Her finner du informasjon om 1Pot, easy2grow, 1Pot XL, AQUAbox, etc.:
autopot_brosjyre_2017_Norsk_Gartnerbutikken.no
Produkter fra AutoPot og annet utstyr til planteproduksjon
finner du hos
Røtter og vekstmiljøet
Røttenes viktigste oppgaver:
- Forankre og støtte plantene
- Opptak av vann og næringsstoffer
- Transportvei for vann, næringsstoffer, sukker og andre organiske stoffer
- Opplagringsorgan for stivelse
- Vegetativ reproduksjon og konkurranse med andre planter samt at de fleste vaskulære planter (planter som har ledningsvev) inngår en symbiose med sopp, Mykorrhiza og Trichoderma. En lang rekke mikroorganismer samarbeider også med røttene. Det totale rotsystemet til en plante kan bli ganske enormt, men utviklingen påvirkes sterkt av vekstforholdene i jorda.
Mykorrhiza og Tricoderma
Samspillet mellom soppen og planten øker oppsugingsområdet for planten med omkring 10 ganger. Soppen danner en symbiose med røttene og hjelper til med opptaket av mikro- og makronæringsstoffer, vitaminer og vann.
Mykorrhiza bedrer mineraltilførselen generelt, men er spesielt viktig for fosfat- og nitrat- tilførselen.
Tricoderma øker tilgjengeligheten og opptaket av næringsstoffer blant annet ved å øke rotoverflaten og ved å beskytte mot patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer).
Hjelpeorganismer
Frigjør næring og mineraler, fikserer nitrogen fra luften, frigjør veksthormoner for rotvekst, regulerer rotsykdommer og forbedrer rotstruktur. Hvis jorden er for tettpakket vil det hemme plantens tilvekst, og det har en negativ effekt på mikroorganisk liv i jorda samt at det fremmer sykdomsorganismer.
Hvis du bruker jord av lav kvalitet kan du tilføre Biobizz Fish Mix – en flytende organisk næring som øker vekst av nyttegjørende mikroorganismer og bakterier i et substrat.
Rotstimulator
Inneholder ofte mer fosfor enn nitrogen og kalium. Rhizotonic er en kraftig og naturlig algebasert rotstimulator som tilfører plantene vitaminer, sporstoffer og over 60 mikrobielle substanser. Denne hjelper plantene å utvikle friske og raskt voksende røtter.
Kan brukes til alle typer stiklinger. Består vanligvis av en blanding av hormoner, sopphemmende middel, vitaminer og mineraler. Geleen danner en kappe rundt enden på stiklingene, tilfører hormoner som gir økt celleutvikling, fremmer opptak og samtidig beskytter den mot infeksjoner.
Hva er passe mengde vann i jorda?
For mye vann hindrer røttene å puste luft fra jorden – og rotcellene dør uten oksygen. De fleste planter trenger jevn fuktighet. Særlig tomatplanter krever jevn vanning. Ellers kan tomatene sprekke om de plutselig får mye vann.
Bilde 1 : For lite vann Bilde 2: Passe mengde vann
Oksygentilførsel i hydroponisk og aeroponisk dyrking
I hydroponiske vekstsystemer henger vanligvis røttene ned i et reservoar med næringsløsning. Ved hjelp av en luftpumpe som pumper luft gjennom en luftestein i reservoaret får røttene god tilførsel av oksygen. Næringen i form av ioner løses opp i nærvær av oksygen. Etterhvert som næringen og oksygenet forbrukes, må de fornyes. Hvis oksygeninnholdet i vannet som røttene henger ned i er for lite vil veksten bli langsommere. Hvis oppløsningen er mettet med oksygen vil veksten bli raskere.
I Aeroponiske vekstsystemer er dyrkemediumet i luft. Røttene henger i lufta og blir dusjet med noen minutters intervaller eller kontinuerlig. Vannpumpe med timer sørger for at næringsløsningen sprayes på røttene i noen sekunder, ofte nok til at røttene ikke tørker ut.
Når det mangler oksygen i en plantes rotsone råtner den selv om vanningen er riktig.
Viktige næringsstoffer
I tillegg til de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N) , fosfor (P) og kalium (K) som er helt nødvendige for alle vekster, bør det også være minst 10 andre næringsstoffer tilstede i næringen. Disse er svovel, jern, mangan, sink, kobber, bor, magnesium, kalsium, klor og molybden.
Nitrogen (N): nødvendig for produksjonen av blader og stilk, og viktig for byggingen av planteceller.
Fosfor (P): bidrar til sunnere og sterkere rotsystem og viktig for utviklingen av blomster og frukter.
Kalium (K): viktig bestanddel i fotosyntesen, regulerer åpning og lukking av stomata og regulerer derfor også co²-opptaket. Kalium er viktig for plantens vannopptak. Bidrar til god rotvekst, bedre motstand mot sykdommer, bedre blomsterdannelse og fruktsetting og bedre kvalitet på frukt og bær.
Svovel (S): bidrar til produksjonen av planteenergi og øker effekten av fosfor.
Jern (Fe): nødvendig for klorofyllproduksjonen.
Mangan (Mn): hjelper til med absorberingen av nitrogen og viktig komponent i energiomsetningen.
Sink (Zn): viktig komponent i energiomsetningen.
Kopper (Cu): trengs til produksjonen av klorofyll.
Bor (B): nødvendig for danning av nektar, vekst av pollenslangen (hvor sædkjernen(e) ligger), levedyktig pollen og spiring av pollen og er derfor viktig i all frøproduksjon. Bormangel fører til redusert blomstring, redusert frøsetting og dårlig fruktutvikling.
Magnesium (Mg): bidrar til fordeling av fosfor gjennom planten.
Kalsium (Ca): Øker rotvekst og hjelper plantene med opptak av kalium.
Klor (Cl): nødvendig for fotosyntesen.
Molybden (Mo): hjelper til i flere kjemiske reaksjoner.
Hva er riktig mengde gjødsel?
Man bør være forsiktig med å gi plantene næring for tidlig, da kan de dø. Men gjødsle jevnt gjennom hele vekstperioden i mengder tilpasset plantens genetiske vekstpotensial og vekstforhold som lys og temperatur. Vanligvis medfølger en anvisning når man kjøper næring. EC-måler er et godt hjelpemiddel for å måle næringsmengden. Fordamping av vann i reservoar kan konsentrere næringsblandingen. Det er bedre med litt for lite gjødsel enn litt for mye.
Temperatur
Røttene bør egentlig ha det litt varmere enn bladene for å fungere godt i opptak av vann og næringsstoffer. Særlig er opptak av jern og fosfor dårlig når jorda er kald. Dette viser seg på bladene som mangelsymptomer – selv om stoffene finnes i jorda. Også på veksten – ved redusert vekst. For tomatplanter som dyrkes inne anbefales romtemperatur på 20ºC dag og natt i starten (til en stund etter planting), deretter 19ºC om dagen og 17ºC om natta. Chiliplanter tåler høyere temperatur (27ºC-32ºC). Når man vanner bør det ikke være kaldt vann, da dette kan gi planten sjokk og redusere veksten.
Varmematte til forkultivering fåes i ulike størrelser og kan kobles til termostat eller timer. Undervarme til frø og stiklinger vil gi raskere spiring og bedre rotvekst. I reservoar kan man bruke varmekolbe.
pH-påvirkning
Ved pH under 4.0 eller over 8.0 bindes visse næringsstoffer så hardt at de er umulig å ta opp for plantene. De fleste planter vokser best i svak sur jord, pH 5,5-6,5. Er jorda for sur øker faren for utvasking av næringsstoffer, dessuten vil lav pH hemme både rotvekst og vekst av mikroorganismer.
Rotbeskjæring/Root pruning
Kan gjøres sent om høsten eller tidlig vår, for å fjerne skadde røtter eller renskjære sårete røtter. Ved ompotting eller utplanting, rotsnurr eller lignende. Unormal rotvekst kan være årsaken til at plantene får gule eller brune blader, skrumpete blader eller at bladene faller av.
Bilde av rotsnurr.
Air pots er spesialpotter som “puster” og er en effektiv metode for dyrking av stiklinger, frø eller planter i vekst. Med Air pot lar man luft “brenne av” tuppene på plantens røtter. Dette skaper ny rotvekst og et mer forgrenet rotsystem, økt vekst og sunnere planter.
Hvis røtter ikke eksponeres for luft vil de fortsette å vokse rundt i sin beholder i et innsnevret mønster, og når de senere pottes om eller plantes vil de ikke lykkes med å etablere en normal rotstruktur og vil istedet få redusert opptak av vann og næring.
Poteter som dyrkes i Air pot gir suverene avlinger.
(pottene er tilgjengelige i størrelser fra 1 L til 30 L)
PH og EC
PH , pondus hydrogenii/potentia hydrogenii. (pondus – vekt el. potentia – styrke, hydrogenium – hydrogen)
Surhetsgraden (konsentrasjonen av hydrogen-ioner) i et substrat eller væske oppgis med et pH-tall som varierer mellom 0 og 14, der 7 er nøytralpunktet. Rent vann har pH 7.
Løsninger med verdier fra 0 til 7 er sure og løsninger med verdier fra 7 til 14 er basiske (alkaliske).
Noen velger å ta hensyn til hvert enkelt planteslag sitt pH-krav, mens andre velger andre å se bort i fra forskjeller innenfor pH 5,2 til 6,5.
Ideell pH er noe lavere i organisk jord (5,2-5,8) enn i leir- og sandjord (5,2 -6,5). Ideell pH i coco og hydroponiske løsninger er 5,5 – 6,5.
For eksempel tomat- og chiliplanter under vekst trenger mer nitrogen enn under blomstring. Når plantene går over til blomstringsfasen kan pH nivået økes noe, til 6,2-6,5. I denne fasen trenger plantene mer kalium, fosfor, kalsium og magnesium.
Både for lav og for høy pH kan gi plantene næringsstoffmangel som hemmer planteveksten.
Tabellen viser næringstoffenes tilgjengelighet ved pH-verdi fra 4.0 til 9.0.
PH og EC kan måles nøyaktig med pH og EC-målere. Fra indikasjonstester med papir til pH-penner og pH-meter med controller som holder pH nivået stabilt automatisk.
pH-justering i pulverform eller væske er utviklet med buffere som holder pH verdien stabil. I pH-ned væske er det ofte brukt fosforsyre, sitronsyre og mono ammonium fosfat. I pH opp væske er som regel hovedingrediensene kaliumkarbonat og kaliumsilikat.
Endring i temperatur kan forandre den faktisk målte pH-verdien i en løsning. Tabell for temperaturkompensasjon medfølger vanligvis ved kjøp av pH måler.
PH og EC instrumentene bør kalibreres en gang i måneden med kalibreringsvæske, for å sikre nøyaktig måling.
Til oppbevaring og vedlikehold av ph probe anbefales det å bruke oppbevaringsvæske. Denne væsken er en blanding av hovedsaklig kaliumklorid (KCL) og vann. Når denne væsken brukes blir også væsken på innsiden av proben revitalisert og probens levetid forlenges.
EC – Electrical Conductivity. På norsk: elektrisk ledningsevne
Når en mineralgjødsel oppløses i vann deles den i to forskjellige enheter kalt ioner. En av disse har en positiv ladning, kalt et kation. Den andre har en negativ ladning, som kalles et anion. Den elektriske styrken av ioniske næringløsninger kan påvises med et EC -meter eller en EC -penn. Jo høyere ionekonsentrasjon, jo høyere nivå av EC, og slik anvendes EC som en indikator for næringsløsningens styrke. Benevnelsen for mengden oppløste mineralsalter er TDS, Total dissolved solids (ppm).
EC eller Conductivity Factor kan benevnes som milliSiemens (mS), conduvCF eller parts per million (PPM). 1 mS = 10 CF =640 ppm (TDS)
Ulike planteslag har forskjellige krav til næring. Det er lurt med en viss idé om plantenes behov. For sterk gjødsling vil skade røttene permanent og hindre opptak av næring. Hydroponisk og aeroponisk dyrking gjør det mulig å tilsette akkurat de næringsstoffene planten trenger til rett tid. Man får også regulert tilførselen slik at næringsmengden blir maksimalt av det planten trenger, men ikke for mye.
Klimakontroll i dyrkerommet
Inneklimaet består av faktorene varme, friskluft, sirkulasjon, luftfuktighet og CO².
Energi fra vekstlys vil ofte gi tilstrekkelig varme i dyrkerommet. Hvor høy temperatur som trengs kommer an på hvilke planter du vil dyrke. For frø og stiklinger i minidrivhus vil en varmematte gi frøene bedre og sikrere spiring og stiklingenes rotutvikling skjer raskere. Ved å koble en termostat til varmematten har man god kontroll på varmen.
Forskjellige krydderurter krever varierende spiretemperatur og spiretid. Alle krydderurter klarer seg i det norske klimaet ute om sommeren, og innendørs om vinteren trengs temperaturer mellom 15 og 18 grader, frisk luft og lys.
Tomatplanter vil gjerne ha det varmt i spirefasen, 20-24 grader, og 20 grader etter spirefasen. Plantenes varmekrav oppgis som oftest på frøpakken.
Friskluft er viktig. Ved å sette opp en kanalvifte med temperaturkontroller sikrer du jevnlig luftutskiftning i dyrkerommet.
Har man en sirkulasjonsvifte i dyrkerommet vil den bidra til jevnere temperatur i dyrkerommet, mindre fukt på plantene og mindre fare for mugg og soppvekster.
I Norge er det spesielt lav luftfuktighet om vinteren. Blir det for lav relativ luftfuktighet (RF) rundt plantene vil spalteåpningene lukke seg (ved ca 40% RF) og veksten stanser opp fordi plantene ikke tar opp CO². Planter som vokser i tørr luft, lav RF, får små celler med tykke cellevegger og høyt tørrstoffinnhold. For optimal vekst anbefales derfor å øke luftfuktigheten om vinteren med en luftfukter.
Dersom luften rundt planter i vekst holder for høy luftfuktighet vil plantene få problemer med næringsopptaket. Næringsstoffene følger med vannstrømmen oppover i planta, og vannstrømmen er avhengig av at vann fordamper ut gjennom spalteåpningene. Ved 100% RF står spalteåpningene fullt åpne, men ingenting av vannet fordamper, og næringsstoffene som skal transporteres fra rota beveger seg ikke oppover.
Luftfuktigheten i dyrkerommet kan enkelt måles med et hygrometer. Man bør ta sikte på ca 50-70 % luftfuktighet i dyrkerommet. Du kan ha noe høyere RF, men dette anbefales ikke når plantene har blitt tettvokste, for da er det større fare for mugg og soppvekster.
En fordel med høy RF og åpne spalteåpninger er bedre tilgang på CO². Planter som står i luft med høy RF vil få store, saftfylte celler og stort volum. Celleveggene blir ofte tynne.
I dyrkerom vil man holde konsentrasjonen av CO² på minimum 800 ppm. Folkehelseinstituttet anbefaler en grense på maks 1000 ppm i oppholdsrom for mennesker, men CO² er ikke direkte skadelig før ved en grense på 9000 ppm.
Du kan enkelt kontrollere innholdet av CO² i ditt dyrkerom med et analysekit.
Ved å tilføre CO² vil plantene vokse raskere og utnytte energien i lyset bedre. En enkel måte å tilføre CO² er å bruke en Excellofizz-puck som legges i en skål med vann som settes eller henges høyt i dyrkerommet og som vil absorbere oksygen og erstatte den med CO². Hver puck er beregnet på et rom på 3 x 3 meter og vil gi 1600 ppm i ca 5 timer.
Andre måter å tilføre CO² på er CO²-gassflaske med reduksjonsventil eller CO² booster , som er en 2,7 L bøtte med kompostbasert, naturlig CO² som tilføres med pumpe og slange.
Dyrkelys
Fordeler og ulemper med forskjellige typer dyrkelys
HID – High Intensity Discharge er en type belysning der ulike metaller og gasser i pæren blir aktivert med startpulser fra en tilknyttet høyspenningsballast før lys blir produsert.
HID omfatter både Metal Halide; MH-pærer og High Pressure Sodium; HPS-pærer.
HID pærer har stort sett alltid E40 sokkel (40 mm i diameter), med unntak av 70 og 100w pærer som bruker E27 sokkel (27 mm i diameter).
HID lamper Metal Halide og HPS er mye brukt til profesjonell plantedyrking og brukes av seriøse innedyrkere. Som oftest brukes reflektor til HID pærer slik at man får optimalisert lysmengden mot plantene.
Til hobbybruk kan man eventuelt bruke CFL eller LED.
LED lamper brukes gradvis mer om mer til profesjonell plantedyrking, men bruken av LED er fortsatt på et tidlig stadie.
Halogenlamper, tradisjonelle glødepærer og vanlige led-lamper egner seg ikke til dyrkelys.
MH-pærer, Metal Halide 
Fordeler:
Metal Halide har god kvalitet og gir kraftig blått/ klart lys som planten bruker fra spire og stiklingsfase helt frem til blomstringsfasen.
Lyset er godt å arbeide under og man ser plantenes riktige farger.
Billigere alternativ enn andre dyrkelys for innedyrking.
Ulemper:
Krever kompatibel ballast for å virke.
Bør skiftes ut etter 1-1,5 år avhengig av daglig bruk.
Pæren inneholder kvikksølv og bør leveres på miljøstasjon etter bruk.
MH avgir en del varme, og vil i de fleste tilfeller kreve et ventilasjonssystem.
HPS-pærer, High Pressure Sodium (Høytrykksnatrium)
Fordeler:
HPS-pærer har god kvalitet og gir kraftig lys med en stor andel i fargene rødt og oransje som plantene bruker til blomstringsfasen. Dual spectrum pærene har også 20-30 % blålig lys som gjør at pærene kan brukes til både vegetativ og blomstringsfase.
HPS varer lenger enn Metal Halide pærer og må sjeldere skiftes ut ( ca 2 års levetid ved 18 timers bruk per døgn)
Rimelige i pris.
Ulempe:
HPS-pærer trenger ballast og kabler for å virke.
HPS avgir en del varme og krever derfor også et ventilasjonssystem i de fleste tilfeller.
Ballaster. Digitale og analoge. Benevnes også som elektroniske og magnetiske.
En ballast har som oppgave å sikre en startpuls til pære eller lysrør og å opprettholde korrekt og jevn strøm til lyskilden. Ballasten reduserer mengden strøm som brukes av lampen samtidig som den sikrer at lampen fortsatt får nok energi til å lyse opp.
Digital ballast
Fordeler:
har ofte en dimmer slik at man kan justere effekten enten ned, hvis det har vært veldig varmt i en lengre periode, eller man kan øke effekten etter langvarig bruk av samme pære. Etter ca 1000 timer vil lysmengden fra pæren reduseres med ca 10 %. Dette kan man kompensere for ved å skru effekten opp, som kalles å “booste” pæren.
Lavere strømforbruk.
Produserer mindre varme.
Høyere effektivitet. Øker pærens lumen.
Soft-start, som forlenger pærens levetid.
Kompatible for både MH og HPS.
Ulemper:
Dyrere i innkjøp enn analoge ballaster.
Analog ballast
Fordeler: Billigere enn digitale ballaster. Ofte kompatible for både MH og HPS.
Ulemper: Avgir mer varme enn digital ballast.
Fordeler:
Gir mulighet til å tilpasse spesifikt lys for ulike planters lysbehov, og for forskjellige stadier av plantens vekst.
Mer effektivt. Reduserer mengden av watt man bruker med 40-50 prosent sammenlignet med andre lyskilder for innendørs dyrking.
Lav varmeutvikling. Det blir enklere å kontrollere varme. Behovet for avkjølingssystemer er drastisk redusert, og armaturet kan henges nærmere plantene.
Man slipper å bruke reflektor.
Lang levetid. Selv om LED lamper er dyrere i innkjøp vil man få en besparelse både økonomisk og for miljøet pga den betydelig lengre levetiden. Normal levetid for innendørs LED dyrkelys er omtrent 50.000 timer.
Plassbesparende. LED dyrkelys er mye tynnere enn andre innendørs dyrkelys-valg. Med LED har man muligheten til å skape en vertikal hage, i hyller med flere etasjer.
Ulemper:
LED dyrkelys er dyrere i innkjøp enn andre lyskilder.
Uten LED-briller vil lyset påvirke hvordan plantene ser ut, og får dem til å se grå, svarte eller fiolettaktige ut. De ser annerledes ut i fargen fordi lyset er tilpasset plantens vekst og ikke det øyet kan se. Med andre ord lys som ellers ville gått til bare energi er ikke med.
Compact Fluorecent Light (har kallenavnet “sparepærer”) finnes fra noen få watt og opptil 300 watt.
CFL pærer leverer lyset på en måte som gjør at man med fordel kan spre lyset ved å bruke flere pærer med lav watt fremfor en kraftig pære. Eksempel; 6 x 30 watt vil gi mer lys enn 1 x 200 watt.
CFL-lysrør fåes i fargespekterene fra 2700 K (kelvin) varmt hvitt lys for blomstring, 6500 K lik lyset på en overskyet dag for vekst, og 9500 K lik himmellys/klarblå himmel for stiklinger.
Fordeler:
100 % PAR-lys.
Lavere strømforbruk enn HPS og MH, og avgir mye mindre varme.
Ulempe:
CFL-lysrør og pærer gir en litt langsommere vekst i forhold til andre dyrkelys.
Forklaring av begreper
PAR-lys (Photosynthetic Active Radiation)
PAR-lys er det lyset plantene kan ta opp og bruke i fotosyntesen. Dette er lys med bølgelengde mellom 400 og 700 nanometer (nm). I tillegg til PAR-lyset skjer fotokjemiske reaksjoner hos planter i spekteret mellom 290 nm og 850 nm. Øyets følsomhet er i spekteret mellom 350 nm og 730 nm.
Plantene har to optimale mottaksområder; ett i den røde delen av spekteret og ett i den blå delen. For at planten skal få normal vekst og utvikling må lyset være balansert sammensatt.
I veksthus brukes kunstige lyskilder i tillegg til utelyset. I vinterhalvåret er det helt nødvendig med kunstig lys for at plantene skal vokse og utvikle seg til planter av god kvalitet. Blått lys er det rikelig av, også om vinteren, men det røde lyset blir det for lite av. Det er derfor nødvendig å bruke lyskilder som gir lys i den røde-oransje delen av spekteret.
Kelvin K
Måleverdi for fargetemperaturen i belysningen. Fargetemperatur forklarer nyansen mellom varmt og kaldt lys.
Kelvin er en skala lik Celsiusskalen for måling av temperatur, men med et annet nullpunkt.
Null Kelvin er det absolutte nullpunkt, som er når molekyler ikke lenger beveger seg.
Temperatur i Kelvin kalles også absolutt temperatur. K = ºC + 273,15.
Celcius har sitt nullpunkt der vann fryser til is.
For å ha en fast definisjon på lysets farge benyttes Kelvin. Når jern varmes til 2700 K (2427°C) vil jernet avgi lys som vi beskriver med 2700 K.
Lumen lm
Lysmengden, eller lysintensiteten, i et gitt område måles i Lumen.
Formelen er slik:
Lumen = Lux x m² (Lumen = Lux ganger kvadratmeter) eller Lux = Lumen/ m² ( Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lumen lik antall Lux.
Lumenverdien er ikke påvirket av overflaten av reflektoren eller formen av lyskjeglen, men er den lysstyrken som blir avgitt av lyskilden.
Lux er den totale lysstyrken (strålingsfluxtettheten) som et bestemt punkt blir belyst med, for eksempel den målte lysstyrken på et bord, mens lumen er den styrken som opprinnelig ble sendt ut av lampen.
PPFD, Photosynthetic Photon Flux Density/ Fotosyntetisk fotonflux tetthet
Elektromagnetisk stråling kan forstås som en strøm av partikler som kalles fotoner.
PPFD måler lyset som faktisk når planten. PPFD er antall fotosyntetisk aktive fotoner som treffer en gitt overflate per sekund. Dette måles i mikro mol (stoffmengde) per kvadratmeter i sekundet.
Formelen er slik: µmol m² S¹
De fleste planter må ha et minimum av 30-50 µmol m² S¹ PPFD for å leve.
DLI , Daily Light Integral
DLI, Daily light integral, måler den totale lysmengden som leveres til planten i løpet av en dag. Man kan si at DLI er plantens daglige dose av lys, eller det totale antall fotoner som når planten i løpet av en dagslengde. DLI måler antall fotoner i mol (stoffmengde) per kvadratmeter per dag.
Formelen er slik: mol/m²/d Eller: antall mol per kvadratmeter i løpet av en dag.
Fotoner
Lyspartikler som beveger seg med lysets hastighet. Fotoner har egenskaper som både partikler og bølger. Bølgelengden avhenger av fotonets energi; stor energi betyr kort bølgelengde.
Plantenes lysreaksjon: Lysenergi absorberes av klorofyllmolekyler og energien bindes som kjemisk energi, NADPH og ATP, ved spalting av vann.
Plantenes mørkereaksjon: Den bundne energien brukes til å binde CO
Infrarød stråling IR
Det latinske ordet infra betyr “under”, og “rød” er den fargen innenfor spekteret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. ” Infrarød” refererer til den delen av den elektromagnetiske stråling som ligger under den røde delen av det synlige lysspekteret.
Det for oss usynlige infrarøde spekter har bølgelengder som spenner fra 780 nm til 1.000.000 nm (nanometer). På grunn av sin varmende og velgjørende effekt blir ofte infrarød stråling betegnet som “varmestråling”.
Infrarød stråling overfører varme til huden uten berøring. I utgangspunktet transporterer den kun varme, og har ingen andre effekter.
Den infrarøde strålingen deles ofte i: 1) nært infrarødt med bølgelengder opp til ca. 3 μm (mikrometer), 2) mildere infrarødt og 3) fjernt infrarødt med bølgelengder over ca. 50 μm.
1 mikrometer (µm) = 1000 nanometer eller 0,001 mm.
Ultrafiolett stråling, UV-stråling
Lys med høyere frekvens enn fiolett, kalles ultrafiolett.
Ultrafiolett stråling er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys.
UV-stråling deles i tre strålingstyper avhengig av bølgelengden:
UVA-stråling (320-400 nm) ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV-stråling. Det er UVA som gir rask brunfarge når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA-bestråling. Størstedelen av UV-strålingen fra solen som når jorden er UVA. I Norge om sommeren utgjør UVA ca. 98 prosent av UV-strålingen.
UVB-stråling (280-320 nm) har høyere energi enn UVA. Det er UVB som først og fremst gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige med solingen. UVB gir mer varig bruning av huden og bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UV-stråling.
Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer 70-90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge om sommeren utgjør UVB ca. 2 prosent av UV-nivået.
UVC-stråling (100-290 nm) er den mest energirike delen av UV-området. Denne strålingen absorberes fullstendig av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet for desinfiseringsformål på sykehus og i næringsmiddelindustrien.
Kilder til UV-stråling: Solen, laser, halogenlamper, kvikksølvlamper og blacklightlamper.
Urteguide for den matglade!
Mange nydelige kjøkken-urter trives godt i potte. Pottene kan du ha der hvor du vil. For eksempel ute på balkongen eller verandaen om sommeren, og lett tilgjengelige i kjøkkenvinduet om vinteren og våren, gjerne i selvvanningspotter og med LED plantelys.
Urtedyrking i potte kan være av begrenset omfang og kreve lite, men likevel omfatte så mange planter at man har tilgang til sine favoritter.
De fleste av de flerårige urtene kan dyrkes inne og ute hele året hvis man passer på å beskytte plantens rotsystem mot frost ved å isolere potten.
Her er noen gode råd til hvordan du lett kan dyrke dine egne urter.
Slik gjør du:
Potter har ikke plass til så mye jord, derfor bør du satse på god jord som holder på fuktigheten. For eksempel Plagron Light mix.
Sørg for at det er et dreneringshull i potten. Ha i lecakuler i bunnen, ca 3-5 cm og legg en bit av tøy, filt eller fiberduk over dreneringen slik at jorda ikke renner nedi og tetter til for drenering og oksygentilgang.
Aromatiske urter med små, litt tykke blader og de med svakt behårete eller sølvfarget bladverk som oregano, timian, salvie, sar og rosmarin vil ha sandblandet jord. Godt drenert jord.
Urter som er frodige med friske grønne blader som mynter, løk-typer, spansk kjørvel, løpstikke, sitronmelisse, dill, koriander, persille og estragon vil ha litt mer næringsrik og svakt fuktig jord.
Fyll så på med jord. For å unngå vann- og jordsøl fyller du opp til det er igjen 4-5 cm fra kanten av potten.
Skal du du så direkte i potten, legges frøet ca 0,5 cm under jorden. Deretter fukter du jorden med dusjeflaske. Hvis du har forkultivert må rotklumpen på planten må være godt dekket av jord. Trykk forsiktig sammen, men ikke for hardt for røttene må få rikelig med oksygen.
Hvis du lurer på hva slags næring du skal bruke, anbefaler vi Bio Bizz startpakke for innedyrking.
Ikke overvann plantene for det kan føre til sopp og muggangrep. Du bør og passe på at det ikke blir liggende vann for lenge i skålen. Urtene liker å tørke opp mellom hver vanning.
Planter som står innendørs kan du med fordel ventilere litt med en sirkulasjonsvifte. Luftsirkulasjon bidrar til å styre temperaturen og luftfuktigheten. Dette kan avhjelpe problemer med plantesykdommer, og plantene blir kraftigere og mer robuste. La gjerne viftene stå på like lenge som det kunstige lyset.
Gartnerbutikken.no har et stort utvalg av frø og utstyr til dyrking av grønnsaker, spirer og urter. Nedenfor er en liste med eksempler på spennende urter for den matglade!
Frøene får du kjøpt her.
Mynte. Skudd og blader kan brukes. Drinker, pynt eller smakstilsetter i desserter, kylling-, svine- og kalvekjøtt. Utmerket til lam, i marinader eller sauser. Flerårig.H5-H7
Kjørvel. Blad og stilk kan brukes. Salat, supper m.m. Ettårige (Hagekjørvel) og flerårige (Spansk kjørvel).
Koriander. Frø og blad kan brukes. Matretter, bakverk og drinker. Ettårig.
Persille. Rot (kun kokt), blad og stilk kan brukes. Grønnsaker, først og fremst erter og gulrøtter, kokte poteter,til sauser, kryddersmør og salater. Toårig. H5
Gressløk. Stilkene kan brukes. Sauser, supper og fisk. Flerårig.H7
Rosmarin. Blad og skudd kan brukes. Fisk og kjøtt. Flerårig.H1, må overvintres frostfritt.
Sar. Blad kan brukes før blomstring. Bønner,erter kål- og pølseretter. Ettårig.
Gresk Oregano. Blad kan brukes. Fisk, kjøtt, grønnsaksretter, sauser, pizza og tomatretter.Flerårig.H7
Russisk Estragon. Blad og skudd kan brukes. Sauser, egg, fisk og drinker. Flerårig.H7
Løpstikke. Blad, frø og røtter kan brukes. Suppe, saus, og kjøttblandinger.Flerårig. H7
Sitronmelisse. Blad og skudd kan brukes. Sauser, matpynt og drinker. Flerårig. H5
Dill. Bladene kan brukes. Kokte nypoteter, grønt- og agurksalat, supper, sauser, majones og fisk. Ettårig.
Merian. Skuddspissene kan brukes. Kjøtt, linser og bønner, grønnsaker, salater, ris- og pastarettter og pizza. Flerårig. Overvintrer ikke.
Timian. Blad og blomst kan brukes. Kylling- og kjøttretter, supper, vilt og grønnsaker. Ettårig; `sommertimian` og flerårig. H4-H5.
Chilipepper. Chilifrukten kan brukes fersk, tørket eller syltet. Chili kan også spises røkt, det kalles Chipotle.
Chilien kan sås innendørs i januar-februar og høstes fra juli og utover. Etterhvert som den vokser seg stor bør den pottes om. Om sommeren kan den settes ut. Den vil ha mye lys og varme. Det finnes flere enn 25 forskjellige arter chili og tusenvis av sorter i ulik smak, farge, form ,styrke og bruksområder. Chili er egentlig flerårige busker, men vi dyrker dem som ettårige. Hvor sterk en chili er måles i scoville, på en scala fra 0 til 16 000 000. Styrke 0 er som paprika, mens 16 000 000 er ren capsaicin, som er det stoffet som vi kjenner brenner på tungen. De aller sterkeste chiliene er knapt spiselige og dyrkes som en kuriositet.
Kilder: www.gardenliving.no, “Blomsterprakt i krukker og potter”av Marguerite Walfridson. “Krydderplanter” av Helga Fritzche ,”Spiselig på liten plass” av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen.
Prima Klima Kullfilter
Prima Klima er Tsjekkisk produsent av ventilasjon, belysning, luftrensprodukter og kullfilter. Selskapet har holdt på siden midten av `90-tallet.
Kullfiltrene fra Prima Klima er enkle å montere og er av høy kvalitet. Aktivt kull på innsiden av hvert filter fjerner all lukt fra rom med temperaturer opptil 70 grader og luftfuktighet opptil 70%.
Aktivt kull har et eksepsjonelt stort overflateareal og struktur som en svamp. Et gram aktivisert kull har en overflate på mer enn 500 m². Kullet har et stort antall mikroporer som ulike stoffer vil feste seg i. Organiske forbindelser som lukt, absorberes godt så lenge det er ledig plass for forbindelsene å feste seg. Prima Klima kullfilter har Pre-filter matter som kles utenpå filteret og hindrer grove partikler som støv i å nå fram til porene i kullet. Slik forlenges levetiden til kullfilteret.
Kullfilteret monteres med en fleksibel ventilasjonslange og slangeklemme tilknyttet en avtrekksvifte som enten suger luften ut av rommet eller resirkulerer og renser luften i rommet. Det er viktig at det blir ordentlig tett rundt tilkoplingene til ventilasjons-slangen. Det kan være lurt å bruke duct tape utenpå slangeklemmen så unngår man luftforurensing.
Hvilken størrelse på kullfilteret trenger jeg?
Du kan beregne størrelsen meget enkelt. I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i at du skifter ut luften i rommet ditt en gang pr minutt, 60 ganger pr. time. Av hensyn til plantenes behov bør utskiftningen være minimum 20 ganger pr time og ved temperatur-økning i rommet anbefales flere utskiftninger i timen.
- Ta mål av rommet ditt ved å gange lengde med bredde og så med takhøyde i meter. Eks. Et rom som er 2 x 3 meter med 2 meter høyt tak, har et volum på 2 x 3 x 2 = 12 m³
- Gange luftvolumet med 60. Dette gir deg summen av luft som du må bevege hver time.
- Velg kullfilter som har en maks kapasitet som er høyere enn summen du beregnet.
Vårt utvalg varierer fra kullfilter med 100 mm anslutning og 160 m³ kapasitet til 250 mm anslutning og 1100 m³ kapasitet. Større størrelser og kapasiteter kan skaffes.
