Klima

Luft

Bright sky and fresh air

Atmosfærisk luft er en samling gasser, partikler og dråper.  Sammensetningen er omtrent slik: 

Tørr atmosfære:

Nitrogen (N) ca 78 %

Oksygen (O) ca 21 %

Argon (Ar) ca 1%

Karbondioksid (CO²) ca 0,04% ( ca 410-420 ppm)

Neon (Ne) ca 0,001818 %

Helium (Han) ca 0,00524 %

Metan (CH₄) ca 0,000179 %

i tillegg til tørr atmosfære:

Vanndamp (H2O) ca 1% i gjennomsnitt ( varierer mellom 0,001 % og 5 % med klima)

I lufta fins det også en vekslende andel gassformige og faste partikler, såkalte Aerosoler; bittesmå vanndråper, utslipp fra biler og industri, planterester (inkludert pollen, sopp, bakterier og virus), havsalt, kosmisk støv, ørkenstøv, sot og sulfat fra skogbranner, piper og vulkaner.

Nitrogen (N):  Makronæringsstoff for planter, og viktig næringsstoff for alle levende organismer.  Alle planter trenger nitrogen for å kunne lage blant annet arvestoffproteiner, og klorofyll.  Nitrogen i gjødsel stimulerer vekst og nydannelse av grønne blader.

N utgjør 2-5 % av plantenes tørre biomasse og ca 3 % av kroppsvekten hos mennesker.

Nitrogenfiksering: Selv om lufta inneholder nesten 80 prosent nitrogen (N2), kan ikke plantene gjøre seg nytte av det.  Alle planter tar opp nitrogen gjennom røttene fra jord og vann og helst som nitrat (NO3). Mikroorganismene i jorda spiller en viktig rolle ved at de binder nitrogen fra lufta som plantene kan gjøre seg nytte av.  Nitrogen sirkulerer i et stort kretsløp som kalles “nitrogenets kretsløp” eller “nitrogen cycle”.

N-kretsløp

 

Oksygen: Oksygen blir til ved fotosyntese. I lyset tar planter opp CO² og frigjør oksygen, og omvendt om natten, men i en mye mindre skala. Jordens alger og planter produserer årlig omtrent like mye oksygen som forbrukes av levende organismer. Algene i havet produserer 70-80% av den årlige produksjonen, og resten produseres av planter på land. Den totale mengden oksygen i atmosfæren, som er 4500 ganger større enn den årlige produksjonen, er dermed konstant.

Røtter trenger oksygen:  Røttenes celleånding holdes igang når det er god gjennomlufting i jorden. Pakket jord gjør porene små og oksygentilgangen mindre. Oksygenmangel i jorden fører til at vekst og næringsopptak stopper. Det er vanligvis atmosfærisk luft som trenger ned i jorda og som etterhvert endrer litt av sin sammensetning på grunn av fuktighetsforhold og mikroorganismenes virksomhet. Innholdet av vanndamp, CO² og amoniakk er oftest større i jordluften enn i atmosfærisk luft, men forskjellen har liten betydning for røttenes funksjon. Først og fremst er det oksygeninnholdet i luften som er viktig.

CO²:  Innholdet av CO² i lufta varierer blant annet med fotosyntesens intensitet dag/natt, sommer/vinter, avskoging, forbrenning av ved og fossile brensler kull, olje og gass.  Alle grønne planter har CO² som produksjonsmiddel og trenger en jevn tilførsel av CO² for at fotosyntesen skal fungere og plantene kan vokse.  Plantene tar opp CO² gjennom spalteåpningene (stomata) i bladene. CO² virker som et gjødsel og brukes som det i drivhus.  50 % av tørrstoffet i plantene er karbon fra CO². Les mer om CO² og plantevekst i vår blogg: CO²

Vanndamp:  Luftfuktigheten har stor innflytelse på plantenes trivsel og velvære.  Plantene “svetter” for ikke å bli for varme og for å holde optimal vekst ved like. Ved tørr luft, liten relativ fuktighet, øker fordampingen gjennom spalteåpningene. Noen planter klarer ikke å nyttiggjøre seg raskt nok av vannet de tar opp. Det kan føre til at de visner og dør. Ved fuktig luft avtar fordampingen, spalteåpningene lukker seg og plantene mister både mindre vann og mindre varme.

Fordampingen kalles evapotranspirasjon.

Den relative luftfuktigheten (RF) er % vannmengde i luften relativt til den mengden vann som trengs for å mette luften ved den samme temperatur.

Ved normal fuktighet åpner spalteåpningene seg, men ved 100 % RF er luften så “mettet” av vanndamp at ingenting av vannet i plantene fordamper gjennom spalteåpningene selv om de står fullt åpne. Næringsstoffene som skal transporteres opp fra rota beveger seg ikke oppover. Plantene blir lange og hengslete.

Dess varmere luft dess mer vanndamp kan den holde på, så den relative luftfuktigheten (RF) synker når temperaturen øker, og når luften avkjøles vil den relative fuktigheten øke. For plantene er det gunstig med RF mellom 50 og 70%. Luftfuktigheten kan enkelt måles med et hygrometer.

Luftfuktigheten kan påvirkes med temperatur og ventilasjon, og med luftfukter og avfukter.

Les mer om luftfuktighet i vår blogg: Klimakontroll i dyrkerommet

Ventilasjon i vekstrommet er viktig for å skape jevn temperatur, luftfuktighet og CO²- tilførsel.   For mye fuktighet i luften kan stoppe fordampingen hos plantene og det kan fremme mugg og soppvekst. Luftsirkulasjon rundt plantene gjør det lettere for plantene å slippe ut vanndamp, og bevegelsene i  luften fjerner vanndampen rundt bladene som ellers kan bli liggende som et lag av kondens og gi et perfekt miljø for patogener.

 

 

 

 

 

 

CO2

Artboard 329

I fotosyntesen bruker plantene lysenergi til å konvertere CO2 og vann til sukker i grønne plantedeler. CO2 tar plantene opp fra lufta gjennom spalteåpninger i bladene.  Karbon (C) blir beholdt og lagret i plantens organisme, og oksygenet (O) slippes ut. Sukkerartene blir brukt til vekst gjennom respirasjonen. Karbonet i CO2 fra lufta er plantenes eneste kilde til karbon, og karbon utgjør 50 % av tørrstoffet til plantene.

CO2 nivået i lufta er normalt ca 380-390 ppm (parts per million).  I dette nivået vokser alle planter godt.

Plantene tar raskt opp den tilgjengelige CO2 i vekstrommet. Hvis ikke CO2 nivået holdes oppe, ved enten å ventilere med frisk luft eller ved ekstra tilsetning (se eksempler nedenfor), vil plantene gå tomme og fotosyntesen vil gå svært sakte.

Hva skjer når man øker CO2 nivået i vekstrommet?

For de aller fleste planter gjør en økning av CO2 nivå samtidig med at plantene får noe plantelys, at fotosyntesen effektiviseres og veksten øker radikalt. En økning med 300 ppm vil føre til ca 30% økt vekst i forhold til normalt nivå. Økt CO2 konsentrasjon gir også tidligere blomstring, redusert knoppfall, kraftigere stengler, flere blomster, økt blomsterstørrelse og økt avling.  Optimalt CO2 nivå i vekstrom er 1000-2000 ppm.

For at plantene skal ta opp mest mulig CO2 må spalteåpningene i bladene være åpne. Da må plantene få nok vann,  og det må skje på “dagtid” når plantene får lys.

(Les mer om forskjellige typer plantebelysning og forklaringer av begreper)

Eksempel på plantelys:          Secret Jardin Tneon 2 x 55 W CFL 

Armatur for CFL lysrør i tre forskjellige spektre, tilpasset til fasene; stiklinger, vekst og blomstring.  Klikk på lenken over for å se en demovideo.

 

Luftfuktigheten, temperaturen og CO2-opptaket

Det er ulike optimaltemperaturer for ulike kulturer, men ved for høy eller for lav temperatur lukker spalteåpningene seg.

Også ved lav luftfuktighet (under 40%) lukker spalteåpningene seg. Det anbefales å holde luftfuktigheten mellom 50- 70 %.

En Hygrostat måler luftfuktigheten og kan enkelt kobles til en luftfukter.

Mange bruker luftfukter, særlig på vinterstid for å kompensere mot den kjølige og tørre luften.

Med høyere CO2- nivå øker transpirasjonen. Mer fordamping fra bladene gir mer luftfuktighet i rommet.

 

Luftsirkulasjon og ventilering

Høy fuktighet kan føre til mugg og soppvekstdannelse. Sirkulasjonsvifter som blåser luft vekk fra plantenes underside og topper har positiv effekt på fordampingen fra bladene og sørger for at ikke kondens blir hengende på planten. Luftsirkulasjon gir også en jevnere temperatur i rommet.

Avtrekk og tilluftsvifter for ventilering må være skrudd av i tidsrommet når CO2 tilsettes.

CO2-tilsetninger finnes i mange varianter.  Her er noen av dem:

  1. Flytende CO2 gass fra beholder eller tank med reduksjonsventil
  2. Naturlig kompostbasert CO2 Booster med pumpe
  3. CO2-tabletter, som løses opp i egen vannbeholder for opptak gjennom bladene.
  4. I drivhus, der det brukes naturgass eller propan til oppvarming dannes CO2 naturlig og dette brukes til å berike vekstforholdene.

 

Hjelper det å snakke med plantene?

Har du tenkt på at pusten til oss mennesker inneholder en god del CO2? Kanskje er det nok at vi er tilstede og puster i vekstrommet?

 

 

Kilder:

http://www.jasons-indoor-guide-to-organic-and-hydroponics-gardening.com/plant-growth-and-humidity.html

http://www.just4growers.com/media/9835/final-make_that_link.pdf

http://www.ngfenergi.no/node/125

http://www.omafra.gov.on.ca/english/crops/facts/00-077.htm#!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Klimakontroll i dyrkerommet

Zipper unzipped green field.

Inneklimaet består av faktorene varme, friskluft, sirkulasjon, luftfuktighet og CO².

Energi fra vekstlys vil ofte gi tilstrekkelig varme i dyrkerommet.  Hvor høy temperatur som trengs kommer an på hvilke planter du vil dyrke. For frø og stiklinger i minidrivhus vil en varmematte gi frøene bedre og sikrere spiring og stiklingenes rotutvikling skjer raskere. Ved å koble en termostat til varmematten har man god kontroll på varmen.

Forskjellige krydderurter krever varierende spiretemperatur og spiretid. Alle krydderurter klarer seg i det norske klimaet ute om sommeren, og innendørs om vinteren trengs temperaturer mellom 15 og 18 grader, frisk luft og lys.

Tomatplanter vil gjerne ha det varmt i spirefasen, 20-24 grader, og 20 grader etter spirefasen. Plantenes varmekrav oppgis som oftest på frøpakken.

Friskluft er viktig. Ved å sette opp en kanalvifte med temperaturkontroller sikrer du jevnlig luftutskiftning i dyrkerommet.

Har man en sirkulasjonsvifte i dyrkerommet vil den bidra til jevnere temperatur i dyrkerommet, mindre fukt på plantene og mindre fare for mugg og soppvekster.

I Norge er det spesielt lav luftfuktighet om vinteren. Blir det for lav relativ luftfuktighet (RF) rundt plantene vil spalteåpningene lukke seg (ved ca 40% RF) og veksten stanser opp fordi plantene ikke tar opp CO². Planter som vokser i tørr luft, lav RF, får små celler med tykke cellevegger og høyt tørrstoffinnhold. For optimal vekst anbefales derfor å øke luftfuktigheten om vinteren med en luftfukter.

Dersom luften rundt planter i vekst holder for høy luftfuktighet vil plantene få problemer med næringsopptaket. Næringsstoffene følger med vannstrømmen oppover i planta, og vannstrømmen er avhengig av at vann fordamper ut gjennom spalteåpningene. Ved 100% RF står spalteåpningene fullt åpne, men ingenting av vannet fordamper, og næringsstoffene som skal transporteres fra rota beveger seg ikke oppover.

Luftfuktigheten i dyrkerommet kan enkelt måles med et hygrometer. Man bør ta sikte på ca 50-70 % luftfuktighet i dyrkerommet. Du kan ha noe høyere RF, men dette anbefales ikke når plantene har blitt tettvokste, for da er det større fare for mugg og soppvekster.

En fordel med høy RF og åpne spalteåpninger er bedre tilgang på CO². Planter som står i luft med høy RF vil få store, saftfylte celler og stort volum. Celleveggene blir ofte tynne.

I dyrkerom vil man holde konsentrasjonen av CO² på minimum 800 ppm. Folkehelseinstituttet anbefaler en grense på maks 1000 ppm i oppholdsrom for mennesker, men CO² er ikke direkte skadelig før ved en grense på 9000 ppm.

Du kan enkelt kontrollere innholdet av CO² i ditt dyrkerom med et analysekit.

Ved å tilføre CO² vil plantene vokse raskere og  utnytte energien i lyset bedre. En enkel måte å tilføre CO² er å bruke en Excellofizz-puck som legges i en skål med vann som settes eller henges høyt i dyrkerommet og som vil absorbere oksygen og erstatte den med CO². Hver puck er beregnet på et rom på 3 x 3 meter og vil gi 1600 ppm i ca 5 timer.

Andre måter å tilføre CO² på er  CO²-gassflaske med reduksjonsventil  eller CO² booster , som er en 2,7 L bøtte med kompostbasert, naturlig  CO² som tilføres med pumpe og slange.

Prima Klima Kullfilter

about

Prima Klima er Tsjekkisk produsent av ventilasjon, belysning, luftrensprodukter og kullfilter. Selskapet har holdt på siden midten av `90-tallet.

Kullfiltrene fra Prima Klima er enkle å montere og er av høy kvalitet. Aktivt kull på innsiden av hvert filter fjerner all lukt fra rom med temperaturer opptil 70 grader og luftfuktighet opptil 70%.

Aktivt kull har et eksepsjonelt stort overflateareal og struktur som en svamp. Et gram aktivisert kull har en overflate på mer enn 500 m². Kullet har et stort antall mikroporer som ulike stoffer vil feste seg i. Organiske forbindelser som lukt, absorberes godt så lenge det er ledig plass for forbindelsene å feste seg. Prima Klima kullfilter har Pre-filter matter som kles utenpå filteret og hindrer grove partikler som støv i å nå fram til porene i kullet. Slik forlenges levetiden til kullfilteret.

aktivt kull

Kullfilteret monteres med en fleksibel ventilasjonslange og slangeklemme tilknyttet en avtrekksvifte som enten suger luften ut av rommet eller resirkulerer og renser luften i rommet. Det er viktig at det blir ordentlig tett rundt tilkoplingene til ventilasjons-slangen. Det kan være lurt å bruke duct tape utenpå slangeklemmen så unngår man luftforurensing.

Hvilken størrelse på kullfilteret trenger jeg?

Du kan beregne størrelsen meget enkelt. I dette eksempelet tar vi utgangspunkt i at du skifter ut luften i rommet ditt en gang pr minutt, 60 ganger pr. time.  Av hensyn til plantenes behov bør utskiftningen være minimum 20 ganger pr time og ved temperatur-økning i rommet anbefales flere utskiftninger i timen.

  1. Ta mål av rommet ditt ved å gange lengde med bredde og så med takhøyde i meter. Eks. Et rom som er 2 x 3 meter med 2 meter høyt tak, har et volum på 2 x 3 x 2 = 12 m³
  2. Gange luftvolumet med 60. Dette gir deg summen av luft som du må bevege hver time.
  3. Velg kullfilter som har en maks kapasitet som er høyere enn summen du beregnet.

 

Vårt utvalg varierer fra kullfilter med 100 mm anslutning og 160 m³ kapasitet til 250 mm anslutning og 1100 m³ kapasitet. Større størrelser og kapasiteter kan skaffes.