Grønne planter

Kaktusfamilien, Cactaceae, er en plantegruppe med over 1700 arter, som tilhører Nellikordenen. Alle kaktusplanter er sukkulenter, og lagrer vann i stammen eller i røttene. Med riktig stell kan de leve i veldig mange år.

Det finnes 2 hovedtyper av kaktuser:

Skogkaktus

Vokser i tropiske/subtropiske områder og er for det meste epifyttiske, det vil si lever på andre planter (i trær) uten å ta næring fra dem. Skogkaktus har ofte piggløse, og hengende eller mer leddete stengler. Flertallet av de epifyttiske kaktusene har stengler som er lange, flattrykte og bladformet. De liker ikke direkte sollys.

Eksempler på skogkaktuser:

Bladkaktus (Epiphyllum) (se bildet øverst), Novemberkaktus (se bilde nedenfor), Julekaktus (se bilde nedenfor) og Påskekaktus (se bilde nedenfor).

Ørkenkaktus

Elsker sol. På ørkenkaktusene vokser areoler, som er små putelignende utvekster som produserer pigger eller hår, blomster og avleggere, men ikke blader. Kaktuser vi bruker som stueplanter får sjelden blader. Piggene fungerer både som beskyttelse mot dyr og som oppsamlere av fukt som blir til vanndråper og faller ned på røttene. Piggene reflekterer sola og beskytter kaktusen mot direkte sol. Om natten har de også en avkjølende effekt på planten.

Syngonium er enda en planteslekt (med ca. 35 arter) i Myrkonglefamilien, også kjent som Araceae. Artene er klatrende eller krypende planter. Bladene endrer seg med plantens alder. Unge planter har mer avrundete blader som etterhvert blir mer pilformete eller flikete. Typisk for Syngonium er også fremtredende bladnerver eller vakkert marmorert bladverk i forskjellige fargenyanser. Syngonium Podophyllum er den mest kjente av de kultiverte artene.

På bildet over er Syngonium Podophyllum ´Arrowhead´. Nederst i denne bloggen finner du flere andre varieteter.

Opprinnelig habitat: Tropisk Mellom- og Sør-Amerika.

Philodendron (Treklatrer) er en planteslekt med ca. 450 arter, i Myrkonglefamilien. Noen av artene er kraftige klatrere (epifytter), mens andre er mer buskaktige (med og uten stamme) eller trær. Treklatrer dyrkes som prydplante først og fremst for de vakre bladenes skyld. Den er lettdyrket og lever gjerne 3 til 4 år i stua, men kan bli veldig stor.

Kanskje mest kjent av de artene som er gode stueplanter er Gullklatrer, Philodendron melanochrysum (bilde nederst på siden) og vanlig treklatrer, Philodendron scandens (på bildet ovenfor). En fin sort er Philodendron scandens ´Lemon Lime´, som ligner den på bildet, men med lyse, gulgrønne blader. Plantene som har mørkegrønne blader tåler bedre å plasseres lenger bort fra vinduet.

Nederst i denne bloggen kan du se bilder og navn på noen flere Philodendron.

Opprinnelig habitat: Tropiske skoger i Mellom- , og Sør-Amerika.

Botanisk navn: Philodendron.

Etymologisk betydning av det botaniske navnet Philodendron: Av gresk: Philo= som elsker / som er venn av, og Dendron = tre. Antageligvis fikk planteslekten navnet av måten de (Philodendronplantene) klemmer og klatrer rundt trærne.

En spektakulær tropisk knollplante i Myrkonglefamilien (Araceae). Den dyrkes, som mange andre planter i denne familien, som husplante for de vakre bladenes skyld. Bladene er store, spissformete, papirtynne, og med spesielle forskjellige sterke farger som rødt, hvitt, rosa, og grønt. Ofte er bladnervene fremtredende. Noen sorter har «fregne-mønster», slik som Caladium Miss Muffet (bildet lengst til høyre).

Botanisk navn: Caladium. Den vanligste arten er Caladium Bicolor (bicolor=tofarget) med over 1000 kultivarer. De kalles også Caladium Droplerot. Bildene over viser kultivarer av denne arten.

Ordet Caladium stammer fra indiansk (amerikansk urbefolkning): «Kelady», som betyr «ukjent».

Opprinnelig habitat: Tropiske skoger i Sør-Amerika.

Denne planten kalles Paraplytre eller Paraplyplante fordi bladene sitter som en paraplyskjerm. I hver skjerm sitter 6-14 ovale småblader, på en stilk som er ca 10-15 cm lang. Planten er lettstelt og nøysom. Vanligvis har den kraftig vekst, ca. 25 cm i årlig tilvekst med riktig stell. Schefflera kan ha én stamme, men som oftest har den flere sammenflettete stammer. Som stueplante kan du ha den i mange år. To arter er vanlige som stueplanter; Skogparaplytre (Schefflera arboricola) med små blader (se bildet) og Stråleparaplytre (Schefflera actinophylla) med store blader. Schefflera tåler godt å klippes ned, og passer veldig bra til innendørs bonsai.

Botanisk navn: Schefflera

Vennskapsplanten er en lettstelt, liten husplante i Pilea-slekten som tilhører Neslefamilien, Urticaceae. I Norge er denne familien liten (de mest kjente er humle og brennesle). Pilea-slekten vokser vilt i tropiske og tempererte strøk overalt i verden, unntatt Australia. Pilea involucrata, Vennskapsplanten (se bildet) er flerårig og dyrkes som stueplante, krukkeplante, som staude/bunndekker i små hager, og som terrariumsplante. Den blir vanligvis ca. 15 cm høy, men kan bli opptil 30 cm. Sortene har dekorativt, fløyelsaktig bladverk i ulike spennende farger. Navnet ´Vennskapsplante´ har den fått fordi den kan formeres raskt med stiklinger og gis til venner og familie.

Botanisk navn: Pilea involucrata

Hardfør, eviggrønn og kraftigvoksende klatreplante som kan dyrkes inne og ute. Dyrkes i krukker og kasser, som potteplante festet i ståltrådbøyle, eller hengende fra hylle, skap eller ampelpotte. Eføyen kan formklippes og vokse på ståltrådnettinger i ulike skulpturelle strukturer, eller klatrende på gjerde, murvegg eller fjell. Den kan også brukes som bunndekker på steder hvor andre planter har vanskelig for å vokse. Eføy finnes i mange varieteter med dekorative, blanke og flikete blader i forskjellige former og farger. Flere av sortene kan vokse utendørs hele året i områder med milde vintre. OBS! Klatreplanter med hefterøtter kan gjøre skader hvis de får vokse rett på mur eller trevegg.

Botanisk navn: Hedera Helix (kalles også ´Bergflette´ eller ´Bergeføy´, på grunn av egenskapen den har til å klatrende suge seg fast på fjell og harde flater ved hjelp av hefterøttene)

Vandrer er en gruppe veldig lettstelte hengeplanter. De fleste sortene dyrkes på grunn av de fine bladene, bortsett fra noen sorter, for eksempel Anersoniana-hybridene, som har store hvite, røde eller lilla blomster og dyrkes for blomstenes prydverdi. Anersonia-hybridene er hardføre nok til at de kan overvintre med vinterdekke i milde vintre. Tradescantia finnes i mange varianter med brokete blader (for eksempel Tradescantia albiflora, se bildet over). Vandrer kan dyrkes som bunndekker i bed med andre planter, eller i bed som enkeltstående plante, som hengende potteplante i stue, vinterhage, baderom eller annet rom for eksempel fra en hylle, et skap eller en ampelpotte.

Kalles også Vandrejøde, oversatt fra engelsk: Wandering Jew», som sies å ha sitt opphav delvis fra en jødisk skomaker som, i kristen tradisjon, hånet Jesus på vei til hans (Jesu) korsfestelse og for det ble dømt til å vandre rundt jorden til Jesus kom tilbake. Også delvis på grunn av plantens tendens til å spre seg («vandre») gjennom en hage.

Botanisk navn: Tradescantia

Denne begonia-planten er litt av en oppmerksomhetsvekker med grønne, englevingeformete blader som er mønstret med sølvfargete polka prikker på oversiden og med en dyp lilla underside. Prikkebegonia som inneplante blir ofte 20-30 cm høy (maks 1 m) og er lettstelt. Den egner seg også til terrarium. Slekten begonia dyrkes som prydplante over hele verden. I Norge dyrkes den mest på grunn av bladenes prydverdi. Begonia vokser vilt i tropiske og subtropiske strøk i verden (mellom 15. breddegrad nord og sør for ekvator). Begoniaceae, eller Skjevbladplantefamilien har over 1400 arter.

Botanisk navn: Begonia Maculata (andre kallenavn: Polka dot begonia, Ørret begonia)

Gullranke er en klatreplante med ganske kraftig vekst som tilhører Myrkonglefamilien, Araceae. Den utvikler klatrerøtter og kan vokse fra potte opp langs et espalier eller annen plantestøtte, eller den kan henge ned fra en ampel potte eller for eksempel en bokhylle. Plantene blomstrer sjeldent innendørs, men dyrkes mye som inneplante for sine dekorative hjerteformete blader som er skinnende, læraktige og hardføre. Epipremnum aureum får ulike fargete marmoriseringer når den får nok lys. Mønstrene kalles variegering, og skyldes varierende klorofyllinnhold. Eksempler på ulike Gullranker (Epipremnum aureum) er: ´Golden Queen´ (lysegrønne blader og gyldengul marmorisering), ´Marble queen´(litt store blader med hvit marmorisering, som krever mer lys enn de andre), ´Silver Queen´(blader som nesten er helt dekket med sølv til hvitt), ´Neon´(nesten selvlysende, limegrønne blader), og N´joy (mindre blader med kremhvit marmorisering).

Botanisk navn: Epipremnum aureum