Plantelys

LED Vekstlys Duo 20 W med stativ

LED Vekstlys Duo kan du bruke til forkultivering og fremdriving av av planter i potter/plantebrett eller som lystilskudd i den mørke årstiden til krydderurter, grønnsaksspirer eller potteplanter.

 

GrowlightDuo

LED Vekstlys Duo har fullspektrumlys, dvs hvitt LED-lys med blå og røde bølgelengder for planter og fotosyntese. Denne nye versjonen har høyere lysintensitet og mer av de røde bølgelengdene.

HVORFOR BLÅ OG RØDE BØLGELENGDER?

Planter absorberer lys og omdanner lysenergien til kjemisk energi. De blå og røde bølgelengdene er viktigst fordi det er dette lyset som det viktigste klorofyllpigmentet, klorofyll a, kan absorbere og bruke til å drive fotosyntesen. Plantene har et primært behov for de røde bølgelengdene som starter den fotosyntetiske prosessen, påvirker spiring og begynnelsen av blomstringen. De blå bølgelengdene trenger plantene fordi det styrer plantestørrelse, strekningsvekst, rød pigmentering, og i noen tilfeller smak.

 

Tekniske data, LED Vekstlys Duo 20 W:

  • Lengde: 60 cm
  • Fargetemperatur: 4000 K
  • Lysvinkel: 120º
  • Lysmengde: 1950 lm
  • Ved 20 cm høyde belyser den et areal på ca 70 x 50 cm
  • Gjennomsnittlig brukstid: Mer enn 30.000 timer
  • Stativ og oppheng medfølger. Du kan enkelt justere lysets høyde ettersom plantene vokser.

 

 

 

 

NYHET! Nelson Plantelys LED

37411_Nelson_garden_LED_Plantelys__Lyslist_startpa_1

Nelson Plantelys LED No.1 og No.2 er nye versjoner av Plantelys LED Lyslist Starter og Lyslist Connect.

Lyskinnene finnes nå i to lengder, 85 cm (23 W) og 60 cm (15 W).                 

Begge kan utvides med inntil 2 ekstra lysskinner for å belyse et større areal. 

Den eldre versjonen Plantelyslist Starter kan også utvides med Plantelys LED No. 2 og Plantelyslist Connect kan kobles med No. 1. Du trenger bare to små adaptere.

adapterkontakt

 

Plantelys LED er energibesparende lyslister til forkultivering eller som tilleggslys til andre lyskilder ved innendørs dyrking.

Anbefalt høyde over plantene er alltid 10 cm, helt fra starten. Lyslistene bør derfor heves i takt med at plantene vokser.

 

Tekniske data:

Nelson Plantelys LED 85 cm,  No. 1 og No. 2:

  • 23 W
  • Fargetemperatur 6400ºK (Kelvin)
  • Lysstyrke 2200 Lumen, PPFD ved 100 mm: 599 µmol/s/m²
  • Gjennomsnittlig brukstid: 35.000 timer
  • Ved 10 cm høyde belyses et areal på 105 x 30 cm.

 

Nelson Plantelys LED 60 cmNo.1 og No.2:

  • 15 W
  • Fargetemperatur 6400ºK (Kelvin)
  • Lysstyrke 1500 Lumen, PPFD ved 100mm: 399 µmol/s/m²
  • Gjennomsnittlig brukstid: 35.000 timer.
  • Ved 10 cm høyde belyses et areal på 75 x 30 cm

 

 

Secret Jardin TLED vekstlys Blå og Rød

Secret Jardin TLED er et kostnads- og energibesparende alternativ til andre typer vekstlys på små plasser. 

 

Secret-Jardin-TLED-26W-Bloom- (1)

 

 

Lysskinnene kan enkelt festes med hengekroker i tak, eller med plastklemmer direkte på stengene i dyrketelt, vertikalt eller horisontalt.

Følger med: 2 x hengekroker, 2 x 16 mm plastklemmer, og 2 x 19 mm plastklemmer.

63964_Secret_Jardin_Secret_Jardin_LED_Bl__2

Secret Jardin TLED er tilgjengelig i variasjonene “vekst” og “blomstring”, i to størrelser:

TLED Blå 42 W (vekst):  95 x 4 x 3 cm. 0,58 kg.                                                                            Led: 240 x 6500ºK, 3360 lm (lumen)

TLED Rød 42 W (blomstring): 95 x 4 x 3 cm.  0,58 kg                                                                      Led: 80 x Infrarød (730 nm), 80 x 2100ºK og 80 x 3000ºK,  3360 lm

TLED Blå 26 W (vekst): 54 x 4 x 3 cm. 0,36 kg                                                                           Led: 144 x 6500ºK , 2080 lm

TLED Rød 26 W (blomtring): 54 x 4 x 3 cm. 0,36 kg                                                                Led:  48 x Infrarød (730 nm), 48 x 2100ºK og 48 x 3000ºK , 2080 lm

 

HVA KAN DE BRUKES TIL? 

SJ TLED BLÅ har kaldhvit, blålig lysfarge tilsvarende dagslys, som fremmer vegetativ vekst (rot-, stengel- og bladvekst).

Tled Blå 26 W og 42 W:

  • forkultivering (spirer, stiklinger)
  • vekstlys for urter, mikrogrønt og grønne planter på liten plass.
  • hovedlys i vekstfasen for større planter.
  • tilleggslys til andre lyskilder i vekstfasen. TLED er enkel å montere slik at plantene får rikelig med lys på alle plantedeler.
  • overvintringslys/supplerende lys om vinteren for alle typer planter. Den plasseres da litt lenger fra plantene, og dekker da et større areal.

 

SJ TLED RØD har varmhvit (rødlig) lysfarge som fremmer generativ vekst (blomstring og fruktdannelse)

Tled Rød 26 W og 42 W:

  • Små (26 W) eller større (42 W) grønnsaker, frukt og blomstrende planter i blomstring- og fruktfasen.
  • tilleggslys til andre lyskilder i blomstring og fruktfasen. TLED er enkel å montere slik at plantene får rikelig med lys på alle plantedeler.

 

HVOR STORT AREALE DEKKER DE?

TLED 26 W: Når lampen plasseres 15 cm fra plantene dekker den et areal på ca 60 x 30 cm.

TLED 42 W: Når lampen plasseres 15 cm fra plantene dekker den et areal på ca 100 x 30 cm.

 

DYRKE URTER MED TLED?

Både 26 watt og 42 watt TLED Blå er kan brukes til vekstlys for urter.  De fleste krydderurter kommer fra sydlige strøk og vil ha mye lys,  ca. 12-16 timer per døgn, og temperatur på 18-24ºC.  Ved å bruke en timer går lysene av og på når du ønsker det. Lyskinnene kan godt plasseres 15 cm fra plantene. De avgir lite varme.

 

 

 

secretjardin

Lysrefleksjon

Horizon

Riktig belysning for plantene dine gir vesentlig større og bedre avling.  HID (MH/HPS-) eller CFL-pære uten reflektor vil lyse opp i taket og mye energi er da bortkastet.  Med en reflektor optimaliseres lysmengden,  dyrkearealet under hver lampe øker med ca 75 % og avlingen blir ca 50 % større.

De fleste reflektorer har en mønstrete, hamret eller behandlet overflate som gjør at det reflekterte lyset spres i mange retninger (diffus lys-refleksjon) i tillegg til den retningsbestemte speilende refleksjonen. Dette gjør lys-spredningen jevnere og hindrer hotspots. Glatt og buet overflate gir bedre refleksjon enn glatt og flat overflate.

Hva er hotspots?

Når punkter på reflektoren eller lysreflekterende materiale får en skadelig refleksjonsvinkel som skaper en lyslomme med mer intenst lys enn de andre områdene. Blader på plantene kan bli brune eller visne når det blir for varmt, og avstanden mellom lys og plantene må da økes som igjen fører til at hele avlingen får lys med mindre intensitet.

closer thorough inspection/ gardener sees green shoots through a magnifying glass at sunset

Hvordan kan man unngå hotspots?

  • Velge reflektor med overflate av god kvalitet.
  • Bruke dyrketelt
  • Ved montering av lysreflekterende materiale på vegg må det festes helt flatt inntil overflaten uten groper eller bobler. Bruk reflekterende tape.

Våre anbefalinger – reflektortyper

  1. Luftkjølt reflektor: Cool tube. Reflektor som er bygget helt rundt pæren med en lufttett tunnel og med utvendige reflektorvinger. En kanalvifte trekker eller skyver luft gjennom tunnelen som kjøler ned pæren og føres videre ut av vekstrommet gjennom en ventilasjonskanal.  Ved å montere et kullfilter på begynnelsen av ventilasjonskanalen renses luften og du eliminerer lukt i og rundt dyrketeltet/vekstrommet (se vår blogg: Prima Klima Kullfilter). Fordelene med luftkjølt reflektor er at de kan plasseres nærmere plantene, som fører til bedre vekst og større avling, uten at plantene utsettes for høy varme eller  lav luftfuktighet. Med luftkjølt reflektor trenger man ikke ekstra aircondition i de varme månedene. Vi anbefaler Prima Klima Cool tube og Ventilution Cool tube.
  2. Dobbel luftkjølt reflektor: Cool tube med 2 sokler. For HPS/MH. Vi anbefaler: Ventilution Cool tube
  3. Rektangulær, justerbar luftkjølt reflektor. Har de samme fordelene som Cool tube, men kan også justere spredningen til smal, medium eller bred, symmetrisk eller assymmetrisk. Denne reflektortypen har glassplate i bunnen, som bør rengjøres minst en gang annen hver måned. Brukes sammen med tilluftsvifte eller avtrekksvifte. Vi anbefaler Lumatek Commodore ( HPS/MH lys).
  4. Åpen, ikke-justerbar reflektor. Ikke luftkjølt, men konstruert slik at den varme luften stiger oppover og kan føres ut av vekstrommet med en eller to vifter og ventilasjonsslange. Vi anbefaler Lumii og Elektrox reflektorer til små dyrkearealer. Passer til alle typer lyskilder med E40-sokkel.
  5. Åpen, justerbar reflektor. Kan tilpasse lys-spredningen til smal, medium, eller bred, uten å endre på høyden. Vi anbefaler Adjust-A-wing Defender (liten, medium, eller stor) og Adjust-A-Wing Enforcer (liten, medium, eller stor) Passer til HPS/MH.

Ved bruk av flere lamper bør du fordele dyrkearealet i seksjoner. Reflektorens form bør samsvare med hver seksjon. Husk å holde reflektoren ren for at den skal fungere optimalt. (Se også vår blogg: Dyrkelys)

Vertikale lyskilder uten reflektor

Det er også mulig å dyrke planter med vertikalt vekstlys uten reflektor.  Våre Crystal dyrketelt fra Secret Jardin er igloformet og laget for CFL lys. Plantene kan plasseres i en sirkel i teltet med en Lumii E40-lampeholder og CFL-pære  i midten.

I større dyrketelt eller gjør-det-selv vekstrom kan du ha vertikale vekstsystemer eller hyller og utnytte plassen godt. Lumii E40-lampeholderen kan da brukes med CFL eller HID (MH/HPS). Foretrekker du bruke LED-lys, kan LED-lysskinner henges vertikalt eller horisontalt.

Venso Ecosolutions E27-lampeholder med LED-pære, kan brukes til planter i vekst eller overvintring på liten plass, i eller utenfor vekstrom.

Våre anbefalinger – reflekterende materialer

De fleste dyrketelt har reflekterende Mylar i gulv, vegger og tak for å utnytte lyset best mulig. I “gjør-det-selv” vekstrom kan du montere reflekterende materiale og øke utnyttelsen av lyset med opptil 30 %.  Lysrefleksjon fra vegger og gulv gir energi også til de lavere delene av plantene slik at plantene får en balansert vekstutvikling.

Hvit, matt maling: har vanligvis opptil 75-85% refleksjonsevne. Som regel står  refleksjonsevnen beskrevet på malingboksen. Maling reflekterer lite varme og er fint å bruke i varme gjør-det-selv vekstrom. Maling er budsjett-vennlig og når den påføres riktig blir det ingen hotspots.

Mylar folie: Lages av polyesterfilm og har meget høy refleksjonsevne (92-97%). Fåes på ruller fra 1 m.  Vaskbar og lystett (hverken lys eller varme slipper igjennom). Mylar reflekterer varme og anbefales derfor til vekstrom der varme er en utfordring.

OBS! Alminnelig aluminiumsfolie anbefales IKKE. Den har kun 50 % refleksjonsevne, er meget skjør og skaper lett hotspots uansett hvor glatt og fint den sitter på veggen.

Svart/hvit Gartnerplast: har opptil ca 75-90% refleksjonsevne. Fibrene i gartnerplasten gir jevn lysspredning uten hotspots. Vannavstøtende, vaskbar og motstandsdyktig mot alger, sopp, og mugg. Enkel å montere på gulv, vegger og tak med reflekterende tape. Den svarte og hvite kombinasjonen gjør plasten lystett. Reflekterende plast kan øke temperaturen i vekstrommet fordi den reflekterer infrarød stråling.

 

 

 

 

 

Vekstlys

Optisches Prisma (Rendering)

Lys, eller elektromagnetisk stråling i et bestemt bølgeområde virker inn på mange ulike prosesser hos plantene. I hovedsak er lyset virksomt for fotosyntesen, spiring av frø, regulering av plantenes blomstring, formdanning og innvintring eller herdingprosess. I denne artikkelen kan du lese litt om vekstlys og hvorledes plantene responderer.

FOTOSYNTESEN

Lyskvalitet

Stråling i bølgeområdet 400-700 nanometer er drivkraften for fotosynteseaktiviteten, men aktiviteten er høyest i den blå delen ( 435 nm) og den røde delen (675 nm) av fargespekteret (bølgelengdene).  Lavest i den grønne delen (520-565 nm) av spekteret. Hos de fleste planter ligger den maksimale fotosyntese-responsen i oransje lys, 600-630 nm.  HPS-lys (høytrykksnatrium eller High Pressure Sodium) har hoveddelen av sitt emisjonsspektrum rundt 600 nm, oransje lys, og er svært egnet for fotosyntese, biomasse og stor avling.  HPS-lys har en god del av det rødlige lyset som planter lettest gjenkjenner som sollys og som trigger hormoner til å aktivere blomstring og fruktdannelse, mens Metal Halide (MH) som har kraftig blått/klart lys er best egnet til spire og stiklingsfase og vekstfase frem til blomstring.  HPS- og MH-lys har fellesbetegnelsen HID, High Intensity Discharge.

Fotosyntesen består av to hovedtrinn. Lys-avhengig reaksjon og lys-uavhengig reaksjon.

Lys-avhengig reaksjon: lysenergi absorberes av klorofyllmolekyler og energien bindes som kjemisk energi, ATP og NADPH  ved spalting av vann.

Lys-uavhengig reaksjon: den bundne energien brukes til å binde CO² fra luften til energirike karbohydrater.

I fotosyntesen bygger plantene opp organisk materiale fra uorganiske stoffer ved hjelp av energi fra lyset. Samtidig dannes oksygen som et avfallsprodukt som slippes ut.  Om natten tar plantene opp oksygen og slipper ut CO², dog i en mye mindre skala. Men å tilføre CO² i vekstrommet om natten vil ikke øke fotosyneseaktiviteten.

For planter med lang blomstringsfase som tomater og chili anbefales Metal Halide-lys for vekstfasen og så bytte til HPS for blomstring- og fruktfasen, men Metal Halide har et godt balansert spektrum og fungerer fint alene til planter med mye bladverk som salat og urter.

Les mer om fordeler og ulemper med ulike typer vekstlys i vår blogg: Dyrkelys

3Ds color temperature scale

Lysets fargespekter og bølgelengder 

Fargetemperaturen på lyset har betegnelsen Kelvin (K) (tidligere var betegnelsen Grader Kelvin).  Nanometer (nm) viser til bølgelengdene på de forskjellige fargene i lysspekteret slik de oppfattes av mennesker. Siden plantene ikke benytter alle bølgelengdene i lyset går mye av energien fra lyskilden til varme. Med LED lys har man muligheten til å tilpasse og justere lyset etter forskjellige planters ulike behov for lysfarger/bølgelengder og intensitet, hvorav nesten 100 % av lyset kan absorberes av plantene. Energibesparelsen med LED lys er derfor stor i forhold til andre typer vekstlys.

Forkultiveringslys til spirer og stiklinger med høye fargetemperaturer, 9500 K (Kelvin) gir mye blått lys som har en revitaliserende virkning. Blått lys bidrar til normal vekst ved å påvirke åpning av stomata (spalteåpninger på bladene) som kontrollerer både fordampning og opptak av CO².  CFL lysrør avgir lite varme og kan plasseres veldig nærme plantene så plantene lettere kan utnytte lyset og lite lys går tapt.

Vekstlys med høye fargetemperaturer som 5000-6500 K gir lys tilsvarende dagslys og fremmer anlegg og vekst av blad, rot og stengel. Lyset har blålig skjær.

Blomstringslys med lavere fargetemperaturer 2500-3000 K fremmer blomstring og fruktdannelse. Brukes i blomstring- og fruktfasen.  Lyset har rødlig til gul farge.

 

Lysintensitet

I tillegg til lyskvalitet må det være en viss mengde lys (stålingsfluxtetthet) som treffer planten.  De fleste planter krever minimum 5000 Lux  med riktig spektralsammensetning for å leve. Grønnsaker bør ha en daglig dose lys tilsvarende dagslyset, fra 5000 Lux,  men helst mellom 30.000 og 100.000 Lux.  Lux og Lumen refererer til lyset utifra menneskets oppfattelse og ikke slik plantene oppfatter det. Lux betegner hvor mye lys som treffer et areal, og Lumen betegner hvor mye lys som sendes fra en lyskilde. Lux og Lumen er mindre brukt nå enn før siden de ikke beskriver den spektrale sammensetningen.

Lyset kan betraktes både som bølge og partikkel. For å måle lysmengden i bølgeområdet 400-700 nm (PAR-lys; fotosyntetisk aktiv stråling eller Photosythetic Active Radiation) kan man måle energimengde i PAR-lyset som PAR Energi Watt, eller måle antall lyspartikler som kalles fotoner som PAR Quantum PPFD (Fotosyntetisk fotonflux tetthet / eller Photosynthetic Photon Flux Density, PPFD).  Fotonene måles i mol eller mikromol (µmol).   En mol = en million mikromol.

Plantenes daglige dose lys, daily light intregral (DLI) betegnes slik: mol/m²/døgn.            Lysmengden på et areal i sekundet betegnes slik: µmol m² S¹

For å regne om fra mikromol per sekund til mol per døgn kan du bruke denne formelen:

µmol /m²/S¹ x 86400 ÷ 1000000 = mol/m²/døgn

Fotosyntesen hos skyggeplanter er mettet ved ca 5% av fullt sollys, og for solplantene ved ca 60%. En skyggeplante når metning av fotosyntesen ved lavere lysfluks enn solplantene.

Du kan måle spektralsammensetning og lysintensitet ved hjelp av måleinstrumenter som spektralradiometer, Luxmeter, PAR-sensor, eller Fotonmeter som selges for eksempel hos: www.it-as.no.   Vanligvis informerer lysprodusentene om både spektral-sammensetning og intensitet i produktbeskrivelsen.

Ved lav lysintensitet er lyset oftest en begrensende faktor for fotosynteseaktivitet. Med nok lys får plantene raskere vekst og bedre kvalitet fordi plantene kan bruke mer næring til å utvikle blader og blomster.

 

Tropismer og morfogenese

Tre grupper av molekyler, som kalles fotoreseptorer, finnes i bladene og tar imot lys.

De tre gruppene er fytokromer, kryptokromer og fototropiner.

Fytokromer: registrerer lyskvalitet / bølgelengder

Kryptokromer: registrerer blått lys

Fototropiner: registrerer retningen lyset kommer fra.

Plantenes vekst-retning bestemmes når fototropinene registrerer hvilken retning lyset kommer fra (plantenes bevegelsesrespons kalles fototropisme) og av tyngdekraften (gravitropisme), som vil rette opp plantene. Plantene reagerer på lyset ved at stengelen gror raskere på skyggesiden og skuddet vil bøye seg mot lyset. Planten bruker sin energi på å søke mot lyset for å kunne absorbere mer lys og øke fotosyntesen. I de fleste tilfeller bøyer plantene sine blader og blomster mot lyset.

Morfogenese beskriver utviklingen eller formdanningen av organismen.

Fotomorfogenese er lysets innvirkning på plantenes vekst, utvikling og form.

Utsettes spiren for lys reduseres strekningsveksten, og den videre veksten tilpasses både lysets retning og tyngdekraften. Strekningsveksten er et samspill mellom fotoreseptorene som igangsetter reaksjoner ut fra mengde og kvalitet på lyset. Utviklingen av plantene i mørke påvirkes sterkt av lyset.  Blått lys gir mer kompakt vekst, kortbølget rødt reduserer vekst, og langbølget rødt (mørkerødt) stimulerer strekningsvekst og gir få blader med lite bladareal slik som skygge/mørke eller for høy temperatur i forhold til lyset. Plantenes utbytte av lyset endrer seg ved ulike kombinasjoner av farger/bølgelengder. En balansert sammensetning av spekteret vil gi best utbytte og kvalitet. Optimal sammensetning av rødt og blått lys er omtrentlig i forholdet 5:1.

For mange planter kan strekningsveksten kontrolleres ved å holde høyere gjennomsnittstemperatur om natten enn om dagen. Metoden betegnes som negativ DIF  (-Dif) som henviser til differansen man får når man måler gjennomsnitts temperaturen om natten og trekker fra gjennomsnittstemperatur om dagen.  Det motsatte er positiv DIF (+Dif).  Redusert strekningsvekst gir mer kompakte og buskete planter. Tomatplanter kan bli mer robuste gi større avling med negativ DIF.  Optimal negativ DIF er da ca -6° C.

Planter responderer også med redusert strekningsvekst på mekanisk berøring og vind (thigmomorfogenese). Kniping, planteavstand, og styring av temperatur er og faktorer for kompakte og buskete planter.  Vekst og kvalitet påvirkes også av gjødsling, CO², vanntilgang og relativ luftfuktighet (RH).

Dagslengden (Fotoperioden)

Seedling and plant growing in soil on nature background

(ordet foto kommer av genitiv form photos av gresk “phos” som betyr lys)

Forholdene mellom natten og dagens lengde har innvirkning på tidspunkt for blomstring, spiring, kimplantenes utvikling, bladstørrelse og antall blader samt bladavfall om høsten, dannelse av rotknoller, stengelknoller, knopphvile og frøhvile.  Egentlig er det nattlengden som påvirker blomstringen. Dannelsen av blomsteranlegg foregår i mørkeperiodene.  Det er primært plantenes blomstring som påvirkes av fotoperiodismen, men blomstringen er også avhengig av temperatur, vanning og næring. Frøspiringen kan også være styrt av lys og mørke. De fleste planter spirer i mørke, men noen planter krever lys for å spire, som basilikum, timian, salat, gulrøtter og selleri. Alle frøplanter bør få lys så snart de har spirt slik at fotosyntesen kan begynne.

Planter som kun kan blomstre under bestemte dagslengder kalles fotoperiodiske, og deles inn i tre grupper utifra fotoperiodisk respons:

Langdagsplanter: Krever en lysperiode (dagslengde) som er lengre enn en viss kritisk lengde for å kunne blomstre. Mer enn 10 timer. Blomstrer sent på våren eller tidlig på sommeren når dagslengden er lengre enn den kritiske dagslengden. Eksempler er salat, spinat, reddik, basilikum, dill, erter og poteter.  Obligate langdagsplanter har absolutt krav til riktig nattlengde.  Fakultative langdagsplanter har mindre nøyaktig krav til nattlengden, men blomstrer tidligere og rikere når nattlengden er korrekt eller ved høyt antall fotoperiodiske sykluser.

Kortdagsplanter: Krever en lysperiode som er kortere enn en viss kritisk lengde. Mindre enn 10 timer. Eksempler er mais, soyabønne, krysantemum, georgine, julestjerne og norske jordbær.  Kortdagsplanter blomstrer på sensommeren, høsten eller vinteren når dagslengden er kortere enn den kritiske lengden. Det fins både obligate og fakultative kortdagsplanter.

Dagnøytrale planter: Blomstrer uavhengig av hvor mange timer lys de får om dagen. Kun den totale mengden lys, og ikke antallet av lysperioder, har betydning for blomstringen og blomstenes utvikling. Blomstrer uansett dagslengde, men om de får lange dager vil de blomstre tidligere og rikere. Eksempler er agurk, tomat, paprika, og chili.

Symptomer på for mye lys: 

Uttørking av blomsterblader, bladkantene ser brente ut eller tørre, bleknet eller utvasket blomsterfarge, svakere eller hengslete plante.

Symptomer på for lite lys:

Sparsom vekst, tynn og hengslete stengel, stor avstand mellom bladfester på stengel, lite knopper og blomsterdannelse, eller at hele planten bøyer seg mot lyset.

Vekstavslutning og frøhvile

Bladene registrerer at dagene blir kortere utover sommeren, som er et signal om at vekstavslutningen nærmer seg. Plantene reagerer også på at temperaturen blir lavere. Flerårige busker og trær begynner på kuldeherdingprosessen.  Frø som nettopp er ferdig utviklet kan ofte ikke spire før etter at de har hatt en lang frøhvileperiode for at frøene ikke skal spire på en ugunstig årstid. Frøhvilen kan brytes ved å kjølebehandle frøet ved lav temperatur 0-8° C under fuktige betingelser, som kalles stratifisering.

Les mer om frøhøsting i vår blogg “Frøsamling, bytting og lagring”

Flerårige planter, for eksempel Chili, kan man holde gående i flere år uten hvile sålenge planten får nok lys (min. 12 timer pr dag), varme (17-27° C), vann og næring.

 

Dyrkelys

Fordeler og ulemper med forskjellige typer dyrkelys

 

HIDHigh Intensity Discharge er en type belysning der ulike metaller og gasser i pæren blir aktivert med startpulser fra en tilknyttet høyspenningsballast før lys blir produsert.

HID omfatter både Metal Halide; MH-pærer og High Pressure Sodium; HPS-pærer.

HID pærer har stort sett alltid E40 sokkel (40 mm i diameter), med unntak av 70 og 100w pærer som bruker E27 sokkel (27 mm i diameter).

HID lamper  Metal Halide og HPS er mye brukt til profesjonell plantedyrking og brukes av seriøse innedyrkere. Som oftest brukes reflektor til HID pærer slik at man får optimalisert lysmengden mot plantene.

Til hobbybruk kan man eventuelt bruke CFL eller LED.

LED lamper brukes gradvis mer om mer til profesjonell plantedyrking, men bruken av LED er fortsatt på et tidlig stadie.

Halogenlamper, tradisjonelle glødepærer og vanlige led-lamper egner seg ikke til dyrkelys.

 

MH-pærer, Metal Halide   metal-halide_large

Fordeler:

Metal Halide har god kvalitet og gir kraftig blått/ klart lys som planten bruker fra spire og stiklingsfase helt frem til blomstringsfasen.

Lyset er godt å arbeide under og man ser plantenes riktige farger.

Billigere alternativ enn andre dyrkelys for innedyrking.

Ulemper:

Krever kompatibel ballast for å virke.

Bør skiftes ut etter 1-1,5 år avhengig av daglig bruk.

Pæren inneholder kvikksølv og bør  leveres på miljøstasjon etter bruk.

MH avgir en del varme, og vil i de fleste tilfeller kreve et ventilasjonssystem.

 

HPS-pærer, High Pressure Sodium (Høytrykksnatrium)

hps_large

 

Fordeler:

HPS-pærer har god kvalitet og gir kraftig lys med en stor andel i fargene rødt og oransje som plantene bruker til blomstringsfasen. Dual spectrum pærene har også          20-30 % blålig lys som gjør at pærene kan brukes til både vegetativ og blomstringsfase.

HPS varer lenger enn Metal Halide pærer og må sjeldere skiftes ut ( ca 2 års levetid ved 18 timers bruk per døgn)

Rimelige i pris.

Ulempe:

HPS-pærer trenger ballast og kabler for å virke.

HPS avgir en del varme og krever derfor også et ventilasjonssystem i de fleste tilfeller.

 

Ballaster. Digitale og analoge. Benevnes også som elektroniske og magnetiske.

En ballast har som oppgave å sikre en startpuls til pære eller lysrør og å opprettholde korrekt og jevn strøm til lyskilden. Ballasten reduserer mengden strøm som brukes av lampen samtidig som den sikrer at lampen fortsatt får nok energi til å lyse opp.

 

Digital ballast

Fordeler:

har ofte en dimmer slik at man kan justere effekten enten ned, hvis det har vært veldig varmt i en lengre periode, eller man kan øke effekten etter langvarig bruk av samme pære. Etter ca 1000 timer vil lysmengden fra pæren reduseres med ca 10 %. Dette kan man kompensere for ved å skru effekten opp, som kalles å  “booste” pæren.

Lavere strømforbruk.

Produserer mindre varme.

Høyere effektivitet. Øker pærens lumen.

Soft-start, som forlenger pærens levetid.

Kompatible for både MH og HPS.

Ulemper:

Dyrere i innkjøp enn analoge ballaster.

 

Analog ballast

Fordeler: Billigere enn digitale ballaster. Ofte kompatible for både MH og HPS.

Ulemper: Avgir mer varme enn digital ballast.

 

 

LED-pærer og lamper

83659_e-shine_3g_diamond_400_4

Fordeler:

Gir mulighet til å tilpasse spesifikt lys for ulike planters lysbehov, og for forskjellige stadier av plantens vekst.

Mer effektivt. Reduserer mengden av watt man bruker med 40-50 prosent sammenlignet med andre lyskilder for innendørs dyrking.

Lav varmeutvikling. Det blir enklere å kontrollere varme. Behovet for avkjølingssystemer er drastisk redusert, og armaturet kan henges nærmere plantene.

Man slipper å bruke reflektor.

Lang levetid.  Selv om LED lamper er dyrere i innkjøp vil man få en besparelse både økonomisk og for miljøet pga den betydelig lengre levetiden. Normal levetid for innendørs LED dyrkelys er omtrent 50.000 timer.

Plassbesparende. LED dyrkelys er mye tynnere enn andre innendørs dyrkelys-valg. Med LED har man muligheten til å skape en vertikal hage, i hyller med flere etasjer.

Ulemper:

LED dyrkelys er dyrere i innkjøp enn andre lyskilder.

Uten LED-briller vil lyset påvirke hvordan plantene ser ut, og får dem til å se grå, svarte eller fiolettaktige ut. De ser annerledes ut i fargen fordi lyset er tilpasset plantens vekst og ikke det øyet kan se. Med andre ord lys som ellers ville gått til bare energi er ikke med.

 

 CFL-lysrør og pærer

Compact Fluorecent Light (har kallenavnet “sparepærer”) finnes fra noen få watt og opptil 300 watt.

 

 

cfl-tube-light-250x250power-cfl-lights

CFL pærer leverer lyset på en måte som gjør at man med fordel kan spre lyset ved å bruke flere pærer med lav watt fremfor en kraftig pære. Eksempel; 6 x 30 watt vil gi mer lys enn 1 x 200 watt.

CFL-lysrør fåes i fargespekterene fra 2700 K (kelvin) varmt hvitt lys for blomstring, 6500 K lik lyset på en overskyet dag for vekst,  og 9500 K lik himmellys/klarblå himmel for stiklinger.

Fordeler:

100 % PAR-lys.

Lavere strømforbruk enn HPS og MH, og avgir mye mindre varme.

Ulempe:

CFL-lysrør og pærer gir en litt langsommere vekst i forhold til andre dyrkelys.

 

Forklaring av begreper

PAR-lys (Photosynthetic Active Radiation)

PAR-lys er det lyset plantene kan ta opp og bruke i fotosyntesen. Dette er lys med bølgelengde mellom 400 og 700 nanometer (nm).  I tillegg til PAR-lyset skjer fotokjemiske reaksjoner hos planter i spekteret mellom 290 nm og 850 nm. Øyets følsomhet er i spekteret mellom 350 nm og 730 nm.

Plantene har to optimale mottaksområder; ett i den røde delen av spekteret og ett i den blå delen.  For at planten skal få normal vekst og utvikling må lyset være balansert sammensatt.

I veksthus brukes kunstige lyskilder i tillegg til utelyset.  I vinterhalvåret er det helt nødvendig med kunstig lys for at plantene skal vokse og utvikle seg til planter av god kvalitet.  Blått lys er det rikelig av, også om vinteren, men det røde lyset blir det for lite av. Det er derfor nødvendig å bruke lyskilder som gir lys i den røde-oransje delen av spekteret.

 

Kelvin K

Måleverdi for fargetemperaturen i belysningen. Fargetemperatur forklarer nyansen mellom varmt og kaldt lys.

Kelvin er en skala lik Celsiusskalen for måling av temperatur, men med et annet nullpunkt.

Null Kelvin er det absolutte nullpunkt, som er når molekyler ikke lenger beveger seg.

Temperatur i Kelvin kalles også absolutt temperatur.  K =   ºC + 273,15.

Celcius har sitt nullpunkt der vann fryser til is.

For å ha en fast definisjon på lysets farge benyttes Kelvin. Når jern varmes til 2700 K (2427°C) vil jernet avgi lys som vi beskriver med 2700 K.

 

Lumen lm

Lysmengden, eller lysintensiteten, i et gitt område måles i Lumen.

Formelen er slik:

Lumen = Lux  x m² (Lumen = Lux ganger kvadratmeter) eller Lux = Lumen/ m² ( Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lumen lik antall Lux.

Lumenverdien er ikke påvirket av overflaten av reflektoren eller formen av lyskjeglen, men er den lysstyrken som blir avgitt av lyskilden.

Lux er den totale lysstyrken (strålingsfluxtettheten) som et bestemt punkt blir belyst med, for eksempel den målte lysstyrken på et bord, mens lumen er den styrken som opprinnelig ble sendt ut av lampen.

 

PPFD,  Photosynthetic Photon Flux Density/ Fotosyntetisk fotonflux tetthet

Elektromagnetisk stråling kan forstås som en strøm av partikler som kalles fotoner.

PPFD måler lyset som faktisk når planten. PPFD er antall fotosyntetisk aktive fotoner som treffer en gitt overflate per sekund. Dette måles i mikro mol (stoffmengde) per kvadratmeter i sekundet.

Formelen er slik: µmol m² S¹   

De fleste planter må ha et minimum av 30-50 µmol m² S¹ PPFD for å leve.

 

DLI , Daily Light Integral

DLI, Daily light integral, måler den totale lysmengden som leveres til planten i løpet av en dag. Man kan si at DLI er plantens daglige dose av lys, eller det totale antall fotoner som når planten i løpet av en dagslengde.  DLI måler antall fotoner i mol (stoffmengde) per kvadratmeter per dag.

Formelen er slik:  mol/m²/d  Eller: antall mol per kvadratmeter i løpet av en dag.

 

Fotoner

Lyspartikler som beveger seg med lysets hastighet. Fotoner har egenskaper som både partikler og bølger. Bølgelengden avhenger av fotonets energi; stor energi betyr kort bølgelengde.

Plantenes lysreaksjon: Lysenergi absorberes av klorofyllmolekyler og energien bindes som kjemisk energi, NADPH og ATP, ved spalting av vann.

Plantenes mørkereaksjon: Den bundne energien brukes til å binde CO

 

 

 

Infrarød stråling IR

Det latinske ordet infra  betyr “under”, og “rød”  er den fargen innenfor spekteret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. ” Infrarød” refererer til den delen av den elektromagnetiske stråling som ligger under den røde delen av det synlige lysspekteret.

Det for oss usynlige infrarøde spekter har bølgelengder som spenner fra 780 nm til 1.000.000 nm (nanometer). På grunn av sin varmende og velgjørende effekt blir ofte infrarød stråling betegnet som “varmestråling”.

Infrarød stråling overfører varme til huden uten berøring. I utgangspunktet transporterer den kun varme, og har ingen andre effekter.

Den infrarøde strålingen deles ofte i: 1) nært infrarødt med bølgelengder opp til ca. 3 μm (mikrometer), 2) mildere infrarødt og 3) fjernt infrarødt med bølgelengder over ca. 50 μm.

1 mikrometer (µm) = 1000 nanometer eller 0,001 mm.

 

Ultrafiolett stråling, UV-stråling

Lys med høyere frekvens enn fiolett, kalles ultrafiolett.

Ultrafiolett stråling er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys.

UV-stråling  deles i tre strålingstyper avhengig av bølgelengden:

 

UVA-stråling (320-400 nm) ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV-stråling. Det er UVA som gir rask brunfarge når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA-bestråling. Størstedelen av UV-strålingen fra solen som når jorden er UVA. I Norge om sommeren utgjør UVA ca. 98 prosent av UV-strålingen.

 

UVB-stråling (280-320 nm) har høyere energi enn UVA. Det er UVB som først og fremst gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige med solingen. UVB gir mer varig bruning av huden og bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UV-stråling.

Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer 70-90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge om sommeren utgjør UVB ca. 2 prosent av UV-nivået.

 

UVC-stråling (100-290 nm) er den mest energirike delen av UV-området. Denne strålingen absorberes fullstendig av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet for desinfiseringsformål på sykehus og i næringsmiddelindustrien.

 

Kilder til UV-stråling: Solen, laser, halogenlamper, kvikksølvlamper og blacklightlamper.