Grunnleggende om dyrking

Hva er biokull?

Biokull er treaktige plantedeler som omdannes ved brenning til kull for å forbedre jorda. Biokull er en stabil form for karbonlagring og kan lades med gjødsel for å virke over lang tid som jordforbedrer slik at du får en sunnere plantejord, med rikere mikrobeliv.

Les mer om hvordan du bruker biokull og fordelene med å bruke biokull for jorda og for planteveksten.

Les videre

Plantenes latinske navn

Hvorfor har hver plante et botanisk latinsk navn i tillegg til et populærnavn? Les videre hvis du vil lære mer om hvordan plantene fikk sine botaniske navn.

Det enkleste universelle botaniske språket, er ennå latinsk. Derfor er det vanlig å skrive botanisk navn som inneholder artsslekt og en vitenskapelig artbeskrivelse på latinsk, mens når vi ellers snakker på vårt «morsmål» bruker vi ofte kun populærnavnet på plantene. For eksempel den gamle husplanten som vi kjenner godt med populærnavnet «Husfred» på norsk , har det botaniske navnet: Soleirolia soleirolii på latinsk. Soleirolia betyr «en-art» og soleirolii er adjektivet som beskriver planten vitenskapelig og ordet betyr «tårer», pga av de små bladene som ligner på tårer.

Hvis en plante for eksempel kan beskrives med en bestemt særegenhet , for eksempel at den kun blomstrer med melkehvite blomster kan artsbeskrivelsen / adjektivet være for eksempel melkehvitblomstrende : lactiflorus på latinsk, og ordet lactiflorus blir andre del av hele det botaniske plantenavnet. Den første til å lage en biologisk klassifisering av alle planteartene (etter artenes oppbygning) var Carl von Linné – på 1700-tallet, og bøkene hans ble første gang utgitt i 1770-årene. Linné klassifiserte dengang også dyreartene.

Det vitenskapelige plantenavnet inneholder altså både Artsnavn (Slektsnavn/subjektiv) og artsnavn (artssepitet som et adjektiv til arten). Artssepitet( skrives med liten forbokstav. I artsnavnets andre ledd står forkortelsen for navnet til personen (autornavnet) som første gang har beskrevet den aktuelle planten. For eksempel L. , forkortelse for Linné. Den latinske delen av plantenavnet skrives som regel i kursiv, men ikke autornavnet.

Nedenfor finner du over 100 vanlige botaniske (latinske) ord og uttrykk som beskriver planter. Latinsk først – oversatt til norsk.

Les videre

Rester av sprøytemidler i mat fra jordbruk.

Plantevernmidler taes lett opp i kroppen. Som dråper, støv, gass, gjennom svelget eller gjennom huden. Solide hansker ( ikke engangshansker eller tynne hansker som oppvaskhansker), beskyttelsesklær som dekker huden, samt maske, burde alltid brukes ved sprøyting av plantevernmidler. Barn som finner plantevernmiddel-flasker og drikker av dem kan bli forgiftet og få en skadelig overdose. Se Gifttelefonen.

I enkelte tilfeller finner plantevernmiddel-rester veien inn i kroppen vår gjennom munn og fordøyelse. For eksempel via kontaminerte jordbruksvarer. I 2021 ble det funnet for høye verdier av for eksempel ugressmidler i enkelte økologiske gjødselprodukter. Årsaken kan være at gress, halm, korn, potet, kål, mais eller annet som kan dyrkes til dyrefôr blir kontaminert og dermed etterlater rester i husdyrmøkk som brukes til å lage økologisk gjødsel.

Et av giftstoffene man har oppdaget at vi får i oss på en «uøyensynlig måte» er blant annet aminopyralid.

Det er fastsatt grenseverdier for innhold av plantevernmiddel-rester i matvarer, dyrefôr og gjødsel. Hvis det oppdages for høye verdier av ett plantevernmiddel i et produkt, skal dette produktet trekkes tilbake fra markedet.

For øvrig er det lavt restnivå i norskproduserte og importerte produkter, slik at den positive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker, er mye større enn den eventuelle helserisikoen.

(Ref: mattilsynet.no)

Har du spørsmål tilknyttet giftoverdoser? Ring Giftinformasjonen på telefon: 22 59 13 00.

Har du spørsmål tilknyttet jordbruk og forgiftning? Ring mattilsynet på telefon 22 40 00 00 / eller epost: postmottak@mattilsynet.no

#plantevernmidler

#økologisk

#ugressmidler

Guide til plantejord ute og innendørs

I tillegg til lys trenger plantene vann, luft (oksygen og karbondioksid), varme og 14 grunnstoffer som vi kaller plantenæringsstoffer. Co2 taes opp gjennom spalteåpningene og vannet taes hovedsakelig opp igjennom røttene. I økologisk plantedyrking kan alle plantenæringsstoffene tilføres via nedbrutt organisk materiale som husdyrgjødsel og/eller kompost. I konvensjonell plantedyrking tilføres næringsstoffer som er fremstilt på fabrikk, såkalt handelsgjødsel. Les videre for mer informasjon om god plantejord.

Les videre

Lysrefleksjon

lysrefleks (1)

Riktig belysning for plantene dine gir vesentlig større og bedre avling.  HID (MH/HPS-) eller CFL-pære uten reflektor vil lyse opp i taket og mye energi er da bortkastet.  Med en reflektor optimaliseres lysmengden,  dyrkearealet under hver lampe øker med ca 75 % og avlingen blir ca 50 % større.

Les videre