Author Archives for gartnerbutikken

Utfordringer med plast

plast-nummer-illustrasjon-teleman84-wikimedia-commons

Hva er plast?

Tradisjonell plast er oljebasert og består hovedsakelig av karbon og hydrogen, som er bundet sammen i lange kjeder. Slike langkjedete stoffer kalles polymerer. Både lengden på kjedene, hvordan de er vevd sammen, og hvilke andre stoffer som inngår (f.eks klor), bestemmer egenskapene til de ulike plasttypene.

Det er 2 hovedtyper av plast. Den ene er herdeplast, som lages av sammenhengende nettverk av polymererkjeder som gir den endelige formen som ikke kan smeltes ved oppvarming. Den andre og mest vanlige typen er termoplast, som er myk og kan formes og bøyes.  90 % av plasten vi bruker er termoplast. Når vi sorterer kan den brukes om igjen til å lage nye ting.

 

Fordeler med plast

Plast er lett og sterkt materiale som er nyttig til bygg og infrastruktur, til lette materialer som reduserer bruken av drivstoff i biler og fly, og til innpakning av matvarer som forlenger holdbarheten, hindrer kontaminering og reduserer matsvinn.

Biobasert plast har en unik fordel i forhold til tradisjonell plast. Den reduserer avhengighet av fossile råvarer til produksjon og reduserer dermed utslipp av drivhusgassen CO2.

 

Gjenvinnbar bioplast

Er former for plast lagd for det meste fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum. Slik plast kan gjenvinnes og smeltes om på samme måte som oljebasert plast. Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, sjampo- og drikkeflasker, begere og lokk.

 

Nedbrytbar bioplast

Dette er en fellesbetegnelse som dekker spekteret fra lett nedbrytbar – til i praksis ikke nedbrytbar plast.  Nedbrytbar plast som brytes ned i naturen vil trenge vesentlig lenger tid enn når det gjøres industrielt. Sertifisert nedbrytbar bioplast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen.

 

Ulemper med plast 

All plasten som havner i havet og naturen er et stadig voksende problem. Plast brytes sakte ned i naturen og når den slites og brytes ned oppløses den i små biter som etterhvert blir mikroplast og nanoplast. Slitasje på bildekk, vasking av syntetiske klær m.m.  fører i stor grad til forurensing av mikroplast i lufta og i havet. Mikroplast og nanoplast kan sette seg fast i gjeller, munn og mage på fisk og gjøre det vanskelig for den å puste og spise. Mikro- og nanoplast finner også veien inn i vår næringskjede. Foreløpig vet man ikke nok om hvilke skadevirkninger det kan ha på mennesker. 

Kjemikalier forekommer i mange plasttyper idag, men det er mulig for fabrikantene å fremstille plast uten giftige kjemikalier. For eksempel kan kan plasttypen PVC (se resirkuleringsgruppe 3) slippe fra seg ftalater (mykgjørere) som kan blande seg med støv og inneklima. PVC- folie avgir saltsyre når det brennes og bør erstattes med PE-folie, bobleplast eller andre typer armert plastfolie. 

“Andre typer” plast (se resirkuleringsgruppe 7) kan det også være lurt å unngå, siden det er uklart hvilke materialtyper de kommer fra.

 

Hva kan vi gjøre for å redusere plasten i havet og naturen?

  • Slutte å bruke engangs-plast, som sugerør og engangs-krus.
  • Kildesortere
  • Gjenvinne plast. For hver kilo plast som brukes om igjen spares 2 kilo olje når plasten smeltes om istedet for å produseres.
  • Bruke mer av miljøvennlige alternativer som handlenett i bomull eller papir istedet for plastposer.
  • Bytte til tannbørster i bambus eller resirkulert plast, drikkeflasker i glass eller metall.
  • Kjøpe ferske og uinnpakkede produkter istedet for det som er innpakket i plast.
  • Ikke skylle dagslinsene ned i do.
  • Kjøpe brukt istedet for nytt.
  • Bytte ut syntetiske klær med ull, bomull og lin. Vaske polyester og fleeceklær i vaskeposer. Posene samler opp mikroplast som du kan fjerne og kaste i restavfallet.
  • Bytte ut plastfolie til restemat med bivokspapir, bivokstekstiler, eller heller bruke godkjente plastskåler for mat (se etter kniv og gaffel symbol) med lokk eller en tallerken over.
  • Unngå kosmetikk med ingredienser som : Polyethylene / Polythene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene terephthalate (PET), Polymethyl methacrylate (PMMA) og Nylon.

 

 

 

Hvilken stueplante hvor?

potted indoor plants on sunny home windowsill

Ulike planter har forskjellig krav til lys. Og lyset i vinduskarmen er forskjellig i hver himmelretning.

I et sørvendt vindu er det mest lys. Planter får direkte lys også langt innenfor vinduet.

I et østvendt vindu forsvinner lyset raskt. Plantene bør settes nærmere vinduet.

Vestvendte vinduer får like mye lys som østvendte, men mer varme. Plantene kan godt beskyttes mot det sterkeste lyset med en tynn gardin eller en skjerm.

I nordvendt vindu er det minst lys og plantene liker best å stå i selve vinduskarmen.

(Kilde: The Sill)

HVILKE PLANTER TRIVES HVOR?

Her er noen forslag til foretrukne himmelretninger for noen stueplanter, etter tips fra Opplysningskontoret for blomster og planter, OBP.

Sørvendt vindu:

  • Eustoma / Lisianthus
  • Flamingoblomst / Anthurium
  • Hawaiiblomst / Hibiscus
  • Ildtopp / Kalanchoe
  • Klokke / Campanula
  • Kaktuser
  • Pasjonsblomst / Passiflora incarnata
  • Sukkulenter
  • Ynde / Mandevilla
vase with eustoma flowers on a table against the background of a window

Eustoma / Lisianthus

Østvendt vindu:

  • Engelsk pelargonia/ Geranium
  • Gerbera/ Gerbera jamesonii
  • Orkideer
  • Pletter i luften/ Muehlenbeckia
  • Vandreblomst/ Lantana camara
  • Vrifrukt / Streptocarpus
  • Skjevkrone / Achimenes
Geraniums flowers

Engelsk Pelargonia / Geranium

 

Vestvendt vindu:

  • Begonia
  • Fagerblom / Sinningia
  • Hortensia
  • Krysanthemum
  • Potteroser
  • Saintpaulia
Begonia tuberhybrida in a pot on the windowsill

Begonia tuberhybrida

 

Nordvendt vindu:

  • Sjømannstrøst/ Aglaonema
  • Grønnrenner / Chlorophytum comosum
  • Ungkarstrøst / Aspidastra
  • Stuearalia /Aralia (Fatsia) Japonica
  • Eføy / Hedera Helix
  • Treklatrer / Philodendron
  • Duftdracaena/ Dracaena fragrans
  • Svigermors tunge/ Sansevieria
  • Rotterumpe/ Peperomia
  • Blankblad/ Zamioculcas zamiifolia
  • Fredslilje/ Spathiphyllum wallisii
  • Yucca
Aglaonema commutatum schott green foliage

Sjømannstrøst

Hva når årstidene forandrer seg?

Planter som trives i øst- og vestvendte vinduer om sommeren vil ha godt av å flyttes til et sørvendt vindu om høsten og vinteren, for å få mest mulig lys.  Om våren og sommeren bør stueplanter flyttes bort fra sørvendte vinduer for å skjermes for den sterke solen.  Sterkt sollys kan gi forbrenninger på blomster og blader.

Ta vare på juleblomstene

JULESTJERNE – Euphorbia pulcherrima

Beautiful Poinsettia in pot on windowsill at home

STELL:

Lys: Lyst, men ikke direkte sollys. Den bør få minst 12 timer med mørke i døgnet og godt lys på dagtid . Planten er egentlig en flerårig busk og kan leve i mange år. Julestjerne er en typisk kortdagsplante, og gjenblomstring krever at planten har stått mørkt minst 12 timer hvert døgn over flere uker.

Temperatur: 18-20ºC . Liker ikke å stå i kjølig trekk eller over radiator.

Vanning: Sparsomt og jevnlig med lunkent vann. La den tørke litt mellom hver vanning.

Gjødsel: Ingen gjødsling. Hvis du vil bevare planten etter blomstring kan den gjødsles med flytende næring i halv styrke hver 14. dag.

Formering: Kan formeres med toppstiklinger vår og sommer.

 

 

 

AMARYLLIS – Hippeastrum

Bouquet of red St. Joseph's lilies in front of a unfocussed star with many small lamps.

STELL:

Lys: Vil ha mye lys.  Den vil strekke seg etter lyset, men om den dreies 1/4 gang rundt av og til vil den vokse rett. Etter blomstringen må planten stå på et solrikt og luftig sted slik at de voksende bladene kan samle næring til løken.

Blomsterstengelen fjernes etter at den har visnet ned.

Temperatur:  Vanlig romtemperatur ca 18-24ºC.  Hvis den får stå litt svalere når blomstene har slått ut vil de vare lenger. Det hindrer frødannelse slik at løken blir kraftig. Etter at faren for frost er over kan løken settes utendørs eller i  drivhus til tidlig høst eller plantes ute i hagen.

Vanning: Vannes sparsomt med lunkent vann før og under blomstring, ca 1 eggeglass i uken. Når bladene dukker opp etter blomstring vannes den regelmessig, men la jorden tørke litt opp mellom hver vanning.

Hvileperiode: La planten hvile fra høsten; vann gradvis mer sparsomt og til slutt la være å vanne i 6-8 uker før neste syklus begynner. La den stå svalt, i ca 10-12ºC i hvileperioden.

Gjødsling: Gjødsles jevnlig med flytende plantenæring, men ikke i hvileperioden.

Ompotting: Planten kan pottes om til en litt større potte eller få litt frisk jord etter hvileperioden. Potta bør ha en diameter som er 3-4 cm større enn løken. Planten liker ikke å bli forstyrret i røttene, men du kan skrape forsiktig ut de øverste centimeterene  av jord med en gaffel eller lignende og fylle på til det samme nivået med blomsterjord.

Formering:  Kan formeres med sideløker som deles fra og pottes for seg. Løkene plantes med jord halvveis opp og vannes forsiktig. Det bør være plass til 2 fingre (3-4 cm) mellom løken og pottekanten. Potten må plasseres et sted der det er varmt ca 20ºC. Når stengelen kommer til syne plasseres den lyst og vannes mer rikelig.

 

 

JULEROSE- Helleborus

Helleborus Niger - ciemiernik

STELL:

Lys: Vil ha mye lys. Etter blomstring kan den settes lyst, svalt og frostfritt. Planten kan settes ut i hagen til våren. Det vil ta noen år før neste blomstring, og den bør derfor få en plass hvor den kan stå lenge i fred. Julerose er en staude som tåler skygge og kan fint plantes under store busker eller småtrær. Tåler full sol gjennom sommeren.

Temperatur: Blomstrer lenge hvis den ikke plasseres for varmt. Tåler 5-6 minusgrader.

Vanning: Trives best i fuktig jord, men blir den stående i vann vil røttene råtne og planten dør.

Gjødsel: Julerose skal ikke gjødsles når den står i potte innendørs.

Formering: Kan formeres ved rotdeling eller fra frø. Deling: Skjær eller brekk av en liten bit ytterst fra planten. Pass på at den har minst ett bladanlegg og et godt rotstykke. Plant den i en potte med 1 del sand/grus, 1 del kompost, 1 del hagejord. Planten trives i jord med høy pH og du kan derfor blande i litt kalk. Vannes jevnlig gjennom hele sommeren.

 

SVIBLER – Hyacinthus orientalis

Święta Boże Narodzenie - kwiaty dekoracje

STELL:

Lys: Plasseres lyst. Den vil strekke seg etter lyset så hvis du snur den litt rundt av og til vil den vokse rett.

Temperatur: Ikke før høy romtemperatur, ca 20ºC er passe. Hvis den får stå litt kjøligere om natten vil blomstringen forlenges.

Vanning: Blomster som er i knopp vannes sparsomt rundt løken. Den vil ha litt mer vann når den har begynt å blomstre. La alltid jorda tørke opp mellom hver vanning.

Gjødsling: Trenger ikke å gjødsles. I løken har den har nok næring.

Overvintring: Sett bort planten, klipp bort blomsterstengelen og la bladene visne ned. La de stå mørkt og tørt, uten å vannes. De kan plantes ute i hagen til våren når faren for frost er over.

 

 

 

Risiko og tiltak i dyrkerom

Fareskilt-8

Vi anbefaler følgende tiltak for å ivareta sikkerheten i dyrkerommet:

  1. Hindre adgang for barn og kjæledyr uten oppsyn.
  2. Holde dyrkerommet rent for å unngå at lukt og muggsporer fra dyrkerommet blandes med inneluften.
  3. Ikke bruke plantevernmidler eller hobbypreparater som kan være giftige, særlig når det gjelder spiselige planter. Les om naturlige plantevernmidler i bloggen: Naturlig plantevern.
  4. Ikke plassere ballaster eller elektriske artikler på gulv hvor det er sjanse for vann-søl.  Ballasten bør helst plasseres utenfor dyrkerommet. Ballaster som skrues av eller ved et strømbrudd trenger 20-30 minutter til å avkjøle seg før re-tenning,
  5. Begrense eksponering av hud og øyne for UV-stråling.  Unngå å stirre direkte inn mot lyset, da det kan skade synet. Skru av lyset mens du arbeider eller bruk beskyttelse som hansker, klær og briller med UV-beskyttelse. Spesielt CMH og LED lamper har en større andel UV-stråling og man bør vise ekstra forsiktighet ved bruk av disse lystypene.
  6. Installér røykvarsler.
  7. Sørg for å ha et brannslukningsapparat i eller utenfor dyrkerommet.
  8. Ekstra eller utgåtte gjødselflasker og plantevernmidler skal leveres på miljøstasjon.
  9. CFL og HID pærer inneholder små mengder kvikksølv-damp som kan være skadelig å puste inn.  Dersom en pære skulle sprekke eller knuse bør rommet luftes. Gamle og knuste pærer skal leveres på miljøstasjon. 
  10.  Ved å bruke Timer kan du sikre at vekstlamper og vifter får minst én avkjølingsperiode i døgnet som vil forlenge produktenes levetid.
1 2 10