Forfatterarkiv for gartnerbutikken

Stell av Yucca palmer

Yucca elephantipes

Opprinnelig habitat: Nord- , – Mellom-Amerika og Syd-Amerika.

Yucca-slekten består av omkring 40 arter. Bladene er ofte smale og spisse, men ikke farlige. Når du skal kjøpe deg en slik palme bør du sjekke at bladene ikke har merker som er helt svarte (det kan være tegn på noen dårlige sykdommer).

Tre kjente arter er: Yucca elephantipes, Yucca gigantea , og Yucca aloifolia (annet navn: spansk bajonett). Disse tre er blant de vanligste husplante-Yuccapalmene. Les videre i denne bloggen om stell av Yucca.

Les videre

Hva er biokull?

Biokull er treaktige plantedeler som omdannes ved brenning til kull for å forbedre jorda. Biokull er en stabil form for karbonlagring og kan lades med gjødsel for å virke over lang tid som jordforbedrer slik at du får en sunnere plantejord, med rikere mikrobeliv.

Les mer om hvordan du bruker biokull og fordelene med å bruke biokull for jorda og for planteveksten.

Les videre

Plantenes latinske navn

Hvorfor har hver plante et botanisk latinsk navn i tillegg til et populærnavn? Les videre hvis du vil lære mer om hvordan plantene fikk sine botaniske navn.

Det enkleste universelle botaniske språket, er ennå latinsk. Derfor er det vanlig å skrive botanisk navn som inneholder artsslekt og en vitenskapelig artbeskrivelse på latinsk, mens når vi ellers snakker på vårt «morsmål» bruker vi ofte kun populærnavnet på plantene. For eksempel den gamle husplanten som vi kjenner godt med populærnavnet «Husfred» på norsk , har det botaniske navnet: Soleirolia soleirolii på latinsk. Soleirolia betyr «en-art» og soleirolii er adjektivet som beskriver planten vitenskapelig og ordet betyr «tårer», pga av de små bladene som ligner på tårer.

Hvis en plante for eksempel kan beskrives med en bestemt særegenhet , for eksempel at den kun blomstrer med melkehvite blomster kan artsbeskrivelsen / adjektivet være for eksempel melkehvitblomstrende : lactiflorus på latinsk, og ordet lactiflorus blir andre del av hele det botaniske plantenavnet. Den første til å lage en biologisk klassifisering av alle planteartene (etter artenes oppbygning) var Carl von Linné – på 1700-tallet, og bøkene hans ble første gang utgitt i 1770-årene. Linné klassifiserte dengang også dyreartene.

Det vitenskapelige plantenavnet inneholder altså både Artsnavn (Slektsnavn/subjektiv) og artsnavn (artssepitet som et adjektiv til arten). Artssepitet( skrives med liten forbokstav. I artsnavnets andre ledd står forkortelsen for navnet til personen (autornavnet) som første gang har beskrevet den aktuelle planten. For eksempel L. , forkortelse for Linné. Den latinske delen av plantenavnet skrives som regel i kursiv, men ikke autornavnet.

Nedenfor finner du over 100 vanlige botaniske (latinske) ord og uttrykk som beskriver planter. Latinsk først – oversatt til norsk.

Les videre

Fremdriving av hageplanter

Når det har blitt varmt nok i jorda og i lufta om natten til utplanting i hagen er det kjekt å vite at du alltids kan få kjøpt tradisjonelle sommerblomster ferdigdyrket og klare til utplanting. Men kanskje du en dag oppdager en helt spesiell plante som har imponerende farger, duft, vekstform eller andre kvaliteter – det kan være en rose, sommerblomst, blomsterløk, rhododendronbusk eller en annen planteart – som det er fristende å ta stiklinger eller avleggere fra, fremdrive og plante ute i hagen din. Her er noen tips til hva du trenger for å drive frem nye hageplanter.

Les videre

Ta stiklinger om våren

Foto fra en hage med bladliljer, hortensia og andre busker og nåleplanter (koniferer).

Om våren er det kjekt å ta stiklinger av busker, klatreplanter og stauder i hagen.

Her får du tips til hva du trenger for å ta stiklinger og noen forslag til klatreplanter, stauder, og busker som egner seg for tidligstiklinger. Om du får eller bytter til deg en stikling fra noen du kjenner kan vi anbefale at du passer på å sjekke plantens hardførhet og sammenlikne med den klimasonen der du ønsker å ha den.

Les videre

Sneglefrie planter

Mange av staudene som kan vokse over hele landet er planter som virker avstøtende mot snegler. Planter som har treaktige stengler, dufter aromatisk eller inneholder bitter saft vil sneglene ikke spise som regel. I denne bloggen finner du en liste med 49 flerårige planter som kan kalles for «sneglefrie».

Les videre

Kystplanter

Strandplanter og kystplanter kaller vi plantene som tåler godt sol, vind og salt. I denne bloggen kan du lese om 8 kystplanter som vokser her i landet.

Norges kystlinje er egentlig mye lengre enn man skulle tro. Tar man med alle øyene langs norskekysten er lengden totalt over 80 000 km. Det er like langt som to runder rundt jordkloden.

Les videre

Klivia / Clivia / Mønjelilje

Artig løkblomst i Narsiss-familien. Den kan bli opptil 0,6 m høy, og med runde, fine oransje og røde skjermblomster på toppen av blomsterstilken. Skinnende, og mørkegrønne remformete blader. Hvis du herder denne om sommeren noen timer når du setter ut planter vil den vil få en mørkere grønnfarge på bladene. Blomstene på den vil etterhvert gå over til små grønne bær. Les mer om stell tre arter Clivia som kan er lette å dyrke som potteplanter : Clivia miniata, C. nobilis, og C. gardenii...

OPPRINNELIG HABITAT: Syd-øst i Afrika

BOTANISK NAVN: CLIVIA

Blomsten er oppkalt etter Hertuginnen av Northumberland (i syd-øst i nåværende England), Lady Charlotte Clive, som var den første som kultiverte planten i England.

Clivia miniata
Les videre

Rester av sprøytemidler i mat fra jordbruk.

Plantevernmidler taes lett opp i kroppen. Som dråper, støv, gass, gjennom svelget eller gjennom huden. Solide hansker ( ikke engangshansker eller tynne hansker som oppvaskhansker), beskyttelsesklær som dekker huden, samt maske, burde alltid brukes ved sprøyting av plantevernmidler. Barn som finner plantevernmiddel-flasker og drikker av dem kan bli forgiftet og få en skadelig overdose. Se Gifttelefonen.

I enkelte tilfeller finner plantevernmiddel-rester veien inn i kroppen vår gjennom munn og fordøyelse. For eksempel via kontaminerte jordbruksvarer. I 2021 ble det funnet for høye verdier av for eksempel ugressmidler i enkelte økologiske gjødselprodukter. Årsaken kan være at gress, halm, korn, potet, kål, mais eller annet som kan dyrkes til dyrefôr blir kontaminert og dermed etterlater rester i husdyrmøkk som brukes til å lage økologisk gjødsel.

Et av giftstoffene man har oppdaget at vi får i oss på en «uøyensynlig måte» er blant annet aminopyralid.

Det er fastsatt grenseverdier for innhold av plantevernmiddel-rester i matvarer, dyrefôr og gjødsel. Hvis det oppdages for høye verdier av ett plantevernmiddel i et produkt, skal dette produktet trekkes tilbake fra markedet.

For øvrig er det lavt restnivå i norskproduserte og importerte produkter, slik at den positive helseeffekten av å spise frukt og grønnsaker, er mye større enn den eventuelle helserisikoen.

(Ref: mattilsynet.no)

Har du spørsmål tilknyttet giftoverdoser? Ring Giftinformasjonen på telefon: 22 59 13 00.

Har du spørsmål tilknyttet jordbruk og forgiftning? Ring mattilsynet på telefon 22 40 00 00 / eller epost: postmottak@mattilsynet.no

#plantevernmidler

#økologisk

#ugressmidler

1 2 16