Fermentering

Fermented Vegetables on isolated backgroundFermentering betyr “gjæring” og er samlebetegnelsen for ulike typer konserveringsprosesser. De tre hovedtypene av fermentering er alkoholgjæring, melkesyregjæring og eddikgjæring.  I en gjæringsprosess blir det lagt tilrette levevilkår for visse mikroorganismer som sopp og bakterier ved hjelp av temperatur, lufttilgang, og  tilsetning av salt/sukker/syre.  Mikroorganismene forandrer molekylene i matvarene og hindrer fremvekst av sykdomsfremkallende og bedervende bakterier, slik at vi får et ønsket fermentert produkt med forbedret helseeffekt og smak, og lang holdbarhet.

  • Alkoholgjæring: Øl og vin lages ved help av gjærsopp som spiser sukker og produserer alkohol (etanol) og CO2. I surdeigfermentering er det gjærsopp og melkesyrebakterier som lager det endelige produktet. Alkohol produseres da også, men den fordamper.
  • Melkesyregjæring: Frukt, grønnsaker, ost, og yoghurt fermenteres ved hjelp av melkesyrebakterier som danner melkesyre, som setter igang fermenteringsprosessen.  Melkesyregjæring tar vanligvis i underkant av en måned. Noen oppskrifter er spiseklare på fire til syv dager, men smaken vil modnes over tid.  For eksempel den koreanske nasjonalretten Kimchi.  Se oppskrift nedenfor, eller her: Godt.no
  • Eddikgjæring: Sprit, øl, vin, cider og de fleste drikker som innholder noe alkohol kan omdannes til eddik, ved å skape et gunstig miljø for eddiksyrebakteriene.

Før kjøleskapet ble oppfunnet har fermentering vært den primære måten å oppbevare matvarer som grønnsaker, korn, kjøtt og melk på gjennom vinteren.

Helsebringende

Fermentert mat er full av enzymer og gode (probiotiske) bakterier som bidrar til sunnere bakterieflora i tarmen, sterkere immunforsvar og bedre fordøyelse. NB! Probiotika anbefales ikke for gravide, nyopererte eller mennesker med svekket immunsystem.

Under melkesyregjæring nøytraliseres fytinsyre som binder mineralene magnesium, kalsium, jern og sink, og gjør dem mer biologisk tilgjengelige for kroppen.  Salt gjør at salt-tålende melkesyrebakterier surner maten slik at ingen andre bakteriegrupper klarer å vokse. De “gode” bakteriene hjelper kroppen med å ta opp flere vitaminer fra maten.

Melkesyrebakteriene lever på stivelsen og maten får derfor lavere glykemisk indeks og påvirker blodsukkeret mindre. Annen tungt fordøyelig mat som spises sammen med fermentert mat vil fordøyes mer effektivt.

Holdbarhet:

Glass med fermenterte grønnsaker oppbevares i kjøleskap når det er klart til å spises. I kjøleskap har det gjerne holdbarhet og sprø konsistens i ett år eller mer, men er best på smak i de første fem månedene.  Fermentert frukt med lavt syreinnhold har noen ukers holdbarhet i kjøleskap, mens fermentert frukt med høyt syreinnhold, som sitroner, er holdbare i ett år.

Det hender at fermentert mat utsettes for mugg, og da må alt innholdet kastes, uansett hvor lite mugg som er synlig.

 

Slik kan du lage en melkesyregjæring/fermentering av grønnsaker:

Grønnsaker i biter eller hele legges på Norgesglass eller fermenteringskrukke i saltlake av kokt, romtemperert vann med  1,5 -5 % uraffinert salt, samt krydder og så settes glasset eller krukken i skyggen på kjøkkenbenken eller et annet sted med stabil temperatur.  Aldri mer enn 3/4 fullt, ellers kan det bli søl.

De aller fleste grønnsaker kan melkesyregjæres, enten alene eller blandet med flere forskjellige typer grønnsaker, urter og krydder. Både konvensjonelle og økologiske grønnsaker (uten skader på) kan brukes, men det anbefales å bruke økologiske, da grønnsaker som har vært sprøytet kan ha mindre mikrobeliv på eller i seg, som er viktig for fermenteringsprosessen.

Jo varmere det er, jo raskere går fermenteringen av grønnsakene. Dess kaldere, dess langsommere.

Jo mindre salt du bruker, jo raskere går fermenteringen av grønnsakene. Dess mer salt, dess langsommere.

Spesielt i begynnelsen kan det være mye karbondioksid i glasset og grønnsakene kan utvide seg og bli presset oppover i glasset. Glasset bør derfor aldri fylles mer enn 3/4 fullt. Hvis du ikke bruker spesielle fermenteringskrukker eller glass med gjærlås, vann-lås eller luftlås, som lar karbondioksid slippe ut og samtidig hindrer at oksygen kommer inn, er det risiko for overtrykk og dermed eksplosjon. For å unngå søl, bør glasset åpnes hver dag de første fem til sju dagene for å slippe ut karbondioksid. Deretter går fermenteringen saktere og glasset kan åpnes annenhver dag og til slutt trenger du ikke gjøre noe. Hvis du mister noen av laken på grunn av overtrykk og laken ikke dekker grønnsakene, må det etterfylles ekstra saltlake med 2 % salt (20 g pr liter kokt, og deretter romtemperert vann). Det er viktig at ikke grønnsakene stikker opp, for oksidering vil gjøre at de mugner, får bismak eller bløt konsistens.

Fermenterte grønnsaker har omtrent samme konsistens som dampete grønnsaker, med  mye smak.

Eksempler på grønnsaker og krydderurter som er gode å fermentere:

Kål, vårløk, løk, hvitløk, reddiker, chili, ingefær, gulrot, agurk, dill, rødbeter, timian, tomat (også grønne/umodne), rosmarin, paprika, estragon, koriander og mynte.

Hos Gartnerbutikken.no har vi stort utvalg av grønnsaksfrø og urtefrø! Se utvalget her.

 

Frukt:

All slags frukt kan fermenteres, men har mindre mikrobeliv på/i seg enn grønnsaker og trenger tilsetting av en såkalt “startkultur”, eller ekstra bakteriekilde, for eksempel myse (fersk melk renset for melkeproteiner), rejuvelac, kålsaft, krautsaft, eller fermentert te/kaffe (Kombucha). I alle slike kulturer dannes melkesyre som hemmer dannelsen av mikoorganismer og hindrer at maten råtner.

Fermentert drikke: (av te, kaffe, grønnsaker, melk eller korn)

 

Homemade Fermented Raw Kombucha Tea

                                                                       Fermentert Kombucha-te

 

Grønnsaksjuice, sitronlimonade, vannkefir med smakstilsetninger (urgammel brus), Viili (yoghurt), Kombucha (tedrikk), ingefærøl,  kvas (av brød/kavring og smakstilsetninger), og rejuvelac (av spirede korn) er drikker som smaker godt og kan være en god erstatning for alkohol eller brus. De bedrer fordøyelsen ved at de øker magesyreproduksjonen, og de tilfører “gode” bakterier til tarmen som styrker immunforsvaret og demper inflammasjon.  Lærer man seg først grunnprinsippene, kan man finne opp egne drikker med forskjellige typer frukt, bær, krydder, urter, røtter og smaktilsetninger.

Mange gode oppskrifter på fermenterte drikke- og matvarer finner du for eksempel her: Godt.no, og i boka “Fermentering” av Gry Hammer, eller “Kom igang med Fermentering” av Shane Peterson, Søren Ejlersen og Ditte Ingemann.

Fermenteringsutstyr og startkulturer kan kjøpes her:

  • Naturligliv.no
  • Selvberging.no
  • Hjemmeriet.dk
  • Yemoos.com

 

KIMCHI (kan brukes som tilbehør til det meste):

Det er anbefalt å bruke Norgesglass, minimum 7 dl,  som har gummistrikk mellom glass og lokk.

  • 600 g kål (eller kinakål)
  • 400 g gulrøtter
  • 0,5 dl salt
  • 6 fedd hvitløk
  • 2 cm frisk ingefær
  • 2 røde chili (eller chilipulver)
  • 1 ts sukker
  • 3 ss fiskesaus (eller vann)
  1. Kål og gulrøtter vaskes, skrelles og finsnittes. Bruk gjerne en mandolin, men ikke bruk rivjern – da blir kimchien litt grøtete.
  2. Ha grønnsakene i en stor bolle og kna inn saltet. Du vil oppdage at de slipper litt vann når de kommer i kontakt med salt.
  3. Når saltet er godt blanda inn heller du over kaldt vann så det dekker grønnsakene helt. Legg en tallerken (mindre enn bollen) på toppen og sett noe tungt oppå den igjen (for eksempel en mindre bolle med vann). Grønnsakene skal presses sammen, og alt skal være dekket av vann. La bollen stå slik i en til to timer.
  4. Hell av saltvannet, skyll grønnsakene godt og la dem renne av i et dørslag.
  5. Rens hvitløk, ingefær og chili hvis du du bruker den frisk. Er chilien svak kan du ta med noen av frøene. Det kan være vanskelig å bestemme chilimengden, men ikke vær redd for å bruke en del. Kimchien skal serveres sammen med andre ting. Kjør hvitløk, ingfær, chili, sukker og fiskesaus (eller vann) med en stavmikser eller i en liten blender til det blir en pasta.
  6. Bland pastaen med grønnsakene. Alt skal klemmes godt sammen. Stapp massen på glass med tett lokk. Til denne oppskriften trenger du glass som rommer minst 7 dl. La glasset stå mørkt i romtemperatur i mellom to og fem dager, alt etter hvor varmt det er der det står. Jo varmere, jo kortere tid. I denne fasen starter fermenteringen, eller melkesyregjæringen. Når det begynner å lukte og små bobler dukker opp i væsken inne i glasset kan det settes i kjøleskapet. Kimchien kan spises fra dette tidspunktet, men blir enda bedre hvis det får stå kaldt en ukes tid eller mer. Holdbarheten er lang. Kimchien lukter mer når den er fersk enn når den har fått stått en stund. Ikke vær redd for lukta – det er umulig å lage kimchi uten.                    (Oppskriften er hentet fra NRK Mat – oppskrifter og inspirasjon)

 

SPICY SURKÅL:

  • 1 stor hodekål
  • 5 chili
  • 10 store hvitløksfedd
  • 1-2 ss salt

Grovrasp eller skjær kålen i biter. Ha den i en stor bolle sammen med finhakket chili, hvitløk og salt. Kna kålen til vannet begynner å slippe og ha kålen over i glass og press kålen godt ned til den dekkes av væske. Sett på lokket og la den stå på kjøkkenbenken i 3-7 dager. Løft på lokket en gang om dagen.                                                                          (Oppskriften er hentet fra http://www.Stavangermatoghelse.no)

SALSA:

Du trenger sylteglass/Norgesglass som rommer 1 liter.

  • 4 normalt store tomater, kuttet i terninger
  • 2 løk, finhakket
  • 3 dl frisk koriander
  • 4 hvitløksfedd, finhakket
  • 4 stk chili uten frø
  • saften fra 1 stor sitron, eller to små sitroner
  • 1 paprika, finhakket
  • ½ til 1 dl myse eller væske fra noe som allerede er fermentert f.eks. kimchi eller hjemmelaget surkål. (Surkål fra butikken er ikke fermentert, men kokt)
  • 1 ts uraffinert salt (uten jod)
  1. Vask alle grønnsakene og la dem tørke. Tomatene dyppes i varmt vann i 5 sekunder for lett å kunne dra av skinnet. Skjær alle grønnsakene og urtene i passende biter. Du kan ta med frøene i chiliene for en sterkere salsa.
  2. Etterhvert som du kutter ingrediensene putter du dem i en bolle. Dryss over saltet og ha salsaen over i et glass. Når alle grønnsakene og urtene er på plass, tilsetter du sitronsaft, salt, myse og krydder. Bland godt med en sleiv. Dytt forsiktig alle ingrediensene nedi glasset, væsken skal dekke innholdet. Husk å sette av minst tre centimeter fra innholdet opp til lokket slik at glasset ikke sprekker på grunn av trykket som dannes under gjæringsprosessen.

Dekk glasset med lokk eller noe som slipper luft ut, men ikke inn. Løft på lokket en gang daglig for å lette på trykket som oppstår i glasset. Glasset skal helst stå mørkt i romtemperatur i 3-5 dager, deretter oppbevares kjølig.                                                      (Oppskriften er hentet fra boka “Fermentering” av Gry Hammer, side 59)

INGEFÆRØL

  • 220 g sukker
  • 220 ml vann
  • ca. 60 g ingefær
  • 1,8 l vann
  • ca. 60 g revet ingefær
  • 1,5 g gjær
  • saften av 2 sitroner

1.Lag sirup av vann, sukker og revet ingefær, og kjøl litt ned.                                                  2.Bland sirupen med resten av ingrediensene, og la stå på flaske i romtemperatur i ca to til fire dager. Sjekk jevnlig – med en gang den begynner å boble, må den settes kjølig. Fermenteres den for mye, kan ingefærølen begynne å smake gjær, og flasken kan eksplodere.

 

 

 

Tørking og oppbevaring av urter

Dry Mint

Urter som tørkes raskt bevarer de aromatiske oljene, den gode smaken, og hvis de oppbevares riktig har de ca 1 års holdbarhet. Særlig vedaktige urter med små, tynne blader bevarer godt sin smak og farge. Plukk helst plantene på en solrik eller varm formiddag, da har de har fått tørket litt etter natten, men fortsatt er saftspente.

Kulinariske urter som fint kan tørkes:

Løpstikke, bladpersille, merian, estragon, timian, rosmarin, salvie, oregano, laurbær, mynte og sitronmelisse.

Det er flere måter å tørke urter på, men da må det være tørt, mørkt, luftig og varmt. Lufttilgangen er viktig for å påskynde tørkeprosessen og hindrer at urtene mugner. De må ikke tørkes i direkte sollys, da det vil føre til tap av smak og farge.

I dehydrator : Urter med små blader kan tørkes med stilk. Fjerner man stilker fra store blader tørker de fortere. Tørkeprosessen tar ca 10-12 timer, eller helt til bladene smuldrer i hånden.

I tørkenett : Tørkenettet kan plasseres i et mørkt, varmt tørketelt eller rom med god ventilering / åpen dør. Temperaturen bør være over 21º, og maks 35ºC.

Lufttørking i bunter: Fest buntene med en gummistrikk, som ikke løsner når urtene blir mindre. Heng buntene til tørk på et tørt, mørkt, luftig og varmt sted.  Ta buntene ned når de er helt tørre og dra av bladene.

I varmluftsovn: lav temperatur, maks. 35ºC.  Småbladete urter som timian, mynte, oregano og rosmarin kan tørkes med stilk . De legges på et perforert bakepapir på en bakerist. Bladene kan lett dras av etterpå.  På andre urter kan bladene taes av stilkene og spres utover bakepapiret. Pass på at bladene ikke dekker hverandre. Flere bakerister kan brukes samtidig, men ulike urter bør tørkes adskilt fra hverandre.  Ha ovnsdøren på gløtt. Sjekk på urtene med jevne mellomrom. Noen trenger mer tid enn andre avhengig av bladstørrelse, saftspenthet, osv.

Oppbevaring:

Oppbevares mørkt i en lufttett boks, eller mørkt glass. Hele blader holder best på aromaen. Sjekk først at de er helt tørre, ellers kan de mugne. Urtene bør ikke stappes for hardt sammen, men lett nok til at de kan “puste” litt i boksen.  Vi anbefaler Tichtvac, Infinity Jars og Cvault oppbevaringsbokser i ulike størrelser. Boksene hindrer at urtene blir utsatt for lys og fuktig luft utenifra.

Tips!  Boveda fuktighetsposer.  Posene bidrar sikrer stabil luftfuktighet (58% og 62% RH, Relative Humidity) ved å trekke ut eller tilføre fuktighet. Da blir det hverken for tørt så urtene mister smak, eller for fuktig så de blir klebrige og vanskelige å bruke.

Tørkete urter gir mest smak om de tilsettes under matlagingen – ikke helt på slutten. Jo tidligere jo bedre.  Hvis urtene gnis litt mellom hendene før de tilsettes vil de eteriske oljene frigjøres og gi sterkere duft og smak.

Frysing

Noen urter har mer flyktig aroma og er ikke så lette å tørke, men bevarer sin smak ved frysing, som fennikelblader, dill, basilikum, persille og gressløk. Urter av alle slag kan hakkes og fryses og er holdbare i ca 1 år.

freezing the dill for winter

Isterninger: Stilkene fjernes og bladene hakkes og fordeles i isterningformer, ca 1 ss urter og  1 ss olivenolje eller vann i hver isterning. Når terningene har frosset kan de legges over i en merket frysepose, så de lett kan taes ut og slippes rett i saus, stuing eller gryte, helt på slutten av koketiden.

Hele blader: kan fryses i en frysepose.

Hele bunter: Persille og småbladete urter kan fryses hele i frysepose,  hver for seg eller i en bukett.  Vær obs på at sterkt aromatiske urter eller suppebunter av persille, løk, selleri, purre, og løpstikke kan sette uønsket smak på andre frysevarer som ikke er pakket godt inn.

 

 

 

Tørking og oppbevaring av sopp og frukt

Tørking av sopp

Dried mushroom boletus

Tørking av sopp er enkelt og gjør at den får veldig lang holdbarhet og tar liten plass. Tradisjonell metode for steking av tørket sopp er å bløtlegge den i øl/vin/lunkent vann eller lunken melk alt etter hva du skal bruke i oppskriften senere. Det trengs 1 dl væske til ca 5 g tørket sopp. La soppen ligge til den er helt myk og stek den i smør eller olje. Bløtevæsken eller soppkraften som du har igjen er full av smak, mineraler og næringsstoffer og kan dampes inn med soppen eller brukes senere til sauser, gryteretter eller supper. Soppkraften kan også fryses.  Tørket sopp kan også brukes direkte i risotto og supper, eller den kan knuses til pulver (soppmel) og brukes som smaksetter og jevning i krydderblandinger, sauser, pasta, risotto, gryteretter og supper.

Mest vanlig å tørke er steinsopp, fåresopp, traktkantareller, svart trompetsopp og gul trompetkantarell. Tynnkjøttet sopp som traktkantareller kan tørkes hele eller flerres i to, mens sopp med tykt kjøtt som steinsopp og andre sopper er best å skjære i skiver, på ca en halv cm.

Forskjellige måter å tørke sopp:

  • Sopptørker (“dehydrator”): Soppen fordeles på brettene. Noen sopptørkere har timer og temperaturinnstilling.
  • Tørkenett: Vi i Gartnerbutikken anbefaler Secret Jardin tørkenett for sopp, blomster og urter. Tørkenettet kan plasseres i et tørketelt eller et annet varmt sted, ca 37-50ºC, med god luftsirkulasjon, men ikke for kraftig luftstrøm, da vil soppen forsteines.
  • På varmt badegulv: Spre soppen utover en rist, ikke på papir eller rett på gulvet,  for soppen må få luft fra alle kanter.
  • I stekeovn: Forvarm ovnen til 100ºC og skru ned temperaturen til 40-50ºC. Spre soppen utover på en rist. Pass på at de ikke ligger tett sammen. Opptil 3-4 rister kan settes i ovnen samtidig hvis du bruker varmluftsovn.  La stå 1-2 døgn med ovnsdøren på gløtt slik at væsken som fordamper slippes ut. Når soppen er tydelig tørr (sprø og kjeksaktig konsistens) kan den avkjøles og oppbevares mørkt, tørt og kjølig i lufttette bokser. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Infinity Jars eller Cvault oppbevaringsbokser av rustfritt stål i forskjellige størrelser.

Tørking av frukt i stekeovn

Tørket frukt inneholder masse vitaminer, mineraler og fiber. Det er godt som snacks eller i bakverk, yoghurt og kornblandinger.

Ved å skjære frukten i tynne skiver før tørking vil du spare tid og få bedre resultat.

Frukt som skal brukes i kornblandinger kan skjæres i cm store terninger og semitørkes, til frukten er tørr utenpå, men fortsatt seig.

Epler, banan og pære er frukt som oksiderer raskt og mørkner hvis den ikke dyppes i sukkerlake før tørking.

Sukkerlake: 1 dl sitronsaft, 1dl vann og 2 dl sukker kokes raskt opp og avkjøles. Bruk gjerne silikon-bakematte til å legge frukten på så ikke sukkeret i frukten kleber seg fast i underlaget.

Tips til oppbevaring: Boveda Humidity Packs sikrer stabilt fuktighetsnivå i tette glass eller bokser (58% eller 62% RH, Relative Humidity) og kan anbefales til oppbevaring av tørket frukt, rosiner, urter, krydder eller brunt sukker.

Epler og pærer

dried apples

  1. Kjernehusene taes ut og frukten skjæres i 7-10 mm tykke skiver. Dyppes i lake og dryppes av. Dryss på litt kanel hvis du liker det.
  2. Fruktene tres på en snor eller et tresleivskaft som kan henges på rillene i stekeovnen. De kan også skjæres i tynne båter som legges på rist over stekebrettet. Settes i forvarmet ovn på 90º C  til de ser fløyelsaktige ut, ca 1-1½ time. Senk temperaturen til 50-40ºC og la de stå til de er fri for fuktighet, ca 1 døgn.
  3. Avkjøles og oppbevares i tett glass eller boks på et mørkt og kjølig sted.

 

Bananer

Trockenobst, Bananen getrocknet, Holzschälchen

  1. Bananene skrelles og skjæres i tynne skiver
  2. Dyppes i lake, dryppes av og legges på bakepapir/bakematte på stekebrett.
  3. Stekebrettet settes i varmluftsovn på 40-50º med døren på gløtt i ca 1 – 1¾ time,  avhengig av tykkelsen, til de er litt brune og sprø.
  4. Avkjøles og oppbevares i tett glass eller boks, eller fryses.

 

Klementiner og appelsiner

Fette di arancia essiccata per cocktail

  1. vaskes og tørkes, og skjæres i tynne skiver.
  2. Legges på bakepapir/bakematte på et stekebrett og settes i ovnen på 50-60ºC i ca 2 timer.
  3. Brettet taes ut og skivene får lufttørke til de er sprø, ca et døgn. Oppbevares i tett glass eller boks.

 

 

Plommer 

  1. Mørke plommer blir best.  Plommene skylles og stilk fjernes. De kan tørkes med stein eller deles i to.
  2. Legges i ett lag på bakepapir på et stekebrett og lufttørkes i 1-2 døgn.
  3. Settes i ovnen på 35ºC til de begynner å skrumpe inn, ca 2-3 timer. Øk så temperaturen til 70ºC og tørk plommene til de er gjennomtørre, ca 1-1 ½ døgn.
  4. Avkjøles og oppbevares i tett glass eller boks på et mørkt og kjølig sted.

 

Tomater

Homemade dried tomatoes with thyme and rosemary on a baking shee

Alle tomater kan tørkes. Tørkede tomater smaker veldig godt som tilbehør til kjøtt eller fisk, i pastaretter, tapas, salater eller på sandwich.

  1. Små tomater kan deles i to. Større tomater deles i mindre biter.
  2. En stekeplate smøres med litt olivenolje og tomatene legges på med skinnsiden ned.
  3. Krydre tomatene med litt salt, pepper, urter (for eksempel basilikum og rosmarin) og eventuelt annet krydder og drypp litt olivenolje over.
  4. La de stå i varmluftsovn på ca 50-80ºC med døren på gløtt. Jo lavere temperatur jo bedre beholder de smaken. På 50ºC kan det ta opptil 1½ døgn.                                    Tomater som skal legges i olje kan trenger mye kortere tid. De kan taes ut når de har begynt å skrumpe, men fortsatt har noe fuktighet i seg.
  5. Tiden det tar å tørke kommer an på størrelsen på tomatene. Kjenn på de, eller ta de ut når de har krympet.  De kan spises uansett hvor lenge de tørkes, men jo tørrere de er jo lengre er holdbarheten. De skal ikke bli sprø, men være bøyelige og myke å bite i.
  6. Tomatene avkjøles og oppbevares i tett boks på et mørkt og kjølig sted, eller i litt olje på glass i kjøleskap.

Oppbevaring av frukt og grønnsaker

raw vegetables in wicker basket isolated on white

 

Flere av de vanligste fruktslagene lever videre etter innhøsting og utvikler saftig og aromatisk fruktkjøtt gjennom en modningsprosess.  Noen fruktslag avgir etylengass når de modnes. Etylen er et aldringshormon som får frukten til å modne, men som også får annen frukt og grønt til å modne og bli dårligere mye fortere. Grønne grønnsaker gulner og flere får en negativ smaksutvikling. Blomster som står i nærheten visner tidligere. Frukt som produserer mye etylen (se liste nedenfor) bør derfor oppbevares adskilt fra umodne frukter, og grønnsaker som er ømfintlige overfor etylen (se liste nedenfor).  Mange frukt og grønnsaksdyrkere bruker etylengass for å få avlingene til å modne til en bestemt tid.

Vil man fremskynde modningsprosessen på frukt, for eksempel avocado, er det lurt å legge den i en papirpose på kjøkkenbenken. Posen vil holde på etylengassen.  For en enda raskere modningsprosess kan du legge et eple i posen. Epler avgir mye etylen.

Eksempler på etylenproduserende frukt: epler, pærer, plommer, bananer, tomater (tomat er egentlig et bær, som vi bruker som grønnsak), avocado, blåbær, fiken, druer, kiwi, mango, nektarin, fersken, papaya, pasjonsfrukt, svisker (og poteter).

Eksempler på frukt og grønnsaker som er ømfintlige overfor etylen:  asparges, gulrøtter, brokkoli, agurker, auberginer, squash, paprika, blomkål, hodekål, kinakål, rosenkål, salat, spinat, dill, løk, gressløk, hvitløk, kruspersille, purre, stangselleri, søtpotet, umodne bananer, jordbær, bringebær, og vannmelon.

Lysforhold:

Frukt og grønnsaker må oppbevares mørkt, og ikke utsettes for unødvendig dagslys eller kunstig lys. Lyspåvirkning kan føre til bitter eller besk smak og skjemmende farge.

Luftfuktighet:

Generelt bør oppbevaringsstedet ha god fuktighet, ca 80-95% relativ fuktighet (RF). Lav temperatur bidrar til at den relative fuktigheten holder seg lenger.  De fleste frukt og grønnsaker, og særlig bladgrønnsaker med stor fordampingsoverflate og gulrøtter, persillerot og sellerirot tar skade av tørr luft.

Ingefær og løkvekster som gul løk, purreløk og hvitløk oppbevares best i tørrere luft, ca 65-70 % relativ fuktighet.

Temperatur:

Lav temperatur nedsetter livsfunksjonene i frukt og grønt, og forlenger oppbevaringstiden.  Kjølig og jevn temperatur er som oftest det beste. Noen frukter og grønnsaker får riktignok lenger holdbarhet i kjøleskap, men kan også få kuldeskader, dårligere kvalitet eller miste av smak den lave temperaturen, og klarer seg bedre på et svalt sted. Tomater holder seg lenger, men mister smak under 13ºC. Agurk kan få kuldeskader og dårligere kvalitet under 10-12ºC, og paprika kan få kuldeskader etter 2 uker ved 5ºC. Sitroner har best kvalitet om de oppbevares i 12-14ºC, men legges de i en lukket plastpose i kjøleskap har de opptil fire ganger lengre holdbarhet.

Frukt som høstes før den er moden som tomater, avocado, mango, melon, eple og pære  bør oppbevares i romtemperatur slik at modningsprosessen kan fortsette.

Tropiske frukter bør oppbevares i temperatur over 12ºC.

Steinfrukter (kirsebær, moreller, plommer) og bær høstes nært det tidspunktet hvor de er fullmodne og bør oppbevares i kjøleskap.

Bladgrønnsaker kan vaskes og så oppbevares i kjøleskap så vil den holde lengre, men alt vannet bør være godt ristet av eller du kan legge litt tørkepapir mellom bladene.

De fleste grønnsaker skal ikke gjennom en modningsprosess og kan normalt lagres i kjøleskap, men den optimale temperaturen for oppbevaring er forskjellig for noen av grønnsakene. Nedenfor er noen eksempler på optimal temperatur for grønnsaker og frukt som ikke trenger å ligge i kjøleskap:

Grønnsaker:           

  • tomat: 10-12ºC
  • agurk:12ºC
  • paprika: 8-10ºC
  • fersk ingefær: 8-12ºC
  • aubergine: 8-10ºC
  • squash: 10-12ºC
  • artiskokk: 6-8ºC
  • chili: 8-10ºC (tåler å ligge i kjøleskap i minst en måned)

 

Frukt: 

  • melon (hel): 5-8ºC
  • banan: 12-14ºC
  • papaya: 8-12ºC
  • umoden avocado: Fra tropisk klima: 13-15º, Sør-Afrikansk (fra subtropisk klima): 7ºC
  • mango: umoden 18-20ºC, moden ca 8ºC

 

 

 

 

Poding

Gardener holds branch of fruit tree in his hands with finished grafting. Closeup.

                  Kløft poding. Podekvist på fruktgrein

Poding er en vegetativ formeringsmetode der en knopp eller en podekvist med flere knopper og en grunnstamme fra en beslektet plante forenes til å vokse sammen og gro videre som en helhet. Det finnes mange slags podeteknikker. De mest kjente teknikkene er kopulasjon (av latin copulatio “binding, forbindelse”), som brukes mest på tynne greiner, og okulering (av latin oculus, “øye, knopp”) brukes mest på tykkere greiner.  Videre i denne bloggen kan du lese om flere aktuelle podeteknikker og fremgangsmåter.

For å lykkes med podingen må arbeidet utføres på riktig tidspunkt så den nye planten får mulighet til å vokse sammen og gro raskest mulig etter podingen. Det er en forutsetning at grunnstammen og podekvisten er friske, og ikke tørre. God kontakt mellom kambium lagene på podekvist og grunnstamme er veldig viktig. Kambiumlaget eller sevjelaget er delingsvev som ligger mellom barken og veden, og som med dannelsen av nye celler besørger organets tykkelsesvekst (diameter). Berøringen mellom kambiumlagene danner broen mellom delene som podes.

Poding brukes til:

  • formering av frukt og prydtrær, busker, klatreplanter og noen urteaktige planter
  • utbytting av sorter på eldre trær
  • produsere flere sorter på samme tre
  • regulere form/størrelse på frukttrær
  • oppformering av sorter som er utsatt for rot-patogener
  • løse pollineringsproblemer
  • løse gnagskadeproblemer på trær

 

Redskaper og hjelpemidler:

  • Podekniv. Eller du kan bruke en skarp hobbykniv, men bladet bør være slik at kniven lager like kutt hver gang du skjærer i en kvist. Dette kan du teste på noen mindre verdifulle greiner før du begynner å pode.
  • Steril skalpell, eller barberblad. Kan brukes istedet for podekniv på små urteaktige planter, som grønnsaksplanter.
  • Plastfolie. Kan brettes og brukes til sammenbinding på urteaktige planter. Bør fjernes så fort som mulig etter at podingen har grodd sammen.
  • Hammer. Ved kløft poding på store grunnstammer kan du bruke hammeren til å slå på podekniven for å lage kløften.
  • Flathodet skrutrekker. Når du skal løsne bark eller åpne kløft på store grunnstammer for å gi plass til podekvistene.
  • Gummistrikker/podetape/malertape/bast eller annet; til sammenbinding. Bør fjernes når podingene har grodd sammen.
  • Podevoks. Forhindrer uttørking og virker antiseptisk (forhindrer vekst av bakterier)

 

Grunnstamme:

Grunnstammen sørger for rotfeste, vann- og næringsopptak og regulerer vekst og utvikling.  Du kan så den grunnstamme arten du ønsker fra frø ( det tar normalt 2 sesonger), eller den kan kjøpes,  hos for eksempel Sagaplant.no. Du velger grunnstamme utifra dens egenskaper, som blant annet hvor fort treet vokser, hvor stort treet blir, tidlig bæring, sykdomsresistens, vinterherdighet og levetid.  Husk at grunnstammen og podekvisten som regel må være nært beslektet. Det vil si at bare pærer kan podes på pæretre og epler på epletre. Det finnes noen få unntak, som for eksempel tomater på poteter (planten kan da gi tomater over bakken og poteter under bakken).

Podekvist:

Podekvisten eller sorten utgjør kronen og mesteparten av stammen og bestemmer hva slags frukt vi får. Den må være så frisk og kraftig som mulig, skikkelig avmodnet, og fra siste års tilvekst. Podekvister kan man få fra venner og familie, eller de kan bestilles (for eksempel hos sagaplant.no), eller man kan hente dem selv fra friske, gode sorter på høsten, eller på en mildværsdag uten frost på senvinteren (februar/mars), mens de ennå er i vinterdvale, og oppbevares kjølig frem til podingen. Det er viktig at de ikke tørker ut, så de bør lagres enten godt innpakket med fuktig avis i plast i kjøleskap, eller i fuktig torv eller sagflis ved ca 0-1ºC. På alle typer frukttrær kan man pode inn så mange (nært beslektede) sorter man vil.  For nostalgiske fruktdyrkere betyr det mye å få tilbake noe av den gode smaken fra gamle dager. Hos Norsk Genressurssenter (www.genressurser.no) kan man kjøpe gamle fruktsorter av epler, pærer, plommer og kirsebær som gjennom prosjektet “Plantearven” er sikret bevaring, formering og salg.

Urteaktige planter

Chili, tomat, agurk, melon, og squash er noen urteaktige planter som kan podes, fortrinnsvis om våren. De enkleste teknikkene å bruke er sidepoding, kopulasjon eller kløft poding.

PODETEKNIKKER

Her finner du noen eksempler på hvordan poding kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter og grønnsaksplanter.

Sidepoding 

sidegrafting

Sidepoding grønnsaksplanter:

  1. I grunnstammen (gjerne en ung plante) skjæres skrånende vertikalt kutt i siden.
  2. I podekvisten (gjerne en ung plante) skjæres et skrånende kutt oppover i lignende vinkel.
  3. Podekvisten settes på plass i grunnstammen og sammenbindes med tape, plastfolie eller med en liten klype.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

Kopulasjon

kopulasjon

Kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter, og noen urteaktige planter. Utføres om vinteren og våren før knoppsprett og før sevjen begynner å gå i trærne. Som oftest med lik tykkelse på podekvist og grein eller grunnstamme, men det går også an å gjøre det med en podekvist som er tynnere enn greinen eller grunnstammen så lenge det blir god kontakt mellom kambiumlagene. Bruk en podekvist med 3-4 knopper.

  1. Lag et skrått kutt på toppen podekvisten og et 2-3 cm vertikalt skråsnitt på den nederste enden.
  2. Et lignende vertikalt skråsnitt lages på en grein eller grunnstamme.
  3. Pass på at snittflatene passer best mulig sammen og at ytterkantene er nær hverandre. Skråsnittene bindes sammen med gummistrikk eller tape og strammes godt, så dekkes det over med podevoks. Podevoksen fra Nelson Garden trenger ikke varmes opp. ( På grønnsaksplanter trengs ikke podevoks. Sammenbindingen kan da gjøres med plastfolie og en tapebit, bare tape eller en liten klype.)

Kløftpoding 

cleftgrafting

Kan utføres på frukttrær, prydtrær om vinteren mens både grunnstamme og podekvist er i vinterdvale. Kan også utføres på urteaktige planter. Når man kløft poder grønnsaksplanter bør podekvisten og grunnstamme eller grein være ca like tykke. Bruk gjerne en ung plante som podekvist.

Kløftpoding på chiliplanter:

1. Blader og blomster på grunnstammen du skal pode på snittes av rundt et nodepunkt (knutepunkt der blader og greiner vokser ut fra stammen) og det kuttes en horisontal kløft i noden ca 1 – 1,5 cm dypt.

2. På podekvisten skjæres alle bladene av bortsett fra 2-3 blader som sitter øverst, de kan klippes i to.

3. Med en skarp kniv skjæres to vertikale skråsnitt i enden av podekvisten som danner en “V”. Pass på at snittoverflatene er rene før den skyves ned i kløften på stammen.

4. En remse på ca 15-20 cm med sammenbrettet plastfolie (som man bruker til mat) surres litt stramt rundt podestedet slik at det blir lufttett, og festes med tape.

5. En ziplock plastpose plasseres over toppen slik at podestedet kommer omtrent midt inne i posen. Posen lukkes sammen i bunnen slik at så lite fuktighet som mulig slipper ut.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

T-snitt okulering

okulation_t-snit

Utføres i juli til august måned, på grunnstamme av nært beslektet plante, eks. eple, pære, plomme og søtkirsebær og surkirsebær. 

  1. Det lages et horisontalt snitt gjennom barken på grunnstammen/greinen det skal podes på, ca 10-12 cm over bakken, og slik at det dekker ca 1/3 av stamme-omkretsen.
  2. Deretter skjæres ca 3 mm dypt og 3 cm langt snitt vertikalt nedover grunnstammen/greinen. Snittet skal danne en T.  Barkflikene løsnes med barkløfteren (spatelen) på podekniven.
  3. En knopp skjæres av fra podekvisten med en liten bit av greina på slik at du får en liten flis (“øye”) med knopp og barksskjold, som du kan sette ned i T-snittet så snittflaten mellom flisen og grunnstammen/greina kommer i kontakt med hverandre. Pass på at det ikke følger med for mye ved på flisen. Den lille splinten på innsiden av flisen taes ut.
  4.  Flisen festes med gummistrikk eller tape uten å snøre inn selve knoppen, og dekkes med podevoks.
  5. Neste vår vil knoppen som ble satt inn bryte og vokse ut og danne den nye planten.  Etter at den har begynt å spire skjæres grunnstammen av 10-15 cm over knoppen.  Alle skudd som måtte komme fra grunnstammen andre steder bør fjernes så det nye skuddet skal få mest mulig vekstkraft.

Flispoding (Chip-budding) 

chip budding

Kan utføres fra midtsommeren og utover sensommeren og derfor erstatte okuleringsmetoden. Teknikken kan brukes på frukt-, og prydtrær og særlig planter i rose-familien. Vanligvis med podekvist og grunnstamme med lik tykkelse, ca 2 cm i diameter.

  1. Fra midtsommeren velger du kvist med knopper du ønsker å bruke fra ikke-blomstrende, avmodnete kvister fra siste års vekst.
  2. På den ønskede grunnstammen fjernes alle skudd og blader fra de nederste 30 cm.
  3. Et 30-40 graders skråsnitt lages i grunnstammen, 1-3 mm inn i stammen i den høyden det skal podes (for eksempel 15 cm over bakken). Ca 2 cm ovenfor lages et snitt på langs av stammen og ned til det første snittet. Nå kan denne flisen plukkes løs. Du kan bruke den til å måle med når du lager et tilsvarende snitt på kvisten.
  4. På kvisten kuttes en bladstilk så det er igjen ca 2-3 mm og så lages et like langt og bredt kutt slik at du får en flis like stor som den du plukket fra grunnstammen.
  5. Flisen fra kvisten settes på plass på grunnstammen (den lille splinten på innsiden taes ikke ut) og bindes fast med podetape, malertape, plastfolie eller lignende.                                                                                                                                                                      Podestedet vil gro sammen i løpet av ca 8 dager og så skjer det ikke mer før neste vår. Når våren kommer klippes grunnstammen av  1/2 cm over knoppen, som nå skal bli et nytt skudd og danne det nye treet.  Alle andre skudd på stammen fjernes slik at det nye skuddet får mest mulig vekstkraft. Etterhvert kan det nye skuddet bindes opp med en bambuspinne.

 

Barkpoding

barkpoding

Barkpoding brukes når grunnstammen er mye tykkere enn podekvisten. Utføres om våren, etter knoppsprett, når barken løsner lett fra veden i kambiumlaget.

  1. Bank forsiktig rundt barken på den faste greinen/grunnstammen så vil barken løsne lettere.
  2. Greinen eller grunnstammen kappes tvers av og det lages et 3-4 cm langsgående snitt i barken, og barkkantene brettes forsiktig til side.
  3. På podekvisten skal det være 3-5 knopper som vender oppover. Kvisten skjæres til med et vertikalt skråsnitt på enden som tres ned i sporet du laget på greinen eller grunnstammen. Det er viktig at det dannes god kontakt.
  4. Podekvisten og grunnstammen bindes fast nokså stramt med gummistrikk eller tape og snittflatene dekkes med podevoks. Bindingen må snittes opp når tykkelsesveksten tar til.                                                                                                                                                                                                                                                                    På store greiner/grunnstammer kan man sette inn flere podekvister.

Bropoding 

bropodning

Brukes for å redde trær som har fått skader over store deler av barken, for eksempel gnagskader fra mus eller hare. Flere podekvister (alt etter hvor stort såret er) podes inn for å danne bro mellom kambium lagene under og over skadestedet. Broen lages av podekvister fra samme tre eller samme art.

1. Såret skjæres rent i øvre og nedre kant. To parallelle snitt skjæres i barken inn til veden på over og undersiden av såret.

2. Bank forsiktig i barken over og under såret slik at barken løsner lettere.

3. Alle skudd og knopper fjernes fra podekvistene. Lengden bør være noen cm lenger enn sårflaten. Kvistene kileformes i begge ender med skrånende kiler som vender samme vei slik at kvistene ikke vrir seg når de settes i.

4. Podekvisten settes inn i glipene i barken med rotendene nedover, kambiumlag mot  kambiumlag, og festes med sammenbinding eller med små stifter som bankes inn gjennom barken og podekvisten og inn i veden.

5. Når det nødvendige antallet podekvister er satt inn dekkes resten av skadestedet og podestedene med podevoks.

 

 

Lysrefleksjon

Horizon

Riktig belysning for plantene dine gir vesentlig større og bedre avling.  HID (MH/HPS-) eller CFL-pære uten reflektor vil lyse opp i taket og mye energi er da bortkastet.  Med en reflektor optimaliseres lysmengden,  dyrkearealet under hver lampe øker med ca 75 % og avlingen blir ca 50 % større.

De fleste reflektorer har en mønstrete, hamret eller behandlet overflate som gjør at det reflekterte lyset spres i mange retninger (diffus lys-refleksjon) i tillegg til den retningsbestemte speilende refleksjonen. Dette gjør lys-spredningen jevnere og hindrer hotspots. Glatt og buet overflate gir bedre refleksjon enn glatt og flat overflate.

Hva er hotspots?

Når punkter på reflektoren eller lysreflekterende materiale får en skadelig refleksjonsvinkel som skaper en lyslomme med mer intenst lys enn de andre områdene. Blader på plantene kan bli brune eller visne når det blir for varmt, og avstanden mellom lys og plantene må da økes som igjen fører til at hele avlingen får lys med mindre intensitet.

closer thorough inspection/ gardener sees green shoots through a magnifying glass at sunset

Hvordan kan man unngå hotspots?

  • Velge reflektor med overflate av god kvalitet.
  • Bruke dyrketelt
  • Ved montering av lysreflekterende materiale på vegg må det festes helt flatt inntil overflaten uten groper eller bobler. Bruk reflekterende tape.

Våre anbefalinger – reflektortyper

  1. Luftkjølt reflektor: Cool tube. Reflektor som er bygget helt rundt pæren med en lufttett tunnel og med utvendige reflektorvinger. En kanalvifte trekker eller skyver luft gjennom tunnelen som kjøler ned pæren og føres videre ut av vekstrommet gjennom en ventilasjonskanal.  Ved å montere et kullfilter på begynnelsen av ventilasjonskanalen renses luften og du eliminerer lukt i og rundt dyrketeltet/vekstrommet (se vår blogg: Prima Klima Kullfilter). Fordelene med luftkjølt reflektor er at de kan plasseres nærmere plantene, som fører til bedre vekst og større avling, uten at plantene utsettes for høy varme eller  lav luftfuktighet. Med luftkjølt reflektor trenger man ikke ekstra aircondition i de varme månedene. Vi anbefaler Prima Klima Cool tube og Ventilution Cool tube.
  2. Dobbel luftkjølt reflektor: Cool tube med 2 sokler. For HPS/MH. Vi anbefaler: Ventilution Cool tube
  3. Rektangulær, justerbar luftkjølt reflektor. Har de samme fordelene som Cool tube, men kan også justere spredningen til smal, medium eller bred, symmetrisk eller assymmetrisk. Denne reflektortypen har glassplate i bunnen, som bør rengjøres minst en gang annen hver måned. Brukes sammen med tilluftsvifte eller avtrekksvifte. Vi anbefaler Lumatek Commodore ( HPS/MH lys).
  4. Åpen, ikke-justerbar reflektor. Ikke luftkjølt, men konstruert slik at den varme luften stiger oppover og kan føres ut av vekstrommet med en eller to vifter og ventilasjonsslange. Vi anbefaler Lumii og Elektrox reflektorer til små dyrkearealer. Passer til alle typer lyskilder med E40-sokkel.
  5. Åpen, justerbar reflektor. Kan tilpasse lys-spredningen til smal, medium, eller bred, uten å endre på høyden. Vi anbefaler Adjust-A-wing Defender (liten, medium, eller stor) og Adjust-A-Wing Enforcer (liten, medium, eller stor) Passer til HPS/MH.

Ved bruk av flere lamper bør du fordele dyrkearealet i seksjoner. Reflektorens form bør samsvare med hver seksjon. Husk å holde reflektoren ren for at den skal fungere optimalt. (Se også vår blogg: Dyrkelys)

Vertikale lyskilder uten reflektor

Det er også mulig å dyrke planter med vertikalt vekstlys uten reflektor.  Våre Crystal dyrketelt fra Secret Jardin er igloformet og laget for CFL lys. Plantene kan plasseres i en sirkel i teltet med en Lumii E40-lampeholder og CFL-pære  i midten.

I større dyrketelt eller gjør-det-selv vekstrom kan du ha vertikale vekstsystemer eller hyller og utnytte plassen godt. Lumii E40-lampeholderen kan da brukes med CFL eller HID (MH/HPS). Foretrekker du bruke LED-lys, kan LED-lysskinner henges vertikalt eller horisontalt.

Venso Ecosolutions E27-lampeholder med LED-pære, kan brukes til planter i vekst eller overvintring på liten plass, i eller utenfor vekstrom.

Våre anbefalinger – reflekterende materialer

De fleste dyrketelt har reflekterende Mylar i gulv, vegger og tak for å utnytte lyset best mulig. I “gjør-det-selv” vekstrom kan du montere reflekterende materiale og øke utnyttelsen av lyset med opptil 30 %.  Lysrefleksjon fra vegger og gulv gir energi også til de lavere delene av plantene slik at plantene får en balansert vekstutvikling.

Hvit, matt maling: har vanligvis opptil 75-85% refleksjonsevne. Som regel står  refleksjonsevnen beskrevet på malingboksen. Maling reflekterer lite varme og er fint å bruke i varme gjør-det-selv vekstrom. Maling er budsjett-vennlig og når den påføres riktig blir det ingen hotspots.

Mylar folie: Lages av polyesterfilm og har meget høy refleksjonsevne (92-97%). Fåes på ruller fra 1 m.  Vaskbar og lystett (hverken lys eller varme slipper igjennom). Mylar reflekterer varme og anbefales derfor til vekstrom der varme er en utfordring.

OBS! Alminnelig aluminiumsfolie anbefales IKKE. Den har kun 50 % refleksjonsevne, er meget skjør og skaper lett hotspots uansett hvor glatt og fint den sitter på veggen.

Svart/hvit Gartnerplast: har opptil ca 75-90% refleksjonsevne. Fibrene i gartnerplasten gir jevn lysspredning uten hotspots. Vannavstøtende, vaskbar og motstandsdyktig mot alger, sopp, og mugg. Enkel å montere på gulv, vegger og tak med reflekterende tape. Den svarte og hvite kombinasjonen gjør plasten lystett. Reflekterende plast kan øke temperaturen i vekstrommet fordi den reflekterer infrarød stråling.

 

 

 

 

 

Overvintring/vinterdvale

Tijd om te gaan slapen

De fleste flerårige vekstene som vi har i hagene i Norge er tilpasset klimaet og kan tåle noe frost og tele. Uteplanter går i vinterdvale av seg selv når dagene blir kortere og temperaturen faller, og de klarer derfor å tilpasse seg de kalde forholdene om vinteren. Planter som opprinnelig vokser i varme områder trenger litt hjelp gjennom vinteren. Er du i tvil om en plante er herdig nok til å klare seg selv, kan du spørre personalet i ditt lokale hagesenter eller medlemmer i hagelag.

 

Stauder i krukker: Hardføre stauder i krukker kan også overvintre utendørs. Men velg planter med herdighetstall for 1-2 klimasoner høyere enn der du bor. Herdighetstallet indikerer plantens hardførhet i sammenheng med klimasonene i landet. En plante med herdighetstall 5 (H5) tåler alle klimasoner fra sone 1 opp til sone 5.

hageselskapet_norge1-719x495

 

Krukkene må være frostsikre, helst litt lav og V-formet slik at jorda presses opp dersom den fryser, istedet for at den utvider seg og krukken sprekker. Krukkene må ha et hull i bunnen og et dreneringslag av for eksempel lecakuler og fiberduk. Istedet for krukkefat kan du bruke steiner eller klosser under krukkene så de ikke fryser fast i bakken, og vann blir ikke stående i dem. Flerårige planter som skal ha vinterdvale må ikke vannes med næring sent på høsten, fordi det lurer plantene til å begynne å vokse igjen. Jorda bør holdes litt fuktig gjennom vinteren. Det kan være lurt å isolere krukken med bobleplast eller fiberduk. Krukkene kan settes under takskjegget inntil en lun husvegg, eller i en kjeller/ drivhus/bod/garasje, men det må ikke være for varmt. Under 10 grader er ideelt. Eviggrønne planter (som beholder bladene om vinteren) vil ha temperatur under 10ºC og ca 12 lyse timer i døgnet, og de bør ikke settes for tett sammen.

Oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsvekster:  vil ha 3-10ºC og 10-12 lyse timer i døgnet gjennom overvintringen.  Noen dager med litt ekstra kulde er bare til hjelp for slike planter i vinterhvilen for at de skal kunne sette ny frukt.  Vann forsiktig så de ikke tørker ut eller blir stående i vann. Jo varmere det er desto mer vann trenger de. Gjødsling trengs ikke om vinteren.

2-årige eller flerårige sommerblomster, som noen stokkroser, pelargonia, margeritter og tårer, blomster neste år hvis de taes inn om høsten og settes under vekstlys i 0 – 5ºC.  De kan gjerne beskjæres så sparer du plass og de får mindre sykdom og skadedyr over vinteren. Skal man ta stiklinger (se bloggen Stiklinger, vegetativ formering) er det bedre å ta de om høsten og sette småplantene under lys i lav temperatur 2-5ºC, enn å overvintre morplanten for stiklinger utover vinteren. Jorda i pottene skal ikke være helt tørr, men heller ikke våt. Vann bare littegranne om gangen. Plantene trenger veldig lite vann i lave temperaturer. Hvis jorden blir våt og kald kan plantene råtne.

Løk og knollvekster som gladioler, begonia, georginer kan kuttes ned til 5 cm, taes opp, vaskes rene for jord og oppbevares mørkt, tørt og kjølig på rundt 5ºC,  maks 10ºC.

Krydderurter fra hagen kan pottes om og dyrkesesongen kan fortsette inne. Men        mange flerårige krydderurter tåler å overvintre ute i norsk vinter.  For eksempel:

I store deler av landet: Russisk estragon, gressløk, peppermynte, sitrontimian, kryptimian, pepperrot, bjørnerot, vintersar, isop, salvie, løpstikke, oregano (bergmynte), kvann, karve (kun toårig), etasjeblomst, purpursolhatt og løpstikke.

H3-4 ( i godt drenert jord): ramsløk, diverse mynte, anisisop, lavendel, timian, kruspersille (toårig, sår seg selv om de får blomstre) og sitronmelisse (toårig, sår seg selv om de får blomstre).

I mildt kyststrøk (sørvestlandet): Gresk organo, bladpersille (toårig, sår seg selv om den får blomstre).

Chili planter som har stått ute kan taes inn til overvintring. Det vil føre til tidligere avling neste år og en lengre vekstsesong utendørs enn de man dyrker fra frø. Siden stammen har vokst seg tykk og vedaktig vil den få masse nye greiner og som oftest større avling 2. og 3. år. Noen chilier kan dyrkes i mange år, men størrelsen på avlingen vil avta etter noen år.  De kan overvintres i dvale  (se under Overvintring/dvale i vår blogg Beskjæring av chili og tomatplanter) eller i normaltilstand, det vil si fortsette veksten inne, men i nedsatt tempo.  For å overvintre i normaltilstand trenger den litt lavere temperatur enn den er vant til, det vil si stuetemperatur ca 15-20ºC, svak gjødsling 1 gang i måneden og jevnlig vanning. De vil ha 12-14 timer med vekstlys i døgnet. Modne frukter må høstes og resten vil modne etterhvert. Fruktene bør uansett plukkes hvis planten begynner å miste for mange blader, ellers vil plantene bruke all sin energi på å modne fruktene og kan miste alle bladene. De trenger lite eller ingen beskjæring før midten av januar når ny bladvekst begynner.

Planter som dyrkes innendørs hele året kan også lokkes til vinterdvale ved å korte ned dagslengde og senke temperaturen. For eksempel hvis man vil sette et Bonsai-tre til vinterhvile. Hvilen oppheves med høyere temperatur og flere lyse timer i døgnet. Når plantene vekkes kan de gjødsles med halvparten av vanlig mengde og vannes godt.

Stueplanter om vinteren: Varm og tørr luft fra fyring om vinteren er ikke bra for plantene. Det er derfor lurt med litt ekstra stell i den kalde tiden.

1. Dusje plantene med vann 1-3 ganger per dag.

2. Tørke av støv som kan tette porene i bladene.

3. Gi plantene ekstra lys

4. Redusere vanningen, fordi plantene vokser saktere om vinteren.

 

 

 

 

 

 

1 2 5