Stiklinger, vegetativ formering

DNA moleculeHvis du trenger mange planter, vil spare tid, frøkostnader, eller hvis du har en plante med spesielle egenskaper som smak, duft, farge, sykdomresistens, vekstkraft eller annet som du ønsker å bevare, kan du ta stiklinger av den og stikke dem i et passende rotmedium som Root!t kuber, cocobriketter, Rockwool kuber, Eazyplug, Root Riot kuber, jord, vermiculitt perlitt eller springvann, og lage en kloning som er genetisk identisk til morplanten som du tar stiklingene av. Slik er det ikke med frøformering fordi avkommet da vil ha gener fra både far og morplanten, men ikke være helt likt noen av dem.

Svært mange planter kan stiklingsformeres med stiklinger fra rot, blad, eller stengel.  Når du skal ta stiklinger fra buskaktige krydderplanter (vedaktig stengel) som Fransk Estragon, Rosmarin, Timian, Salvie, Isop, og Lavendel, er det lettere å lykkes hvis du tar hæl-stiklinger. Trekk av sideskudd med en «hæl» av bark fra hovedstilken. Stiklinger fra mykere krydderplanter som for eksempel basilikum eller mynte bør puttes i vann 2-4 uker før de plantes om. De får lange fine røtter i vannet. Hvis vannet skiftes ut hver dag vil planten lettere holde seg frisk.

GM plant seedling in test tube

 

Rotmediet

Root!t kuber, cocobriketter, Rockwoolkuber, Eazyplug, Root Riot kuber, jord, vermiculitt og/eller perlitt. Velg organisk rotmedium for organisk dyrkesystem og ikke-organisk for ikke-organisk dyrkessystem.

God lufttilgang er viktig for rotdannelsen. Stikkejorden bør derfor alltid være porøs og luftig og inneholde litt næring. Substratet bør være lett fuktig, gjerne dusjet, men ikke vått. Hvis du planter stiklinger i rockwool må de ikke fjernes fra rotmediet når røttene er dannet, men plantes om med rotmediet.

Hydroponiske stiklingssystemer:  X-stream Aero, GHE Cuttingboard, Easy2propagate.

 

Rotmiddel

Det er lettere å lykkes med stiklingene hvis du bruker ett eller flere rotmidler.

Desinfiserende rotgelé som Clone Gel beskytter mot sykdommer gir større overlevelses-prosent. Rothormongelé som Clonex inneholder naturlig plantehormon Auxin, eller Indol 3 Eddiksyre (IAA, 3-IAA), som stimulerer rotdannelse. Root!t Cutting Mist inneholder en balansert blanding av vitaminer og mineraler og silicate gel som gir sterke og friske stiklinger.

 

Hjemmelaget rotmiddel

Du kan ganske enkelt lage ditt eget naturlige rotmiddel.  Her er noen eksempler:

Spytt. Spyttet er en naturlig rotforsterker. Dypp stiklingen i spytt, eller slikk på stiklingene hvis du ikke har for mange av dem.

Honning. Honningen har antibakteriell virkning. Bland 1 ss honning med 5 dl kokt            vann og la det avkjøle seg. Ha over i en tett beholder. (Oppbevares mørkt. Holdbar i ca. 2 uker).

Kanel. Kanel virker bakteriehemmende og beskytter mot sopp. Kan for eksempel kombineres med spytt.

Eplecider-eddik.  Inneholder sporstoffer som fremmer rotveksten. Bland 1 ss                      eplecider-eddik og ca 1,5 l vann.

 

 

Fruktgrønnsaker som tomat, paprika, chili, og agurk kan stiklingformeres fra skudd (sommerstiklinger).  10-15 cm stiklinger er vanlig for frukt, grønnsaker og blomster.

 

frische Tomaten

Slik tar du skuddstiklinger fra fruktgrønnsaker,  steg for steg :

Vask hendene godt eller bruk rene hansker. Velg et skudd fra den nederste 1/3 delen av planten som har unge, friske og fine skudd. Skjær av ved skuddets basis helst med en steril kniv, ikke saks, i 45 graders vinkel, slik at sårflaten blir passelig stor. Ulempen med å bruke saks er at stiklingen kan skades av å bli klemt. Den nederste halvdelen av stiklingen må renses for blader,skudd, blomster og knopper. To av bladene som sitter igjen på den øverste halvdelen kan beholdes. Hvis bladene er veldig store kan du fjerne halve bladene slik at fordampingen blir minst mulig. Hvis det sitter blomster på skuddet må de fjernes for å spare energi til rotdannelse.

Urteaktige / myke stiklinger kan oppbevares mørkt og kjølig i flere dager hvis de puttes i en kopp med vann som dekker den nederste delen. Hvis du jobber ute i hagen og skal oppbevare stiklingene for en kortere stund kan du putte dem i en tett plastpose og legge den i skyggen.

Dypp 5 mm av stiklingen i rotmiddel i et halvt minutt og stikk den nederste halvdelen av stiklingen ned i jorden/substratet. Hvis stiklingen er ca 12,5 cm bør den stikkes ca 5 cm dypt. Trykk substratet forsiktig til og vann. I rockwool kan du la det være minst 3 mm vann i bunnen av brettet, eller sørge for at det er vått.  Skal du plante forskjellige planter er det lurt å merke dem med stikketiketter. Trekk over en plastpose eller plassér i et minidrivhus, gjerne med varmematte under. Stiklingene vil man plassere så lyst som mulig, gjerne men ikke i direkte sollys. Passelig temperatur er ca 20 grader.

Det er viktig å bevare luftfuktigheten rundt stiklingene siden vannopptaket bare skjer  gjennom bladene før de har dannet røtter. Dusj forsiktig av og til slik at luften holdes fuktig. De vil ha det fuktig, men ikke vått – da kan det lett bli råte og mugg. Det er nok å vanne rotmediet 1 gang helt i starten, for de neste 5 ukene.

Stiklinger som stikkes i kuber kan plantes om så snart røttene blir synlige. Hvor lang tid det tar varierer fra 2-8 uker.

På tomatplanter kan du også bruke de såkalte «tjuvene/»snylterne» som stiklinger.  Disse er sideskudd som vokser mellom stammen og bladfestene. På busktomater og noen andre sorter skal de ikke fjernes – dette står i tilfelle på frøpakken, men på de fleste tomatsorter knipes de av («tjuves») fordi modne frukter kommer senere på dem enn ellers på planten og man sparer energi til hovedstammen(e) ved å knipe dem av.  «Tjuvene» settes i springvann til de har dannet røtter og plantes om i substrat med lett næring.

tomatsideskudd

 

 

Ulike stiklingsmetoder, avhengig av plantetype og tiden på året:

Concept petite pousse

Urteaktige stiklinger, grønnstiklinger. Taes om våren og sommeren fra unge, voksende stengler. Vanlig for sommerblomster og stauder.  Innendørs bør de slå rot i løpet av 6-8 uker. Noen ganger raskere.  Rotutviklingen skjer raskest ved 15-21° C.

Halvmodne, vedaktige stiklinger.  Grønnere og mykere enn ferdig utviklet vedaktige stiklinger. Taes fra midtsommeren til på høsten. Vanlig for formering av busker som har vanskelig for å danne røtter på hard ved, spesielt storbladete vintergrønne planter, klatreplanter, nåletrær og lite hardføre planter. Kan være lettere enn vedaktige. Innendørs bør de slå rot i løpet av 6-10 uker. Av og til lenger. Bruker du varmematte/undervarme for raskere rotutvikling bør termostaten settes på 18-21°C.

Harde vedaktige stiklinger.  Kan taes av løvfellende trær, frukttrær, busker, rips og solbærbusker, roser og klatreplanter. Taes om høsten og vinteren.  Roter seg meget sent. Bør få stå i fred minst et år. Poding blir ellers brukt i formering av frukttrær, roser, syriner og vinstokker.

Rotstiklinger.  Taes om vinteren i plantens dvaleperiode da den blir minst mulig skadet eller forstyrret. Vanlig på noen busker (med vedaktige røtter), klatreplanter og trær. Slår røtter etter noen måneder.

Bladstiklinger. For best resultat taes bladstiklinger når planten er i god vekst fra mars til august, men man kan også lykkes med bare halvmoden grein. Med kunstig lys kan det gjøres hele året. Noen planter som har variert bladverk blir grønne ved denne typen formering. Vanlig på stueplanter som har bladfestene på stilken.

 

Utplanting:

Alle stiklinger som står innendørs, under solfanger, eller i kaldbenk må akklimatiseres til lys og temperatur ute før de plantes ut sent på våren. Det tar vanligvis maks en uke å herde plantene ved at de får stå ute i full skygge.

 

 

 

Naturlig plantevern

Young man hands spraying some fertilizer / manure to yellow cherry tomatoes, growing well

 

Her er noen «kjerringråd» og nytteorganismer som virker mot skadegjørere som kan forekomme i vekstrommet.

Importører og forhandlere av godkjente nytteorganismer er LOG AS,  Norgro AS, og VekstMiljø AS. For å handle hos LOG AS og Norgro AS må du være registrert bedriftskunde med organisasjonsnr innen hagebruknæringen. Vekstmiljø AS har nettbutikk for både bedrift og privatkunder; http://www.nyttedyr.no

Husk at renslighet i vekstrommet er meget viktig for at plantene kan holde seg sunne og friske, og begrenser utviklingvilkårene for soppsporer og skadedyr-egg.

Spinnmidd

For å unngå spinnmidd bør du passe på at plantene ikke får for mye nitrogen i gjødselen da dette fremmer utviklingen av midden, som elsker sukker og nitrogen.

Siden spinnmidd trenger varme og tørr luft for å formere seg, hjelper det å dusje undersiden av bladene med kaldt vann eller salmiakk-vann ( 1 kork salmiakk pr liter vann).

Her er en oppskrift på olje/såpe som kan ta knekken på spinnmidden:

1 L vann

1 kork Matolje

1 kork Rødsprit

1 kork Grønnsåpe

Planter som er angrepet bør renses raskt, ved å ta vekk skadete blader som umiddelbart kastes i søpla i forseglet pose, eller brennes. Planten bør deretter kun vannes ovenifra.

Bladglans har kvelende effekt på spinnmidd. Bladglans brukes vanligvis til grønne bladvekster for å gjøre bladene blanke og flotte. Den beskytter også mot smuss og støv. Noen planter tåler ikke å bli sprayet med dette, så prøv først på et blad og vent en ukes tid og se. Bladglans er ikke giftig, men anbefales ikke på spiselige deler.

 

bladglans_250ml_1484057519_1-600

 

 

Nyttedyr: Når spinnmidd har etablert seg kan man sette ut  rovmidder, og/eller rovteger, gjerne samtidig. Disse lever av spinnmidder og gjør ingen skade på plantene.

Eks. Spinn-rovmidder. Selges på flaske hos Vekstmiljø AS, http://www.nyttedyr.no

Flasken åpnes ved de angrepne plantene.

Gulløyelarve er et annet nyttedyr som angriper spinnmidd. Den kan og ete bladlus, trips og ull-lus. Gulløyelarver (Chrysoperla carnea) selges vanligvis i bølgepapp. Pappen åpnes ved de angrepne plantene, forseglingsnettet trekkes til side og man slår lett på pappen.

Gulløyelarvene kan ha dårlig egenspredning og bør spres jevnt ut og i flere omganger da de lett kan falle av høye planter og har en tendens til å søke ut av vekstrommet.

 

gulløyelarve

 

 

Mellus (kvitfly)

Kan bekjempes ved å henge opp limfeller og riste litt i plantene av og til. Store mellus kan støvsuges bort, eller man kan prøve med rovteger (Macrolophus Pygmaeus), eller mellus-snylteveps (Encarsia Formosa), helst etter dusjing med insektsåpe slik som denne:

1 L vann

2 ss grønnsåpe

1/2 kork rødsprit

Close up shot of a gardener spraying water

 

Grønne lus

Et middel som virker effektivt mot grønne lus er denne miksen (se oppskrift nedenfor) som er oppfunnet i programmet » Grønn glede» på NRK . Ha blandingen på en sprayflaske og dusj på. La det virke til neste dag, og gjenta.  Middelet kan også virke mot svarte lus, men da noe mindre sikkert.

10 l vann

2 dl grønnsåpe

3 dl rapsolje

1 ss bakepulver

2 dråper oppvaskmiddel (zalo)

Nyttedyr: Gulløyelarve, Bladlus-Gallmygg eller Snylteveps kan anbefales i kulturene tomat, agurk, paprika, chili, salat, kryddervekster, jordbær, prydplanter, og utplantingsplanter i vekstrom. (Bladlus-gallmygg og snylteveps kan settes ut samtidig)

 

Gråskimmel

Antagonistiske sopper som Trichoderma kan ta kontroll over gråskimmel. God luftsirkulasjon hjelper, og rask fjerning av råtne og angrepne plantedeler (kastes i søpla). Beskjæring av tett vekst på og rundt planten vil bedre luftsirkulasjonen. For å begrense skaden kan man dusje plantene en gang hver 7-10. dag under vekstfasen med en blanding som denne:  (den kan gi noe bismak på spiselige deler)

1 dl bakepulver

0,5 dl vegetabilsk olje

10 dl vann

 

Meldugg

Samme middel som brukes mot gråskimmel virker også mot meldugg. Eller man kan dusje plantene med skummet melk.

Det rådes også til å holde så konstant klima som mulig i vekstrommet.

 

Blomsterfluer

Det hjelper å stikke hvitløk i jorda.

Gift fra nikotin; enten aske fra sigaretter eller å stumpe sigaretter i jorda.

La planten tørke opp.

 

Hærmygg (soppmygg)

Tiltak mot hærmygg er god hygiene,  fjerning av planterester og annet organisk materiale, sørge for god luftsirkulasjon over toppen av jorden, og riktig vanning – ikke mer enn nødvendig. Rask opptørking av dyrkemediet reduserer angrep. Gule limfeller kan legges horisontalt over jorden, og man bør raskt fjerne mygg fra fellene så de ikke får lagt egg.

Rovmidder mot hærmygg fåes kjøpt i pakker a 2500 stk som holder til 10 m².

På Stueplanter (ikke spiselige) kan man bruke nyttenematoder (Steinernema feltiae) som blandes ut i vann og vannes på jorda i pottene.  Jorda må holdes fuktig og må ikke utsettes for ultrafiolett lys. Nematodene ødelegger mygglarvene som lever i det øverste jordlaget, og stopper neste generasjon av mygg.

Nyttenematoder selges på hagesentre og i enkelte blomsterbutikker.

Rovmidd og nematoder samtidig er effektivt. (Rovmidd selges i nettbutikk, Vekstmiljø AS: http://www.nyttedyr.no)

 

Trips

Nyttedyr: Tripsrovmidd, Tripsrovteger eller Gulløyelarve kan anbefales for kulturene agurk, paprika, chili,  kryddervekster, jordbær og prydplanter. Tripsrovmidd foretrekker klekkende egg og larver. Det kan gjerne brukes litt ekstra lys i perioden da de lett kan gå i dvale ved kort dag. Tripsrovtege angriper larver og voksne trips.

Tripsrovmidd (Handelsnavn: Tripsrovmidd/ THRIPEX/Amblyseius cucumeris):

Fåes kjøpt på pose og på flaske. Pose anbefales.

For de fleste av kulturer: 1 pose a 250 rovmidd pr. 5 m².

For agurk: 1 pose a 250 stk på hver 4. plante. Posene skiftes ut hver 4. uke.

thripex_sachet_-_copy_koppert_bv_1

 

 

 

Tripsrovtege.  Handelsnavn: Rovtege mot trips/ Orius laevigatus, Orius majusculus /Orius- system laevigatus, Orius-system majuculus,/ Ori-line m.

 

Orius system

 

 

 

Forebyggende bekjempelser:  0,5 rovteger pr. m²

Ved begynnende angrep:  1-2 rovteger pr m² hver uke til angrepet er under kontroll.

Fåes kjøpt i nettbutikk,  Vekstmiljø AS : http://www.nyttedyr.no

Gulløyelarver kan brukes mot trips (men mest effektivt er rovmidd og rovteger samtidig).

 

Ull-lus

Litt rødsprit på en bomullspinne eller tannbørste kan brukes til å børste vekk ull-lus. Men man bør være forsiktig med rødspriten, da plantene ikke tåler det godt.  Man kan pensle med matolje på eggene som blir igjen, eller dusje forsiktig med denne blandingen:

0,5 dl vann

1 dråpe oppvaskmiddel (zalo)

1 dråpe matolje

1 dråpe rødsprit/alkohol

1 dråpe vademecum

 

Nyttedyr: Gulløyelarver kan settes ut mot ull-lus.

 

 

 

 

 

CO2

Artboard 329

I fotosyntesen bruker plantene lysenergi til å konvertere CO2 og vann til sukker i grønne plantedeler. CO2 tar plantene opp fra lufta gjennom spalteåpninger i bladene.  Karbon (C) blir beholdt og lagret i plantens organisme, og oksygenet (O) slippes ut. Sukkerartene blir brukt til vekst gjennom respirasjonen. Karbonet i CO2 fra lufta er plantenes eneste kilde til karbon, og karbon utgjør 50 % av tørrstoffet til plantene.

CO2 nivået i lufta er normalt ca 380-390 ppm (parts per million).  I dette nivået vokser alle planter godt.

Plantene tar raskt opp den tilgjengelige CO2 i vekstrommet. Hvis ikke CO2 nivået holdes oppe, ved enten å ventilere med frisk luft eller ved ekstra tilsetning (se eksempler nedenfor), vil plantene gå tomme og fotosyntesen vil gå svært sakte.

Hva skjer når man øker CO2 nivået i vekstrommet?

For de aller fleste planter gjør en økning av CO2 nivå samtidig med at plantene får noe plantelys, at fotosyntesen effektiviseres og veksten øker radikalt. En økning med 300 ppm vil føre til ca 30% økt vekst i forhold til normalt nivå. Økt CO2 konsentrasjon gir også tidligere blomstring, redusert knoppfall, kraftigere stengler, flere blomster, økt blomsterstørrelse og økt avling.  Optimalt CO2 nivå i vekstrom er 1000-2000 ppm.

For at plantene skal ta opp mest mulig CO2 må spalteåpningene i bladene være åpne. Da må plantene få nok vann,  og det må skje på «dagtid» når plantene får lys.

(Les mer om forskjellige typer plantebelysning og forklaringer av begreper)

Eksempel på plantelys:          Secret Jardin Tneon 2 x 55 W CFL 

Armatur for CFL lysrør i tre forskjellige spektre, tilpasset til fasene; stiklinger, vekst og blomstring.  Klikk på lenken over for å se en demovideo.

 

Luftfuktigheten, temperaturen og CO2-opptaket

Det er ulike optimaltemperaturer for ulike kulturer, men ved for høy eller for lav temperatur lukker spalteåpningene seg.

Også ved lav luftfuktighet (under 40%) lukker spalteåpningene seg. Det anbefales å holde luftfuktigheten mellom 50- 70 %.

En Hygrostat måler luftfuktigheten og kan enkelt kobles til en luftfukter.

Mange bruker luftfukter, særlig på vinterstid for å kompensere mot den kjølige og tørre luften.

Med høyere CO2- nivå øker transpirasjonen. Mer fordamping fra bladene gir mer luftfuktighet i rommet.

 

Luftsirkulasjon og ventilering

Høy fuktighet kan føre til mugg og soppvekstdannelse. Sirkulasjons-vifter som blåser luft vekk fra plantenes underside og topper har positiv effekt på fordampingen fra bladene og sørger for at ikke kondens blir hengende på planten. Luftsirkulasjon gir også en jevnere temperatur i rommet.

Avtrekk og tilluftsvifter for ventilering må være skrudd av i tidsrommet når CO2 tilsettes.

CO2-tilsetninger finnes i mange varianter.  Her er noen av dem:

  1. Flytende CO2 gass fra beholder eller tank med reduksjonsventil
  2. Naturlig kompostbasert CO2 Booster med pumpe
  3. CO2-tabletter, som løses opp i egen vannbeholder for opptak gjennom bladene.
  4. I drivhus, der det brukes naturgass eller propan til oppvarming dannes CO2 naturlig og dette brukes til å berike vekstforholdene.

 

Hjelper det å snakke med plantene?

Har du tenkt på at pusten til oss mennesker inneholder en god del CO2? Kanskje er det nok at vi er tilstede og puster i vekstrommet?

 

 

Kilder:

http://www.jasons-indoor-guide-to-organic-and-hydroponics-gardening.com/plant-growth-and-humidity.html

http://www.just4growers.com/media/9835/final-make_that_link.pdf

http://www.ngfenergi.no/node/125

http://www.omafra.gov.on.ca/english/crops/facts/00-077.htm#!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Røtter og vekstmiljøet

 

Røttenes viktigste oppgaver:

  1. Forankre og støtte plantene
  2. Opptak av vann og næringsstoffer
  3. Transportvei for vann, næringsstoffer, sukker og andre organiske stoffer
  4. Opplagringsorgan for stivelse
  5. Vegetativ reproduksjon og konkurranse med andre planter samt at de fleste vaskulære planter (planter som har ledningsvev) inngår en symbiose med sopp, Mykorrhiza og Trichoderma. En lang rekke mikroorganismer samarbeider også med røttene. Det totale rotsystemet til en plante kan bli ganske enormt, men utviklingen påvirkes sterkt av vekstforholdene i jorda.

rotter3

 

Mykorrhiza og Tricoderma

Samspillet mellom soppen og planten øker oppsugingsområdet for planten med omkring 10 ganger. Soppen danner en symbiose med røttene og hjelper til med opptaket av mikro- og makronæringsstoffer, vitaminer og vann.

Mykorrhiza bedrer mineraltilførselen generelt, men er spesielt viktig for fosfat- og nitrat- tilførselen.

Tricoderma øker tilgjengeligheten og opptaket av næringsstoffer blant annet ved å øke rotoverflaten og ved å beskytte mot patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer).

 

Hjelpeorganismer

Frigjør næring og mineraler, fikserer nitrogen fra luften, frigjør veksthormoner for rotvekst, regulerer rotsykdommer og forbedrer rotstruktur. Hvis jorden er for tettpakket vil det hemme plantens tilvekst, og det har en negativ effekt på mikroorganisk liv i jorda samt at det fremmer sykdomsorganismer.

Hvis du bruker jord av lav kvalitet kan du tilføre Biobizz Fish Mix – en flytende organisk næring som øker vekst av nyttegjørende mikroorganismer og bakterier i et substrat.

 

Rotstimulator

Inneholder ofte mer fosfor enn nitrogen og kalium. Rhizotonic er en kraftig og naturlig algebasert rotstimulator som tilfører plantene vitaminer, sporstoffer og over 60 mikrobielle substanser. Denne hjelper plantene å utvikle friske og raskt voksende røtter.

 

Rotgele

Kan brukes til alle typer stiklinger. Består vanligvis av en blanding av hormoner, sopphemmende middel, vitaminer og mineraler. Geleen danner en kappe rundt enden på stiklingene, tilfører hormoner som gir økt celleutvikling, fremmer opptak og samtidig beskytter den mot infeksjoner.

 

Hva er passe mengde vann i jorda?

For mye vann hindrer røttene å puste luft fra jorden – og rotcellene dør uten oksygen. De fleste planter trenger jevn fuktighet. Særlig tomatplanter krever jevn vanning. Ellers kan tomatene sprekke om de plutselig får mye vann.

riktigvanning

Bilde 1 : For lite vann                                                          Bilde 2: Passe mengde vann

 

 

Oksygentilførsel i hydroponisk og aeroponisk dyrking

I hydroponiske vekstsystemer henger vanligvis røttene ned i et reservoar med næringsløsning. Ved hjelp av en luftpumpe som pumper luft gjennom en luftestein i reservoaret får røttene god tilførsel av oksygen.  Næringen i form av ioner løses opp i nærvær av oksygen. Etterhvert som næringen og oksygenet forbrukes, må de fornyes. Hvis oksygeninnholdet i vannet som røttene henger ned i er for lite vil veksten bli langsommere. Hvis oppløsningen er mettet med oksygen vil veksten bli raskere.

I Aeroponiske vekstsystemer er dyrkemediumet i luft. Røttene henger i lufta og blir dusjet med noen minutters intervaller eller kontinuerlig. Vannpumpe med timer sørger for at næringsløsningen sprayes på røttene i noen sekunder, ofte nok til at røttene ikke tørker ut.

Når det mangler oksygen i en plantes rotsone råtner den selv om vanningen er riktig.

 

Viktige næringsstoffer

I tillegg til de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N) , fosfor (P) og kalium (K) som er helt nødvendige for alle vekster, bør det også være minst 10 andre næringsstoffer tilstede i næringen. Disse er svovel, jern, mangan, sink, kobber, bor, magnesium, kalsium, klor og molybden.

Nitrogen (N): nødvendig for produksjonen av blader og stilk, og viktig for byggingen av planteceller.

Fosfor (P): bidrar til sunnere og sterkere rotsystem og viktig for utviklingen av blomster og frukter.

Kalium (K): viktig bestanddel i fotosyntesen, regulerer åpning og lukking av stomata og regulerer derfor også co²-opptaket. Kalium er viktig for plantens vannopptak. Bidrar til god rotvekst, bedre motstand mot sykdommer, bedre blomsterdannelse og fruktsetting og bedre kvalitet på frukt og bær.

Svovel (S): bidrar til produksjonen av planteenergi og øker effekten av fosfor.

Jern (Fe): nødvendig for klorofyllproduksjonen.

Mangan (Mn): hjelper til med absorberingen av nitrogen og viktig komponent i energiomsetningen.

Sink (Zn): viktig komponent i energiomsetningen.

Kopper (Cu): trengs til produksjonen av klorofyll.

Bor (B):  nødvendig for danning av nektar, vekst av pollenslangen (hvor sædkjernen(e) ligger), levedyktig pollen og spiring av pollen og er derfor viktig i all frøproduksjon. Bormangel fører til redusert blomstring, redusert frøsetting og dårlig fruktutvikling.

Magnesium (Mg): bidrar til fordeling av fosfor gjennom planten.

Kalsium (Ca): Øker rotvekst og hjelper plantene med opptak av kalium.

Klor (Cl): nødvendig for fotosyntesen.

Molybden (Mo): hjelper til i flere kjemiske reaksjoner.

 

Hva er riktig mengde gjødsel?

Man bør være forsiktig med å gi plantene næring for tidlig, da kan de dø. Men gjødsle jevnt gjennom hele vekstperioden i mengder tilpasset plantens genetiske vekstpotensial og vekstforhold som lys og temperatur. Vanligvis medfølger en anvisning når man kjøper næring. EC-måler er et godt hjelpemiddel for å måle næringsmengden. Fordamping av vann i reservoar kan konsentrere næringsblandingen. Det er bedre med litt for lite gjødsel enn litt for mye.

 

Temperatur

Røttene bør egentlig ha det litt varmere enn bladene for å fungere godt i opptak av vann og næringsstoffer. Særlig er opptak av jern og fosfor dårlig når jorda er kald. Dette viser seg på bladene som mangelsymptomer – selv om stoffene finnes i jorda. Også på veksten – ved redusert vekst. For tomatplanter som dyrkes inne anbefales romtemperatur på 20ºC dag og natt i starten (til en stund etter planting), deretter 19ºC om dagen og 17ºC om natta. Chiliplanter tåler høyere temperatur (27ºC-32ºC). Når man vanner bør det ikke være kaldt vann, da dette kan gi planten sjokk og redusere veksten.

Varmematte til forkultivering fåes i ulike størrelser og kan kobles til termostat eller timer. Undervarme til frø og stiklinger vil gi raskere spiring og bedre rotvekst. I reservoar kan man bruke varmekolbe.

 

pH-påvirkning

Ved pH under 4.0 eller over 8.0 bindes visse næringsstoffer så hardt at de er umulig å ta opp for plantene. De fleste planter vokser best i svak sur jord, pH 5,5-6,5. Er jorda for sur øker faren for utvasking av næringsstoffer, dessuten vil lav pH hemme både rotvekst og vekst av mikroorganismer.

 

Rotbeskjæring/Root pruning

Kan gjøres sent om høsten eller tidlig vår, for å fjerne skadde røtter eller renskjære sårete røtter. Ved ompotting eller utplanting, rotsnurr eller lignende. Unormal rotvekst kan være årsaken til at plantene får gule eller brune blader, skrumpete blader eller at bladene faller av.

rootsnurr

Bilde av rotsnurr.

Air pots

Air pots er spesialpotter som «puster» og er en effektiv metode for dyrking av stiklinger, frø eller planter i vekst. Med Air pot lar man luft «brenne av» tuppene på plantens røtter. Dette skaper ny rotvekst og et mer forgrenet rotsystem, økt vekst og sunnere planter.

Hvis røtter ikke eksponeres for luft vil de fortsette å vokse rundt i sin beholder i et innsnevret mønster, og når de senere pottes om eller plantes vil de ikke lykkes med å etablere en normal rotstruktur og vil istedet få redusert opptak av vann og næring.

air-pot-poteter

Poteter som dyrkes i Air pot gir suverene avlinger.

(pottene er tilgjengelige i størrelser fra 1 L til 30 L)

 

 

 

 

PH og EC

phmeter

 

PH (pondus hydrogenii)

Surhetsgraden (konsentrasjonen av hydrogen-ioner) i et substrat eller væske oppgis med et pH-tall som varierer mellom 0 og 14 der 7 er nøytralpunktet. Rent vann har en pH på 7.

Løsninger med verdier fra 0 til 7 er sure og løsninger med verdier fra  7 til 14 er alkaliske.

Noen velger å ta hensyn til hvert enkelt planteslag sitt pH-krav, mens andre velger andre å se bort i fra forskjeller innenfor pH-verdiene 5,2 til 6,5.

Ideell pH er noe lavere i organisk jord (5,2-5,8) enn i leir- og sandjord (5,2 -6,5). Ideell pH i coco  og hydroponiske løsninger er  5,5 – 6,5.

For eksempel tomat- og chiliplanter under vekst trenger mer nitrogen enn under blomstring.  Når plantene går over til blomstringsfasen kan pH nivået økes noe, til 6,2-6,5. I denne fasen trenger plantene mer kalium, fosfor, kalsium og magnesium.

Både for lav og for høy pH kan gi plantene næringsstoffmangel som hemmer planteveksten.

Tabellen viser næringstoffenes tilgjengelighet ved pH-verdi fra 4.0 til 9.0.

 

phskjema

 

PH og EC kan måles nøyaktig med  pH og EC-målere. Fra indikasjonstester med papir til pH-penner og  pH-meter med controller som holder pH nivået stabilt automatisk.

pH-justering i pulverform eller væske er utviklet med buffere som holder pH verdien stabil. I pH ned væske er det ofte brukt fosforsyre, sitronsyre og mono ammonium fosfat. I pH opp væske er som regel hovedingrediensene kaliumkarbonat og kaliumsilikat.

Endring i temperatur kan forandre den faktisk målte pH-verdien i en løsning. Tabell for temperaturkompensasjon medfølger vanligvis ved kjøp av pH måler.

PH og EC instrumentene bør kalibreres en gang i måneden med kalibreringsvæske, for å sikre nøyaktig måling.

Til oppbevaring og vedlikehold av ph probe anbefales det å bruke oppbevaringsvæske. Denne væsken er en blanding av hovedsaklig kaliumklorid (KCL) og vann. Når denne væsken brukes blir også væsken på innsiden av proben revitalisert og probens levetid forlenges.

 

EC – Electrical Conductivity. På norsk: elektrisk ledningsevne

Når en mineralgjødsel oppløses i vann deles den i to forskjellige enheter kalt ioner. En av disse har en positiv ladning, kalt et kation. Den andre har en negativ ladning, som kalles et anion. Den elektriske styrken av ioniske næringløsninger kan påvises med et EC -meter eller en EC -penn.  Jo høyere ionekonsentrasjon, jo høyere nivå av EC, og slik anvendes EC som en indikator for næringsløsningens styrke. Benevnelsen for mengden oppløste mineralsalter er TDS, Total dissolved solids (ppm).

EC eller Conductivity Factor kan benevnes som milliSiemens (mS), CF  eller parts per million (PPM).  1 mS = 10 CF =640 ppm (TDS)

Ulike planteslag har forskjellige krav til næring. Det er lurt med en viss idé om plantenes behov. For sterk gjødsling vil skade røttene permanent og hindre opptak av næring. Hydroponisk og aeroponisk dyrking gjør det mulig å tilsette akkurat de næringsstoffene planten trenger til rett tid. Man får også regulert tilførselen slik at næringsmengden blir maksimalt av det planten trenger, men ikke for mye.

 

 

 

Klimakontroll i dyrkerommet

Zipper unzipped green field.

Inneklimaet består av faktorene varme, friskluft, sirkulasjon, luftfuktighet og CO².

Energi fra vekstlys vil ofte gi tilstrekkelig varme i dyrkerommet.  Hvor høy temperatur som trengs kommer an på hvilke planter du vil dyrke. For frø og stiklinger i minidrivhus vil en varmematte gi frøene bedre og sikrere spiring og stiklingenes rotutvikling skjer raskere. Ved å koble en termostat til varmematten har man god kontroll på varmen.

Forskjellige krydderurter krever varierende spiretemperatur og spiretid. Alle krydderurter klarer seg i det norske klimaet ute om sommeren, og innendørs om vinteren trengs temperaturer mellom 15 og 18 grader, frisk luft og lys.

Tomatplanter vil gjerne ha det varmt i spirefasen, 20-24 grader, og 20 grader etter spirefasen. Plantenes varmekrav oppgis som oftest på frøpakken.

Friskluft er viktig. Ved å sette opp en kanalvifte med temperaturkontroller sikrer du jevnlig luftutskiftning i dyrkerommet.

Har man en sirkulasjonsvifte i dyrkerommet vil den bidra til jevnere temperatur i dyrkerommet, mindre fukt på plantene og mindre fare for mugg og soppvekster.

I Norge er det spesielt lav luftfuktighet om vinteren. Blir det for lav relativ luftfuktighet (RF) rundt plantene vil spalteåpningene lukke seg (ved ca 40% RF) og veksten stanser opp fordi plantene ikke tar opp CO². Planter som vokser i tørr luft, lav RF, får små celler med tykke cellevegger og høyt tørrstoffinnhold. For optimal vekst anbefales derfor å øke luftfuktigheten om vinteren med en luftfukter.

Dersom luften rundt planter i vekst holder for høy luftfuktighet vil plantene få problemer med næringsopptaket. Næringsstoffene følger med vannstrømmen oppover i planta, og vannstrømmen er avhengig av at vann fordamper ut gjennom spalteåpningene. Ved 100% RF står spalteåpningene fullt åpne, men ingenting av vannet fordamper, og næringsstoffene som skal transporteres fra rota beveger seg ikke oppover.

Luftfuktigheten i dyrkerommet kan enkelt måles med et hygrometer. Man bør ta sikte på ca 50-70 % luftfuktighet i dyrkerommet. Du kan ha noe høyere RF, men dette anbefales ikke når plantene har blitt tettvokste, for da er det større fare for mugg og soppvekster.

En fordel med høy RF og åpne spalteåpninger er bedre tilgang på CO². Planter som står i luft med høy RF vil få store, saftfylte celler og stort volum. Celleveggene blir ofte tynne.

I dyrkerom vil man holde konsentrasjonen av CO² på minimum 800 ppm. Folkehelseinstituttet anbefaler en grense på maks 1000 ppm i oppholdsrom for mennesker, men CO² er ikke direkte skadelig før ved en grense på 9000 ppm.

Du kan enkelt kontrollere innholdet av CO² i ditt dyrkerom med et analysekit.

Ved å tilføre CO² vil plantene vokse raskere og  utnytte energien i lyset bedre. En enkel måte å tilføre CO² er å bruke en Excellofizz-puck som legges i en skål med vann som settes eller henges høyt i dyrkerommet og som vil absorbere oksygen og erstatte den med CO². Hver puck er beregnet på et rom på 3 x 3 meter og vil gi 1600 ppm i ca 5 timer.

Andre måter å tilføre CO² på er  CO²-gassflaske med reduksjonsventil  eller CO² booster , som er en 2,7 L bøtte med kompostbasert, naturlig  CO² som tilføres med pumpe og slange.