10 matsopper du kan dyrke innendørs

Matsopper (edible mushrooms) brukes som hovedingrediens eller som smak-setter.    Sopp inneholder ca 90 % vann og 10 % tørrstoffer med rikt innhold av antioksidanter, B-vitaminer, kalium, sink, jern, selen og fiber. Mange spiselige sopper som Chaga, Reishi, Cordyceps, Lion`s mane og Maitake har i lange tider vært brukt til å koke te, på grunn av soppens helsefremmende virkninger som for eksempel å styrke immunforsvaret.

Matsoppene kan deles inn i to grupper utifra måten de ernærer seg på. Den ene gruppen er Symbiontene, som lever i samliv (symbiose) med andre levende organismer som urter og trær, som de utveksler viktige næringsstoffer med.  Symbiontene kan bare dyrkes utendørs i mykkorhizasymbiose med levende organsimer.

Noen eksempler på symbiontiske matsopper er:  Smørsopp – Suillus luteus (under furu) , Lerkesopp  Suillus grevilei (lerk), Steinsopp – Buletis edulis (ulike skogstrær i løv og barskog), Kantareller – Chantarellus cibarius (løv og bartrær), blek piggsopp Hydnum repandum(skogstrær), rødgul piggsopp (skogstrær) Hydnum rufescens sort Trompetsopp – Craterellus cornucopiodes (løv og barskog), gul Trompetsopp – Craterellus lutescens (kalkrik barkskog), og Ekte Trøfler (vokser ikke i Norge); mest kjente sorter er hvit trøffelTuber magnatum,  sort Perigordtrøffel – Tuber melanosporum, hvit vårtrøffel – tuber albidum pico, sort sommertrøffel – Tuber aestivum og sort høsttrøffel – Tuber Uncinatum. Ekte trøfler vokser oftest under popler, piletrær, hassel- og eiketrær i sørlige deler av Mellom-Europa, men kan dyrkes i riktig jord og klima (uten ekstreme forhold og med lite frost eller varig snø om vinteren, ) i mykorrhiza-symbiose med bøk, bjørk, hassel, agnbøk, eik, furu eller popler. Det kan ta fra 4 år (noen ganger mindre) til 8-10 år eller mer å dyrke ekte trøfler, og man kan risikere å tape investeringen, men ekte trøfler har høy verdi og kan gi god belønning for ventingen.

Gruppe nr 2 av matsoppene kalles Saprofyttene, som lever på råtnende, døde rester av andre organismer. Saprofyttene kan dyrkes innendørs. Her er 10 eksempler:

1. Pom pom blanc (Lion`s mane )Hericum erinaceus 

lions maneKan bakes hel i ovn, brukes i gryteretter, sauser eller stekt i skiver som tilbehør til kjøtt. 

                                                           

2. Shiitake – Lentinula edodes   

Shitake Brukes i mange asiatiske retter, wokretter, supper og salater. Shitake har rikt innhold av antioksidanter.

     

3. Korall-kjuke (Maitake)- Grifola frondosa  

Hen of the Woods MushroomHar vært brukt til matlaging og urtemedisin fra langt tilbake i historien, særlig i Japan og Kina. Maitake har rikt innhold av D-vitaminer og antioksidanter.

4. Vintersopp (Enokitake) – Flammulina Velutipes

Enokitake (Shimeji) mushrooms on white background

Veldig vanlig matsopp i Japan og andre østasiatiske land hvor den dyrkes i glass-krukker («bottleculture»). Vintersopp blir stadig mer brukt i salater på gourmet restauranter.

5. Blågrå østerssopp (Pearl Oyster)  – Pleurotus ostreatus 

Oyster mushroomsBlågrå østerssopp har fast kjøtt og god smak, noe kraftigere enn sjampinjong. Blågrå østerssopp er populær blant hobbygartnere og mange har også gjort dyrkingen til en levevei. Soppen selges i mange velassorterte matbutikker og tilbys i mange restauranter.

6. Rosa østerssopp (Pink Oyster) – Pleurotus djamor

Pleurotus djamor mushrooms grow on substrateEn liten, proteinrik «vegansk biff» med konsistens som kyllingkjøtt. 

7. Gul østerssopp – (Yellow Oyster) – Pleurotus columbinus 

Yellow oyster mushrooms and king oyster mushrooms in basketBrukes i wok eller stekes da den kan være litt bitter hvis den stekes for lite, men når den er godt stekt får den god nøtteaktig smak og kan anvendes som tilbehør til alle slags måltider og i salater.

 

8. Rødbrun kragesopp (King Stropharia) – Stropharia rugosoannulata

kingstropharia

Rødbrun kragesopp kalles også for «godzilla mushroom» fordi den kan bli ganske stor. Den er enkel å dyrke, og vokser raskt.  Smaksrik matsopp som er full av næringsstoffer, proteiner og mineraler. Den er bedrer immunssystemet, fordøyelsen og bidrar til økt Vitamin D – nivå i kroppen.

 

9. Lakk-kjuke (Reishi) – Ganoderma lucidum  

Mushrooms in the forest at Mae Hong Son province, ThailandReishi brukes både i matlaging og til å koke te som har immunstyrkende egenskaper.

10. Poppelåkersopp (Piopino) – Agrocybe cylindracea

Italienische Zuchtpilze, Samthauben (Agrocybe aegerita), StudioLikner på steinsopp i smak, og kan brukes i mange matretter. Stekt, kokt eller woket, i sauser, gryter, supper, stuinger eller som garnityr.

 

 

 

SOPPSUPPE MED URTER (4-6 personer):

250 g sopp ( blandet sopp, kremler, rødskrubb og musseronger passer bra)

1 liten løk

2 ss olivenolje

1 fedd hvitløk

1/2-1 rød chili

1 L god kraft (hønsekraft passer bra)

3 ss Maizena

1/2 L kaldt vann

1 1/2 dl créme fraîsche eller kremfløte

4 ss persille eller kjørvel

4 ss frisk koriander

salt og nykvernet pepper

1 ss sherry (kan sløyfes)

1 beger matyoghurt

Rens soppen, skjær av stilkene og hakk dem grovt. Finhakk løk og la det surre sammen med soppstilkene i olje i 5 minutter. Tilsett finhakket hvitløk og chili. Ta ut frøene av chilien først.

Kok opp kraften i en kjele og tilsett sopp-/løkblandingen og la det koke i 20 minutter.

Sil suppen, kast sopp-/løkblandingen, og ha suppen tilbake i kjelen.

Rør ut maizena i kaldt vann og ha det i suppen under omrøring. Sopphattene skjæres i tynne skiver og freses et par minutter i litt olje. Rør créme fraîsche inn i suppen og tilsett soppen. La det hele koke i minst 5 minutter. Hakk urtene og rør dem inn og smak til med salt og pepper.

Server matyoghurt ved siden av.

(Oppskriften er hentet fra «Sopp på menyen» av Else og Bjørn Wiborg)

 

 

 

 

 

Cutting Globe

cutting-globe1

Luftavleggere (air layering) er en teknikk som har vært brukt i mer enn 4000 år. Nå er et nytt hageprodukt på markedet som gjør det superenkelt å formere klatreplanter, roser, bærbusker, frukttrær, bonsaitrær eller planter som er vanskelige å få til fra stiklinger. Det tar 6-10 uker før den nye planten er klar, avhengig av størrelsen på greinene. Tynne greiner tar 6-8 uker.

Cutting Globe er en todelt kule med en gjennomsiktig halvdel så du kan observere rotveksten. Den andre halvdelen som er rødfarget skal vende mot solen og beskytte mot algevekst.

Noen få enkle steg og du har en ny plante:

  1. Velg en grein som passer til hullet på din cutting globe
  2. Merk av 2 punkter på greinen ca 24 mm fra hverandre
  3. Skrap av barken mellom punktene på hver side av greinen, også det grønne kambium laget hvis det sitter igjen.
  4. Påfør rotpulver eller rotgele i såret. Hvis du ikke har dette tilgjengelig kan du lage såret større ved å skrape av barken og det grønne kambium laget helt rundt greinen.
  5. Fyll cutting globen med fuktig mosetorv og knepp den på rundt såret. For å være sikker på at den ikke åpner seg i kraftig vind, kan du feste det medfølgende buntebåndet rundt cutting globen.
  6. Vent ca 8 uker til du kan se hvite røtter på den gjennomsiktige siden. Jorden bør holdes jevnt fuktig.
  7. Skjær av greinen like nedenfor cutting globen.
  8. Den nye planten er nå klar til å plantes i jorden ute, eller i potte. Er den nye planten fra en stor grein bør den skjæres litt tilbake om høsten slik at den ikke får altfor store blader i forhold til røttene.

 

Størrelser:

Liten, 29 mm: til tynne greiner av busker, klatreplanter og stueplanter.

Medium, 69 mm: til busker, roser, små trær, og kraftige inneplanter.

Stor, 95 mm: til store greiner av busker og trær.

Næringsstoffmangel eller overskudd

Biotechnology scientist hand holding orange leaf for examining plant disease.

Gjødsling kan være omfattende og det kan ta lang tid før man klarer å optimalisere gjødslingen for ulike plantetyper og substrater. Det kan lønne seg å ta notater underveis samtidig som man prøver seg frem med 2-3 planter eller mer. Erfaring blir en stor hjelp. Med stiklinger (genetisk videreføring) kan man spare tid og arbeid ved å videreføre en plantes spesielle egenskaper.  (Les mer i Gartnerbutikkens blogg: Stiklinger – Vegetativ formering)

I denne bloggen kan du lese om hvorfor god pH er så viktig, om mikrober, om opphoping av mineralsalter i jord, om vanning, og om mangelsymptomer og overskuddssymptomer på hvert enkelt næringsstoff samt mulige årsaker og tiltak for å rette det opp.

 

Riktig pH-verdi i jord/substrat har betydning for:

  • Plantenæringsstoffenes biotilgjengelighet, det vil si tilgjengelighet, absorbsjon og utnyttelse av næringsstoffene. Plantenes evne til å utnytte gjødselen påvirkes av pH. Næringsstoffene kan være tilstede, men feil pH kan forhindre opptaket og bremse veksten, eller gjøre næringsstoffer overflødige og skade plantene. Spesielt tilgjengeligheten av fosfor, kalsium, magnesium og molybden blir dårligere i lav pH. For høy pH kan føre til mangel på mikronæringsstoffene sink, jernmangan,  bor, nikkel, og kobber, som blir for hardt bundet opp i høy pH så plantene ikke kan ta dem opp. Riktig pH-område for optimal biotilgjengelighet og dermed bedre avling varierer med jordtype og plantetype.                                                                                                                                                                                                                                         Torvjord (myrjord): 5.2-5.8                                                                                                      Leire og sandjord: 5.2-6.5                                                                                                          Mineraljord: 6.0-7.0                                                                                                                    Coco og hydroponi: 5.5-6.5                                                                                                        
  • PH-sensitive bakterier i organiske jordblandinger, som spiller en stor rolle for nedbrytning av organisk materiale til opptagelige næringsstoffer, hindres i lav pH (sterkt sur jord). Når organiske stoffer ikke brytes ned gjør dette at noen næringsstoffer, særlig nitrogen ikke blir frigjort.
  • Utvasking av næringsstoffer. I lav pH vil færre næringsstoffer binde seg til jordpartikler og blir lettere vasket ut. Blant annet kalsium og magnesium.
  • Biotilgjengeligheten av tungmetaller. Sterkt sure jordforhold (pH 4,0-5,0) kan ha høye konsentrasjoner av løselig aluminium, jern og mangan som forgifter plantene og reduserer rotvekst.
  • Jordstruktur. Jorda kan få dårligere struktur i lav pH. Dolomittkalk øker pH verdien og kalsiumet bidrar til å trekke sammen leir- og humuspartikler slik at det skapes stabile og porøse aggregater, som øker jordas evne til å holde på vann og gir god lufting.

Ved symptomer på mangel eller overskudd av næring bør man starte med å sjekke pH-nivået i jorden eller avrenningsvannet.

Tiltak for å rette opp feil pH:

Den enkleste måten å justere pH nivået manuelt er å tilsette utblandet PH ned (pH-) eller PH opp (pH+).  Vil man justere pH i en biologisk prosess, istedet for kjemisk, kan man strø med svovel (sulfat) i pulverform (på engelsk: Sulfur powder) for surere jord/lavere pH. Svovel reagerer med bakterier i substratet og produserer svovelsyre, som frigjør hydrogen ioner og dermed blir jorden/substratet surere. Sitronsyre eller hvit eddik senker også pH, men virker kun et par dager. For mer basisk jord/substrat (høyere pH) kan man strø og blande inn dolomitt kalk (pH 7), eller natron.

Nyhet! Revolusjonerende automatisk pH stabilisator for hydroponi:                                      PerfectpH fra Torus Hydro. Les mer i bloggposten; Torus Hydro PerfectpH.

 

Mikrober

Plantenes evne til å utnytte gjødsel til vekst er størst når det er rikelig lys, nok varme,  nok vann og fruktbar jord. Ute i naturen vil det være svingninger i disse faktorene som kan skape stress for plantene. Mikroorganismer (mikrober) i jorda er da ekstremt fordelaktige.  For eksempel mykkorhizasopp som fungerer som forlengelse av røttene og hjelper plantene med å fange næringssstoffer som fosfor, svovel, nitrogen, mikronæringsstoffer og vann. Forsøk som er gjort med Kassava planter (rotgrønnsak) som ble inokulert med arbuskulær mykorrhizasopp, gav 10-20 ganger større avling enn plantene uten mykorrhiza i «steril jord». (Kilde: http://www.asm.org)

Ulike bakteriegrupper og sopp (mykorrhiza og thricoderma) bidrar til blant annet:

  • nedbrytning av organisk stoff til mineraler som kan taes opp som næringsstoffer. Særlig nitrogen, fosfor og svovel blir omgjort fra organiske molekylforbindelser som er minimalt biotilgjengelige for plantene til uorganiske forbindelser som er opptagelige for plantene.
  • produksjon av antibiotika og toksiner som hindrer patogener og skadedyr.
  • nøytraliserering av giften fra tungmetaller eller organiske kontaminanter.
  • produksjon av hormoner og andre forbindelser som stimulerer vekst og immunsystem og reduserer stressnivået.
  • jordforbedring

Ved å tilsette organisk materiale i form av kompost, husdyrgjødsel eller andre former for organisk avfall (se vår bloggpost Hjemmelaget gjødsel) vil det bedre jordstrukturen og forholdene for røtter og mikroorganismer, samtidig som det gir litt gjødsling på grunn av innholdet av plantenæringsstoffer. Skal du bruke kompostjord som du har laget selv, bør den pasteuriseres før du bruker den innendørs, slik at du uskadeliggjør uønskede organismer. Du kan pasteurisere komposten ved å varme den opp til 70º C i minst en halvtime. For eksempel i en dyp stekeplate i ovnen med steke-termometer.

For å bedre rotvekst kan vi anbefale Canna Rhizotonic, en 100 % naturlig rotstimulant for alle typer vekstmedier som kan brukes gjennom hele livssyklusen til plantene.

Organisk gjødsel eller mineralgjødsel

Organisk gjødsel gir mer smak, aroma og duft på avlingene, men krever litt mer tid og arbeid, større potter og plass, og bedre renslighet.   Det er enklest å kontrollere gjødslingen med flytende næringsløsning enten du dyrker med organisk gjødsel eller mineralgjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Biobizz flytende gjødsel til organisk dyrking i jord og coco. Flytende næringsløsninger er nøye sammensatt av alle næringsstoffene, og gir plantene riktig næring på en presis og stabil måte. Mens organisk gjødsel bedrer levevilkårene for mikroorganismer og bygger jord, er mineralgjødsel kun næring til plantene. Mineralgjødsel gir raskere synlige resultater på planteveksten enn organisk gjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler tre disse tre produsentene for dyrking med flytende mineralgjødsel, i tillegg til Autopot Liquid Fertilizer; 1. Canna til dyrking i jord og coco,  2.GHE til dyrking i jord og til hydroponi,  3. Advanced Nutrients til dyrking i alle typer substrater også til hydroponi/aeroponi.

Opphoping av mineralsalter i jord:

I høy temperatur bør man gjødsle mindre enn i lavere temperatur, fordi plantene må vannes oftere og vanntranspirasjonen går raskere enn plantenes bruk av næringsstoffer, noe som kan føre til opphoping av næringsstoffer i jorda. For høye konsentrasjoner av løste mineraler i jordvannet bremser vannopptaket i røttene ved å skape et ytre vannsug som kan bli større enn det suget mange planter har. I  I tillegg til reversert vannopptak kan plantene kan få mangelsykdommer når næring som er lagret i jorda danner næringsstofforbindelser og forhindrer opptak av enkelte næringsstoffer som kalium (K), kalsium (Ca) og magnesium (Mg), noe som kan medføre at plantene får brente rothår og bladkanter, nedsatt vekst, dårlig blomstring og fruktsetting samt frø med lav spiredyktighet.  Du kan sjekke om det er for høy konsentrasjon av næringssalter i substratet ved å måle EC/PPM i avrennings-vannet. Symptomer på opphoping er forkrøplet vekst og visnende blader. Når man dyrker i små potter er det større sjanse for opphoping.

Flushing:

Hvis du gjødsler kraftig bør du flushe plantene ca en gang i måneden, for å vaske bort lagrede næringsstoffer i vekstmediet. (I naturen er det regnvannet som gjør denne jobben, men når fordampingen er større enn nedbøren oppstår saltproblemer i naturen også.) Skyll vekstmediet med 1-2 ganger volumet av potten med rent, temperert, pH nøytralt vann. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Canna Flush hver måned , pluss en gang  1-2 uker før høsting og deretter bare vanne, ikke gjødsle. Canna Flush kan brukes til alle typer substrater og dreper ikke nyttegjørende bakterier og sopp. Flushingen bedrer videre næringsopptak og gir bedre smak på avlingen.

Flushing av leirkuler: Vanne med mild næringsløsning og øk vanningsfrekvensen. Leirkuler er enkle å flushe siden de ikke holder noe særlig på næringsløsningen, men hvis de har stått lenge i kraftig lys eller mye luftbevegelser kan næringsløsning størkne på leirkulenes overflate og kan være vanskelig skylle av. Prøv da å bløtlegge leirkulene i fortynnet Canna Flush, 40 ml/10 liter vann fra springen. La stå i 24 timer og skyll deretter med samme mengde vann fra springen. Gjenta om nødvendig.

 

Vanning:

Vannmangel bremser næringsopptaket kraftig og fører til sterkt nedsatt vekst. Ved vannmangel vil plantene lukke spalteåpningene for å spare på vannet. Dette begrenser opptaket av CO² fra lufta og bremser produksjonen av karbohydrater i bladene. Strekningen av ferdig dannede celler stopper også ved vannmangel. Symptom på vannmangel er blader som henger. Raskt etter vanning vil dette rette seg opp, men det bør ikke skje for ofte da det kan føre til bladfall. Vannmangel kan også føre til at røttene dør.

Små planter med små rotsystem i små potter må vannes ofte – så snart overflaten i jorda tørker ut. Plantetype, plantens alder, pottestørrelse, substratet, temperatur og fuktighet er med på å bestemme vannbehovet. Dess raskere sunne planter vokser, dess mer vann trenger de. Den beste tiden på døgnet å vanne plantene er om morgenen, for hvis man vanner om kvelden rekker ikke plantene å ta opp vann før temperaturen faller og det gjør at de er mer utsatt for sykdommer. De færreste planter foretrekker å bli vannet til faste tider, men bruker man en fuktighetsmåler vil denne ganske enkelt fortelle deg om jorda i rotsonen er tørr, fuktig eller våt. Hvis det er for mye vann i jorda blir det fort luftmangel rundt røttene. Oksygen forbrukes i respirasjonen hvor plantene frigjør energi bundet i karbohydrater til bruk i livsfunksjoner og vekst. Symptomer på overvanning er  slappe gule blader og noen ganger bladfall, ødelagte frukter og blomster som faller av, soppdannelse, og nedsatt plantevekst. Hvis plantene blir stående for lenge i vann kan det føre til rotråte. Røttene blir brune og bløte. Tiltak mot rotråte: La vekstmediet tørke, og så vanne sakte og jevnt til det er fuktig, men ikke bløtt.

 

Mangelsymptomer i mineralnæring:

Når man dyrker planter som krever mye vanning kan næringsstoffer lettere vaskes ut med mineralgjødsel enn med organisk gjødsel.

Ved kritisk lave konsentrasjoner av næringsstoffer viser plantene en av disse symptomene:

  1. Klorose – Gule/bleke blader pga nedsatt klorofyllproduksjon. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), jern (Fe), magnesium (Mg), svovel (S), mangan (Mn), sink (Zn) eller molybden (Mo).
  2. Nekrose – Dødt vev/døde celler (brunt). Årsak: Kan være mangel på kalsium (Ca), magnesium (Mg), kobber (Cu) eller kalium (K)
  3. Nedsatt celledeling. Celledeling er basis for vekst og dannelsen av nytt vev. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), svovel (S) eller molybden (Mo)
  4. Forsinket blomstring. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), svovel (S) eller molybden (Mo)

For detaljert oversikt over mangelsymptomer på hvert enkelt næringsstoff, mulige årsaker til mangelen og forslag til mottiltak,  se nedenfor under «symptomer på næringsstoffmangel eller overskudd»

Næringsstoffenes mobilitet i plantene:  Næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) , kalium (K), magnesium (Mg) og sink (Zn) er mobile og kan forflytte seg i planten fra gamle til nye celler når det oppstår mangel.  Ved mangel på mobile næringsstoffer sees symptomene først på plantens eldste blader. Mangel på semimobile næringsstoffer (som har en tendens til ikke å forflytte seg); mangan (Mn), kobber (Cu), svovel (S), og jern (Fe), sees først på plantens yngre blad. Immobile næringsstoffer; kalsium (Ca) og bor (B) kan ikke forflytte seg i planten når det først er tatt ibruk. Mangelsymptomer vil først sees i plantens vekstpunkter.

 

SYMPTOMER PÅ NÆRINGSSTOFF-MANGEL ELLER OVERSKUDD: 

 

Mangelsymptomer

For lite Nitrogen (N)

Synlige tegn: Spinkle gule planter eller gule blader som faller av. Noen ganger med rosa flekker. Plantene vokser saktere enn normalt. Mange plantetyper vil blomstre tidligere enn normalt, med mindre blomster og bladverk, og mindre frukter av dårligere kvalitet. Stilker blir lilla. Planten får en lysere farge.

Årsak: Feil dosering, eller bruk av gjødsel med for lite nitrogen kan føre til mangel. I substrater som inneholder mye ferskt organisk materiale kan nitrogenet bli bundet opp av mikroorganismer og utilgjengelig for planterøttene. Når nitrogenet etterhvert frigjøres kan det være for sent.

Tiltak: Øke dosen med næringen du bruker, helst tilføre næring som inneholder nitrogen i ammoniumsform, eller hønsegjødselpellets.

For mye nitrogen (N) 

Synlige tegn: Mørkegrønne til blågrønne planter. Modningsprosessen utsettes. Ofte kan planter med nitrogenoverskudd bli høye og spinkle. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker.

Årsak: Mest vanlig årsak er overbruk av gjødsel. Kan oppstå ved for høyt nivå av ammonium i jorda. Ammonium dannes ved nedbrytning av planterester og når belgfrukter binder nitrogen fra lufta.

Tiltak: Redusere gjødsling hvis bladene blir veldig grønne. Ved tegn på overdosering, bruk kun vann i noen dager. I alvorlige tilfeller: Flushing.  I hydroponi kan næringsløsningen byttes eller tynnes ut.

For lite Fosfor (P)

Synlige tegn: Plantene forblir små, med lilla/sorte nekrotiske bladdeler (dødt vev) som senere blir deformert og frynsete.  Tomatplanter, salat, mais og kålvekster får brunlig eller lilla nyanse på baksiden av bladverket. Bladnerver og bladstilk er brunlilla. Rødbrune røtter med liten forgreining. Tomatplanter får tynne stengler og få blomster som kommer sent.

Årsak: Kan være for lite fosforinnhold i næringen. Fosfor i gjødsel er lett opptakelig for plantene, men konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfor danner tungt løselige forbindelser med jern og aluminium ved nøytral og svakt sur jord (lav pH). I jord som er for sur eller rik på jern og sink hemmes absorbsjonen av fosfor. Ved høy pH (over 7) danner fosfor tungt løselige forbindelser med kalsium og magnesium, f.eks. ved sterk kalking. Tilgjengeligheten til fosfor er utsatt ved overdosering av disse næringsstoffene.

Tiltak: Sjekke pH. Tilføre fosforholdig næring (gjødsel med uorganisk fosfat er lettest for planten å absorbere). Mykorrhiza hjelper plantene med å ta opp fosfor. I jordtemperatur mellom 12ºC og 18 ºC vil en økning på 2 grader bety en fordobling av det plante-tilgjengelige fosforet.

For mye Fosfor (P)

Synlige tegn: Ved for mye tilsatt fosfor kan dette endre stabiliteten og opptaket av flere stoffer; kalsium, magnesium, kobber, jern, og sink. Som oftest sink. Ved fosforoverskudd kan plantene vise mangelsymptomer for disse næringsstoffene. Opphoping av fosfor i jord ute i bakken kan være uheldig fordi det komme på avveie og føre til algevekst i nærliggende vann.

Årsak: Plantenæring og husdyrgjødsel inneholder vanligvis fosfor som er tilgjengelig for plantene. Overgjødsling kan føre til opphoping av fosfor i jorda fordi plantene klarer bare å ta opp visse mengder.

Tiltak: Begrense næringsmengden. Flushe planten med rent vann ved alvorlige tilfeller.

For lite Kalium (K) 

Synlige tegn: I begynnelsen nedsatt vekst. Senere klorose (gule blader), visning av bladspisser og bladkanter. Små frukter, dårligere smak, mindre aroma. Nok mengder kalium er særlig viktig for tomat og potet. Gjennom fotosyntesen dannes sukker som er plantenes energikilde. Dersom det blir mangel på magnesium, mangan, jern eller kalium vil plantens vekst hemmes på grunn av sukkermangel. Det er ugunstig fordi det i større grad går utover rotveksten enn utover veksten av plantedeler over jorda.

Årsak: For lite vann forhindrer kaliumopptak. Lav pH; under 5.5 i jord,  under 4.5 og over 6.0 i hydroponi vil senke tilgjengeligheten av kalium for planten. I tillegg senkes tilgjengeligheten i kompakt jord og kaldt substrat. (Ideell substrattemperatur er 20-25ºC)

Tiltak: Øke fuktigheten i vekstrommet til 40-60% slik at fordampningen og vannopptaket øker. Tilføre kaliumholdig næring.

For mye Kalium (K) 

Synlige tegn: For mye kalium i jorda er med på å senke opptaket av nitrogen, magnesium og kalsium. Kaliumoverskudd fører til nedsatt vekst, og eldre blader blir gulgrønne og stripete. Andre symptomer er brannskader og for tidlig avmodning.

Årsak: Mest vanlig årsak er overgjødsling.

Tiltak: Kun bruke næring som inneholder kalium når det kreves, og ikke mer enn det som anbefales av produsenten.

For lite Magnesium (Mg)

Synlige tegn: Gulnede partier mellom bladnervene, noen ganger blir det rødbrune flekker og tidlig bladfall. Mest utsatte planter er tomater, spinat, bønner, reddik, potet, bringebær, roser og rhododendron.

Årsak: Mer vanlig i kaldt, vått, eller surt substrat (lav pH). Kan oppstå i lett eller sandrik jord, i næringsfattig jord, eller der det er lite liv i jorda. Overbruk av kaliumrik gjødsel, som for eksempel tomatnæring, kan føre til magnesiummangel fordi plantene velger å ta opp kalium istedet for magnesium. For høyt nivå av fosfor kan senke tilgjengeligheten av magnesium.

Tiltak: Hurtigvirkende tiltak er Epsom salt (magnesium sulfat) oppløst i vann som dusjes på plantene 2-3 ganger hver 14. dag. Bland Epsomsalt, 20 g til 1 L vann og tilsett et par dråper flytende vaskemiddel. Langtidsvirkende tiltak: tilføre enten kalsium-magnesium karbonat 100 g pr m² i jorda rundt rotsonen, eller Epsomsalt, 30 g pr m².  Obs! Kalsium-magnesium karbonat vil gjøre jorda mer basisk. Det bør derfor ikke brukes der jorda allerede er basisk, uten å justere ned pH i jorda, eller til planter som vil ha surere jord. Svovel i pulverform senker pH i jorda, og kan strøs og blandes i jorda på samme måte som kalk.

For mye Magnesium (Mg)

Synlige tegn: Det blir sjelden for mye magnesium eller direkte skader av det, men har man tilsatt for mye magnesium i næringen kan det senke tilgjengeligheten på kalsium, kalium og mangan. Planten vil vise mangelsymptomer på disse.

Årsak: Magnesium finnes naturlig i hagejord. Det er større mengder i middels og tung jord enn i lett, sandete, og sur jord.

Tiltak: Flushing med rent vann.

For lite Jern (Fe)

Synlige tegn: De unge bladene gulner mellom bladnervene. Nervene forblir stort sett grønne. I alvorlige tilfeller vises tegn på nekrose, og nedsatt vekst og blomstring.

Årsak: Jern er sjelden manglende i jorda, men kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved høy pH, eller ved høyt innhold av fosfor, sink, mangan eller molybden. De fleste planter kan ta opp jern i pH under 8, men lettest under pH 7. I torvjord kan planter lett få jernmangel i pH over 6.5 . Tungmetall-kontaminering kan føre til jernmangel.

Tiltak: Sjekke pH i vekstmediet og justere om nødvendig.  Opptaket av jern øker ved å blande i organisk materiale i jorda. Unngå å bruke gjødsel som inneholder fosfor,sink, mangan eller molybden hvis ikke et av disse stoffene mangler i jorda. Dersom vannet inneholder mye tungmetaller kan du fylle vann i et trau og la det stå å fordampe en dag eller to. Tungmetaller og klor vil fordampe.

For mye Jern (Fe)

Synlige tegn: Bronseaktige blader med nekrotiske flekker.

Årsak: Overdosering med kelatert jern eller bladspray med jernsulfat. For mye vann i jorden kan føre til overflødig jern.  Jern kan bli overflødig i veldig sur jord (lav pH), for eksempel tilsetting av svovelsulfat, husdyrgjødsel og organisk næring sammen med annen næring senker pH nivået.

Tiltak: Flushing ved overdosering. Sørge for god drenering. Måle pH og justere om nødvendig. Eventuelt teste jord/plantevev for jernoverskudd hvis pH justering ikke hjelper.

For lite Mangan (Mn)

Synlige tegn: Ligner på jernmangel. Bladene gulner mellom bladnervene. Nedsatt vekst og nedsatt rotvekst. Mindre blomstring og mindre avling.

Årsak: Sjelden, men mangan kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved for høy pH (over 7.5). For mye dolomittkalk (kalsium og magnesium) kan forhindre opptak av mangan.

Dårlig drenering eller lav temperatur i substratet kan gi redusert aborbsjon. For god nok transport av mangan trengs det molybden. Mangel på molybden kan være årsak. Høyt nivå av fosfor kan også føre til redusert tilgjengelighet av mangan.

Tiltak: Måle pH nivået og eventuelt justere å nærme nøytralt som mulig (pH 7). Mangan er lettest tilgjengelig i pH 5.0-7.0, men er jorda ellers god kan de fleste planter å ta opp nok mangan i pH 4.5 – 7.5. Hvis plantene er gjødslet forsiktig med nitrogen og kan tåle litt til, vil tilførsel av nitrogen øke opptaket av mangan. Eventuelt bruke en gjødselblanding som inneholder alle de nødvendige sporelementene – tilsette under vanning og spraye på bladene daglig på slutten av dagen, men husk å spraye bladene med vann etterpå så de ikke blir brent.

For mye Mangan (Mn) 

Synlige tegn: Gulbrune flekker på bladene.

Årsak: Ved for lav pH kan mangan bli overflødig.

Tiltak: høyne pH nivået, sørge for at jorda er luftig nok.

For lite Klor (Cl)

Synlige tegn: Svært uvanlig at jord er utsatt for klormangel. Fører til nedsatt vekst og visning av unge blader.

Årsak: Kan være for tett jord eller for lite organisk materiale i jorda.

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om vekstmediet er for tørt eller bløtt.

For mye Klor (Cl)

Synlige tegn: Nekrose (dødt vev/brune flekker) i bladkantene. Nedsatt vekst i blader og planter. I tillegg klorose (gule blader) hos noen plantetyper. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær.

Årsak: Kan forekomme naturlig i jord i nærheten av sjøvann, eller i nærheten av svømmebasseng hvor damp fra bassenget kan komme i kontakt med bladene.

Tiltak: Lukte på vannet om det lukter dårlig. Eventuelt ta en jordprøve. Vanne med rent vann og gjødsle kun med komplette næringsløsninger. Vann som får stå en dag eller to og fordampe vil inneholde mindre klor og tungmetaller enn vannet rett fra springen.

For lite Kalsium (Ca)

Synlige tegn: Sammenkrøllete blader med brune kanter. Dårlig rotsystem. Brune flekker på frukt. Klassiske eksempler på kalsiummangel er griffelråte i tomat, toppråte i agurk. Salatblader kan få brune bladkanter. Kalsiummangel er ikke så uvanlig for tomater, paprika og squash.

Mulige årsaker: For lite eller ujevn vanning, lav temperatur, sur jord (lav pH), veldig høy luftfuktighet,eller for mye kalium og/eller magnesium. Dyrker man i Cocosubstrat er Kalsium og i litt mindre grad Magnesium ikke frigjort så lett. Ved dyrking i Coco bør man derfor tilsette litt ekstra kalsium (Ca) og magnesium (Mg) de første to ukene og deretter i litt lavere doser hver gang man gjødsler. Se lenkene til kalsium og magnesiumtilskudd i vår nettbutikk, Gartnerbutikken.no; Advanced Nutrients Cal Mag Xtra,  Plant Magic Magne-Cal

Tiltak: Kontrollere vanningen, luftfuktigheten og pH i vekstmediet. Variasjon i luftfuktigheten gjennom døgnet kan også bedre opptaket av kalsium. Ved lav pH kan litt  dolomittkalk, ca 1/3 teskje til 1L vann pr plante gi godt resultat i løpet av et par dager.

For mye Kalsium (Ca)

Synlige tegn: Bladene får mattere grønnfarge. Planten vokser dårlig.

Årsak: Kalking kan føre til nedsatt tilgjengelighet av kalium og magnesium for planten.  I tillegg kan fosfor bindes opp og gjøres utilgjengelig for planten. Symptomer på magnesium-, kalium- eller fosformangel etter kalking kan tyde på for mye kalk.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Molybden (Mo)

Synlige tegn: Særlig utsatt er kålvekster som blomkål, brokkoli, kålrot, nepe, og reddik. Molybdenmangel ligner på nitrogenmangel med lysegrønt bladverk, men kan også føre til krøllete blader med brune kanter. Brokkoli -og blomkålblader blir små og ujevne med brune kanter. Stilk og bladnerve danner en pisk med bare noen små bladfliker på.

Årsak: Mindre tilgjengelig i høy pH. Men også i sur jord (lav pH) som samtidig har høyt innhold av jern og aluminium. I sur jord (men sjelden i organisk jord) oppstår molybdenmangel gjerne samtidig med svovelmangel og fosformangel.

Tiltak: Kontroller pH. Sjekk muligheten for nitrogenmangel, sjekke om næringen inneholder molybden og ev. tilsette molybden som mikronæringstilskudd.

For mye Molybden (Mo)

Synlige tegn: Veldig sjelden. Symptomene ligner på mangelsymptomene og kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig kobber.

Årsak: Lettere opptakelig i jord med høy pH.

Tiltak: Flushe planten med rent vann. Unngå å gjødsle med molybdenholdig næring. Ved høy pH (over 7) kan tilsetting av svovelsulfat senke opptaket av molybden.

For lite Bor (B)

Synlige tegn: Skuddspissen dør. Basis av unge blad i skuddspissen blir lys grønne. Dårlig frukt- og frøsetting, redusert celledeling, redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter, redusert strekning av stengelledd (internodier), nekrotiske bladflekker.

Årsak: For lav pH i vekstmediet (pH 2.0-5.0) kan gjøre bor utilgjengelig for plantene selv om det er nok bor i jorda. Bor er lettest tilgjengelig i pH området 5.0-7.0 i jord ( 5.0-6.0 i hydroponi)

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere nivået. Tilføre bor gjennom vanlig gjødsling – eventuelt som mikronæringstilskudd, men behovet til plantene er svært lite og det må ikke overdoseres. Husdyrgjødsel og kompost vil tilføre en del bor. Tang og tare er rikt på bor.

For mye Bor (B)

Synlige tegn: Uvanlig. Klorose (gule blader) i bladkantene som fortsetter mot bladnervene. Ved alvorlige tilfeller også svart nekrose mellom bladnervene.

Årsak: Bruk av gjødsel med høyt borinnhold. Veldig basisk jord (høy pH) kan gjøre bor altfor tilgjengelig og føre til flere mangelsykdommer, borrik jord (jord i områder som før har vært under sjøvann er ofte rik på bor).

Tiltak: Holde pH så nær nøytral som mulig. Flushe planten med rent vann.

For lite Sink (Zn)

Synlige tegn: Kan føre til mangel på plantehormonet Auxin. Det fører til kortere planter,  krøllete blader på tomatplanter. Dårlig utvikling av rot og skudd, og lyse bladnerver. Særlig utsatt er kål og blomkål (redusert vekst).

Årsak: Kan komme som følge av overdose med kalk og for høy pH (over 7) i vekstmediet. For høyt nivå av fosfor redusere tilgjengeligheten av sink.

Tiltak: Senke pH i vekstmediet. Tilsette sinkholdig næring. For eksempel bladgjødsle med sinksulfat eller tilføre sinkgjødsel i jorda.

For mye Sink (Zn)

Synlige tegn: visne blader.

Årsak: Sjelden, men kan oppstå i sur jord (lav pH) eller i jord med høyt magnesiuminnhold.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Svovel (S)

Synlige tegn: Svovelmangel er sjelden. De unge bladene gulner først, noen ganger etterfulgt av eldre blader. Svovelmangel er sterkt veksthemmende.

Årsak: Mer vanlig hos planter som vokser i kald, sandrik jord eller jord med lite organisk materiale. Sur jord kan gjøre svovel, fosfor og molybden hardt bundet og føre til mangel (sjelden i organisk jord).

Tiltak:  Planter tar opp svovel i form av sulfat, som er lett opptakelig. Ved tilsetting av sulfatgjødsel til jorden kan det føre til surere jord (lavere pH).

For mye Svovel (S)

Synlige tegn: Generelt små planter med nekrose (brune døde flekker) på blader.

Årsak: Sjelden utendørs. I pottejord kan det oppstå ved for høy pH eller ved for høyt innhold av kalsium.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Kobber (Cu)

Synlige tegn: Klorose i bladkanter og bladspisser (gulspiss-syke), hengende planter, redusert celledeling, redusert strekningsvekst, mindre siderøtter som er brunfargete. Mangel hos gulrøtter fører til dårlig vekst og lyse røtter.

Årsak: Mangel kan også oppstå i kalkholdige jordarter, hvor tilgjengeligheten er lav på grunn av kobberets uoppløselighet ved høy pH.  I enkelte organiske jordarter ( i motsetning til mineraljord) kan kobber være tett bundet til jordbestanddeler og dårlig tilgjengelig for planter. Kalking av jord med lavt innhold av kobber (næringsfattig myr-, sand-, og siltjord, særlig i ytre kyststrøk) kan føre til at planten viser mangelsymptomer. Høye nivåer av fosfor kan redusere tilgjengeligheten av kobber.

Tiltak: Tilsett komplett mikronæring, for ikke å risikere å tilsette for mye kobber. Er man forsiktig med dosen kan man bruke en kobbertilsetning som kobbersulfat eller kelatert kobber, men vær obs på at det er lite som skiller for lite og for mye. For å unngå brente blader bør kobbersulfat ikke tilsettes i temperatur over 24ºC.

For mye Kobber (Cu)

Synlige tegn: Sjelden, men belgfrukter kan være ekstra sensitive for kobber. Overdose av kobber kan føre til svidde tupper på røttene som hemmer veksten. Unge plantedeler blir grønnere enn normalt etterfulgt av mangelsymptom på jern, molybden eller sink, som blir mindre tilgjengelige ved høyt kobberinnhold.

Årsak: Overdose i næringen/vanning. Økt tilgjengelighet av kobber ved lav pH i vekstmediet.

Tiltak: pH-nivå i vekstmediet bør måles. Er den for lav bør den økes til 6,5 for å senke tilgjengeligheten av kobber.  Vannet i springen kan eventuelt testes for kobber og andre elementer.

For lite Nikkel (Ni)

Synlige tegn: Svært sjelden på planter i jord. De unge bladene får nekrose (døde brune flekker) og klorose (gule blader). Planter som har hatt nikkelmangel kan få frø med dårlig spireevne.

Årsak: Ved høy pH senkes tilgjengeligheten av nikkel.

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om næringen inneholder nikkel. Eventuelt tilsette nikkel som mikronæringstilskudd. (ca 1-20 mg/kg jord)

For mye Nikkel (Ni)

Synlige tegn: Lite aktuelt. Synlige tegn kan være deformerte blomster, noen ganger nekrose/klorose på blader.  Nikkeloverskudd kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig jern.

Tiltak: Måle pH-nivå og justere om nødvendig.  Dersom nikkelnivået i jorda er for høyt vil tilførsel av mye organisk materiale i jorda kunne det bidra til å senke opptaket av nikkel til nivået i jorda har justert seg.

 

LES MER OM NÆRINGSSTOFFENES FUNKSJONER I VÅR BLOGG: Røttter og vekstmiljøet

 

 

 

Kildebruk:

På verdensveven: Nibio bok vol. 3 Nr 7 2017 » Optimal gjødsling av planter»                             http://www.Agropub.no                                                                                                                                                        http://www.snl.no                                                                                                                                                                http://www.Yara.no                                                                                                              http://www.plantprobs.net/nutrientimbalances                                                                                                    «Gjødsel» av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist, Justine Lagache http://www.randesundhagesenter.no/tipsograd/vanning                                                                          Mangelsygdomme i landbruksafgrøder, Hydro Agri Danmark                                                        «Gardening Indoors with soil & hydroponics» av George F. Van Patten         www.asm.org/images/stories/documents/FeedTheWorld.pdf

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kompost

Plant in egg

Hjemmelaget kompostjord er utmerket som jordforbedrer og tilfører verdifull næring. Kompostjord bidrar til større avlinger og sunne, sterke planter.

Gjenbruket av organiske materialer holder viktige næringsstoffer i omløp etter samme prinsipp som i naturen. I komposten er det organismer som trenger god tilgang på luft som sørger for omdanningen. De viktigste organismene er ulike bakterier og sopp, i tillegg er det et stort mangfold av encellede dyr, nematoder, mikroleddyr, meitemark m.m.

En ferdig omdannet kompost er luftig og lukter godt. Får du vond lukt når du komposterer er det tegn på at komposten mangler oksygen eller at forholdet mellom nitrogen og karbon er feil.

 

  Dette trenger du til lukket kompostbinge for kjøkkenavfall:

  • En stor eller to små beholdere som rommer rundt 200 liter til 1-2 husholdninger. Har man 2 stykker kan den ene stå å ettermodne mens den andre fylles opp. Beholderen må være tett slik at fugler og gnagere ikke kommer til.  Den må ha god nok isolasjon til å holde varmen om vinteren, være godt ventilert og helst fluetett.
  • Kompoststrø av stilker og trevirke. Strø kan kjøpes eller lages av kvister og greiner i kompostkvern og tørkes. Inneholder mye karbon, mens matavfall inneholder mye nitrogen.
  • Røreutstyr. Kompostlufter, liten spade eller rørepinne.
  • Presenning, lokk eller kompostduk til å dekke over råkompost som skal ettermodne
  • Kompostspann på kjøkkenet til organisk avfall. Ha gjerne litt strø i bunnen eller et par lag med tørkepapir som tar opp litt fuktighet og hindrer at spannet blir grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser – de gjør det vanskelig å røre i komposten og nedbrytes langsomt.

Compost silos in the backyard. Two different sizes

Varmkompost i ulike størrelser

 

4 viktige ingredienser er oksygen, fuktighet, varme, og balanse mellom nitrogen og karbon.

1. Nok luft. For at avfallet skal brytes ned må det komme luft til.

2. Fuktighet.  70% fuktighet er passe.  Litt fuktig, ikke klissvåt. Tar du en neve kompost skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann.

3. Varme.  Hvis det ikke blir varmegang er det fordi det er for tørt eller for vått. Varmen fra nedbrytingsprosessen er tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe også om vinteren, dersom beholderen mates og vendes jevnlig, og vannes ved behov.  Etterhvert som beholderen fylles opp fra ca 15-20 %, vil temperaturen stige til 50-70 grader. Varmen gir rask og hygienisk nedbryting. Ved temperaturer over 55 grader vil ugressfrø og de fleste plantesykdommer bli uskadeliggjort.

4. Balanse mellom nitrogen og karbon.  Matavfall inneholder mye nitrogen, mens kompoststrø inneholder mye karbon. En huskeregel er 3 deler matavfall og 1 del kompoststrø. Omdanningen vil da gå raskt og lite nitrogen går tapt.

 

 

 

Fremgangsmåte:

Finn en plass å plassere beholderen. Komposten kan lekke litt overskuddsvæske og bør derfor ikke stå på asfalt, men på grus eller på en jordbakke som væsken trekker ned i.  Sol eller skygge spiller liten rolle, men det er en fordel å sette beholderen i ly for vinden, så du ikke trenger å løpe etter lokket.

  1. Lokket på beholderen skal ikke være helt tett, men kunne slippe ut litt varme for å unngå kondens. Luftehullene i bunnen av beholderen må ikke tettes.
  2. Legg ca 10-15 cm med kvist i bunnen for å skape luftrom og skape lufttilførsel nedenifra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.
  3. Tilsetter du 10-15% jord eller gammel kompost blir det lettere å oppnå passe fuktighet.
  4. Fyll på med 3/4 deler kjøkkenavfall til 1/4 del strø. Rør i massen når du har oppi kjøkkenavfallet. Store biter (større enn en plomme) bør deles opp for å hjelpe på nedbrytingen. Litt strø på toppen vil hindre kondens og lukt.  Strø er spesielt viktig når du komposterer kjøtt og fisk. Dette bør dekkes til med litt gammel kompost og strø.  Blir den for våt kan du tilsette mer strø og blande det inn. Hvis den er for tørr kan du blande i mer fuktig materiale eller vanne forsiktig med 1-2 l varmt vann eller sukkervann ( 2 l vann og 5 dl sukker).  Kokende vann dreper larver og egg.
  5. Når beholderen er full og må tømmes (1-3 ganger i året) legges matavfall som ikke er omdannet tilbake i beholderen, mens resten legges i en haug til ettermodning i et par måneder før den taes i bruk som gjødsel. Det tar ca 3 måneder fra avfallet legges i beholderen til det kan taes ut og legges til ettermodning.  Matavfall blir til råkompost på ca 1 måned under ideelle forhold, mens grovere hageavfall tar mye lenger tid. Man kan legge det som skal ettermodne i lukket kompostbinge, i hagekomposten, eller i en egen haug direkte på bakken med et grovt kvistlag i bunnen. Råkomposten bør tildekkes.

Bruksområde for varmkompost:

Ettermodnet kompost: Godt omdannet matavfall er næringsrikt med høyt nitrogeninnhold.  Den brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

Svært næringskrevende grønnsaksplanter som tåler nokså fersk kompost er tomater, gresskar, agurker, meloner, kål, løkvekster, bladselleri, persille, og salat:  4-8 kg kompost pr m²

Middels næringskrevende grønnsaker som ikke vil ha fersk kompost:

Gulrøtter, knollselleri, rødbeter, potet og reddik: 2-4 kg kompost pr m²

Lite næringskrevende vekster som bønner, erter, jordbær, urter, jordsskokker og mais:
2-2,5 kg kompost pr. m²

5-10 cm tykt lag kan legges i rosebedet om høsten.

Fin plante og såjord: 30% kompost til 70% ugjødslet torv iblandet litt sand.

 

Bruksområde for råkompost:

3-4 måneder gammel råkompost kan brukes direkte som gjødsel på forsommeren:

2 cm tykt lag råkompost kan legges under frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser.

Råkompost kan spas ned i jorden et par uker før du planter trær, busker, kål eller setter poteter.

Utenom forsommeren kan umoden kompost være uheldig da den kan inneholde rester av sopper som var aktive i nedbrytingen som kan være uheldig for plantene. Dersom det organiske materiale ikke er ferdig omdannet vil omdanningen fortsette i jorden og mikroorganismene som spiser planterestene vil da kunne komme til å konkurrere med plantene om næringen.

 

Åpen kompostbinge for hageavfall

 

Komposthaufen

Hagekompost/kaldkompost har også varmeutvikling, men fryser om vinteren.

 

Hagekompost har ofte grind eller binger, maks 1 m høye, for å samle komposten på et begrenset område. Mange har 3 binger, en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.

Plassering: Hagekomposten bør ikke utsettes for sterk sol og vind eller for takdrypping og overflatevann. Presenning, lokk, eller kompostduk vil holde på fuktigheten i tørre perioder og unngå at den drukner og vaskes ut i våte perioder. Denne vil også hindre invasjon av ugressfrø.

Fremgangsmåte:

Avfall legges lagvis med grovt (ikke tykkere enn en tommelfinger) og fint materiale, ferskt avfall, råkompost og litt jord. Bruk gjerne kompostkvern hvis du skal kompostere mye kvister og greiner. Forholdet mellom Karbon (C) og Nitrogen (N) i komposten er viktig. En god huskeregel er 3 deler mykt, grønt avfall, for eksempel gressklipp og planterester, som inneholder mye Nitrogen, til  1 del vedaktig avfall, for eksempel kvister, brune blader og greiner. Skal du kompostere matavfall, bør dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kan det komme gnagere og fugler til. Epleskrotter, rå grønnsaker, potetskrell og annet kjøkkenavfall som ikke er stekt eller kokt kan fint komposteres, men bør blandes med litt jord. Kjøtt og fiskerester er ikke egnet, fordi temperaturen er lav risikerer du klekking av spyfluer.

inside of a composting container

Pass på at strukturen er luftig hele tiden, ellers blir det forråtnelse og vond lukt istedet for kompostering. Det beste tiltaket for å sette fart i nedbrytingen er å vende på komposten jevnlig. Bruke et greip og vende hele komposten rundt. Jo oftere dette gjøres (gjerne 2-3 ganger i uken de første ukene), jo bedre varmeutvikling og nedbryting oppnår man og jo mindre næringstap blir det.

Bruksområde for hagekompost:

Godt omdannet hageavfall, er lettere næringsrikt og kan fint brukes til pottejord innendørs, til urter, blomster, m.m. evnt tilsatt flytende organisk gjødsel.

Godt omdannet hage- og matavfall brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

garden trowel and soil in tray

 

 

Kildebruk:

http://www.kompostportalen.no                                                                        http://www.naturvernforbundet.no                                                                            http://www.hageselskapet.no                                                                                                                    «Gjødsel» av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache                   www.bioforsk.no

 

 

 

Hjemmelaget gjødsel

Her er noen tips hvordan du kan bruke naturlig husholdningsavfall som gjødsel i hagen og eller innendørs. Organisk gjødsel tilfører både næring til plantene og til mikroorganismene i jorda som påvirker plantenes næringstilførsel og bedrer jordstrukturen.Coffee cup and saucer on a white background.

Kaffegrut. Dette funker spesielt godt på surjordsplanter, som rhododendron, roser, flere frukttrær og asalea. Kaffegruten er rik på nitrogen og fosforsyre. Samle kaffegrut og spre den utover en avis så den får tørke og blir lettere å fordele. Den tørre gruten kan sprinkles rundt plantene og deretter arbeides inn i jorden. Lukten fra kaffen holder katter, snegler og maur borte.

Gjødselvann av te eller kaffe til potteplanter inne og ute: Bland noen klyper te eller kaffegrut med vann, rist godt og la det virke litt.  Kaldt tevann kan brukes direkte, eller kald kaffe, men kaffe bør tynnes godt ut med vann til den ligner te.

Bananskall.  Biter av bananskall er utmerket for roser og andre vekster. Når du planter roser, grav et lite hull ved siden av stammen hvor du begraver bananskallet. Om du allerede har en rosebusk, kan du legge biter av bananskall i topplaget av jorda ved stammen.  Om du gjentar gjødslingen med bananskall 3-4 ganger i løpet av sommeren trenger ikke rosene noe annen gjødsel. Til innendørs bruk bør du tørke bitene først, før du graver dem ned i potta. Ulemper: lukt fra bananskall kan tiltrekke mygg, fluer og bier. Bananene være sprøytet og er derfor ikke så gunstig å ha i potter med spiselige planter, for eksempel krydderurter.

Eggeskall. Tomatplanter elsker kalsium.  Vask skallene og knus dem. Biter med eggeskall kan legges over jorda, eller man kan male skallet ned til pulverform i en morter og blande det godt. Slik får du en jevn boost av kalsium til jorda.

Gjødselvann av eggeskall: La eggeskallene ligge i vann i noen dager og bruk vannet til gjødsling.

Tang og tare. Hakk opp en klase og bland med vann i en bøtte. Dekk til blandingen og la den stå i to til tre uker. Deretter fjerner du tangen, og lar vannet stå i nye tre-fire uker. Nå kan du helle gjødselen over på kanne med kork. Den må tynnes ut med like mengder vann før den brukes. Tang og tare er ekstra næringsrik om våren.

Kokevann. Du kan bruke kokevannet etter å ha kokt grønnsaker og egg. Avkjøl vannet, og det er det. Mildt og luktfritt tilskudd til inneplantene. NB: unngå saltet vann.

Akvarievann fra ferskvannsakvarier. Bare bruk det gamle vannet når du renser det. NB! Bør ikke brukes til spiselige vekster dersom du har gitt medisin til fiskene, eller hvis akvarievannet ikke har vært byttet på lenge.

Aske fra ren ved er god tilleggsgjødsel for frukttrær, spesielt steinfrukter, og bærbusker, gressplen, planter som vil ha mye kalium som hodekål og rotfrukter, og for potteplanter. Aske er basisk, større mengder høyner pH-verdien i jorda, så vær forsiktig med planter som liker litt surere jord (som bringebær). Treaske er langtidsvirkende og inneholder kalium, kalsium, fosfor og andre sporstoffer.

Brennesle. Neslevann: Plukk brennesler og fyll opp en halv bøtte. Fyll på vann til toppen og sett på lokk. La bøtta stå i solen i 2-3 uker. Sil av og hell over på en tett beholder, for eksempel en vannkanne med skrukork. Husk at blandingen må tynnes ut med 10 deler vann før den brukes. Neslevann er utmerket gjødsel med høyt innhold av nitrogen og mineraler som plantene trenger for å vokse. Virker også mot insekter. NB! Den lukter!

Valurt. Et annet ugress som egner seg godt til gjødselvann. Samme fremgangsmåte som med brennesle.

Varm- og kaldkompost er hageentusiastenes beste jordforbedrer. Kompostert hageavfall kan også brukes innendørs som pottejord til urter, blomster m.m.                        (Les mer i vår blogg: Kompost)                                                                                              Gjødselvann av kjøkkenkompost: Fyll opp en nylonstrømpe,nettingpose eller lignende med noen desiliter kjøkkenkompost, legg den i en bøtte eller balje med vann og la den stå i noen dager. Kast kompostrestene i kompostbingen.

Gullvann (urin + vann). Nitrogenrik hurtigvirkende gjødsel som kan brukes som tilleggsgjødsel ca en måned etter grunngjødslingen. Det lages av én del urin og ni deler vann. Fargen skal være som veldig svak te, og lukten knapt merkbar. Gullvannet bør ikke oppbevares spesielt lenge, men kan stå i en lukket kanne i opp til to uker før lukten vil bli plagsom.

Nyklipt gress. Inneholder mye nitrogen, som blant annet er viktig for veksten. Næringen frigjøres etter omtrent en uke. Strø et lag, 5-10 cm, på jorda rundt næringskrevende planter. Kan og brukes i potter og i drivhus. Gressklippet kan blandes ut i like mengder vann og siles slik at man får fjernet ugressfrø.

HUSDYRGJØDSEL:

Hønsegjødsel. Rik på fosfor og nitrogen. Hurtigvirkende, men næringen tar raskt slutt.  Fersk husdyrgjødsel er litt for sterkt for planterøttene, kan inneholde soppsporer og gir dårlig smak på frukt, bær og grønnsaker. Fersk gjødsel blandet med mye strø kan også være uheldig fordi karbonet i strømaterialet brytes ned i jorda. Den kjemiske prosessen forbruker nitrogen og nitrogenet i jorda blir låst, slik at plantene kan få næringsmangel istedet. Men når den ferske avføringen får ligge og hvile en stund, helst i skygge eller halvskygge på en presenning med tildekket med fiberduk mot været, vil hverken skadelige bakterier som arbeider med nedbrytningen eller ugressfrø overleve. Nedbrytningen skaper varme slik som kompostering, og når haugen har kjølnet etter noen måneder til et halvt år, for eksempel fra høst til vår, er gjødselen brent. Hvis den får ligge enda lenger fortsetter nedbrytningen og næringsnivået synker. Husdyrgjødsel som man kjøper i hagesentre er enten brent (næringsrik) eller kompostert (mild). Begge typer har den fordelen at man slipper nitrogentapet og næringsnivået er mer balansert. Husdyrgjødsel inneholder alle viktige næringstoffer for de fleste planter; nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), mikro-næringsstoffer samt organisk materiale som hjelper til med å bygge opp humusinnholdet i jorda. Hønsegjødsel brukes ofte som komplement til annen husdyrgjødsel.  Dosering: opptil ca 2 desiliter per m² dyrkeoverflate.

Gjødselvann av hønsegjødsel : Bland et par never hønsegjødsel i en bøtte vann, rør om  og la den stå i et døgn. Sil blandingen over i en kanne. Den skal ha en farge som svak te, er den mørk kan du spe den ut med mer vann. Gjødslevannet er god tilleggsgjødsel til planter som vokser dårlig eller ser bleke og svakelige ut.  Vær ekstra forsiktig med å gjødsle grønnsaker fordi det kan være fare for plantene kontamineres eller brennes. Gjødselvannet bør ikke helles over rotgrønnnsaker eller over bladene på bladgrønnsaker som skal spises. Det er mindre fare for kontaminering på planter som tomater, meloner, og agurker, som har ikke har frukter i rotsonen der gjødselvannet tilføres.

Ku- og hestegjødsel. Bør brukes kompostert. Utmerket som grunngjødsling. Vendes noen centimeter ned i overflaten.  Kan gjerne kompletteres med mer nitrogenrik gjødsel som hønsegjødsel.

 

 

Kilder:

«Gjødsel – om hagens næringsliv» av Tina Råman, Ewa Marie Rundquist, Justine Lagache  http://www.matmerk.no                                                                                      http://www.gardena.com/no/garden-life/hage-magasin/enkelhet-fra-naturen-lag-din-egen-gjodning

 

 

10 lettdyrkete krydderurter

fresh bouquet garni, bunch of herbs isolated on white background

 

Krydderurter bidrar til å endre smaksopplevelsen med få kalorier og er god erstatning for salt. Krydderurter er sunt å spise fordi de tilfører kroppen antioksidanter, vitaminer, mineraler og kostfiber.

Antioksidanter øker kroppens motstandskraft og velvære.                                          Vitaminer er viktige næringsstoffer som vi ikke kan produsere selv, men som vi trenger for normal vekst og utvikling.                                                                                                    Mineraler fungerer som byggesteiner i kroppen og er viktige for at nervesystemet og muskler skal fungere normalt.                                                                                              Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Alle krydderurter liker lys og varme og foretrekker å vannes med lunkent vann i skålen. Helst bør de ikke stå i vann mer enn 30 minutter. De kan gjødsles ved hver vanning eller med langtidsvirkende gjødsel.

Her er noen kjente krydderurter som dyrkes lett inne og ute.

Se også bloggen: Urteguide for den matglade. 

Persille – Petroselinum crispum                                                                                                      Persille har noen ganger vanskeligheter med å spire, og det tar omkring 2 uker før man ser noe resultater, men planten krever lite stell og lite lys. Vannes ved tørke. Siden den vokser sakte vil den første innhøstingen være liten. Velsmakende urt som forsterker andre smaker når den varmebehandles.

Gressløk – Allium schoenoprasum                                                                                                        Kan dyrkes fra frø eller fra en etablert plante ved å trekke ut en liten bunt inkludert røttene og plante den om. Dekk til med jord opp til kronene. Planten bør trimmes med en tredjedel fra toppen for å stimulere til ny vekst. Ved høsting bør den kuttes nederst ved basis av planten. Frisk mild løksmak. Ved varmebehandling bør den tilsettes mot slutten av koketiden.

Peppermynte – Mentha x piperita L                                                                                                Mynte trives med mye lys og vann og bør gjødsles regelmessig. Bladene har sterk aromatisk duft og mye smak som er ypperlig i både mat og drikke.

Dill – Anethum graveolens L                                                                                                                Enkel å dyrke men trenger mye lys. Ved bruk av vekstlampe kan den godt få 12 timer lys hver dag. Vannes til jorden er fuktig og deretter når jorden har blitt tørr. Når planten har fått røtter kan den vannes fra skålen. Trenger bare næring hver 6. uke. Bør bindes opp når den er blitt 25 cm høy.

Gresk Oregano – Origanum vulgare ssp. hirtum                                                                              Gresk oregano er den beste og letteste sorten. Full av antioksidanter. Planten trenger ca 8 timer lys hver dag, og bør vannes hyppig.  Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen. Kan brukes hel eller hakket.

Timian – Thymus vulgaris                                                                                                                Finnes i flere varianter, og alle har sterkt aromatiske blader.  Den trenger ca 8 timer lys hver dag. Foretrekker ekstra godt drenert, kalkrik jord. Istedet for å kalke jorden kan man tilføre en skje med knuste eggeskall. Timian er en kraftig antioksidant og det sies at den er god for fordøyelsen. Tåler å koke lenge. Kan brukes hel eller hakket som smakstilsetning eller pynt.

Rosmarin – Rosmarinus officinalis L                                                                                                    Liker mye lys. Trenger ikke spesielt næringsrik jord, men liker porøs og godt drenert kalkrik jord. Trives med litt tørke, og må derfor ikke vannes for mye. Kan også dyrkes fra bladstiklinger. I gryteretter bør friske urter tilsettes fra starten slik at smaken kommer frem. Stilkene brukes ikke.

Kjørvel – Anthriscus cerefolium                                                                                                          Krever lite lys, men tåler ikke å ha det for varmt. Helst ikke over 21 grader. Søt smak av  persille og lakris. Kan brukes hel eller hakket. Friske urter tåler langvarig koking uten å miste smak.

Koriander – Coriandrum sativum L                                                                                                Enkel å dyrke fra frø, men tåler dårlig å bli plantet om. Vannes godt til vann kommer igjennom dreneringshullet. Kraftig sitrusaktig smak. Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen.

Fransk Estragon («ekte estragon») – Artemisia dracunculus                                                    Formeres med stiklinger (les mer i vår blogg Stiklinger, vegetativ formering) eller plantedeling.  Liker ikke våt/tung jord. Kan godt tørke opp mellom vanningene. Kraftig pepperaktig med litt bitter ettersmak. Blader kan brukes hele eller finhakket til kald og varm mat. Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen. Estragon egner seg utmerket til tørking.

For tørking av urter, blomster og sopp anbefaler vi Tørkenett eller Tørkenett med 5 kurver og Secret Jardin Tørketelt. Bruk en kanalvifte med filter for  raskere tørkeprosess.

 

 

Kilder:

https://www.more.com/living/stylish-home/9-easiest-herbs-grow-indoors http://kilden.info/2014/03/24/10-urter-du-lett-dyrker-selv-ute-inne/                    http://www.gartner.no

 

 

Vekstsystemer

I denne bloggen finner du informasjon om vanlige vekstsystemer innen hydroponi, aeroponi og selvvanning. Vi presenterer samtidig noen av produktene fra vårt utvalg i Gartnerbutikken.no.

 

HYDROPONI

 

DRYPPSYSTEM (Drip irrigation systems)

49417_ATAMI_WILMA_10_POT_HYDROSYSTEM_1

 

 

 

 

 

 

En vannpumpe som er tilkoblet en timer og slanger plasseres i et reservoar. Når strømmen skrur seg på starter pumpen og næringsløsningen pumpes fra reservoaret gjennom de tynne slangene som stikkes i hver potte med en drypp-plugg i enden av slangene. Ved bruk av vekstmedier som coco og torvblanding kan dryppingen stilles inn slik at man får null avrenning, men ved bruk av rockwool eller leirkuler vil det være avrenning. I resirkulerende systemer føres avrenning tilbake i reservoaret. Hydroponi dryppsystemer er blitt populært fordi det er vannbesparende og gjør det enkelt å dyrke mat.

Utstyr: Lystett reservoar med vannmåler, lokk, nedsenkbar vannpumpe, dryppslanger, drypp-plugger, potter, vekstmedium, planter, og timer.

Gartnerbutikken anbefaler:

Komplett dryppsystem for opptil 10 planter: Atami 10 Pot hydrosystem,

Komplett én potte dryppsystem: Waterfarm 15 L og Aquafarm 45 L

DIY dryppsystem: Kompakt Vanningssystem 20

Fordeler:

  1. Gir god kontroll over vanning og gjødsling
  2. Billig i innkjøp
  3. Enkelt å montere
  4. Består av av få deler og krever lite vedlikehold
  5. Egnet for små og store planter

Ulemper:

  1. Ved resirkulering av næringsløsning kan pH og EC være ustabil
  2. Organisk næring kan ikke brukes da det vil tette slangene.

 

AUTOPOT SYSTEMER  

90707_Autopot_Autopot_easy2grow_4_kit_1

65588_Autopot_AutoPot_1Pot_12_system_1

       Autopot Easy2grow

 

                                                                                                                                                                                   Autopot 1Pot System

Autopot bruker verken pumpe, elektrisitet eller timer. Potteskålene fylles opp med næringsløsning fra et reservoar ved hjelp av tyngdekraft, og på nytt når skålene er tomme og det er plass til mer. Dette gir plantene en perfekt tørr/våt syklus.

Les alt om Autopot i Gartnerbutikkens brosjyre her.

Utstyr: Reservoar/Flexitank, Autopot system kit, jord-matte og rot-matte, vekstmedium, pH-nøytrale leirkuler, planter, pH måler, EC måler.

Gartnerbutikken anbefaler:

Easy2grow system (8,5 L potter)

1Pot System (13 L potter)

1Pot XL ( 25 L potter)

Fordeler:

  1. Autopot kit med reservoar sørger for at plantene får vann og næring uten tilsyn i opptil flere uker
  2. Alle systemene kan enkelt utvides med flere potter og større reservoar
  3. Egnet til de fleste plantetyper, små og store.

Ulemper:

  1. Kan ikke brukes med organisk næring da det vil tette slangene.

 

VANNKULTUR (Deep Water Culture, DWC/ Recirculating DWC; RDWC)

DWC

 

DWC systemer gir plantene vann, næring og oksygen 24/7. En veldig enkel variant av hydroponi. Nettpotter festes i et lokk over et reservoar slik at deler av røttene kommer nedi næringsløsningen. Vekstmediet bør være helt nære vannet slik at det kan absorbere noe, men ikke så det blir dyvått. Vannet i reservoaret tilføres oksygen med en luftestein som kobles til en luftpumpe. Bobler som sprekker i overflaten er ofte nok til å holde vekstmediet fuktig.  Det mest brukte vekstmediet er pH-nøytrale leirkuler. Rockwool kan også fint brukes.

Utstyr: Lystett reservoar, lokk med nettpotter, luftpumpe, luftestein, luftslange og vekstmedium, næring, pH måler og EC måler, og planter.

Gartnerbutikken anbefaler:

DIY DWC : Plant!t 20 L, Plant!t DIY lokknettpotter, leirkuler, luftestein, luftpumpe, luftslange

Fordeler:

  1. Mye raskere vekst enn i jord
  2. Krever lite vedlikehold
  3. Billig i innkjøp
  4. Enkelt å lage selv

Ulemper:

  1. Små reservoar kan ha mer ustabil EC og PH i forhold til et større reservoar.
  2. Hvis det går en sikring eller pumpen svikter vil plantene raskt dø når de ikke får oksygen.
  3. Vanntemperaturen kan være ustabil (optimal temperatur er 21-23ºC)

Forskjellen mellom DWC og RDWC: I RDWC systemer brukes flere reservoarer som kobles sammen og ved hjelp av vannpumpe sirkulerer vannet gjennom alle tankene. PH-verdien holder seg stabil og det blir mer oksygen i vannet.

 

Næringsfilm Teknikk (Nutrient Film Technique, NFT)

NFT

 

 

 

 

 

I næringsfilm teknikk henger nettpottene ned i en kanal, for eksempel et stort pvc-rør eller et flatbunnet plantekar, som plasseres over reservoaret. Kanalen/plantekaret monteres med en liten tilt, ca 2,5 cm senkning for hver 75-100 cm lengde på kanalen. Oksygenrik næringsløsning pumpes opp fra reservoaret og flyter langsomt nedover i karet som en tynn film gjennom bunnen av rotsonen og tilbake i reservoaret.  Vannpumpen kan gå kontinuerlig eller periodevis med en timer. Avhengig av reservoarets størrelse brukes én eller to luftestein(er) tilkoblet en luftpumpe. Hvis vekstmediet blir dyvått bør kanalen tiltes mer så farten på vannet øker.

Anbefalt størrelse og flow på kanalen (ca 50 mm i høyde):

For bladgrønnsaker, urter: 100 mm bred. 0,5 L per minutt

For små planter med lengre voksetid, som jordbær: 150 mm bred. 0,5 L per minutt.

For planter med lang voksetid: 200 mm eller bredere. 2 L per minutt

Utstyr: Reservoar, vannpumpe, timer, luftestein(er), luftpumpe, vannslange, nettpotter, (vekstmedium), plantekar, dreneringsfilter, pH måler, EC måler.

For valg av størrelsen på reservoaret se lenger ned på denne siden.

Fordeler:

  1. Gir mulighet for å dyrke mange planter
  2. Billig å lage selv
  3. Krever ikke vekstmedium
  4. Enkelt å følge med på røttenes kvalitet og utvikling
  5. Ingen saltopphopning i rotsonen ved kontinuerlig flyt

Ulemper:

  1. PH må sjekkes jevnlig og justeres etter behov.
  2. Hvis luftpumpen svikter vil plantene dø raskt i mangel på oksygen
  3. Små planter må gis vann og næring ovenifra til røttene rekker ned til bunnen av plantekaret
  4. Lite egnet for planter som trenger mye støtte, som agurk- og tomatplanter.

 

 

FLO OG FJÆRE (Ebb and Flow/ Flood and drain) 

 

ebbandflow

 

 

 

 

 

Potter plasseres i et flatbunnet kar over reservoaret og en vannpumpe med tidsstyring fyller opp karet med næringsløsning fra bunnen. Karet må ha overflow-ventil slik at det er umulig å overfylle. Optimalt bør det fylles opp til ca 5 cm under toppen av vekstmediet, og litt lavere ved bruk av rockwool som har høy absorberingsevne. Toppen av vekstmediet bør være nesten tørt for å minske faren for soppangrep, mens rotsonen bør være fuktig.  Når plantene renner av seg trekkes oksygen inn til rotsonen. Avrenningen føres tilbake i reservoaret.  Antallet ganger med «flo og fjære» per dag avgjøres utifra plantetype, plantestørrelse, temperatur og fuktighet, og vekstmediets avrenningstid. Vanligvis fra 1 til 6 ganger per dag, når lyset er på.

Det best egnede vekstmedium for «flo og fjære» er pH-nøytrale leirkuler.  Det lønner seg å ha i et par cm med leirkuler på bunnen av karet for å hindre at lyset ikke når frem til røttene.

Utstyr: Reservoar, plantekar, potter, vekstmedium, nedsenkbar vannpumpe, timer, leirkuler og dreneringsfilter, pH måler, EC måler.

Fordeler:

  1. Enkelt å montere
  2. Krever lite vedlikehold
  3. Resirkulerende næringsløsning
  4. Gir rask vekst

Ulemper:

  1. Høye planter kan bli et problem pga høyden til reservoaret og karet
  2. Salt og mineraler kan opphope seg i vekstmediet og låse ute næringsstoffer
  3. Små planter kan få problemer hvis røttene er for små, og må gis vann og næring ovenifra til de er store nok

Valg av reservoar for hydroponi

Ved å bruke et reservoar som er stort nok sparer man seg for mye bry ved at man slipper å fylle på reservoaret daglig og unngår høye pH svingninger, ujevn temperatur, og ustabil EC, som kan føre til stress og dårlig avling.

Her er noen tips når du skal velge størrelse:

Små planter som salat, jordbær: minimum 2 L per plante i systemet

Halvstore planter som buskpaprika/buskchili, urter: minimum 4-6 L per plante i systemet

Store planter som tomat, chili, squash, melon, agurk:  minimum 10 L per plante i systemet

 

AEROPONI

79296_GHE_Aeroflow_10_1

 

 

Nettpottene henger ned i luftkanaler og blir dusjet i noen sekunder med noen minutters intervaller eller kontinuerlig. En timer koblet til vannpumpen sørger for ofte nok vanning til at røttene ikke tørker ut. Næringsløsning fanges opp i rothårene og absorberes lett. Vannet føres tilbake til reservoaret.

Utstyr: Reservoar, luftkanaler, nettpotter, (vekstmedium), vannpumpe, timer, næring, planter, pH måler, EC måler.

Gartnerbutikken anbefaler:

AeroFlo, komplett system for 10 til 120 planter per enhet.

Fordeler:

  1. Gir muligheten til å dyrke mange planter.
  2. Vannbesparende
  3. Høyt oksygenopptak.
  4. Høyt næringsopptak.
  5. Gir raskere vekst enn i jord.
  6. Krever ikke vekstmedium

Ulemper:

  1. PH og EC må sjekkes jevnlig og justeres etter behov.
  2. Røtter kan tørke ut og bør dusjes kontinuerlig eller ofte når lyset er på. Om natten minst hver 1-2. time (10-15 min)
  3. Krever rengjøring av luftkanalene.
  4. Leirkuler kan tette pumpen. Bør ikke brukes uten CocoTek net pot liner.
  5. Tåler ikke organisk næring da det vil tette dysene.
  6. Krever nøyaktig næringsløsning til rett tid

 

 

 

SELVVANNINGSYSTEM FOR PALLKASSER OG BED:

66688_Autopot_AQUAbox_Spyder_2                   97013_Autopot_AQUABOX_STRAIGHT_1

Gartnerbutikken anbefaler:  Aquabox Spyder og Aquabox Straight

Aquabox er selvvanningssystem som kobles til en vanntank og ved hjelp av tyngdekraft og Aquabox med kapillærmatter vil plantene forsynes med det vannet de trenger. Røttene beveger seg etter vannet og fester seg til kapillærmattene. Hvert system dekker et dyrkeareal på 1,2 m² og kan utvides.

 

 

 

 

1 2 4