Frøsamling, bytting og lagring.

Samling og bytting av frø bidrar til økt mattrygghet, og bevaring av plantemangfold, sjeldne arter og frøenes genmateriale.

FRØSAMLING

Istedet for å kjøpe frø i butikken kan du samle og lagre egne frø fra de plantene som klarer seg best eller som har spesielle egenskaper du vil beholde.

FRØBYTTE

Frøbytting er en fin måte å utveksle frø-overskudd og kunnskap om hvilke metoder som fungerer best for spesifikke plantearter og arts-varianter i ditt lokalklima. Frøbytting blir stadig mer vanlig blant venner, slektninger, naboer og det arrangeres lokale frøbyttemøter, for eksempel  i kolonihager. Informasjon om markeder finner du på nettet, for ekspempel «frøbyttemarked» på Facebook.

Bokanbefaling:  Frøbytte – «Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø».

Boka inneholder blant annet en planteliste over grønnsaker, urter og blomster med veiledning til hvordan man dyrker de ulike planteartene fra frø til frø, inkludert frø-innhøsting og oppbevaring.

 

20724_Fr_bytte_1

Økologiske frø

Er du opptatt av å dyrke økologisk kan du samle, bytte og lagre økologiske frø. Økologiske planter dyrkes uten bruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler og tilsetningsstoffer.

Frøfaste frø (Arvefrø)

Frø fra planter som er dyrket over flere generasjoner.  «Rene» arve-frø beholder spesielle egenskaper som for eksempel smak, form eller farge fra foreldrene. «Rene» frø betyr at de ikke har kryss-pollinert seg med andre innenfor sin art eller ville slektninger med fysiske misdannelser som resultat.

Hybridfrø

Det meste av grønnsaksfrøene som selges i butikk er F1 Hybrid-sorter og kan ikke brukes til å ta frø av.  Butikkkjøpte frø som skal brukes i generasjoner må være frøfaste frø (arvefrø).

GM Frø (Genetisk modifiserte frø)

Brukes innen forskning og jordbruk. Slike frø kan inneholde rester av toksisitet, og spredning av GM-planter i naturen kan være skadelig for økosystemet.

Innhøsting

Tidspunkt for høsting varierer fra plante til plante, men frøene er ikke klare til å høstes før de har modnet. Våte frø, som sitter inni en kjøttfull frukt, er klare for innhøsting når fruktene er lett overmodne. Agurk og gresskar bør ettermodnes et par uker før frøene taes ut. Tørre frø kan høstes når fruktene viser fargeforandring, blir hardere og løsner fra frøhodet.

Tresking

Frøene frigjøres fra frøkapsel, belger eller dekke.  Frøene må være tørre. Tresking kan gjøres ved å gni frøene/belgene mellom hendene eller putte dem i et nylonnett eller putetrekk og slå på dem, piske eller kjevle forsiktig over. Mindre frø kan klemmes mellom to treplater.

Rensking

For å skille frøene fra jordrester, rusk, tomme frø og blomsterstander kan du bruke en elektrisk vifte til å blåse dette av.  Såld eller sikt kan også brukes. Frøblåsermaskin anbefales for store mengder.

Sykdomseliminering

For hobbydyrkere er varmtvannsbehandling av frø en enkel måte å eliminere plantesykdommer på. Varmt vann , ca 50 °C , i 20-25 minuttter vil ha effekt mot mange sykdommer uten å redusere spireevnen. Dette bør gjøres etter rensing og før tørking.

Anbefalt temperatur og tid ved varmtvannsbehandling av frø fra utvalgte arter:

Temperatur og tid Art
47 °C i 30 min. Salat, selleri
50 °C i 15 min. Sennep, reddik
50 °C i 20 min. Gulrot, brokkoli, blomkål, nepe, kålrot
50 °C i 25 min. Tomat, spinat, hodekål, rosenkål, aubergine
51 °C i 30 min. Paprika, chili

 

 

Tørking 

Frøene kan tørkes i papirposer, nylonnett eller putetrekk som plasseres i et varmt rom, helst uten temperatursvingninger.

Tomat og Aubergine-frø kan fermenteres lett før tørking for å bedre spireevnen.  Fermentering skjer ellers naturlig når frukten faller til bakken og råtner.  Tomatfrø har en spirehindrende gelé rundt seg som forsvinner ved lett fermentering, en gjæring-prosess som tar 3 dager. Gjæringen bryter ned det spirehemmende belegget og muggen danner stoffer som stopper utviklingen av bakterier, sopp og virussykdommer. Resultatet er friske, rene frø som ikke kleber seg sammen når de skal tørkes.

Chili og paprika kan renses og tørkes likt som tomat-frø, men uten fermentering.

Chili, tomat og paprika kan innhøstes når fruktene er lett overmodne.

 

Fermentering og tørking av tomatfrø

Tomatkjøttet fra godt modne tomater legges i lufttette glass med vann i 3 dager på et varm sted (opptil 30º C).  Tunge spiredyktige frø faller til bunnen, mens tomme frø legger seg i overflaten og kan helles ut med vannet etter 3 dager. Hell på rent vann og rist med lokket på for å rense bort alt smuss, og så hell av vannet. Gjenta skyllingen til vannet er klart. Hell så frøene over i en te-sil og hold et tørkepapir under silen. Frøene kan tømmes over på et matpapir eller i en papirpose og legges til tørk i 1-3 dager avhengig av temperaturen og mengden frø. Kan godt plasseres i et varmt rom med jevn temperatur.

Tips! Frø som lagres i en åpen beholder vil etterhvert absorbere fuktighet fra luften, noe som over tid kan føre til spiring, aldring, og mulig forråtnelse. Et godt råd er derfor å tørke frøene videre etter lufttørkingen ved hjelp av et tørkemiddel som ris eller tørrmelk. Hvis du baker risen i 45 minutter og kjøler den ned vil den trekke ut fuktighet enda bedre. Du kan plassere frøene i en perforert pose oppå risen i en lufttett krukke. 3 deler ris til 1 del frø.  Tørrmelk i en tøy-lomme som legges sammen med frøene vil hjelpe til med å trekke ut fuktigheten.

Lagring av frø

Frøene holder seg spiredyktige i årevis om de plasseres mørkt, tørt, luftig og kjølig. For eksempel i en papirpose eller konvolutt. Det er lurt å merke den med for eksempel sortsnavn, frøavlår, og eventuelt spireprosent, som du kan teste ved å plukke ut for eksempel 25, 50 eller 100 av frøene og legge dem i et fuktet kjøkken-papir på badegulvet og se hvor mange som spirer.

Frø kan også lagres i fryser for lengre holdbarhet. Frøene må være helt tørre, og pakkes lufttett, for eksempel i en frysepose som du putter i et norgesglass. Når frøene skal tines må det gjøres sakte. Vent med å ta ut av posen til frøene har samme temperatur som rommet, for at det ikke skal dannes kondens på frøene.

 

Kilder:

http://www.Agropub.no

«Frøbytte»- Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø, av Josie Jeffrey.

 

 

 

 

Beskjæring av chili og tomatplanter

Hvorfor beskjære?

  • Bygge opp tettere og bredere vekst
  • Stimulere skuddvekst
  • Regulere fruktmengden
  • Øke fruktstørrelsen
  • Fjerne syke og skadde greiner
  • Begrense veksthøyde i dyrkerom

 

Hvordan beskjære Chili

Woman working in garden

Tidlig i sesongen

For å få til en tettere og bredere vekst kan planten beskjæres allerede like etter planting. Du må la det være igjen minimum 3 bladpar. Bruk en steril kniv og skjær av stammen ca 0,5 cm over 3. bladpar i 45 graders vinkel for å unngå at vann blir hengende i sårflaten ved vanning.

Etterhvert som planten får flere nye skudd med blader, kan store blader skjæres av slik at hele planten får lys og vekstkraft.

Knip av de første blomstene

Knip av alle blomster, blomsterknopper, og eventuell begynnende frukt fra toppene frem til 3.- 4. uke. Minimum de første 5-7 blomstene må knipes av på storfruktete sorter for å oppnå god forgrening og masse frukter.

Rens planten  

Blader som er skadde, gulne eller som som henger så lavt at de kommer nær jorden fjernes straks gjennom hele sesongen.

Eventuelt

Når planten har blitt 30 cm høy kan alt nedenfor de 3 øverste bladparene skjæres bort.  Dette vil stimulere vegetativ vekst og motvirke generativ vekst (dannelse av blomsterknopper) i starten, men på sikt gir det mer blomster og økt avling.

Sent i sesongen (tidlig høst)

Ca 6 uker før frosten kommer kan alle blomstene skjæres vekk i tillegg til toppgreiner som ikke har blomster eller frukter, og greiner med frukter som ikke har sjans til å modnes før sesongens slutt. Dette vil akselerere modningen av gjenværende frukter.

Etter innhøsting (flerårige planter)

Hvis planten gis vann, næring, nok lys (minst 12 t pr dag og hvile/mørke resten av døgnet),og temperatur holdes mellom 17 og 27ºC kan du holde chilien gående i flere år. Etter innhøsting når planten har sluttet å danne nye knopper kan du skjære av alle skudd og bevare stamme, hovedgreiner og noen blader.  Planten vil få nye skudd, blader, blomster og frukter.

Overvintring/dvale

Før overvintring av planten kan den beskjæres kraftig, slik som roser, for å få en god start etter vinteren. Skjær planten ned til det er igjen ca 10-15 cm på stammene, men la noen blader være igjen. Forsøk å beholde Y-formene på stammene. Vær obs på nye knopper og skjær ovenfor disse.  Vann planten godt og la den stå i 24 timer til planten får tatt opp det meste av fuktigheten. Det anbefales å plassere planten i et sydlig/vestlig vindu og bruke timer på overvintringslys mellom kl 7 og 10 og mellom kl 15 og 20 slik at planten får 13 timer lys om dagen. Temperaturen må ikke få synke under 10º C.  Legg noen aviser, isopor eller annet isolerende materiale under pottten.  Gi den vann en gang hver 1.-3. uke, så den ikke tørker ut.

 

Hvordan beskjære Tomatplanter 

Worker processing the tomatoes bushes in the greenhouse

Når tomatplantene har vokst seg 30-60 cm høye kan sideskudd i bladhjørnene («tyvene») fjernes så snart du kan få tak på dem. Dette gjøres ikke på busktomater og ampeltomater. Bruk en steril kniv eller knip av med rene hender / hansker. Det beste tidspunktet er tidlig om morgenen på en tørr dag. Da vil sårflaten gro rent, med liten fare for sykdom.  Hvis du beskjærer plantene bør vanningen gjøres på nivå med substratet, ikke ovenifra, ellers kan det sprute jord på sårene som kan føre til sykdommer.

Beskjæring av tomater er ikke alltid en nødvendighet, men for mange tomatplanter vil lett beskjæring som å fjerne minimum de 4 nederste «tyvene» gi økt avling.

Tomatplanten bør få god luftsirkulasjon i de nederste 25 cm over jorda. Det anbefales derfor å skjære bort «tyvene» i denne høyden.  Blader som kan komme nær jorden bør fjernes. Planten vil da være mer motstandsdyktig mot skadeinsekter og sykdommer som sopp og mugg fra jorden. Perlitt forhindrer mugg, og kan strøs på jorden.  Perlitt flyter og vil legge seg som et beskyttende lokk på toppen av jorden.

Når plantene har blitt høye vil de nederste bladene få mindre lys og kan gulne. De gulne eller skadde bladene bør fjernes straks. Helst skal ikke mer enn maks 3 blader fjernes samtidig på en plante.

Forskjellige vekstformer for tomatsorter

Determinate 

Har kompakt, buskete form. Blir ca 20-80 cm i høyde og bredde.  Slutter å vokse i høyden når det er utviklet et bestemt antall klaser. Antallet varierer hos ulike sorter, men ofte slutter høydeveksten etter at 3 klaser er utviklet.  Fruktene modner nesten samtidig over en 2 ukers periode. Senere er det bare en liten eller ingen fruktproduksjon frem til frosten.

Behøver ikke beskjæres mer enn å knipe av «tyvene» opp til første blomsterklase. Enkelte blader kan fjernes for bedre luftsirkulasjon eller blader kan fjernes helt eller delvis hvis de skygger for en blomsterklase.

Indeterminate  

Indeterminate tomatplanter har lengre vekstperiode og produserer frukt i flere omganger frem til frosten kommer. Dyrker man de kun innendørs kan de leve i flere år.

Fruktdannelsen skjer langs stammen. De kan få uendelig mange klaser så lenge de får vokse. Indeterminate tomatplanter er vanlig i drivhus.

Kan bli veldig store og høye. Verdens høyeste tomatplante var 19,8 meter høy. (Guiness rekordbok).  I Disneyworld, Florida kunne man høste mer enn 32000 frukter på et år fra en tomatplante som fikk vokse som et tre.

«Tyvene» bør fjernes for at ikke planten skal bli for stor for potten og vanskelig å binde opp.  Plantene bør bindes opp eller støttes med stativ for bedre luftsirkulasjon og for at ikke blader og frukt skal komme i kontakt med jorden. Toppene kan beskjæres så den ikke vokser seg for høy for vekstrommet, og blader kan fjernes for å gi fruktene mer lys. Ved å fjerne tupper og unødvendige blader vil sukkeret som planten produserer i fotosyntesen og næringen som taes opp fra jorda gå til modning av frukter istedet for til stilker og blader. Modningen skjer da tidligere og fruktene blir mest sannsynlig større, men færre i antall.  Ca 8 uker før frost/rydding, kan toppene beskjæres for å bedre utviklingen av fruktene som er igjen.  Beskjæring bør avsluttes 30 dager før frost/rydding.

 

Semideterminate 

Busktomater eller flerstammete tomater. Har færre og lengre greiner enn determinate tomater. Slutter å vokse i  høyden når de har utviklet 5 klaser. Kan behandles på samme måte som indeterminate tomater. Avlingen blir størst om de får utvikle seg til busk. Plantene blir vanligvis ca 100 cm i høyde og bredde.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stiklinger, vegetativ formering

DNA moleculeHvis du trenger mange planter, vil spare tid, frøkostnader, eller hvis du har en plante med spesielle egenskaper som smak, duft, farge, sykdomresistens, vekstkraft eller annet som du ønsker å bevare, kan du ta stiklinger av den og stikke dem i et passende rotmedium som Root!t kuber, cocobriketter, Rockwool kuber, Eazyplug, Root Riot kuber, jord, vermiculitt perlitt eller springvann, og lage en kloning som er genetisk identisk til morplanten som du tar stiklingene av. Slik er det ikke med frøformering fordi avkommet da vil ha gener fra både far og morplanten, men ikke være helt likt noen av dem.

Svært mange planter kan stiklingsformeres med stiklinger fra rot, blad, eller stengel.  Når du skal ta stiklinger fra buskaktige krydderplanter (vedaktig stengel) som Fransk Estragon, Rosmarin, Timian, Salvie, Isop, og Lavendel, er det lettere å lykkes hvis du tar hæl-stiklinger. Trekk av sideskudd med en «hæl» av bark fra hovedstilken. Stiklinger fra mykere krydderplanter som for eksempel basilikum eller mynte bør puttes i vann 2-4 uker før de plantes om. De får lange fine røtter i vannet. Hvis vannet skiftes ut hver dag vil planten lettere holde seg frisk.

GM plant seedling in test tube

 

Rotmediet

Root!t kuber, cocobriketter, Rockwoolkuber, Eazyplug, Root Riot kuber, jord, vermiculitt og/eller perlitt. Velg organisk rotmedium for organisk dyrkesystem og ikke-organisk for ikke-organisk dyrkessystem.

God lufttilgang er viktig for rotdannelsen. Stikkejorden bør derfor alltid være porøs og luftig og inneholde litt næring. Substratet bør være lett fuktig, gjerne dusjet, men ikke vått. Hvis du planter stiklinger i rockwool må de ikke fjernes fra rotmediet når røttene er dannet, men plantes om med rotmediet.

Hydroponiske stiklingssystemer:  X-stream Aero, GHE Cuttingboard, Easy2propagate.

 

Rotmiddel

Det er lettere å lykkes med stiklingene hvis du bruker ett eller flere rotmidler.

Desinfiserende rotgelé som Clone Gel beskytter mot sykdommer gir større overlevelses-prosent. Rothormongelé som Clonex inneholder naturlig plantehormon Auxin, eller Indol 3 Eddiksyre (IAA, 3-IAA), som stimulerer rotdannelse. Root!t Cutting Mist inneholder en balansert blanding av vitaminer og mineraler og silicate gel som gir sterke og friske stiklinger.

 

Hjemmelaget rotmiddel

Du kan ganske enkelt lage ditt eget naturlige rotmiddel.  Her er noen eksempler:

Spytt. Spyttet er en naturlig rotforsterker. Dypp stiklingen i spytt, eller slikk på stiklingene hvis du ikke har for mange av dem.

Honning. Honningen har antibakteriell virkning. Bland 1 ss honning med 5 dl kokt            vann og la det avkjøle seg. Ha over i en tett beholder. (Oppbevares mørkt. Holdbar i ca. 2 uker).

Kanel. Kanel virker bakteriehemmende og beskytter mot sopp. Kan for eksempel kombineres med spytt.

Eplecider-eddik.  Inneholder sporstoffer som fremmer rotveksten. Bland 1 ss                      eplecider-eddik og ca 1,5 l vann.

 

 

Fruktgrønnsaker som tomat, paprika, chili, og agurk kan stiklingformeres fra skudd (sommerstiklinger).  10-15 cm stiklinger er vanlig for frukt, grønnsaker og blomster.

 

frische Tomaten

Slik tar du skuddstiklinger fra fruktgrønnsaker,  steg for steg :

Vask hendene godt eller bruk rene hansker. Velg et skudd fra den nederste 1/3 delen av planten som har unge, friske og fine skudd. Skjær av ved skuddets basis helst med en steril kniv, ikke saks, i 45 graders vinkel, slik at sårflaten blir passelig stor. Ulempen med å bruke saks er at stiklingen kan skades av å bli klemt. Den nederste halvdelen av stiklingen må renses for blader,skudd, blomster og knopper. To av bladene som sitter igjen på den øverste halvdelen kan beholdes. Hvis bladene er veldig store kan du fjerne halve bladene slik at fordampingen blir minst mulig. Hvis det sitter blomster på skuddet må de fjernes for å spare energi til rotdannelse.

Urteaktige / myke stiklinger kan oppbevares mørkt og kjølig i flere dager hvis de puttes i en kopp med vann som dekker den nederste delen. Hvis du jobber ute i hagen og skal oppbevare stiklingene for en kortere stund kan du putte dem i en tett plastpose og legge den i skyggen.

Dypp 5 mm av stiklingen i rotmiddel i et halvt minutt og stikk den nederste halvdelen av stiklingen ned i jorden/substratet. Hvis stiklingen er ca 12,5 cm bør den stikkes ca 5 cm dypt. Trykk substratet forsiktig til og vann. I rockwool kan du la det være minst 3 mm vann i bunnen av brettet, eller sørge for at det er vått.  Skal du plante forskjellige planter er det lurt å merke dem med stikketiketter. Trekk over en plastpose eller plassér i et minidrivhus, gjerne med varmematte under. Stiklingene vil man plassere så lyst som mulig, gjerne men ikke i direkte sollys. Passelig temperatur er ca 20 grader.

Det er viktig å bevare luftfuktigheten rundt stiklingene siden vannopptaket bare skjer  gjennom bladene før de har dannet røtter. Dusj forsiktig av og til slik at luften holdes fuktig. De vil ha det fuktig, men ikke vått – da kan det lett bli råte og mugg. Det er nok å vanne rotmediet 1 gang helt i starten, for de neste 5 ukene.

Stiklinger som stikkes i kuber kan plantes om så snart røttene blir synlige. Hvor lang tid det tar varierer fra 2-8 uker.

På tomatplanter kan du også bruke de såkalte «tjuvene/»snylterne» som stiklinger.  Disse er sideskudd som vokser mellom stammen og bladfestene. På busktomater og noen andre sorter skal de ikke fjernes – dette står i tilfelle på frøpakken, men på de fleste tomatsorter knipes de av («tjuves») fordi modne frukter kommer senere på dem enn ellers på planten og man sparer energi til hovedstammen(e) ved å knipe dem av.  «Tjuvene» settes i springvann til de har dannet røtter og plantes om i substrat med lett næring.

tomatsideskudd

 

 

Ulike stiklingsmetoder, avhengig av plantetype og tiden på året:

Concept petite pousse

Urteaktige stiklinger, grønnstiklinger. Taes om våren og sommeren fra unge, voksende stengler. Vanlig for sommerblomster og stauder.  Innendørs bør de slå rot i løpet av 6-8 uker. Noen ganger raskere.  Rotutviklingen skjer raskest ved 15-21° C.

Halvmodne, vedaktige stiklinger.  Grønnere og mykere enn ferdig utviklet vedaktige stiklinger. Taes fra midtsommeren til på høsten. Vanlig for formering av busker som har vanskelig for å danne røtter på hard ved, spesielt storbladete vintergrønne planter, klatreplanter, nåletrær og lite hardføre planter. Kan være lettere enn vedaktige. Innendørs bør de slå rot i løpet av 6-10 uker. Av og til lenger. Bruker du varmematte/undervarme for raskere rotutvikling bør termostaten settes på 18-21°C.

Harde vedaktige stiklinger.  Kan taes av løvfellende trær, frukttrær, busker, rips og solbærbusker, roser og klatreplanter. Taes om høsten og vinteren.  Roter seg meget sent. Bør få stå i fred minst et år. Poding blir ellers brukt i formering av frukttrær, roser, syriner og vinstokker.

Rotstiklinger.  Taes om vinteren i plantens dvaleperiode da den blir minst mulig skadet eller forstyrret. Vanlig på noen stauder (med vedaktige røtter), klatreplanter og trær. Slår røtter etter noen måneder. På noen av planter er det nok å dele opp røttene i 3-4 cm lange biter som strøs i en beholder med jord og dekkes med tynt jordlag. Andre er mer krevende og må deles i lengre rotbiter som stikkes i jord med den nederste enden ned og den øverste enden såvidt over jordoverflaten.

Bladstiklinger. For best resultat taes bladstiklinger når planten er i god vekst fra mars til august, men man kan også lykkes med bare halvmoden grein. Med kunstig lys kan det gjøres hele året. Noen planter som har variert bladverk blir grønne ved denne typen formering. Vanlig på stueplanter som har bladfestene på stilken.

 

Utplanting:

Alle stiklinger som står innendørs, under solfanger, eller i kaldbenk må akklimatiseres til lys og temperatur ute før de plantes ut sent på våren. Det tar vanligvis maks en uke å herde plantene ved at de får stå ute i full skygge.

 

 

 

Naturlig plantevern

Young man hands spraying some fertilizer / manure to yellow cherry tomatoes, growing well

 

Her er noen «kjerringråd» og nytteorganismer som virker mot skadegjørere som kan forekomme i vekstrommet.

Importører og forhandlere av godkjente nytteorganismer er LOG AS,  Norgro AS, og VekstMiljø AS. For å handle hos LOG AS og Norgro AS må du være registrert bedriftskunde med organisasjonsnr innen hagebruknæringen. Vekstmiljø AS har nettbutikk for både bedrift og privatkunder; http://www.nyttedyr.no

Husk at renslighet i vekstrommet er meget viktig for at plantene kan holde seg sunne og friske, og begrenser utviklingvilkårene for soppsporer og skadedyr-egg.

Spinnmidd

For å unngå spinnmidd bør du passe på at plantene ikke får for mye nitrogen i gjødselen da dette fremmer utviklingen av midden, som elsker sukker og nitrogen.

Siden spinnmidd trenger varme og tørr luft for å formere seg, hjelper det å dusje undersiden av bladene med kaldt vann eller salmiakk-vann ( 1 kork salmiakk pr liter vann).

Her er en oppskrift på olje/såpe som kan ta knekken på spinnmidden:

1 L vann

1 kork Matolje

1 kork Rødsprit

1 kork Grønnsåpe

Planter som er angrepet bør renses raskt, ved å ta vekk skadete blader som umiddelbart kastes i søpla i forseglet pose, eller brennes. Planten bør deretter kun vannes ovenifra.

Bladglans har kvelende effekt på spinnmidd. Bladglans brukes vanligvis til grønne bladvekster for å gjøre bladene blanke og flotte. Den beskytter også mot smuss og støv. Noen planter tåler ikke å bli sprayet med dette, så prøv først på et blad og vent en ukes tid og se. Bladglans er ikke giftig, men anbefales ikke på spiselige deler.

 

bladglans_250ml_1484057519_1-600

 

 

Nyttedyr: Når spinnmidd har etablert seg kan man sette ut  rovmidder, og/eller rovteger, gjerne samtidig. Disse lever av spinnmidder og gjør ingen skade på plantene.

Eks. Spinn-rovmidder. Selges på flaske hos Vekstmiljø AS, http://www.nyttedyr.no

Flasken åpnes ved de angrepne plantene.

Gulløyelarve er et annet nyttedyr som angriper spinnmidd. Den kan og ete bladlus, trips og ull-lus. Gulløyelarver (Chrysoperla carnea) selges vanligvis i bølgepapp. Pappen åpnes ved de angrepne plantene, forseglingsnettet trekkes til side og man slår lett på pappen.

Gulløyelarvene kan ha dårlig egenspredning og bør spres jevnt ut og i flere omganger da de lett kan falle av høye planter og har en tendens til å søke ut av vekstrommet.

 

gulløyelarve

 

 

Mellus (kvitfly)

Kan bekjempes ved å henge opp limfeller og riste litt i plantene av og til. Store mellus kan støvsuges bort, eller man kan prøve med rovteger (Macrolophus Pygmaeus), eller mellus-snylteveps (Encarsia Formosa), helst etter dusjing med insektsåpe slik som denne:

1 L vann

2 ss grønnsåpe

1/2 kork rødsprit

Close up shot of a gardener spraying water

 

Grønne lus

Et middel som virker effektivt mot grønne lus er denne miksen (se oppskrift nedenfor) som er oppfunnet i programmet » Grønn glede» på NRK . Ha blandingen på en sprayflaske og dusj på. La det virke til neste dag, og gjenta.  Middelet kan også virke mot svarte lus, men da noe mindre sikkert.

10 l vann

2 dl grønnsåpe

3 dl rapsolje

1 ss bakepulver

2 dråper oppvaskmiddel (zalo)

Nyttedyr: Gulløyelarve, Bladlus-Gallmygg eller Snylteveps kan anbefales i kulturene tomat, agurk, paprika, chili, salat, kryddervekster, jordbær, prydplanter, og utplantingsplanter i vekstrom. (Bladlus-gallmygg og snylteveps kan settes ut samtidig)

 

Gråskimmel

Antagonistiske sopper som Trichoderma kan ta kontroll over gråskimmel. God luftsirkulasjon hjelper, og rask fjerning av råtne og angrepne plantedeler (kastes i søpla). Beskjæring av tett vekst på og rundt planten vil bedre luftsirkulasjonen. For å begrense skaden kan man dusje plantene en gang hver 7-10. dag under vekstfasen med en blanding som denne:  (den kan gi noe bismak på spiselige deler)

1 dl bakepulver

0,5 dl vegetabilsk olje

10 dl vann

 

Meldugg

Samme middel som brukes mot gråskimmel virker også mot meldugg. Eller man kan dusje plantene med skummet melk.

Det rådes også til å holde så konstant klima som mulig i vekstrommet.

 

Blomsterfluer

Det hjelper å stikke hvitløk i jorda.

Gift fra nikotin; enten aske fra sigaretter eller å stumpe sigaretter i jorda.

La planten tørke opp.

 

Hærmygg (soppmygg)

Tiltak mot hærmygg er god hygiene,  fjerning av planterester og annet organisk materiale, sørge for god luftsirkulasjon over toppen av jorden, og riktig vanning – ikke mer enn nødvendig. Rask opptørking av dyrkemediet reduserer angrep. Gule limfeller kan legges horisontalt over jorden, og man bør raskt fjerne mygg fra fellene så de ikke får lagt egg.

Rovmidder mot hærmygg fåes kjøpt i pakker a 2500 stk som holder til 10 m².

På Stueplanter (ikke spiselige) kan man bruke nyttenematoder (Steinernema feltiae) som blandes ut i vann og vannes på jorda i pottene.  Jorda må holdes fuktig og må ikke utsettes for ultrafiolett lys. Nematodene ødelegger mygglarvene som lever i det øverste jordlaget, og stopper neste generasjon av mygg.

Nyttenematoder selges på hagesentre og i enkelte blomsterbutikker.

Rovmidd og nematoder samtidig er effektivt. (Rovmidd selges i nettbutikk, Vekstmiljø AS: http://www.nyttedyr.no)

 

Trips

Nyttedyr: Tripsrovmidd, Tripsrovteger eller Gulløyelarve kan anbefales for kulturene agurk, paprika, chili,  kryddervekster, jordbær og prydplanter. Tripsrovmidd foretrekker klekkende egg og larver. Det kan gjerne brukes litt ekstra lys i perioden da de lett kan gå i dvale ved kort dag. Tripsrovtege angriper larver og voksne trips.

Tripsrovmidd (Handelsnavn: Tripsrovmidd/ THRIPEX/Amblyseius cucumeris):

Fåes kjøpt på pose og på flaske. Pose anbefales.

For de fleste av kulturer: 1 pose a 250 rovmidd pr. 5 m².

For agurk: 1 pose a 250 stk på hver 4. plante. Posene skiftes ut hver 4. uke.

thripex_sachet_-_copy_koppert_bv_1

 

 

 

Tripsrovtege.  Handelsnavn: Rovtege mot trips/ Orius laevigatus, Orius majusculus /Orius- system laevigatus, Orius-system majuculus,/ Ori-line m.

 

Orius system

 

 

 

Forebyggende bekjempelser:  0,5 rovteger pr. m²

Ved begynnende angrep:  1-2 rovteger pr m² hver uke til angrepet er under kontroll.

Fåes kjøpt i nettbutikk,  Vekstmiljø AS : http://www.nyttedyr.no

Gulløyelarver kan brukes mot trips (men mest effektivt er rovmidd og rovteger samtidig).

 

Ull-lus

Litt rødsprit på en bomullspinne eller tannbørste kan brukes til å børste vekk ull-lus. Men man bør være forsiktig med rødspriten, da plantene ikke tåler det godt.  Man kan pensle med matolje på eggene som blir igjen, eller dusje forsiktig med denne blandingen:

0,5 dl vann

1 dråpe oppvaskmiddel (zalo)

1 dråpe matolje

1 dråpe rødsprit/alkohol

1 dråpe vademecum

 

Nyttedyr: Gulløyelarver kan settes ut mot ull-lus.

 

 

 

 

 

CO2

Artboard 329

I fotosyntesen bruker plantene lysenergi til å konvertere CO2 og vann til sukker i grønne plantedeler. CO2 tar plantene opp fra lufta gjennom spalteåpninger i bladene.  Karbon (C) blir beholdt og lagret i plantens organisme, og oksygenet (O) slippes ut. Sukkerartene blir brukt til vekst gjennom respirasjonen. Karbonet i CO2 fra lufta er plantenes eneste kilde til karbon, og karbon utgjør 50 % av tørrstoffet til plantene.

CO2 nivået i lufta er normalt ca 380-390 ppm (parts per million).  I dette nivået vokser alle planter godt.

Plantene tar raskt opp den tilgjengelige CO2 i vekstrommet. Hvis ikke CO2 nivået holdes oppe, ved enten å ventilere med frisk luft eller ved ekstra tilsetning (se eksempler nedenfor), vil plantene gå tomme og fotosyntesen vil gå svært sakte.

Hva skjer når man øker CO2 nivået i vekstrommet?

For de aller fleste planter gjør en økning av CO2 nivå samtidig med at plantene får noe plantelys, at fotosyntesen effektiviseres og veksten øker radikalt. En økning med 300 ppm vil føre til ca 30% økt vekst i forhold til normalt nivå. Økt CO2 konsentrasjon gir også tidligere blomstring, redusert knoppfall, kraftigere stengler, flere blomster, økt blomsterstørrelse og økt avling.  Optimalt CO2 nivå i vekstrom er 1000-2000 ppm.

For at plantene skal ta opp mest mulig CO2 må spalteåpningene i bladene være åpne. Da må plantene få nok vann,  og det må skje på «dagtid» når plantene får lys.

(Les mer om forskjellige typer plantebelysning og forklaringer av begreper)

Eksempel på plantelys:          Secret Jardin Tneon 2 x 55 W CFL 

Armatur for CFL lysrør i tre forskjellige spektre, tilpasset til fasene; stiklinger, vekst og blomstring.  Klikk på lenken over for å se en demovideo.

 

Luftfuktigheten, temperaturen og CO2-opptaket

Det er ulike optimaltemperaturer for ulike kulturer, men ved for høy eller for lav temperatur lukker spalteåpningene seg.

Også ved lav luftfuktighet (under 40%) lukker spalteåpningene seg. Det anbefales å holde luftfuktigheten mellom 50- 70 %.

En Hygrostat måler luftfuktigheten og kan enkelt kobles til en luftfukter.

Mange bruker luftfukter, særlig på vinterstid for å kompensere mot den kjølige og tørre luften.

Med høyere CO2- nivå øker transpirasjonen. Mer fordamping fra bladene gir mer luftfuktighet i rommet.

 

Luftsirkulasjon og ventilering

Høy fuktighet kan føre til mugg og soppvekstdannelse. Sirkulasjons-vifter som blåser luft vekk fra plantenes underside og topper har positiv effekt på fordampingen fra bladene og sørger for at ikke kondens blir hengende på planten. Luftsirkulasjon gir også en jevnere temperatur i rommet.

Avtrekk og tilluftsvifter for ventilering må være skrudd av i tidsrommet når CO2 tilsettes.

CO2-tilsetninger finnes i mange varianter.  Her er noen av dem:

  1. Flytende CO2 gass fra beholder eller tank med reduksjonsventil
  2. Naturlig kompostbasert CO2 Booster med pumpe
  3. CO2-tabletter, som løses opp i egen vannbeholder for opptak gjennom bladene.
  4. I drivhus, der det brukes naturgass eller propan til oppvarming dannes CO2 naturlig og dette brukes til å berike vekstforholdene.

 

Hjelper det å snakke med plantene?

Har du tenkt på at pusten til oss mennesker inneholder en god del CO2? Kanskje er det nok at vi er tilstede og puster i vekstrommet?

 

 

Kilder:

http://www.jasons-indoor-guide-to-organic-and-hydroponics-gardening.com/plant-growth-and-humidity.html

http://www.just4growers.com/media/9835/final-make_that_link.pdf

http://www.ngfenergi.no/node/125

http://www.omafra.gov.on.ca/english/crops/facts/00-077.htm#!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Røtter og vekstmiljøet

 

Røttenes viktigste oppgaver:

  1. Forankre og støtte plantene
  2. Opptak av vann og næringsstoffer
  3. Transportvei for vann, næringsstoffer, sukker og andre organiske stoffer
  4. Opplagringsorgan for stivelse
  5. Vegetativ reproduksjon og konkurranse med andre planter samt at de fleste vaskulære planter (planter som har ledningsvev) inngår en symbiose med sopp, Mykorrhiza og Trichoderma. En lang rekke mikroorganismer samarbeider også med røttene. Det totale rotsystemet til en plante kan bli ganske enormt, men utviklingen påvirkes sterkt av vekstforholdene i jorda.

rotter3

 

Mykorrhiza og Tricoderma

Samspillet mellom soppen og planten øker oppsugingsområdet for planten med omkring 10 ganger. Soppen danner en symbiose med røttene og hjelper til med opptaket av mikro- og makronæringsstoffer, vitaminer og vann.

Mykorrhiza bedrer mineraltilførselen generelt, men er spesielt viktig for fosfat- og nitrat- tilførselen.

Tricoderma øker tilgjengeligheten og opptaket av næringsstoffer blant annet ved å øke rotoverflaten og ved å beskytte mot patogener (sykdomsfremkallende mikroorganismer).

 

Hjelpeorganismer

Frigjør næring og mineraler, fikserer nitrogen fra luften, frigjør veksthormoner for rotvekst, regulerer rotsykdommer og forbedrer rotstruktur. Hvis jorden er for tettpakket vil det hemme plantens tilvekst, og det har en negativ effekt på mikroorganisk liv i jorda samt at det fremmer sykdomsorganismer.

Hvis du bruker jord av lav kvalitet kan du tilføre Biobizz Fish Mix – en flytende organisk næring som øker vekst av nyttegjørende mikroorganismer og bakterier i et substrat.

 

Rotstimulator

Inneholder ofte mer fosfor enn nitrogen og kalium. Rhizotonic er en kraftig og naturlig algebasert rotstimulator som tilfører plantene vitaminer, sporstoffer og over 60 mikrobielle substanser. Denne hjelper plantene å utvikle friske og raskt voksende røtter.

 

Rotgele

Kan brukes til alle typer stiklinger. Består vanligvis av en blanding av hormoner, sopphemmende middel, vitaminer og mineraler. Geleen danner en kappe rundt enden på stiklingene, tilfører hormoner som gir økt celleutvikling, fremmer opptak og samtidig beskytter den mot infeksjoner.

 

Hva er passe mengde vann i jorda?

For mye vann hindrer røttene å puste luft fra jorden – og rotcellene dør uten oksygen. De fleste planter trenger jevn fuktighet. Særlig tomatplanter krever jevn vanning. Ellers kan tomatene sprekke om de plutselig får mye vann.

riktigvanning

Bilde 1 : For lite vann                                                          Bilde 2: Passe mengde vann

 

 

Oksygentilførsel i hydroponisk og aeroponisk dyrking

I hydroponiske vekstsystemer henger vanligvis røttene ned i et reservoar med næringsløsning. Ved hjelp av en luftpumpe som pumper luft gjennom en luftestein i reservoaret får røttene god tilførsel av oksygen.  Næringen i form av ioner løses opp i nærvær av oksygen. Etterhvert som næringen og oksygenet forbrukes, må de fornyes. Hvis oksygeninnholdet i vannet som røttene henger ned i er for lite vil veksten bli langsommere. Hvis oppløsningen er mettet med oksygen vil veksten bli raskere.

I Aeroponiske vekstsystemer er dyrkemediumet i luft. Røttene henger i lufta og blir dusjet med noen minutters intervaller eller kontinuerlig. Vannpumpe med timer sørger for at næringsløsningen sprayes på røttene i noen sekunder, ofte nok til at røttene ikke tørker ut.

Når det mangler oksygen i en plantes rotsone råtner den selv om vanningen er riktig.

 

Viktige næringsstoffer

I tillegg til de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N) , fosfor (P) og kalium (K) som er helt nødvendige for alle vekster, bør det også være minst 10 andre næringsstoffer tilstede i næringen. Disse er svovel, jern, mangan, sink, kobber, bor, magnesium, kalsium, klor og molybden.

Nitrogen (N): nødvendig for produksjonen av blader og stilk, og viktig for byggingen av planteceller.

Fosfor (P): bidrar til sunnere og sterkere rotsystem og viktig for utviklingen av blomster og frukter.

Kalium (K): viktig bestanddel i fotosyntesen, regulerer åpning og lukking av stomata og regulerer derfor også co²-opptaket. Kalium er viktig for plantens vannopptak. Bidrar til god rotvekst, bedre motstand mot sykdommer, bedre blomsterdannelse og fruktsetting og bedre kvalitet på frukt og bær.

Svovel (S): bidrar til produksjonen av planteenergi og øker effekten av fosfor.

Jern (Fe): nødvendig for klorofyllproduksjonen.

Mangan (Mn): hjelper til med absorberingen av nitrogen og viktig komponent i energiomsetningen.

Sink (Zn): viktig komponent i energiomsetningen.

Kopper (Cu): trengs til produksjonen av klorofyll.

Bor (B):  nødvendig for danning av nektar, vekst av pollenslangen (hvor sædkjernen(e) ligger), levedyktig pollen og spiring av pollen og er derfor viktig i all frøproduksjon. Bormangel fører til redusert blomstring, redusert frøsetting og dårlig fruktutvikling.

Magnesium (Mg): bidrar til fordeling av fosfor gjennom planten.

Kalsium (Ca): Øker rotvekst og hjelper plantene med opptak av kalium.

Klor (Cl): nødvendig for fotosyntesen.

Molybden (Mo): hjelper til i flere kjemiske reaksjoner.

 

Hva er riktig mengde gjødsel?

Man bør være forsiktig med å gi plantene næring for tidlig, da kan de dø. Men gjødsle jevnt gjennom hele vekstperioden i mengder tilpasset plantens genetiske vekstpotensial og vekstforhold som lys og temperatur. Vanligvis medfølger en anvisning når man kjøper næring. EC-måler er et godt hjelpemiddel for å måle næringsmengden. Fordamping av vann i reservoar kan konsentrere næringsblandingen. Det er bedre med litt for lite gjødsel enn litt for mye.

 

Temperatur

Røttene bør egentlig ha det litt varmere enn bladene for å fungere godt i opptak av vann og næringsstoffer. Særlig er opptak av jern og fosfor dårlig når jorda er kald. Dette viser seg på bladene som mangelsymptomer – selv om stoffene finnes i jorda. Også på veksten – ved redusert vekst. For tomatplanter som dyrkes inne anbefales romtemperatur på 20ºC dag og natt i starten (til en stund etter planting), deretter 19ºC om dagen og 17ºC om natta. Chiliplanter tåler høyere temperatur (27ºC-32ºC). Når man vanner bør det ikke være kaldt vann, da dette kan gi planten sjokk og redusere veksten.

Varmematte til forkultivering fåes i ulike størrelser og kan kobles til termostat eller timer. Undervarme til frø og stiklinger vil gi raskere spiring og bedre rotvekst. I reservoar kan man bruke varmekolbe.

 

pH-påvirkning

Ved pH under 4.0 eller over 8.0 bindes visse næringsstoffer så hardt at de er umulig å ta opp for plantene. De fleste planter vokser best i svak sur jord, pH 5,5-6,5. Er jorda for sur øker faren for utvasking av næringsstoffer, dessuten vil lav pH hemme både rotvekst og vekst av mikroorganismer.

 

Rotbeskjæring/Root pruning

Kan gjøres sent om høsten eller tidlig vår, for å fjerne skadde røtter eller renskjære sårete røtter. Ved ompotting eller utplanting, rotsnurr eller lignende. Unormal rotvekst kan være årsaken til at plantene får gule eller brune blader, skrumpete blader eller at bladene faller av.

rootsnurr

Bilde av rotsnurr.

Air pots

Air pots er spesialpotter som «puster» og er en effektiv metode for dyrking av stiklinger, frø eller planter i vekst. Med Air pot lar man luft «brenne av» tuppene på plantens røtter. Dette skaper ny rotvekst og et mer forgrenet rotsystem, økt vekst og sunnere planter.

Hvis røtter ikke eksponeres for luft vil de fortsette å vokse rundt i sin beholder i et innsnevret mønster, og når de senere pottes om eller plantes vil de ikke lykkes med å etablere en normal rotstruktur og vil istedet få redusert opptak av vann og næring.

air-pot-poteter

Poteter som dyrkes i Air pot gir suverene avlinger.

(pottene er tilgjengelige i størrelser fra 1 L til 30 L)