Kompost

Plant in egg

Hjemmelaget kompostjord er utmerket som jordforbedrer og tilfører verdifull næring. Kompostjord bidrar til større avlinger og sunne, sterke planter.

Gjenbruket av organiske materialer holder viktige næringsstoffer i omløp etter samme prinsipp som i naturen. I komposten er det organismer som trenger god tilgang på luft som sørger for omdanningen. De viktigste organismene er ulike bakterier og sopp, i tillegg er det et stort mangfold av encellede dyr, nematoder, mikroleddyr, meitemark m.m.

En ferdig omdannet kompost er luftig og lukter godt. Får du vond lukt når du komposterer er det tegn på at komposten mangler oksygen eller at forholdet mellom nitrogen og karbon er feil.

 

  Dette trenger du til lukket kompostbinge for kjøkkenavfall:

  • En stor eller to små beholdere som rommer rundt 200 liter til 1-2 husholdninger. Har man 2 stykker kan den ene stå å ettermodne mens den andre fylles opp. Beholderen må være tett slik at fugler og gnagere ikke kommer til.  Den må ha god nok isolasjon til å holde varmen om vinteren, være godt ventilert og helst fluetett.
  • Kompoststrø av stilker og trevirke. Strø kan kjøpes eller lages av kvister og greiner i kompostkvern og tørkes. Inneholder mye karbon, mens matavfall inneholder mye nitrogen.
  • Røreutstyr. Kompostlufter, liten spade eller rørepinne.
  • Presenning, lokk eller kompostduk til å dekke over råkompost som skal ettermodne
  • Kompostspann på kjøkkenet til organisk avfall. Ha gjerne litt strø i bunnen eller et par lag med tørkepapir som tar opp litt fuktighet og hindrer at spannet blir grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser – de gjør det vanskelig å røre i komposten og nedbrytes langsomt.

Compost silos in the backyard. Two different sizes

Varmkompost i ulike størrelser

 

4 viktige ingredienser er oksygen, fuktighet, varme, og balanse mellom nitrogen og karbon.

1. Nok luft. For at avfallet skal brytes ned må det komme luft til.

2. Fuktighet.  70% fuktighet er passe.  Litt fuktig, ikke klissvåt. Tar du en neve kompost skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann.

3. Varme.  Hvis det ikke blir varmegang er det fordi det er for tørt eller for vått. Varmen fra nedbrytingsprosessen er tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe også om vinteren, dersom beholderen mates og vendes jevnlig, og vannes ved behov.  Etterhvert som beholderen fylles opp fra ca 15-20 %, vil temperaturen stige til 50-70 grader. Varmen gir rask og hygienisk nedbryting. Ved temperaturer over 55 grader vil ugressfrø og de fleste plantesykdommer bli uskadeliggjort.

4. Balanse mellom nitrogen og karbon.  Matavfall inneholder mye nitrogen, mens kompoststrø inneholder mye karbon. En huskeregel er 3 deler matavfall og 1 del kompoststrø. Omdanningen vil da gå raskt og lite nitrogen går tapt.

 

 

 

Fremgangsmåte:

Finn en plass å plassere beholderen. Komposten kan lekke litt overskuddsvæske og bør derfor ikke stå på asfalt, men på grus eller på en jordbakke som væsken trekker ned i.  Sol eller skygge spiller liten rolle, men det er en fordel å sette beholderen i ly for vinden, så du ikke trenger å løpe etter lokket.

  1. Lokket på beholderen skal ikke være helt tett, men kunne slippe ut litt varme for å unngå kondens. Luftehullene i bunnen av beholderen må ikke tettes.
  2. Legg ca 10-15 cm med kvist i bunnen for å skape luftrom og skape lufttilførsel nedenifra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.
  3. Tilsetter du 10-15% jord eller gammel kompost blir det lettere å oppnå passe fuktighet.
  4. Fyll på med 3/4 deler kjøkkenavfall til 1/4 del strø. Rør i massen når du har oppi kjøkkenavfallet. Store biter (større enn en plomme) bør deles opp for å hjelpe på nedbrytingen. Litt strø på toppen vil hindre kondens og lukt.  Strø er spesielt viktig når du komposterer kjøtt og fisk. Dette bør dekkes til med litt gammel kompost og strø.  Blir den for våt kan du tilsette mer strø og blande det inn. Hvis den er for tørr kan du blande i mer fuktig materiale eller vanne forsiktig med 1-2 l varmt vann eller sukkervann ( 2 l vann og 5 dl sukker).  Kokende vann dreper larver og egg.
  5. Når beholderen er full og må tømmes (1-3 ganger i året) legges matavfall som ikke er omdannet tilbake i beholderen, mens resten legges i en haug til ettermodning i et par måneder før den taes i bruk som gjødsel. Det tar ca 3 måneder fra avfallet legges i beholderen til det kan taes ut og legges til ettermodning.  Matavfall blir til råkompost på ca 1 måned under ideelle forhold, mens grovere hageavfall tar mye lenger tid. Man kan legge det som skal ettermodne i lukket kompostbinge, i hagekomposten, eller i en egen haug direkte på bakken med et grovt kvistlag i bunnen. Råkomposten bør tildekkes.

Bruksområde for varmkompost:

Ettermodnet kompost: Godt omdannet matavfall er næringsrikt med høyt nitrogeninnhold.  Den brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

Svært næringskrevende grønnsaksplanter som tåler nokså fersk kompost er tomater, gresskar, agurker, meloner, kål, løkvekster, bladselleri, persille, og salat:  4-8 kg kompost pr m²

Middels næringskrevende grønnsaker som ikke vil ha fersk kompost:

Gulrøtter, knollselleri, rødbeter, potet og reddik: 2-4 kg kompost pr m²

Lite næringskrevende vekster som bønner, erter, jordbær, urter, jordsskokker og mais:
2-2,5 kg kompost pr. m²

5-10 cm tykt lag kan legges i rosebedet om høsten.

Fin plante og såjord: 30% kompost til 70% ugjødslet torv iblandet litt sand.

 

Bruksområde for råkompost:

3-4 måneder gammel råkompost kan brukes direkte som gjødsel på forsommeren:

2 cm tykt lag råkompost kan legges under frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser.

Råkompost kan spas ned i jorden et par uker før du planter trær, busker, kål eller setter poteter.

Utenom forsommeren kan umoden kompost være uheldig da den kan inneholde rester av sopper som var aktive i nedbrytingen som kan være uheldig for plantene. Dersom det organiske materiale ikke er ferdig omdannet vil omdanningen fortsette i jorden og mikroorganismene som spiser planterestene vil da kunne komme til å konkurrere med plantene om næringen.

 

Åpen kompostbinge for hageavfall

 

Komposthaufen

Hagekompost/kaldkompost har også varmeutvikling, men fryser om vinteren.

 

Hagekompost har ofte grind eller binger, maks 1 m høye, for å samle komposten på et begrenset område. Mange har 3 binger, en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.

Plassering: Hagekomposten bør ikke utsettes for sterk sol og vind eller for takdrypping og overflatevann. Presenning, lokk, eller kompostduk vil holde på fuktigheten i tørre perioder og unngå at den drukner og vaskes ut i våte perioder. Denne vil også hindre invasjon av ugressfrø.

Fremgangsmåte:

Avfall legges lagvis med grovt (ikke tykkere enn en tommelfinger) og fint materiale, ferskt avfall, råkompost og litt jord. Bruk gjerne kompostkvern hvis du skal kompostere mye kvister og greiner. Forholdet mellom Karbon (C) og Nitrogen (N) i komposten er viktig. En god huskeregel er 3 deler mykt, grønt avfall, for eksempel gressklipp og planterester, som inneholder mye Nitrogen, til  1 del vedaktig avfall, for eksempel kvister, brune blader og greiner. Skal du kompostere matavfall, bør dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kan det komme gnagere og fugler til. Epleskrotter, rå grønnsaker, potetskrell og annet kjøkkenavfall som ikke er stekt eller kokt kan fint komposteres, men bør blandes med litt jord. Kjøtt og fiskerester er ikke egnet, fordi temperaturen er lav risikerer du klekking av spyfluer.

inside of a composting container

Pass på at strukturen er luftig hele tiden, ellers blir det forråtnelse og vond lukt istedet for kompostering. Det beste tiltaket for å sette fart i nedbrytingen er å vende på komposten jevnlig. Bruke et greip og vende hele komposten rundt. Jo oftere dette gjøres (gjerne 2-3 ganger i uken de første ukene), jo bedre varmeutvikling og nedbryting oppnår man og jo mindre næringstap blir det.

Bruksområde for hagekompost:

Godt omdannet hageavfall, er lettere næringsrikt og kan fint brukes til pottejord innendørs, til urter, blomster, m.m. evnt tilsatt flytende organisk gjødsel.

Godt omdannet hage- og matavfall brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

garden trowel and soil in tray

 

 

Kilderbruk:

http://www.kompostportalen.no                                                                        http://www.naturvernforbundet.no                                                                            http://www.hageselskapet.no                                                                                                                    «Gjødsel» av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache                   www.bioforsk.no

 

 

 

Hjemmelaget gjødsel

Her er noen tips hvordan du kan bruke naturlig husholdningsavfall som gjødsel i hagen og eller innendørs. Organisk gjødsel tilfører både næring til plantene og til mikroorganismene i jorda som påvirker plantenes næringstilførsel og bedrer jordstrukturen.Coffee cup and saucer on a white background.

Kaffegrut. Dette funker spesielt godt på surjordsplanter, som rhododendron, roser, flere frukttrær og asalea. Kaffegruten er rik på nitrogen og fosforsyre. Samle kaffegrut og spre den utover en avis så den får tørke og blir lettere å fordele. Den tørre gruten kan sprinkles rundt plantene og deretter arbeides inn i jorden. Lukten fra kaffen holder katter, snegler og maur borte.

Gjødselvann av te eller kaffe til potteplanter inne og ute: Bland noen klyper te eller kaffegrut med vann, rist godt og la det virke litt.  Kaldt tevann kan brukes direkte, eller kald kaffe, men kaffe bør tynnes godt ut med vann til den ligner te.

Bananskall.  Biter av bananskall er utmerket for roser og andre vekster. Når du planter roser, grav et lite hull ved siden av stammen hvor du begraver bananskallet. Om du allerede har en rosebusk, kan du legge biter av bananskall i topplaget av jorda ved stammen.  Om du gjentar gjødslingen med bananskall 3-4 ganger i løpet av sommeren trenger ikke rosene noe annen gjødsel. Til innendørs bruk bør du tørke bitene først, før du graver dem ned i potta. Ulemper: lukt fra bananskall kan tiltrekke mygg, fluer og bier. Bananene være sprøytet og er derfor ikke så gunstig å ha i potter med spiselige planter, for eksempel krydderurter.

Eggeskall. Tomatplanter elsker kalsium. Vask skallene og knus dem. Biter med eggeskall kan legges over jorda, eller man kan male skallet ned til pulverform i en morter og blande det godt. Slik får du en jevn boost av kalsium til jorda.

Gjødselvann av eggeskall: La eggeskallene ligge i vann i noen dager og bruk vannet til gjødsling.

Tang og tare. Hakk opp en klase og bland med vann i en bøtte. Dekk til blandingen og la den stå i to til tre uker. Deretter fjerner du tangen, og lar vannet stå i nye tre-fire uker. Nå kan du helle gjødselen over på kanne med kork. Den må tynnes ut med like mengder vann før den brukes. Tang og tare er ekstra næringsrik om våren.

Kokevann. Du kan bruke kokevannet etter å ha kokt grønnsaker og egg. Avkjøl vannet, og det er det. Mildt og luktfritt tilskudd til inneplantene. NB: unngå saltet vann.

Akvarievann fra ferskvannsakvarier. Bare bruk det gamle vannet når du renser det. NB! Bør ikke brukes til spiselige vekster dersom du har gitt medisin til fiskene, eller hvis akvarievannet ikke har vært byttet på lenge.

Aske fra ren ved er god tilleggsgjødsel for frukttrær, spesielt steinfrukter, og bærbusker, gressplen, planter som vil ha mye kalium som hodekål og rotfrukter, og for potteplanter. Aske er basisk, større mengder høyner pH-verdien i jorda, så vær forsiktig med planter som liker litt surere jord (som bringebær). Treaske er langtidsvirkende og inneholder kalium, kalsium, fosfor og andre sporstoffer.

Brennesle. Neslevann: Plukk brennesler og fyll opp en halv bøtte. Fyll på vann til toppen og sett på lokk. La bøtta stå i solen i 2-3 uker. Sil av og hell over på en tett beholder, for eksempel en vannkanne med skrukork. Husk at blandingen må tynnes ut med 10 deler vann før den brukes. Neslevann er utmerket gjødsel med høyt innhold av nitrogen og mineraler som plantene trenger for å vokse. Virker også mot insekter. NB! Den lukter!

Valurt. Et annet ugress som egner seg godt til gjødselvann. Samme fremgangsmåte som med brennesle.

Varm- og kaldkompost er hageentusiastenes beste jordforbedrer. Kompostert hageavfall kan også brukes innendørs som pottejord til urter, blomster m.m.                        (Les mer i vår blogg: Kompost)                                                                                              Gjødselvann av kjøkkenkompost: Fyll opp en nylonstrømpe,nettingpose eller lignende med noen desiliter kjøkkenkompost, legg den i en bøtte eller balje med vann og la den stå i noen dager. Kast kompostrestene i kompostbingen.

Gullvann (urin + vann). Nitrogenrik hurtigvirkende gjødsel som kan brukes som tilleggsgjødsel ca en måned etter grunngjødslingen. Det lages av én del urin og ni deler vann. Fargen skal være som veldig svak te, og lukten knapt merkbar. Gullvannet bør ikke oppbevares spesielt lenge, men kan stå i en lukket kanne i opp til to uker før lukten vil bli plagsom.

Nyklipt gress. Inneholder mye nitrogen, som blant annet er viktig for veksten. Næringen frigjøres etter omtrent en uke. Strø et lag, 5-10 cm, på jorda rundt næringskrevende planter. Kan og brukes i potter og i drivhus. Gressklippet kan blandes ut i like mengder vann og siles slik at man får fjernet ugressfrø.

HUSDYRGJØDSEL:

Hønsegjødsel. Rik på fosfor og nitrogen. Hurtigvirkende, men næringen tar raskt slutt.  Fersk husdyrgjødsel er litt for sterkt for planterøttene, kan inneholde soppsporer og gir dårlig smak på frukt, bær og grønnsaker. Fersk gjødsel blandet med mye strø kan også være uheldig fordi karbonet i strømaterialet brytes ned i jorda. Den kjemiske prosessen forbruker nitrogen og nitrogenet i jorda blir låst, slik at plantene kan få næringsmangel istedet. Men når den ferske avføringen får ligge og hvile en stund, helst i skygge eller halvskygge på en presenning med tildekket med fiberduk mot været, vil hverken skadelige bakterier som arbeider med nedbrytningen eller ugressfrø overleve. Nedbrytningen skaper varme slik som kompostering, og når haugen har kjølnet etter noen måneder til et halvt år, for eksempel fra høst til vår, er gjødselen brent. Hvis den får ligge enda lenger fortsetter nedbrytningen og næringsnivået synker. Husdyrgjødsel som man kjøper i hagesentre er enten brent (næringsrik) eller kompostert (mild). Begge typer har den fordelen at man slipper nitrogentapet og næringsnivået er mer balansert. Husdyrgjødsel inneholder alle viktige næringstoffer for de fleste planter; nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K), mikro-næringsstoffer samt organisk materiale som hjelper til med å bygge opp humusinnholdet i jorda. Hønsegjødsel brukes ofte som komplement til annen husdyrgjødsel.  Dosering: opptil ca 2 desiliter per m² dyrkeoverflate.

Gjødselvann av hønsegjødsel : Bland et par never hønsegjødsel i en bøtte vann, rør om  og la den stå i et døgn. Sil blandingen over i en kanne. Den skal ha en farge som svak te, er den mørk kan du spe den ut med mer vann. Gjødslevannet er god tilleggsgjødsel til planter som vokser dårlig eller ser bleke og svakelige ut.  Vær ekstra forsiktig med å gjødsle grønnsaker fordi det kan være fare for plantene kontamineres eller brennes. Gjødselvannet bør ikke helles over rotgrønnnsaker eller over bladene på bladgrønnsaker som skal spises. Det er mindre fare for kontaminering på planter som tomater, meloner, og agurker, som har ikke har frukter i rotsonen der gjødselvannet tilføres.

Ku- og hestegjødsel. Bør brukes kompostert. Utmerket som grunngjødsling. Vendes noen centimeter ned i overflaten.  Kan gjerne kompletteres med mer nitrogenrik gjødsel som hønsegjødsel.

 

 

Kilder:

«Gjødsel – om hagens næringsliv» av Tina Råman, Ewa Marie Rundquist, Justine Lagache  http://www.matmerk.no                                                                                      http://www.gardena.com/no/garden-life/hage-magasin/enkelhet-fra-naturen-lag-din-egen-gjodning

 

 

10 lettdyrkete krydderurter

fresh bouquet garni, bunch of herbs isolated on white background

 

Krydderurter bidrar til å endre smaksopplevelsen med få kalorier og er god erstatning for salt. Krydderurter er sunt å spise fordi de tilfører kroppen antioksidanter, vitaminer, mineraler og kostfiber.

Antioksidanter øker kroppens motstandskraft og velvære.                                          Vitaminer er viktige næringsstoffer som vi ikke kan produsere selv, men som vi trenger for normal vekst og utvikling.                                                                                                    Mineraler fungerer som byggesteiner i kroppen og er viktige for at nervesystemet og muskler skal fungere normalt.                                                                                              Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Alle krydderurter liker lys og varme og foretrekker å vannes med lunkent vann i skålen. Helst bør de ikke stå i vann mer enn 30 minutter. De kan gjødsles ved hver vanning eller med langtidsvirkende gjødsel.

Her er noen kjente krydderurter som dyrkes lett inne og ute.

Se også bloggen: Urteguide for den matglade. 

Persille – Petroselinum crispum                                                                                                      Persille har noen ganger vanskeligheter med å spire, og det tar omkring 2 uker før man ser noe resultater, men planten krever lite stell og lite lys. Vannes ved tørke. Siden den vokser sakte vil den første innhøstingen være liten. Velsmakende urt som forsterker andre smaker når den varmebehandles.

Gressløk – Allium schoenoprasum                                                                                                        Kan dyrkes fra frø eller fra en etablert plante ved å trekke ut en liten bunt inkludert røttene og plante den om. Dekk til med jord opp til kronene. Planten bør trimmes med en tredjedel fra toppen for å stimulere til ny vekst. Ved høsting bør den kuttes nederst ved basis av planten. Frisk mild løksmak. Ved varmebehandling bør den tilsettes mot slutten av koketiden.

Peppermynte – Mentha x piperita L                                                                                                Mynte trives med mye lys og vann og bør gjødsles regelmessig. Bladene har sterk aromatisk duft og mye smak som er ypperlig i både mat og drikke.

Dill – Anethum graveolens L                                                                                                                Enkel å dyrke men trenger mye lys. Ved bruk av vekstlampe kan den godt få 12 timer lys hver dag. Vannes til jorden er fuktig og deretter når jorden har blitt tørr. Når planten har fått røtter kan den vannes fra skålen. Trenger bare næring hver 6. uke. Bør bindes opp når den er blitt 25 cm høy.

Gresk Oregano – Origanum vulgare ssp. hirtum                                                                              Gresk oregano er den beste og letteste sorten. Full av antioksidanter. Planten trenger ca 8 timer lys hver dag, og bør vannes hyppig.  Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen. Kan brukes hel eller hakket.

Timian – Thymus vulgaris                                                                                                                Finnes i flere varianter, og alle har sterkt aromatiske blader.  Den trenger ca 8 timer lys hver dag. Foretrekker ekstra godt drenert, kalkrik jord. Istedet for å kalke jorden kan man tilføre en skje med knuste eggeskall. Timian er en kraftig antioksidant og det sies at den er god for fordøyelsen. Tåler å koke lenge. Kan brukes hel eller hakket som smakstilsetning eller pynt.

Rosmarin – Rosmarinus officinalis L                                                                                                    Liker mye lys. Trenger ikke spesielt næringsrik jord, men liker porøs og godt drenert kalkrik jord. Trives med litt tørke, og må derfor ikke vannes for mye. Kan også dyrkes fra bladstiklinger. I gryteretter bør friske urter tilsettes fra starten slik at smaken kommer frem. Stilkene brukes ikke.

Kjørvel – Anthriscus cerefolium                                                                                                          Krever lite lys, men tåler ikke å ha det for varmt. Helst ikke over 21 grader. Søt smak av  persille og lakris. Kan brukes hel eller hakket. Friske urter tåler langvarig koking uten å miste smak.

Koriander – Coriandrum sativum L                                                                                                Enkel å dyrke fra frø, men tåler dårlig å bli plantet om. Vannes godt til vann kommer igjennom dreneringshullet. Kraftig sitrusaktig smak. Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen.

Fransk Estragon («ekte estragon») – Artemisia dracunculus                                                    Formeres med stiklinger (les mer i vår blogg Stiklinger, vegetativ formering) eller plantedeling.  Liker ikke våt/tung jord. Kan godt tørke opp mellom vanningene. Kraftig pepperaktig med litt bitter ettersmak. Blader kan brukes hele eller finhakket til kald og varm mat. Friske urter bør tilsettes på slutten av varmebehandlingen. Estragon egner seg utmerket til tørking.

For tørking av urter, blomster og sopp anbefaler vi Tørkenett eller Tørkenett med 5 kurver og Secret Jardin Tørketelt. Bruk en kanalvifte med filter for  raskere tørkeprosess.

 

 

Kilder:

https://www.more.com/living/stylish-home/9-easiest-herbs-grow-indoors http://kilden.info/2014/03/24/10-urter-du-lett-dyrker-selv-ute-inne/                    http://www.gartner.no

 

 

Vekstsystemer

I denne bloggen finner du informasjon om vanlige vekstsystemer innen hydroponi, aeroponi og selvvanning. Vi presenterer samtidig noen av produktene fra vårt utvalg i Gartnerbutikken.no.

 

HYDROPONI

 

DRYPPSYSTEM (Drip irrigation systems)

49417_ATAMI_WILMA_10_POT_HYDROSYSTEM_1

 

 

 

 

 

 

En vannpumpe som er tilkoblet en timer og slanger plasseres i et reservoar. Når strømmen skrur seg på starter pumpen og næringsløsningen pumpes fra reservoaret gjennom de tynne slangene som stikkes i hver potte med en drypp-plugg i enden av slangene. Ved bruk av vekstmedier som coco og torvblanding kan dryppingen stilles inn slik at man får null avrenning, men ved bruk av rockwool eller leirkuler vil det være avrenning. I resirkulerende systemer føres avrenning tilbake i reservoaret. Hydroponi dryppsystemer er blitt populært fordi det er vannbesparende og gjør det enkelt å dyrke mat.

Utstyr: Lystett reservoar med vannmåler, lokk, nedsenkbar vannpumpe, dryppslanger, drypp-plugger, potter, vekstmedium, planter, og timer.

Gartnerbutikken anbefaler:

Komplett dryppsystem for opptil 10 planter: Atami 10 Pot hydrosystem,

Komplett én potte dryppsystem: Waterfarm 15 L og Aquafarm 45 L

DIY dryppsystem: Kompakt Vanningssystem 20

Fordeler:

  1. Gir god kontroll over vanning og gjødsling
  2. Billig i innkjøp
  3. Enkelt å montere
  4. Består av av få deler og krever lite vedlikehold
  5. Egnet for små og store planter

Ulemper:

  1. Ved resirkulering av næringsløsning kan pH og EC være ustabil
  2. Organisk næring kan ikke brukes da det vil tette slangene.

 

AUTOPOT SYSTEMER  

90707_Autopot_Autopot_easy2grow_4_kit_1

65588_Autopot_AutoPot_1Pot_12_system_1

       Autopot Easy2grow

 

                                                                                                                                                                                   Autopot 1Pot System

Autopot bruker verken pumpe, elektrisitet eller timer. Potteskålene fylles opp med næringsløsning fra et reservoar ved hjelp av tyngdekraft, og på nytt når skålene er tomme og det er plass til mer. Dette gir plantene en perfekt tørr/våt syklus.

Les alt om Autopot i Gartnerbutikkens brosjyre her.

Utstyr: Reservoar/Flexitank, Autopot system kit, jord-matte og rot-matte, vekstmedium, pH-nøytrale leirkuler, planter, pH måler, EC måler.

Gartnerbutikken anbefaler:

Easy2grow system (8,5 L potter)

1Pot System (13 L potter)

1Pot XL ( 25 L potter)

Fordeler:

  1. Autopot kit med reservoar sørger for at plantene får vann og næring uten tilsyn i opptil flere uker
  2. Alle systemene kan enkelt utvides med flere potter og større reservoar
  3. Egnet til de fleste plantetyper, små og store.

Ulemper:

  1. Kan ikke brukes med organisk næring da det vil tette slangene.

 

VANNKULTUR (Deep Water Culture, DWC/ Recirculating DWC; RDWC)

DWC

 

DWC systemer gir plantene vann, næring og oksygen 24/7. En veldig enkel variant av hydroponi. Nettpotter festes i et lokk over et reservoar slik at deler av røttene kommer nedi næringsløsningen. Vekstmediet bør være helt nære vannet slik at det kan absorbere noe, men ikke så det blir dyvått. Vannet i reservoaret tilføres oksygen med en luftestein som kobles til en luftpumpe. Bobler som sprekker i overflaten er ofte nok til å holde vekstmediet fuktig.  Det mest brukte vekstmediet er pH-nøytrale leirkuler. Rockwool kan også fint brukes.

Utstyr: Lystett reservoar, lokk med nettpotter, luftpumpe, luftestein, luftslange og vekstmedium, næring, pH måler og EC måler, og planter.

Gartnerbutikken anbefaler:

DIY DWC : Plant!t 20 L, Plant!t DIY lokknettpotter, leirkuler, luftestein, luftpumpe, luftslange

Fordeler:

  1. Mye raskere vekst enn i jord
  2. Krever lite vedlikehold
  3. Billig i innkjøp
  4. Enkelt å lage selv

Ulemper:

  1. Små reservoar kan ha mer ustabil EC og PH i forhold til et større reservoar.
  2. Hvis det går en sikring eller pumpen svikter vil plantene raskt dø når de ikke får oksygen.
  3. Vanntemperaturen kan være ustabil (optimal temperatur er 21-23ºC)

Forskjellen mellom DWC og RDWC: I RDWC systemer brukes flere reservoarer som kobles sammen og ved hjelp av vannpumpe sirkulerer vannet gjennom alle tankene. PH-verdien holder seg stabil og det blir mer oksygen i vannet.

 

Næringsfilm Teknikk (Nutrient Film Technique, NFT)

NFT

 

 

 

 

 

I næringsfilm teknikk henger nettpottene ned i en kanal, for eksempel et stort pvc-rør eller et flatbunnet plantekar, som plasseres over reservoaret. Kanalen/plantekaret monteres med en liten tilt, ca 2,5 cm senkning for hver 75-100 cm lengde på kanalen. Oksygenrik næringsløsning pumpes opp fra reservoaret og flyter langsomt nedover i karet som en tynn film gjennom bunnen av rotsonen og tilbake i reservoaret.  Vannpumpen kan gå kontinuerlig eller periodevis med en timer. Avhengig av reservoarets størrelse brukes én eller to luftestein(er) tilkoblet en luftpumpe. Hvis vekstmediet blir dyvått bør kanalen tiltes mer så farten på vannet øker.

Anbefalt størrelse og flow på kanalen (ca 50 mm i høyde):

For bladgrønnsaker, urter: 100 mm bred. 0,5 L per minutt

For små planter med lengre voksetid, som jordbær: 150 mm bred. 0,5 L per minutt.

For planter med lang voksetid: 200 mm eller bredere. 2 L per minutt

Utstyr: Reservoar, vannpumpe, timer, luftestein(er), luftpumpe, vannslange, nettpotter, (vekstmedium), plantekar, dreneringsfilter, pH måler, EC måler.

For valg av størrelsen på reservoaret se lenger ned på denne siden.

Fordeler:

  1. Gir mulighet for å dyrke mange planter
  2. Billig å lage selv
  3. Krever ikke vekstmedium
  4. Enkelt å følge med på røttenes kvalitet og utvikling
  5. Ingen saltopphopning i rotsonen ved kontinuerlig flyt

Ulemper:

  1. PH må sjekkes jevnlig og justeres etter behov.
  2. Hvis luftpumpen svikter vil plantene dø raskt i mangel på oksygen
  3. Små planter må gis vann og næring ovenifra til røttene rekker ned til bunnen av plantekaret
  4. Lite egnet for planter som trenger mye støtte, som agurk- og tomatplanter.

 

 

FLO OG FJÆRE (Ebb and Flow/ Flood and drain) 

 

ebbandflow

 

 

 

 

 

Potter plasseres i et flatbunnet kar over reservoaret og en vannpumpe med tidsstyring fyller opp karet med næringsløsning fra bunnen. Karet må ha overflow-ventil slik at det er umulig å overfylle. Optimalt bør det fylles opp til ca 5 cm under toppen av vekstmediet, og litt lavere ved bruk av rockwool som har høy absorberingsevne. Toppen av vekstmediet bør være nesten tørt for å minske faren for soppangrep, mens rotsonen bør være fuktig.  Når plantene renner av seg trekkes oksygen inn til rotsonen. Avrenningen føres tilbake i reservoaret.  Antallet ganger med «flo og fjære» per dag avgjøres utifra plantetype, plantestørrelse, temperatur og fuktighet, og vekstmediets avrenningstid. Vanligvis fra 1 til 6 ganger per dag, når lyset er på.

Det best egnede vekstmedium for «flo og fjære» er pH-nøytrale leirkuler.  Det lønner seg å ha i et par cm med leirkuler på bunnen av karet for å hindre at lyset ikke når frem til røttene.

Utstyr: Reservoar, plantekar, potter, vekstmedium, nedsenkbar vannpumpe, timer, leirkuler og dreneringsfilter, pH måler, EC måler.

Fordeler:

  1. Enkelt å montere
  2. Krever lite vedlikehold
  3. Resirkulerende næringsløsning
  4. Gir rask vekst

Ulemper:

  1. Høye planter kan bli et problem pga høyden til reservoaret og karet
  2. Salt og mineraler kan opphope seg i vekstmediet og låse ute næringsstoffer
  3. Små planter kan få problemer hvis røttene er for små, og må gis vann og næring ovenifra til de er store nok

Valg av reservoar for hydroponi

Ved å bruke et reservoar som er stort nok sparer man seg for mye bry ved at man slipper å fylle på reservoaret daglig og unngår høye pH svingninger, ujevn temperatur, og ustabil EC, som kan føre til stress og dårlig avling.

Her er noen tips når du skal velge størrelse:

Små planter som salat, jordbær: minimum 2 L per plante i systemet

Halvstore planter som buskpaprika/buskchili, urter: minimum 4-6 L per plante i systemet

Store planter som tomat, chili, squash, melon, agurk:  minimum 10 L per plante i systemet

 

AEROPONI

79296_GHE_Aeroflow_10_1

 

 

Nettpottene henger ned i luftkanaler og blir dusjet i noen sekunder med noen minutters intervaller eller kontinuerlig. En timer koblet til vannpumpen sørger for ofte nok vanning til at røttene ikke tørker ut. Næringsløsning fanges opp i rothårene og absorberes lett. Vannet føres tilbake til reservoaret.

Utstyr: Reservoar, luftkanaler, nettpotter, (vekstmedium), vannpumpe, timer, næring, planter, pH måler, EC måler.

Gartnerbutikken anbefaler:

AeroFlo, komplett system for 10 til 120 planter per enhet.

Fordeler:

  1. Gir muligheten til å dyrke mange planter.
  2. Vannbesparende
  3. Høyt oksygenopptak.
  4. Høyt næringsopptak.
  5. Gir raskere vekst enn i jord.
  6. Krever ikke vekstmedium

Ulemper:

  1. PH og EC må sjekkes jevnlig og justeres etter behov.
  2. Røtter kan tørke ut og bør dusjes kontinuerlig eller ofte når lyset er på. Om natten minst hver 1-2. time (10-15 min)
  3. Krever rengjøring av luftkanalene.
  4. Leirkuler kan tette pumpen. Bør ikke brukes uten CocoTek net pot liner.
  5. Tåler ikke organisk næring da det vil tette dysene.
  6. Krever nøyaktig næringsløsning til rett tid

 

 

 

SELVVANNINGSYSTEM FOR PALLKASSER OG BED:

66688_Autopot_AQUAbox_Spyder_2                   97013_Autopot_AQUABOX_STRAIGHT_1

Gartnerbutikken anbefaler:  Aquabox Spyder og Aquabox Straight

Aquabox er selvvanningssystem som kobles til en vanntank og ved hjelp av tyngdekraft og Aquabox med kapillærmatter vil plantene forsynes med det vannet de trenger. Røttene beveger seg etter vannet og fester seg til kapillærmattene. Hvert system dekker et dyrkeareal på 1,2 m² og kan utvides.

 

 

 

 

Substrater

Her kan du lese om aktuelle substrater til hydroponi og tradisjonell dyrking. Det er utallige måter å blande substrater til et velfungerende vekstmedium. Vi vil gi deg noen tips og eksempler på hvor mye av hvert substrat som er vanlig å bruke.

For å lykkes med et vekstmedium er følgende faktorer viktige:

  1. God struktur, som gir plantenes rotsystem god tilgang til oksygen, vann og næringsstoffer.
  2. Balansert pH, for bedre tilgjengelighet av næringsstoffer                                              (Les mer i vår blogg: PH og EC)
  3. Fuktighet. Ved tørke lukker plantene spalteåpningene sine for å begrense transpirasjonen og spare på vannet. Dette kan gå utover næringsopptak i planten.
  4. God fysisk støtte for planten
  5. God gjødsling
  6. Avrenning: For alle typer substrater bør man beregne ca 10-20% avrenning ved hver vanning med næringsløsning. På den måten skyller man vekstmediet slik at næringsstoffer ikke hoper seg opp.
  7. «Flushing»: Ved kraftig gjødsling bør man flushe plantene ca 1 gang i måneden.  Det gjøres vanligvis med å bruke 1-2 ganger pottevolumet med vann. Vi i gartnerbutikken anbefaler å bruke Canna Flush eller Florakleen. Rensingen vil bedre videre næringsopptak og gi bedre smak på avlingen.

 

Coco 

Naturlig biprodukt som består av fibre fra kokosnøttskall. Det er billig, lett, har lang holdbarhet og kan komprimeres så det er enkelt å frakte.  Kokos holder bedre på vann enn jord og vermikulitt, og gir samtidig god drenering. Coco behøver mindre næring fordi det trenger mindre vanning, og når vi vanner ofte vasker vi ut næringsstoffer. Substratet har høy kationbyttekapasitet (CEC: Cation Exchange Capasity), som betyr at substratet har god evne til å holde løst på utbyttbare kationer eller ioner med positiv ladning, som næringssalter og vann, som frigjøres når det trengs. Ulempen er at Kalsium (Ca) og i litt mindre grad Magnesium (Mg) ikke frigjøres like lett. Når man dyrker i Coco bør man derfor tilsette litt ekstra Kalsium og Magnesium de første to ukene og deretter i litt lavere doser hver gang man gjødsler. Næringstilskudd med Kalsium og Magnesium finner du hos Gartnerbutikken.no, eller klikk på lenkene: Advanced Nutrients Cal Mag Xtra,  Plant Magic Magne-Cal,

Kokos kan brukes med organisk gjødsel og med mineralgjødsel. Den største forskjellen mellom organisk gjødsel og mineralgjødsel er at mineralgjødsel er tilgjengelig fra starten, mens organisk gjødsel frigjøres sakte.

Vil man lykkes med Coco som vekstmedium er det viktig å være nøye med forhold og mengde når man tilsetter gjødsel, og vanne riktig. Ikke for tørt og ikke for vått, fordi tilstanden påvirker røttenes evne til å absorbere vann og næring og dermed påvirkes vekst og blomstring.

Noen coco-substrater er tilsatt hormoner og/eller biostimulanter som Mykorrhizae og Trichoderma, som øker tilgjengeligheten og opptak av næringsstoffer blant annet ved å øke rotoverflaten og beskytte mot patogener. Hos gartnerbutikken kan du kjøpe kokossubstrat som er tørket og presset, og som luftig coco mix.

Coco-substrat fra butikkene er vanligvis pH balansert mellom 5,5 og 6,5 og holder pH nivået stabilt. Riktig pH ønsker man fordi det påvirker mikrobiell aktivitet, næringsstoff- løselighet og næringsopptak hos plantene.

Coco-substrat er godt egnet som vekstmedium til hurtigvoksende planter. Fra det er nytt kan det brukes i 6-12 måneder uten å måtte skiftes. Substratet kan brukes på nytt flere ganger. Etter bruk er det ypperlig som jordforbedringsmiddel.

 

Leirkuler

Leirkuler er det mest vanlige dyrkemediumet i hydroponi. Leirkuler har lang holdbarhet og tåler gjenbruk i ca 5 år.  De er tyngre enn vann og vil derfor synke.  Leirkuler er perfekt som dreneringslag i bunnen av krukker og potter. Man bør vaske og pH-stabilisere leirkulene før hver dyrkesyklus.

 

Perlitt

Perlite

Naturlig vulkansk stein med masse små porer. Vanligvis hvitt. Brukes i jord for å gi mer luftighet og drenering.  Kan også brukes som dekke over nysådde frø for å bevare fuktigheten i jorda. Perlitt holder ikke selv på vann, bare en tynn film av vann blir hengende i porenes overflate.  Perlitt flyter, og kan ikke brukes som eneste substrat i hydroponi.

 

Vermikulitt

Vermikulitt er et mykt og kompakt silikatmineral med god absorberingevne (opptil 3-4 ganger sitt eget volum i vann) og høy kationbyttekapasitet.  Brukes mest i jord og substrat-blandinger for å øke vann- og næringsholdigheten, men også for å bedre luftigheten. Kan brukes sammen med eller istedet for perlitt.

Vermikulitt gjør det lettere for plantene å ta opp næringsstoffer som Kalium (K) , Kalsium (Ca) og Magnesium (Mg) og fosfor (P).

(Les om mer næringsstoffene i vår blogg: Røtter og vekstmiljøet)

 

Jord

Soil in the hand of a gardener

Mange velger jord som vekstmedium fordi jord er lett tilgjengelig, naturlig, og lett å jobbe med.

Torvbaserte jordblandinger er lette og luftige, men har høy fordampning og bør derfor blandes med fuktighetsbeholdende substrat som vermikulitt eller kokos.

Frøplanter, stiklinger og unge planter får en god start med Plagron Lightmix eller Biobizz Lightmix. Denne torvblandingen kan tåle store mengder næring og næringstilskudd uten å «brenne» plantene.  Mikrolivet i jorden som aktiveres ved vanning fremmer rotutvikling. Særlig når det vannes automatisk er det viktig at vannet får gjennomtrenge substratet godt nok. Hvis substratet blir for vått kan det dannes mugg. Gjenbruk: Innen 9-12 måneders kontinuerlig bruk. Før gjenbruk fjernes røtter og 30% ny Lightmix iblandes.

Til vekst og blomstring; Biobizz Allmix er torvblanding tilsatt organisk gjødsel som vil holde i 2-3 uker. Substratet blir best om det fuktes og får stå i 36 timer før bruk slik at mikroorganismer og gjødsel for gjort sin jobb før planting.

For organisk dyrking i høy temperatur, små potter, eller mye lys anbefales denne torvblandingen: Plagron Allmix.

 

Tips til vekstmedium med jord:

60 % jord, 20 % perlitt , 20 % vermikulitt

Vekstmedium med jord og coco : (pH balansen beregnes for jord) 

70% jord/ 20 % coco / 10 % perlitt

Vekstmedium med kompostjord:

70-80% kompostjord og 20 % vermikulitt (og 2-3 deler vann)

 

Rock wool (steinull)

Rock wool til dyrking lages av av smeltet vulkansk stein som spinnes til lange tynne fiber og presses sammen til ulike former.  Denne typen rock wool er ikke helt det samme som Rock wool til isolasjon, som er tilsatt vannavstøtende mineralolje.

Kuber egner seg til forkultivering av frø og stiklinger som omplantes i jord eller coco, eller som enkeltstående vekstmedium i hydroponi.

Rock wool substrater finnes i fra bittesmå (1x1x1 cm) til store størrelser, enkeltkuber, kubebrett, plater, blokker og flak  (440 L/20 kg). Rockwool kan absorbere og holde på store mengder vann og samtidig mye luft,  opptil ca 80 % vann og 15 % luft. Plantens vannmangelstress begynner først når vanninnholdet i rock wool-substratet er 10% eller mindre.

Rock wool som ikke er pH nøytralisert har høy pH.  For å justere til riktig pH kan man dynke rock wool`en i noen liter vann som er pH balansert mellom 5,5 og 6,5. La den ligge et par timer i vannet og så la den avrenne i vasken i ca 15 minutter før bruk slik at luft kommer til. Avrenningen gjør også at frøene ikke drukner. Press ikke ut vannet, for det vil skade strukturen i rockwoolen.

Andre aktuelle substrater til forkultivering

Rock wool kuber, Coco-briketter, organiske kuber, kompostjord eller jordblanding.

 

Vanlige substratmengder for store planter:

Torv: 70-80%

Kokos: Fra 10-20% opptil 70%

Kompostjord: Fra 10-20% opptil 70%

Perlitt: 10-20%

Vermikulitt: 10-20%

Leirkuler: 10% eller 100%

 

Tips til 50/50 blandinger for Autopot selvvanningssystem:

Kokos og perlitt

Kokos og leirkuler

Jord og perlitt

Jord og leirkuler

Rock wool og leirkuler

NB! Man bør alltid ha ca 2,5 cm dreneringslag av leirkuler i bunnen.

 

Alle frø som selges hos Gartnerbutikken.no er fra Nelson Garden. På hver frøpakke finnes det som oftest en beskrivelse av plantenes krav til vekstmedium. 

Luft

Bright sky and fresh air

Atmosfærisk luft er en samling gasser, partikler og dråper.  Sammensetningen er omtrent slik: 

Tørr atmosfære:

Nitrogen (N) ca 78 %

Oksygen (O) ca 21 %

Argon (Ar) ca 1%

Karbondioksid (CO²) ca 0,04% ( ca 410-420 ppm)

Neon (Ne) ca 0,001818 %

Helium (Han) ca 0,00524 %

Metan (CH₄) ca 0,000179 %

i tillegg til tørr atmosfære:

Vanndamp (H2O) ca 1% i gjennomsnitt ( varierer mellom 0,001 % og 5 % med klima)

I lufta fins det også en vekslende andel gassformige og faste partikler, såkalte Aerosoler; bittesmå vanndråper, utslipp fra biler og industri, planterester (inkludert pollen, sopp, bakterier og virus), havsalt, kosmisk støv, ørkenstøv, sot og sulfat fra skogbranner, piper og vulkaner.

Nitrogen (N):  Makronæringsstoff for planter, og viktig næringsstoff for alle levende organismer.  Alle planter trenger nitrogen for å kunne lage blant annet arvestoffproteiner, og klorofyll.  Nitrogen i gjødsel stimulerer vekst og nydannelse av grønne blader.

N utgjør 2-5 % av plantenes tørre biomasse og ca 3 % av kroppsvekten hos mennesker.

Nitrogenfiksering: Selv om lufta inneholder nesten 80 prosent nitrogen (N2), kan ikke plantene gjøre seg nytte av det.  Alle planter tar opp nitrogen gjennom røttene fra jord og vann og helst som nitrat (NO3). Mikroorganismene i jorda spiller en viktig rolle ved at de binder nitrogen fra lufta som plantene kan gjøre seg nytte av.  Nitrogen sirkulerer i et stort kretsløp som kalles «nitrogenets kretsløp» eller «nitrogen cycle».

N-kretsløp

 

Oksygen: Oksygen blir til ved fotosyntese. I lyset tar planter opp CO² og frigjør oksygen, og omvendt om natten, men i en mye mindre skala. Jordens alger og planter produserer årlig omtrent like mye oksygen som forbrukes av levende organismer. Algene i havet produserer 70-80% av den årlige produksjonen, og resten produseres av planter på land. Den totale mengden oksygen i atmosfæren, som er 4500 ganger større enn den årlige produksjonen, er dermed konstant.

Røtter trenger oksygen:  Røttenes celleånding holdes igang når det er god gjennomlufting i jorden. Pakket jord gjør porene små og oksygentilgangen mindre. Oksygenmangel i jorden fører til at vekst og næringsopptak stopper. Det er vanligvis atmosfærisk luft som trenger ned i jorda og som etterhvert endrer litt av sin sammensetning på grunn av fuktighetsforhold og mikroorganismenes virksomhet. Innholdet av vanndamp, CO² og amoniakk er oftest større i jordluften enn i atmosfærisk luft, men forskjellen har liten betydning for røttenes funksjon. Først og fremst er det oksygeninnholdet i luften som er viktig.

CO²:  Innholdet av CO² i lufta varierer blant annet med fotosyntesens intensitet dag/natt, sommer/vinter, avskoging, forbrenning av ved og fossile brensler kull, olje og gass.  Alle grønne planter har CO² som produksjonsmiddel og trenger en jevn tilførsel av CO² for at fotosyntesen skal fungere og plantene kan vokse.  Plantene tar opp CO² gjennom spalteåpningene (stomata) i bladene. CO² virker som et gjødsel og brukes som det i drivhus.  50 % av tørrstoffet i plantene er karbon fra CO². Les mer om CO² og plantevekst i vår blogg: CO²

Vanndamp:  Luftfuktigheten har stor innflytelse på plantenes trivsel og velvære.  Plantene «svetter» for ikke å bli for varme og for å holde optimal vekst ved like. Ved tørr luft, liten relativ fuktighet, øker fordampingen gjennom spalteåpningene. Noen planter klarer ikke å nyttiggjøre seg raskt nok av vannet de tar opp. Det kan føre til at de visner og dør. Ved fuktig luft avtar fordampingen, spalteåpningene lukker seg og plantene mister både mindre vann og mindre varme.

Fordampingen kalles evapotranspirasjon.

Den relative luftfuktigheten (RF) er % vannmengde i luften relativt til den mengden vann som trengs for å mette luften ved den samme temperatur.

Ved normal fuktighet åpner spalteåpningene seg, men ved 100 % RF er luften så «mettet» av vanndamp at ingenting av vannet i plantene fordamper gjennom spalteåpningene selv om de står fullt åpne. Næringsstoffene som skal transporteres opp fra rota beveger seg ikke oppover. Plantene blir lange og hengslete.

Dess varmere luft dess mer vanndamp kan den holde på, så den relative luftfuktigheten (RF) synker når temperaturen øker, og når luften avkjøles vil den relative fuktigheten øke. For plantene er det gunstig med RF mellom 50 og 70%. Luftfuktigheten kan enkelt måles med et hygrometer.

Luftfuktigheten kan påvirkes med temperatur og ventilasjon, og med luftfukter og avfukter.

Les mer om luftfuktighet i vår blogg: Klimakontroll i dyrkerommet

Ventilasjon i vekstrommet er viktig for å skape jevn temperatur, luftfuktighet og CO²- tilførsel.   For mye fuktighet i luften kan stoppe fordampingen hos plantene og det kan fremme mugg og soppvekst. Luftsirkulasjon rundt plantene gjør det lettere for plantene å slippe ut vanndamp, og bevegelsene i  luften fjerner vanndampen rundt bladene som ellers kan bli liggende som et lag av kondens og gi et perfekt miljø for patogener.

 

 

 

 

 

 

Vekstlys

Optisches Prisma (Rendering)

Lys, eller elektromagnetisk stråling i et bestemt bølgeområde virker inn på mange ulike prosesser hos plantene. I hovedsak er lyset virksomt for fotosyntesen, spiring av frø, regulering av plantenes blomstring, formdanning og innvintring eller herdingprosess. I denne artikkelen kan du lese litt om vekstlys og hvorledes plantene responderer.

FOTOSYNTESEN

Lyskvalitet

Stråling i bølgeområdet 400-700 nanometer er drivkraften for fotosynteseaktiviteten, men aktiviteten er høyest i den blå delen ( 435 nm) og den røde delen (675 nm) av fargespekteret (bølgelengdene).  Lavest i den grønne delen (520-565 nm) av spekteret. Hos de fleste planter ligger den maksimale fotosyntese-responsen i oransje lys, 600-630 nm.  HPS-lys (høytrykksnatrium eller High Pressure Sodium) har hoveddelen av sitt emisjonsspektrum rundt 600 nm, oransje lys, og er svært egnet for fotosyntese, biomasse og stor avling.  HPS-lys har en god del av det rødlige lyset som planter lettest gjenkjenner som sollys og som trigger hormoner til å aktivere blomstring og fruktdannelse, mens Metal Halide (MH) som har kraftig blått/klart lys er best egnet til spire og stiklingsfase og vekstfase frem til blomstring.  HPS- og MH-lys har fellesbetegnelsen HID, High Intensity Discharge.

Fotosyntesen består av to hovedtrinn. Lys-avhengig reaksjon og lys-uavhengig reaksjon.

Lys-avhengig reaksjon: lysenergi absorberes av klorofyllmolekyler og energien bindes som kjemisk energi, ATP og NADPH  ved spalting av vann.

Lys-uavhengig reaksjon: den bundne energien brukes til å binde CO² fra luften til energirike karbohydrater.

I fotosyntesen bygger plantene opp organisk materiale fra uorganiske stoffer ved hjelp av energi fra lyset. Samtidig dannes oksygen som et avfallsprodukt som slippes ut.  Om natten tar plantene opp oksygen og slipper ut CO², dog i en mye mindre skala. Men å tilføre CO² i vekstrommet om natten vil ikke øke fotosyneseaktiviteten.

For planter med lang blomstringsfase som tomater og chili anbefales Metal Halide-lys for vekstfasen og så bytte til HPS for blomstring- og fruktfasen, men Metal Halide har et godt balansert spektrum og fungerer fint alene til planter med mye bladverk som salat og urter.

Les mer om fordeler og ulemper med ulike typer vekstlys i vår blogg: Dyrkelys

3Ds color temperature scale

Lysets fargespekter og bølgelengder 

Fargetemperaturen på lyset har betegnelsen Kelvin (K) (tidligere var betegnelsen Grader Kelvin).  Nanometer (nm) viser til bølgelengdene på de forskjellige fargene i lysspekteret slik de oppfattes av mennesker. Siden plantene ikke benytter alle bølgelengdene i lyset går mye av energien fra lyskilden til varme. Med LED lys har man muligheten til å tilpasse og justere lyset etter forskjellige planters ulike behov for lysfarger/bølgelengder og intensitet, hvorav nesten 100 % av lyset kan absorberes av plantene. Energibesparelsen med LED lys er derfor stor i forhold til andre typer vekstlys.

Forkultiveringslys til spirer og stiklinger med høye fargetemperaturer, 9500 K (Kelvin) gir mye blått lys som har en revitaliserende virkning. Blått lys bidrar til normal vekst ved å påvirke åpning av stomata (spalteåpninger på bladene) som kontrollerer både fordampning og opptak av CO².  CFL lysrør avgir lite varme og kan  plasseres veldig nærme plantene så plantene lettere kan utnytte lyset og lite lys går tapt.

Vekstlys med høye fargetemperaturer som 5000-6500 K gir lys tilsvarende dagslys og fremmer anlegg og vekst av blad, rot og stengel. Lyset har blålig skjær.

Blomstringslys med lavere fargetemperaturer 2500-3000 K fremmer blomstring og fruktdannelse. Brukes i blomstring- og fruktfasen.  Lyset har rødlig til gul farge.

 

Lysintensitet

I tillegg til lyskvalitet må det være en viss mengde lys (stålingsfluxtetthet) som treffer planten.  De fleste planter krever minimum 5000 Lux  med riktig spektralsammensetning for å leve. Grønnsaker bør ha en daglig dose lys tilsvarende dagslyset, fra 5000 Lux,  men helst mellom 30.000 og 100.000 Lux.  Lux og Lumen refererer til lyset utifra menneskets oppfattelse og ikke slik plantene oppfatter det. Lux betegner hvor mye lys som treffer et areal, og Lumen betegner hvor mye lys som sendes fra en lyskilde. Lux og Lumen er mindre brukt nå enn før siden de ikke beskriver den spektrale sammensetningen.

Lyset kan betraktes både som bølge og partikkel. For å måle lysmengden i bølgeområdet 400-700 nm (PAR-lys; fotosyntetisk aktiv stråling eller Photosythetic Active Radiation) kan man måle energimengde i PAR-lyset som PAR Energi Watt, eller måle antall lyspartikler som kalles fotoner  som PAR Quantum PPFD (Fotosyntetisk fotonflux tetthet / eller Photosynthetic Photon Flux Density, PPFD).  Fotonene måles i mol eller mikromol (µmol).   En mol = en million mikromol.

Plantenes daglige dose lys, daily light intregral (DLI) betegnes slik: mol/m²/dag.            Lysmengden på et areal i sekundet betegnes slik: µmol m² S¹

En klar sommerdag gir ca 63,4 mol/ m²/ dag eller ca 740 µmol m² S¹ tilsvarende ca 50.000-80.000 Lux/m²/dag

Fullt sollys (i gj.snitt på jorden) gir ca 155, 5 mol/ m²/ dag eller ca 1800 µmol m² S¹  tilsvarende ca 97.200 Lux/m²/s

Fotosyntesen hos skyggeplanter er mettet ved ca 5% av fullt sollys, og for solplantene ved ca 60%. En skyggeplante når metning av fotosyntesen ved lavere lysfluks enn solplantene.

Du kan måle spektralsammensetning og lysintensitet ved hjelp av måleinstrumenter som spektralradiometer, Luxmeter, PAR-sensor, eller Fotonmeter som selges for eksempel hos: www.it-as.no.   Vanligvis informerer lysprodusentene om både spektral-sammensetning og intensitet i produktbeskrivelsen.

Ved lav lysintensitet er lyset oftest en begrensende faktor for fotosynteseaktivitet. Med nok lys får plantene raskere vekst og bedre kvalitet fordi plantene kan bruke mer næring til å utvikle blader og blomster.

 

Tropismer og morfogenese

Tre grupper av molekyler, som kalles fotoreseptorer, finnes i bladene og tar imot lys.

De tre gruppene er fytokromer, kryptokromer og fototropiner.

Fytokromer: registrerer lyskvalitet / bølgelengder

Kryptokromer: registrerer blått lys

Fototropiner: registrerer retningen lyset kommer fra.

Plantenes vekst-retning bestemmes når fototropinene registrerer hvilken retning lyset kommer fra (plantenes bevegelsesrespons kalles fototropisme) og av tyngdekraften (gravitropisme), som vil rette opp plantene. Plantene reagerer på lyset ved at stengelen gror raskere på skyggesiden og skuddet vil bøye seg mot lyset. Planten bruker sin energi på å søke mot lyset for å kunne absorbere mer lys og øke fotosyntesen. I de fleste tilfeller bøyer plantene sine blader og blomster mot lyset.

Morfogenese beskriver utviklingen eller formdanningen av organismen.

Fotomorfogenese er lysets innvirkning på plantenes vekst, utvikling og form.

Utsettes spiren for lys reduseres strekningsveksten, og den videre veksten tilpasses både lysets retning og tyngdekraften. Strekningsveksten er et samspill mellom fotoreseptorene som igangsetter reaksjoner ut fra mengde og kvalitet på lyset. Utviklingen av plantene i mørke påvirkes sterkt av lyset.  Blått lys gir mer kompakt vekst, kortbølget rødt reduserer vekst, og langbølget rødt (mørkerødt) stimulerer strekningsvekst og gir få blader med lite bladareal slik som skygge/mørke eller for høy temperatur i forhold til lyset. Plantenes utbytte av lyset endrer seg ved ulike kombinasjoner av farger/bølgelengder. En balansert sammensetning av spekteret vil gi best utbytte og kvalitet. Optimal sammensetning av rødt og blått lys er omtrentlig i forholdet 5:1.

For mange planter kan strekningsveksten kontrolleres ved å holde høyere gjennomsnittstemperatur om natten enn om dagen. Metoden betegnes som negativ DIF  (-Dif) som henviser til differansen man får når man måler gjennomsnitts temperaturen om natten og trekker fra gjennomsnittstemperatur om dagen.  Det motsatte er positiv DIF (+Dif).  Redusert strekningsvekst gir mer kompakte og buskete planter. Tomatplanter kan bli mer robuste gi større avling med negativ DIF.  Optimal negativ DIF er da ca -6° C.

Planter responderer også med redusert strekningsvekst på mekanisk berøring og vind (thigmomorfogenese). Kniping, planteavstand, og styring av temperatur er og faktorer for kompakte og buskete planter.  Vekst og kvalitet påvirkes også av gjødsling, CO², vanntilgang og relativ luftfuktighet (RH).

Dagslengden (Fotoperioden)

Seedling and plant growing in soil on nature background

(ordet foto kommer av genitiv form photos av gresk «phos» som betyr lys)

Forholdene mellom natten og dagens lengde har innvirkning på tidspunkt for blomstring, spiring, kimplantenes utvikling, bladstørrelse og antall blader samt bladavfall om høsten, dannelse av rotknoller, stengelknoller, knopphvile og frøhvile.  Egentlig er det nattlengden som påvirker blomstringen. Dannelsen av blomsteranlegg foregår i mørkeperiodene.  Det er primært plantenes blomstring som påvirkes av fotoperiodismen, men blomstringen er også avhengig av temperatur, vanning og næring. Frøspiringen kan også være styrt av lys og mørke. De fleste planter spirer i mørke, men noen planter krever lys for å spire, som basilikum, timian, salat, gulrøtter og selleri. Alle frøplanter bør få lys så snart de har spirt slik at fotosyntesen kan begynne.

Planter som kun kan blomstre under bestemte dagslengder kalles fotoperiodiske, og deles inn i tre grupper utifra fotoperiodisk respons:

Langdagsplanter: Krever en lysperiode (dagslengde) som er lengre enn en viss kritisk lengde for å kunne blomstre. Mer enn 10 timer. Blomstrer sent på våren eller tidlig på sommeren når dagslengden er lengre enn den kritiske dagslengden. Eksempler er salat, spinat, reddik, basilikum, dill, erter og poteter.  Obligate langdagsplanter har absolutt krav til riktig nattlengde.  Fakultative langdagsplanter har mindre nøyaktig krav til nattlengden, men blomstrer tidligere og rikere når nattlengden er korrekt eller ved høyt antall fotoperiodiske sykluser.

Kortdagsplanter: Krever en lysperiode som er kortere enn en viss kritisk lengde. Mindre enn 10 timer. Eksempler er mais, soyabønne, krysantemum, georgine og julestjerne og norske jordbær.  Kortdagsplanter blomstrer på sensommeren, høsten eller vinteren når dagslengden er kortere enn den kritiske lengden. Det fins både obligate og fakultative kortdagsplanter.

Dagnøytrale planter: Blomstrer uavhengig av hvor mange timer lys de får om dagen. Kun den totale mengden lys, og ikke antallet av lysperioder, har betydning for blomstringen og blomstenes utvikling. Blomstrer uansett dagslengde, men om de får lange dager vil de blomstre tidligere og rikere. Eksempler er agurk, tomat, paprika, og chili.

Symptomer på for mye lys: 

Uttørking av blomsterblader, bladkantene ser brente ut eller tørre, bleknet eller utvasket blomsterfarge, svakere eller hengslete plante.

Symptomer på for lite lys:

Sparsom vekst, tynn og hengslete stengel, stor avstand mellom bladfester på stengel, lite knopper og blomsterdannelse, eller at hele planten bøyer seg mot lyset.

Vekstavslutning og frøhvile

Bladene registrerer at dagene blir kortere utover sommeren, som er et signal om at vekstavslutningen nærmer seg. Plantene reagerer også på at temperaturen blir lavere. Flerårige busker og trær begynner på kuldeherdingprosessen.  Frø som nettopp er ferdig utviklet kan ofte ikke spire før etter at de har hatt en lang frøhvileperiode for at frøene ikke skal spire på en ugunstig årstid. Frøhvilen kan brytes ved å kjølebehandle frøet ved lav temperatur 0-8° C under fuktige betingelser, som kalles stratifisering.

Les mer om frøhøsting i vår blogg «Frøsamling, bytting og lagring»

Flerårige planter, for eksempel Chili, kan man holde gående i flere år uten hvile sålenge planten får nok lys (min. 12 timer pr dag), varme (17-27° C), vann og næring.

 

1 2 4