Ordliste

A

Abscisinsyre: Et plantehormon som ofte er knyttet til stresssituasjoner hos planten. Hormonet fremkaller frøhvile og knopphvile, og fremmer derfor en dvaletilstand i planten ved ugunstige miljøforhold. Abscisinsyre er også involvert i åpning og lukking av spalteåpninger.

Alkalisk: Basisk. (Les: syre og base)

Aks: En forlenget ugreinet blomsterstand. Blomstene sitter direkte på på stengelen uten stilker.

Ampel: Hengende plantekar der planten kan la blomster og ranker henge utover og ned fra kanten.

Avlegger: En plantedel som danner røtter mens den fortsatt sitter på planten den skal deles fra. For eksempel kan en grein som er lang graves ned i jorda slik at det dannes røtter. Når den nye planten er godt etablert, kuttes den fra morplanten. Les mer om luftavleggere her: Cutting Globe

Les videre

Dyrke bonsai

Bonsai-8

HVA ER BONSAI?

Bonsai-kunsten går ut på at man ved hjelp av spesielle teknikker holder et tre, en buskvekst eller hekkplante i en miniatyrutgave og gjenskaper en realistisk naturlig form, for eksempel til et veldig gammelt tre eller et tre som er preget av mye vær og vind.  Treet må ikke være av en spesiell sort, men noen sorter er mer vanlig å bruke enn andre, som einer, furu, lønn og eik.  Bonsaitrær kan deles inn i 3 hovedgrupper: Nåletrær, eviggrønne og løvfellende.

Les videre

Meitemark – den gode jordarbeideren

Meitemark-8Det finnes mer enn 3000 arter av meitemark i verden. I Norge er det vanlig å finne 5 til 7 arter i dyrket jord, av ialt 27 registrerte arter.  Antall meitemark per kvadratmeter jord er generelt rundt 200 stk. Marken er et av de viktigste nyttedyrene i jorda. Den spiser planterester og jord, men lever også av bittesmå alger, sopp, dyr og bakterier som lever i jorda og i blader. Den sørger for at jorda blir god, næringsrik og luftig slik at blomster, grønnsaker, trær og planter vokser.

Markens omdannelse av jord og organisk materiale til gjødsel utnyttes både industrielt, og i private husholdninger.  I denne bloggen kan du lese om meitemarkens påvirkning på jordsmonn og plantevekst, og hvordan du kan lage din egen gjødsel av markkompostering, såkalt vermikompost. Les videre

Bærbusker i hagen

Til mattis nytt format-80Bærbusker kan plantes i hele vekstsesongen. De er enkle å plante og krever lite stell, men de trenger mye vann særlig i perioden etter planting og i tørkeperioder. Planting om høsten fra august til oktober krever mindre vanning fordi det er vanligvis mer regn.  Dessuten er det mange hagebutikker som selger unna bærbusker på høsten til reduserte priser.

I denne bloggen kan du lese om dyrking av bærbusker i hagen.

Les videre

Såing og stell av plen

Gress

Hos Gartnerbutikken finner du ulike plenfrøblandinger fra Nelson Garden som er tilpasset de vanligste norske plener.  I denne bloggen gir vi noen tips hvordan du kan anlegge og stelle plenen.

VÅRE FRØBLANDINGER: 

  • HyttetomtPlenfrø Fritid er en lettstelt frøblanding med lave krav om klipping og gjødsling.  Tåler både skygge og sol. Et godt valg for hyttetomten. Passer også til steder der gresset ikke klippes, eller som helle- og kantgress.
  • Bruksplen: Plenfrø Ekslusiv gir en førsteklasses plen som er motstandsdyktig mot vinterkulde og sykdommer.  Saktevoksende plen som krever mindre klipping enn vanlig plen.
  • Slitesterk bruksplen: Plenfrø Villa Plus tåler mye aktivitet i alle værtyper. Populær plentype for deg som ønsker en slitesterk og flott plen.
  • Usådde områder: Plenfrø Hurtigspirende er rasktvoksende og gir en flott og robust plen på kort tid.
  • Skyggeområder: Plenfrø Skygge er perfekt der hvor andre plenfrø ikke vil spire, som i mørke og fuktige områder langs hekker og under trær eller hvor mose utkonkurrerer gresset.

Les videre

Grønngjødsel

gjødsel

Grønngjødsling, eller dyrking av friske planter som senere blandes ned i jorda har mange fordeler. I grønnsakshagen vil næringen i jorda gradvis forsvinne ved utvasking og erosjon om vinteren. Grønngjødsling tilfører jorden humus og næringsstoffer og er et godt alternativ til bruk av kunstgjødsel, husdyrgjødsel eller kompost.

Andre fordeler med grønngjødsling:

  • Stimulerer jordens liv av mikroorganismer
  • Utkonkurrerer ugress
  • Tiltrekker bier, sommerfugler og andre nyttige insekter
  • Forbedrer jordstruktur
  • fanger opp og tar vare på næringsstoffer

Les videre

Asiatiske grønnsaker og urter

Grønnsaker som brukes i asiatiske matretter er næringsrike og byr på mange spennende smaker.  De blir stadig mer populære her hjemme, for eksempel til wokretter og salater. Særlig bladgrønnsakene har høy kuldetoleranse og kan dyrkes utendørs i Norge frem til sent på høsten. Her er noen eksempler på noen gode grønnsaker og urter.

Les videre

Utfordringer med plast

plast-nummer-illustrasjon-teleman84-wikimedia-commons

Hva er plast?

Tradisjonell plast er oljebasert og består hovedsakelig av karbon og hydrogen, som er bundet sammen i lange kjeder. Slike langkjedete stoffer kalles polymerer. Både lengden på kjedene, hvordan de er vevd sammen, og hvilke andre stoffer som inngår (f.eks klor), bestemmer egenskapene til de ulike plasttypene.

Det er 2 hovedtyper av plast. Den ene er herdeplast, som lages av sammenhengende nettverk av polymererkjeder som gir den endelige formen som ikke kan smeltes ved oppvarming. Den andre og mest vanlige typen er termoplast, som er myk og kan formes og bøyes.  90 % av plasten vi bruker er termoplast. Når vi sorterer kan den brukes om igjen til å lage nye ting.

 

Fordeler med plast

Plast er lett og sterkt materiale som er nyttig til bygg og infrastruktur, til lette materialer som reduserer bruken av drivstoff i biler og fly, og til innpakning av matvarer som forlenger holdbarheten, hindrer kontaminering og reduserer matsvinn.

Biobasert plast har en unik fordel i forhold til tradisjonell plast. Den reduserer avhengighet av fossile råvarer til produksjon og reduserer dermed utslipp av drivhusgassen CO2.

 

Gjenvinnbar bioplast

Er former for plast lagd for det meste fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum. Slik plast kan gjenvinnes og smeltes om på samme måte som oljebasert plast. Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, sjampo- og drikkeflasker, begere og lokk.

 

Nedbrytbar bioplast

Dette er en fellesbetegnelse som dekker spekteret fra lett nedbrytbar – til i praksis ikke nedbrytbar plast.  Nedbrytbar plast som brytes ned i naturen vil trenge vesentlig lenger tid enn når det gjøres industrielt. Sertifisert nedbrytbar bioplast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen.

 

Ulemper med plast 

All plasten som havner i havet og naturen er et stadig voksende problem. Plast brytes sakte ned i naturen og når den slites og brytes ned oppløses den i små biter som etterhvert blir mikroplast og nanoplast. Slitasje på bildekk, vasking av syntetiske klær m.m.  fører i stor grad til forurensing av mikroplast i lufta og i havet. Mikroplast og nanoplast kan sette seg fast i gjeller, munn og mage på fisk og gjøre det vanskelig for den å puste og spise. Mikro- og nanoplast finner også veien inn i vår næringskjede. Foreløpig vet man ikke nok om hvilke skadevirkninger det kan ha på mennesker. 

Kjemikalier forekommer i mange plasttyper idag, men det er mulig for fabrikantene å fremstille plast uten giftige kjemikalier. For eksempel kan kan plasttypen PVC (se resirkuleringsgruppe 3) slippe fra seg ftalater (mykgjørere) som kan blande seg med støv og inneklima. PVC- folie avgir saltsyre når det brennes og bør erstattes med PE-folie, bobleplast eller andre typer armert plastfolie. 

«Andre typer» plast (se resirkuleringsgruppe 7) kan det også være lurt å unngå, siden det er uklart hvilke materialtyper de kommer fra.

 

Hva kan vi gjøre for å redusere plasten i havet og naturen?

  • Slutte å bruke engangs-plast, som sugerør og engangs-krus.
  • Kildesortere
  • Gjenvinne plast. For hver kilo plast som brukes om igjen spares 2 kilo olje når plasten smeltes om istedet for å produseres.
  • Bruke mer av miljøvennlige alternativer som handlenett i bomull eller papir istedet for plastposer.
  • Bytte til tannbørster i bambus eller resirkulert plast, drikkeflasker i glass eller metall.
  • Kjøpe ferske og uinnpakkede produkter istedet for det som er innpakket i plast.
  • Ikke skylle dagslinsene ned i do.
  • Kjøpe brukt istedet for nytt.
  • Bytte ut syntetiske klær med ull, bomull og lin. Vaske polyester og fleeceklær i vaskeposer. Posene samler opp mikroplast som du kan fjerne og kaste i restavfallet.
  • Bytte ut plastfolie til restemat med bivokspapir, bivokstekstiler, eller heller bruke godkjente plastskåler for mat (se etter kniv og gaffel symbol) med lokk eller en tallerken over.
  • Unngå kosmetikk med ingredienser som : Polyethylene / Polythene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene terephthalate (PET), Polymethyl methacrylate (PMMA) og Nylon.

 

 

 

1 2 7