Lysrefleksjon

Horizon

Riktig belysning for plantene dine gir vesentlig større og bedre avling.  HID (MH/HPS-) eller CFL-pære uten reflektor vil lyse opp i taket og mye energi er da bortkastet.  Med en reflektor optimaliseres lysmengden,  dyrkearealet under hver lampe øker med ca 75 % og avlingen blir ca 50 % større.

De fleste reflektorer har en mønstrete, hamret eller behandlet overflate som gjør at det reflekterte lyset spres i mange retninger (diffus lys-refleksjon) i tillegg til den retningsbestemte speilende refleksjonen. Dette gjør lys-spredningen jevnere og hindrer hotspots. Glatt og buet overflate gir bedre refleksjon enn glatt og flat overflate.

Hva er hotspots?

Når punkter på reflektoren eller lysreflekterende materiale får en skadelig refleksjonsvinkel som skaper en lyslomme med mer intenst lys enn de andre områdene. Blader på plantene kan bli brune eller visne når det blir for varmt, og avstanden mellom lys og plantene må da økes som igjen fører til at hele avlingen får lys med mindre intensitet.

closer thorough inspection/ gardener sees green shoots through a magnifying glass at sunset

Hvordan kan man unngå hotspots?

  • Velge reflektor med overflate av god kvalitet.
  • Bruke dyrketelt
  • Ved montering av lysreflekterende materiale på vegg må det festes helt flatt inntil overflaten uten groper eller bobler. Bruk reflekterende tape.

Våre anbefalinger – reflektortyper

  1. Luftkjølt reflektor: Cool tube. Reflektor som er bygget helt rundt pæren med en lufttett tunnel og med utvendige reflektorvinger. En kanalvifte trekker eller skyver luft gjennom tunnelen som kjøler ned pæren og føres videre ut av vekstrommet gjennom en ventilasjonskanal.  Ved å montere et kullfilter på begynnelsen av ventilasjonskanalen renses luften og du eliminerer lukt i og rundt dyrketeltet/vekstrommet (se vår blogg: Prima Klima Kullfilter). Fordelene med luftkjølt reflektor er at de kan plasseres nærmere plantene, som fører til bedre vekst og større avling, uten at plantene utsettes for høy varme eller  lav luftfuktighet. Med luftkjølt reflektor trenger man ikke ekstra aircondition i de varme månedene. Vi anbefaler Prima Klima Cool tube og Ventilution Cool tube.
  2. Dobbel luftkjølt reflektor: Cool tube med 2 sokler. For HPS/MH. Vi anbefaler: Ventilution Cool tube
  3. Rektangulær, justerbar luftkjølt reflektor. Har de samme fordelene som Cool tube, men kan også justere spredningen til smal, medium eller bred, symmetrisk eller assymmetrisk. Denne reflektortypen har glassplate i bunnen, som bør rengjøres minst en gang annen hver måned. Brukes sammen med tilluftsvifte eller avtrekksvifte. Vi anbefaler Lumatek Commodore ( HPS/MH lys).
  4. Åpen, ikke-justerbar reflektor. Ikke luftkjølt, men konstruert slik at den varme luften stiger oppover og kan føres ut av vekstrommet med en eller to vifter og ventilasjonsslange. Vi anbefaler Lumii og Elektrox reflektorer til små dyrkearealer. Passer til alle typer lyskilder med E40-sokkel.
  5. Åpen, justerbar reflektor. Kan tilpasse lys-spredningen til smal, medium, eller bred, uten å endre på høyden. Vi anbefaler Adjust-A-wing Defender (liten, medium, eller stor) og Adjust-A-Wing Enforcer (liten, medium, eller stor) Passer til HPS/MH.

Ved bruk av flere lamper bør du fordele dyrkearealet i seksjoner. Reflektorens form bør samsvare med hver seksjon. Husk å holde reflektoren ren for at den skal fungere optimalt. (Se også vår blogg: Dyrkelys)

Vertikale lyskilder uten reflektor

Det er også mulig å dyrke planter med vertikalt vekstlys uten reflektor.  Våre Crystal dyrketelt fra Secret Jardin er igloformet og laget for CFL lys. Plantene kan plasseres i en sirkel i teltet med en Lumii E40-lampeholder og CFL-pære  i midten.

I større dyrketelt eller gjør-det-selv vekstrom kan du ha vertikale vekstsystemer eller hyller og utnytte plassen godt. Lumii E40-lampeholderen kan da brukes med CFL eller HID (MH/HPS). Foretrekker du bruke LED-lys, kan LED-lysskinner henges vertikalt eller horisontalt.

Venso Ecosolutions E27-lampeholder med LED-pære, kan brukes til planter i vekst eller overvintring på liten plass, i eller utenfor vekstrom.

Våre anbefalinger – reflekterende materialer

De fleste dyrketelt har reflekterende Mylar i gulv, vegger og tak for å utnytte lyset best mulig. I “gjør-det-selv” vekstrom kan du montere reflekterende materiale og øke utnyttelsen av lyset med opptil 30 %.  Lysrefleksjon fra vegger og gulv gir energi også til de lavere delene av plantene slik at plantene får en balansert vekstutvikling.

Hvit, matt maling: har vanligvis opptil 75-85% refleksjonsevne. Som regel står  refleksjonsevnen beskrevet på malingboksen. Maling reflekterer lite varme og er fint å bruke i varme gjør-det-selv vekstrom. Maling er budsjett-vennlig og når den påføres riktig blir det ingen hotspots.

Mylar folie: Lages av polyesterfilm og har meget høy refleksjonsevne (92-97%). Fåes på ruller fra 1 m.  Vaskbar og lystett (hverken lys eller varme slipper igjennom). Mylar reflekterer varme og anbefales derfor til vekstrom der varme er en utfordring.

OBS! Alminnelig aluminiumsfolie anbefales IKKE. Den har kun 50 % refleksjonsevne, er meget skjør og skaper lett hotspots uansett hvor glatt og fint den sitter på veggen.

Svart/hvit Gartnerplast: har opptil ca 75-90% refleksjonsevne. Fibrene i gartnerplasten gir jevn lysspredning uten hotspots. Vannavstøtende, vaskbar og motstandsdyktig mot alger, sopp, og mugg. Enkel å montere på gulv, vegger og tak med reflekterende tape. Den svarte og hvite kombinasjonen gjør plasten lystett. Reflekterende plast kan øke temperaturen i vekstrommet fordi den reflekterer infrarød stråling.

 

 

 

 

 

Overvintring/vinterdvale

Tijd om te gaan slapen

De fleste flerårige vekstene som vi har i hagene i Norge er tilpasset klimaet og kan tåle noe frost og tele. Uteplanter går i vinterdvale av seg selv når dagene blir kortere og temperaturen faller, og de klarer derfor å tilpasse seg de kalde forholdene om vinteren. Planter som opprinnelig vokser i varme områder trenger litt hjelp gjennom vinteren. Er du i tvil om en plante er herdig nok til å klare seg selv, kan du spørre personalet i ditt lokale hagesenter eller medlemmer i hagelag.

 

Stauder i krukker: Hardføre stauder i krukker kan også overvintre utendørs. Men velg planter med herdighetstall for 1-2 klimasoner høyere enn der du bor. Herdighetstallet indikerer plantens hardførhet i sammenheng med klimasonene i landet. En plante med herdighetstall 5 (H5) tåler alle klimasoner fra sone 1 opp til sone 5.

hageselskapet_norge1-719x495

 

Krukkene må være frostsikre, helst litt lav og V-formet slik at jorda presses opp dersom den fryser, istedet for at den utvider seg og krukken sprekker. Krukkene må ha et hull i bunnen og et dreneringslag av for eksempel lecakuler og fiberduk. Istedet for krukkefat kan du bruke steiner eller klosser under krukkene så de ikke fryser fast i bakken, og vann blir ikke stående i dem. Flerårige planter som skal ha vinterdvale må ikke vannes med næring sent på høsten, fordi det lurer plantene til å begynne å vokse igjen. Jorda bør holdes litt fuktig gjennom vinteren. Det kan være lurt å isolere krukken med bobleplast eller fiberduk. Krukkene kan settes under takskjegget inntil en lun husvegg, eller i en kjeller/ drivhus/bod/garasje, men det må ikke være for varmt. Under 10 grader er ideelt. Eviggrønne planter (som beholder bladene om vinteren) vil ha temperatur under 10ºC og ca 12 lyse timer i døgnet, og de bør ikke settes for tett sammen.

Oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsvekster:  vil ha 3-10ºC og 10-12 lyse timer i døgnet gjennom overvintringen.  Noen dager med litt ekstra kulde er bare til hjelp for slike planter i vinterhvilen for at de skal kunne sette ny frukt.  Vann forsiktig så de ikke tørker ut eller blir stående i vann. Jo varmere det er desto mer vann trenger de. Gjødsling trengs ikke om vinteren.

2-årige eller flerårige sommerblomster, som noen stokkroser, pelargonia, margeritter og tårer, blomster neste år hvis de taes inn om høsten og settes under vekstlys i 0 – 5ºC.  De kan gjerne beskjæres så sparer du plass og de får mindre sykdom og skadedyr over vinteren. Skal man ta stiklinger (se bloggen Stiklinger, vegetativ formering) er det bedre å ta de om høsten og sette småplantene under lys i lav temperatur 2-5ºC, enn å overvintre morplanten for stiklinger utover vinteren. Jorda i pottene skal ikke være helt tørr, men heller ikke våt. Vann bare littegranne om gangen. Plantene trenger veldig lite vann i lave temperaturer. Hvis jorden blir våt og kald kan plantene råtne.

Løk og knollvekster som gladioler, begonia, georginer kan kuttes ned til 5 cm, taes opp, vaskes rene for jord og oppbevares mørkt, tørt og kjølig på rundt 5ºC,  maks 10ºC.

Krydderurter fra hagen kan pottes om og dyrkesesongen kan fortsette inne. Men        mange flerårige krydderurter tåler å overvintre ute i norsk vinter.  For eksempel:

I store deler av landet: Russisk estragon, gressløk, peppermynte, sitrontimian, kryptimian, pepperrot, bjørnerot, vintersar, isop, salvie, løpstikke, oregano (bergmynte), kvann, karve (kun toårig), etasjeblomst, purpursolhatt og løpstikke.

H3-4 ( i godt drenert jord): ramsløk, diverse mynte, anisisop, lavendel, timian, kruspersille (toårig, sår seg selv om de får blomstre) og sitronmelisse (toårig, sår seg selv om de får blomstre).

I mildt kyststrøk (sørvestlandet): Gresk organo, bladpersille (toårig, sår seg selv om den får blomstre).

Chili planter som har stått ute kan taes inn til overvintring. Det vil føre til tidligere avling neste år og en lengre vekstsesong utendørs enn de man dyrker fra frø. Siden stammen har vokst seg tykk og vedaktig vil den få masse nye greiner og som oftest større avling 2. og 3. år. Noen chilier kan dyrkes i mange år, men størrelsen på avlingen vil avta etter noen år.  De kan overvintres i dvale  (se under Overvintring/dvale i vår blogg Beskjæring av chili og tomatplanter) eller i normaltilstand, det vil si fortsette veksten inne, men i nedsatt tempo.  For å overvintre i normaltilstand trenger den litt lavere temperatur enn den er vant til, det vil si stuetemperatur ca 15-20ºC, svak gjødsling 1 gang i måneden og jevnlig vanning. De vil ha 12-14 timer med vekstlys i døgnet. Modne frukter må høstes og resten vil modne etterhvert. Fruktene bør uansett plukkes hvis planten begynner å miste for mange blader, ellers vil plantene bruke all sin energi på å modne fruktene og kan miste alle bladene. De trenger lite eller ingen beskjæring før midten av januar når ny bladvekst begynner.

Planter som dyrkes innendørs hele året kan også lokkes til vinterdvale ved å korte ned dagslengde og senke temperaturen. For eksempel hvis man vil sette et Bonsai-tre til vinterhvile. Hvilen oppheves med høyere temperatur og flere lyse timer i døgnet. Når plantene vekkes kan de gjødsles med halvparten av vanlig mengde og vannes godt.

Stueplanter om vinteren: Varm og tørr luft fra fyring om vinteren er ikke bra for plantene. Det er derfor lurt med litt ekstra stell i den kalde tiden.

1. Dusje plantene med vann 1-3 ganger per dag.

2. Tørke av støv som kan tette porene i bladene.

3. Gi plantene ekstra lys

4. Redusere vanningen, fordi plantene vokser saktere om vinteren.

 

 

 

 

 

 

Nelson Garden Rootmaster Minidrivhus

Rootmaster

Rootmaster minidrivhus ble vinner av Årets hageprodukt i Sverige 2014.

Minidrivhuset gir mulighet til å spire 32 planter med gode og dype rotnett klare til omplanting.  Når de første rotendene finner veien ut gjennom hullene i pluggcellen tørker de ut og det dannes nye røtter høyere oppe. Denne luftbeskjæringen gir velutviklete rotsystemer. Når plantene spirer kan de lett taes ut av pluggcellene som kan åpnes som man åpner en bok.

Rootmaster har selvvanningsfunksjon som forenkler såingen.  Du kan til og med reise bort i noen dager uten at de tørker.  Fyll vann i bunnen engang i blant så vil plantene selv ta opp det vannet de trenger i opptil 5 dager.

Du kan så nesten alle slags frø i rootmaster. For eksempel sommerblomster, tomater, chili, erter, bønner, mais, og jordbær.

Slik gjør du:
Fest pluggcellene på holderen, tre gjennom selvvanningsbåndet og slå sammen cellene. Plasser cellene i bunntrauet og fyll med jord. Så et til to frø i hver celle, vann og sett på lokket. Når plantene spirer tar du av lokket og setter hele trauet lyst. Vi anbefaler Vekstlys Duo som forkultiveringslys. For raskere spiring og rotutvikling anbefaler vi å sette minidrivhuset på en varmematte.  Når du skal plante plantene i hagen, åpner du bare pluggcellene og tar ut planten.

Mål: B 19,5 cm, L 29 cm, H 21 cm.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

10 matsopper du kan dyrke innendørs

Matsopper (edible mushrooms) brukes som hovedingrediens eller som smak-setter.    Sopp inneholder ca 90 % vann og 10 % tørrstoffer med rikt innhold av antioksidanter, B-vitaminer, kalium, sink, jern, selen og fiber. Mange spiselige sopper som Chaga, Reishi, Cordyceps, Lion`s mane og Maitake har i lange tider vært brukt til å koke te, på grunn av soppens helsefremmende virkninger som for eksempel å styrke immunforsvaret.

Matsoppene kan deles inn i to grupper utifra måten de ernærer seg på. Den ene gruppen er Symbiontene, som lever i samliv (symbiose) med andre levende organismer som urter og trær, som de utveksler viktige næringsstoffer med.  Symbiontene kan bare dyrkes utendørs i mykkorhizasymbiose med levende organsimer.

Noen eksempler på symbiontiske matsopper er:  Smørsopp – Suillus luteus (under furu) , Lerkesopp  Suillus grevilei (lerk), Steinsopp – Buletis edulis (ulike skogstrær i løv og barskog), Kantareller – Chantarellus cibarius (løv og bartrær), blek piggsopp Hydnum repandum(skogstrær), rødgul piggsopp (skogstrær) Hydnum rufescens sort Trompetsopp – Craterellus cornucopiodes (løv og barskog), gul Trompetsopp – Craterellus lutescens (kalkrik barkskog), og Ekte Trøfler (vokser ikke i Norge); mest kjente sorter er hvit trøffelTuber magnatum,  sort Perigordtrøffel – Tuber melanosporum, hvit vårtrøffel – tuber albidum pico, sort sommertrøffel – Tuber aestivum og sort høsttrøffel – Tuber Uncinatum. Ekte trøfler vokser oftest under popler, piletrær, hassel- og eiketrær i sørlige deler av Mellom-Europa, men kan dyrkes i riktig jord og klima (uten ekstreme forhold og med lite frost eller varig snø om vinteren, ) i mykorrhiza-symbiose med bøk, bjørk, hassel, agnbøk, eik, furu eller popler. Det kan ta fra 4 år (noen ganger mindre) til 8-10 år eller mer å dyrke ekte trøfler, og man kan risikere å tape investeringen, men ekte trøfler har høy verdi og kan gi god belønning for ventingen.

Gruppe nr 2 av matsoppene kalles Saprofyttene, som lever på råtnende, døde rester av andre organismer. Saprofyttene kan dyrkes innendørs. Her er 10 eksempler:

1. Pom pom blanc (Lion`s mane )Hericum erinaceus 

lions maneKan bakes hel i ovn, brukes i gryteretter, sauser eller stekt i skiver som tilbehør til kjøtt. 

                                                           

2. Shiitake – Lentinula edodes   

Shitake Brukes i mange asiatiske retter, wokretter, supper og salater. Shitake har rikt innhold av antioksidanter.

     

3. Korall-kjuke (Maitake)- Grifola frondosa  

Hen of the Woods MushroomHar vært brukt til matlaging og urtemedisin fra langt tilbake i historien, særlig i Japan og Kina. Maitake har rikt innhold av D-vitaminer og antioksidanter.

4. Vintersopp (Enokitake) – Flammulina Velutipes

Enokitake (Shimeji) mushrooms on white background

Veldig vanlig matsopp i Japan og andre østasiatiske land hvor den dyrkes i glass-krukker (“bottleculture”). Vintersopp blir stadig mer brukt i salater på gourmet restauranter.

5. Blågrå østerssopp (Pearl Oyster)  – Pleurotus ostreatus 

Oyster mushroomsBlågrå østerssopp har fast kjøtt og god smak, noe kraftigere enn sjampinjong. Blågrå østerssopp er populær blant hobbygartnere og mange har også gjort dyrkingen til en levevei. Soppen selges i mange velassorterte matbutikker og tilbys i mange restauranter.

6. Rosa østerssopp (Pink Oyster) – Pleurotus djamor

Pleurotus djamor mushrooms grow on substrateEn liten, proteinrik “vegansk biff” med konsistens som kyllingkjøtt. 

7. Gul østerssopp – (Yellow Oyster) – Pleurotus columbinus 

Yellow oyster mushrooms and king oyster mushrooms in basketBrukes i wok eller stekes da den kan være litt bitter hvis den stekes for lite, men når den er godt stekt får den god nøtteaktig smak og kan anvendes som tilbehør til alle slags måltider og i salater.

 

8. Rødbrun kragesopp (King Stropharia) – Stropharia rugosoannulata

kingstropharia

Rødbrun kragesopp kalles også for “godzilla mushroom” fordi den kan bli ganske stor. Den er enkel å dyrke, og vokser raskt.  Smaksrik matsopp som er full av næringsstoffer, proteiner og mineraler. Den er bedrer immunssystemet, fordøyelsen og bidrar til økt Vitamin D – nivå i kroppen.

 

9. Lakk-kjuke (Reishi) – Ganoderma lucidum  

Mushrooms in the forest at Mae Hong Son province, ThailandReishi brukes både i matlaging og til å koke te som har immunstyrkende egenskaper.

10. Poppelåkersopp (Piopino) – Agrocybe cylindracea

Italienische Zuchtpilze, Samthauben (Agrocybe aegerita), StudioLikner på steinsopp i smak, og kan brukes i mange matretter. Stekt, kokt eller woket, i sauser, gryter, supper, stuinger eller som garnityr.

 

 

 

SOPPSUPPE MED URTER (4-6 personer):

250 g sopp ( blandet sopp, kremler, rødskrubb og musseronger passer bra)

1 liten løk

2 ss olivenolje

1 fedd hvitløk

1/2-1 rød chili

1 L god kraft (hønsekraft passer bra)

3 ss Maizena

1/2 L kaldt vann

1 1/2 dl créme fraîsche eller kremfløte

4 ss persille eller kjørvel

4 ss frisk koriander

salt og nykvernet pepper

1 ss sherry (kan sløyfes)

1 beger matyoghurt

Rens soppen, skjær av stilkene og hakk dem grovt. Finhakk løk og la det surre sammen med soppstilkene i olje i 5 minutter. Tilsett finhakket hvitløk og chili. Ta ut frøene av chilien først.

Kok opp kraften i en kjele og tilsett sopp-/løkblandingen og la det koke i 20 minutter.

Sil suppen, kast sopp-/løkblandingen, og ha suppen tilbake i kjelen.

Rør ut maizena i kaldt vann og ha det i suppen under omrøring. Sopphattene skjæres i tynne skiver og freses et par minutter i litt olje. Rør créme fraîsche inn i suppen og tilsett soppen. La det hele koke i minst 5 minutter. Hakk urtene og rør dem inn og smak til med salt og pepper.

Server matyoghurt ved siden av.

(Oppskriften er hentet fra “Sopp på menyen” av Else og Bjørn Wiborg)

 

 

 

 

 

Cutting Globe

cutting-globe1

Luftavleggere (air layering) er en teknikk som har vært brukt i mer enn 4000 år. Nå er et nytt hageprodukt på markedet som gjør det superenkelt å formere klatreplanter, roser, bærbusker, frukttrær, bonsaitrær eller planter som er vanskelige å få til fra stiklinger. Det tar 6-10 uker før den nye planten er klar, avhengig av størrelsen på greinene. Tynne greiner tar 6-8 uker.

Cutting Globe er en todelt kule med en gjennomsiktig halvdel så du kan observere rotveksten. Den andre halvdelen som er rødfarget skal vende mot solen og beskytte mot algevekst.

Noen få enkle steg og du har en ny plante:

  1. Velg en grein som passer til hullet på din cutting globe
  2. Merk av 2 punkter på greinen ca 24 mm fra hverandre
  3. Skrap av barken mellom punktene på hver side av greinen, også det grønne kambium laget hvis det sitter igjen.
  4. Påfør rotpulver eller rotgele i såret. Hvis du ikke har dette tilgjengelig kan du lage såret større ved å skrape av barken og det grønne kambium laget helt rundt greinen.
  5. Fyll cutting globen med fuktig mosetorv og knepp den på rundt såret. For å være sikker på at den ikke åpner seg i kraftig vind, kan du feste det medfølgende buntebåndet rundt cutting globen.
  6. Vent ca 8 uker til du kan se hvite røtter på den gjennomsiktige siden. Jorden bør holdes jevnt fuktig.
  7. Skjær av greinen like nedenfor cutting globen.
  8. Den nye planten er nå klar til å plantes i jorden ute, eller i potte. Er den nye planten fra en stor grein bør den skjæres litt tilbake om høsten slik at den ikke får altfor store blader i forhold til røttene.

 

Størrelser:

Liten, 29 mm: til tynne greiner av busker, klatreplanter og stueplanter.

Medium, 69 mm: til busker, roser, små trær, og kraftige inneplanter.

Stor, 95 mm: til store greiner av busker og trær.

Næringsstoffmangel eller overskudd

Biotechnology scientist hand holding orange leaf for examining plant disease.

Gjødsling kan være omfattende og det kan ta lang tid før man klarer å optimalisere gjødslingen for ulike plantetyper og substrater. Det kan lønne seg å ta notater underveis samtidig som man prøver seg frem med 2-3 planter eller mer. Erfaring blir en stor hjelp. Med stiklinger (genetisk videreføring) kan man spare tid og arbeid ved å videreføre en plantes spesielle egenskaper.  (Les mer i Gartnerbutikkens blogg: Stiklinger – Vegetativ formering)

I denne bloggen kan du lese om hvorfor god pH er så viktig, om mikrober, om opphoping av mineralsalter i jord, om vanning, og om mangelsymptomer og overskuddssymptomer på hvert enkelt næringsstoff samt mulige årsaker og tiltak for å rette det opp.

 

Riktig pH-verdi i jord/substrat har betydning for:

  • Plantenæringsstoffenes biotilgjengelighet, det vil si tilgjengelighet, absorbsjon og utnyttelse av næringsstoffene. Plantenes evne til å utnytte gjødselen påvirkes av pH. Næringsstoffene kan være tilstede, men feil pH kan forhindre opptaket og bremse veksten, eller gjøre næringsstoffer overflødige og skade plantene. Spesielt tilgjengeligheten av fosfor, kalsium, magnesium og molybden blir dårligere i lav pH. For høy pH kan føre til mangel på mikronæringsstoffene sink, jernmangan,  bor, nikkel, og kobber, som blir for hardt bundet opp i høy pH så plantene ikke kan ta dem opp. Riktig pH-område for optimal biotilgjengelighet og dermed bedre avling varierer med jordtype og plantetype.                                                                                                                                                                                                                                         Torvjord (myrjord): 5.2-5.8                                                                                                      Leire og sandjord: 5.2-6.5                                                                                                          Mineraljord: 6.0-7.0                                                                                                                    Coco og hydroponi: 5.5-6.5                                                                                                        
  • PH-sensitive bakterier i organiske jordblandinger, som spiller en stor rolle for nedbrytning av organisk materiale til opptagelige næringsstoffer, hindres i lav pH (sterkt sur jord). Når organiske stoffer ikke brytes ned gjør dette at noen næringsstoffer, særlig nitrogen ikke blir frigjort.
  • Utvasking av næringsstoffer. I lav pH vil færre næringsstoffer binde seg til jordpartikler og blir lettere vasket ut. Blant annet kalsium og magnesium.
  • Biotilgjengeligheten av tungmetaller. Sterkt sure jordforhold (pH 4,0-5,0) kan ha høye konsentrasjoner av løselig aluminium, jern og mangan som forgifter plantene og reduserer rotvekst.
  • Jordstruktur. Jorda kan få dårligere struktur i lav pH. Dolomittkalk øker pH verdien og kalsiumet bidrar til å trekke sammen leir- og humuspartikler slik at det skapes stabile og porøse aggregater, som øker jordas evne til å holde på vann og gir god lufting.

Ved symptomer på mangel eller overskudd av næring bør man starte med å sjekke pH-nivået i jorden eller avrenningsvannet.

Tiltak for å rette opp feil pH:

Den enkleste måten å justere pH nivået manuelt er å tilsette utblandet PH ned (pH-) eller PH opp (pH+).  Vil man justere pH i en biologisk prosess, istedet for kjemisk, kan man strø med svovel (sulfat) i pulverform (på engelsk: Sulfur powder) for surere jord/lavere pH. Svovel reagerer med bakterier i substratet og produserer svovelsyre, som frigjør hydrogen ioner og dermed blir jorden/substratet surere. Sitronsyre eller hvit eddik senker også pH, men virker kun et par dager. For mer basisk jord/substrat (høyere pH) kan man strø og blande inn dolomitt kalk (pH 7), eller natron.

Nyhet! Revolusjonerende automatisk pH stabilisator for hydroponi:                                      PerfectpH fra Torus Hydro. Les mer i bloggposten; Torus Hydro PerfectpH.

 

Mikrober

Plantenes evne til å utnytte gjødsel til vekst er størst når det er rikelig lys, nok varme,  nok vann og fruktbar jord. Ute i naturen vil det være svingninger i disse faktorene som kan skape stress for plantene. Mikroorganismer (mikrober) i jorda er da ekstremt fordelaktige.  For eksempel mykkorhizasopp som fungerer som forlengelse av røttene og hjelper plantene med å fange næringssstoffer som fosfor, svovel, nitrogen, mikronæringsstoffer og vann. Forsøk som er gjort med Kassava planter (rotgrønnsak) som ble inokulert med arbuskulær mykorrhizasopp, gav 10-20 ganger større avling enn plantene uten mykorrhiza i “steril jord”. (Kilde: http://www.asm.org)

Ulike bakteriegrupper og sopp (mykorrhiza og thricoderma) bidrar til blant annet:

  • nedbrytning av organisk stoff til mineraler som kan taes opp som næringsstoffer. Særlig nitrogen, fosfor og svovel blir omgjort fra organiske molekylforbindelser som er minimalt biotilgjengelige for plantene til uorganiske forbindelser som er opptagelige for plantene.
  • produksjon av antibiotika og toksiner som hindrer patogener og skadedyr.
  • nøytraliserering av giften fra tungmetaller eller organiske kontaminanter.
  • produksjon av hormoner og andre forbindelser som stimulerer vekst og immunsystem og reduserer stressnivået.
  • jordforbedring

Ved å tilsette organisk materiale i form av kompost, husdyrgjødsel eller andre former for organisk avfall (se vår bloggpost Hjemmelaget gjødsel) vil det bedre jordstrukturen og forholdene for røtter og mikroorganismer, samtidig som det gir litt gjødsling på grunn av innholdet av plantenæringsstoffer. Skal du bruke kompostjord som du har laget selv, bør den pasteuriseres før du bruker den innendørs, slik at du uskadeliggjør uønskede organismer. Du kan pasteurisere komposten ved å varme den opp til 70º C i minst en halvtime. For eksempel i en dyp stekeplate i ovnen med steke-termometer.

For å bedre rotvekst kan vi anbefale Canna Rhizotonic, en 100 % naturlig rotstimulant for alle typer vekstmedier som kan brukes gjennom hele livssyklusen til plantene.

Organisk gjødsel eller mineralgjødsel

Organisk gjødsel gir mer smak, aroma og duft på avlingene, men krever litt mer tid og arbeid, større potter og plass, og bedre renslighet.   Det er enklest å kontrollere gjødslingen med flytende næringsløsning enten du dyrker med organisk gjødsel eller mineralgjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Biobizz flytende gjødsel til organisk dyrking i jord og coco. Flytende næringsløsninger er nøye sammensatt av alle næringsstoffene, og gir plantene riktig næring på en presis og stabil måte. Mens organisk gjødsel bedrer levevilkårene for mikroorganismer og bygger jord, er mineralgjødsel kun næring til plantene. Mineralgjødsel gir raskere synlige resultater på planteveksten enn organisk gjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler tre disse tre produsentene for dyrking med flytende mineralgjødsel, i tillegg til Autopot Liquid Fertilizer; 1. Canna til dyrking i jord og coco,  2.GHE til dyrking i jord og til hydroponi,  3. Advanced Nutrients til dyrking i alle typer substrater også til hydroponi/aeroponi.

Opphoping av mineralsalter i jord:

I høy temperatur bør man gjødsle mindre enn i lavere temperatur, fordi plantene må vannes oftere og vanntranspirasjonen går raskere enn plantenes bruk av næringsstoffer, noe som kan føre til opphoping av næringsstoffer i jorda. For høye konsentrasjoner av løste mineraler i jordvannet bremser vannopptaket i røttene ved å skape et ytre vannsug som kan bli større enn det suget mange planter har. I  I tillegg til reversert vannopptak kan plantene kan få mangelsykdommer når næring som er lagret i jorda danner næringsstofforbindelser og forhindrer opptak av enkelte næringsstoffer som kalium (K), kalsium (Ca) og magnesium (Mg), noe som kan medføre at plantene får brente rothår og bladkanter, nedsatt vekst, dårlig blomstring og fruktsetting samt frø med lav spiredyktighet.  Du kan sjekke om det er for høy konsentrasjon av næringssalter i substratet ved å måle EC/PPM i avrennings-vannet. Symptomer på opphoping er forkrøplet vekst og visnende blader. Når man dyrker i små potter er det større sjanse for opphoping.

Flushing:

Hvis du gjødsler kraftig bør du flushe plantene ca en gang i måneden, for å vaske bort lagrede næringsstoffer i vekstmediet. (I naturen er det regnvannet som gjør denne jobben, men når fordampingen er større enn nedbøren oppstår saltproblemer i naturen også.) Skyll vekstmediet med 1-2 ganger volumet av potten med rent, temperert, pH nøytralt vann. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Canna Flush hver måned , pluss en gang  1-2 uker før høsting og deretter bare vanne, ikke gjødsle. Canna Flush kan brukes til alle typer substrater og dreper ikke nyttegjørende bakterier og sopp. Flushingen bedrer videre næringsopptak og gir bedre smak på avlingen.

Flushing av leirkuler: Vanne med mild næringsløsning og øk vanningsfrekvensen. Leirkuler er enkle å flushe siden de ikke holder noe særlig på næringsløsningen, men hvis de har stått lenge i kraftig lys eller mye luftbevegelser kan næringsløsning størkne på leirkulenes overflate og kan være vanskelig skylle av. Prøv da å bløtlegge leirkulene i fortynnet Canna Flush, 40 ml/10 liter vann fra springen. La stå i 24 timer og skyll deretter med samme mengde vann fra springen. Gjenta om nødvendig.

 

Vanning:

Vannmangel bremser næringsopptaket kraftig og fører til sterkt nedsatt vekst. Ved vannmangel vil plantene lukke spalteåpningene for å spare på vannet. Dette begrenser opptaket av CO² fra lufta og bremser produksjonen av karbohydrater i bladene. Strekningen av ferdig dannede celler stopper også ved vannmangel. Symptom på vannmangel er blader som henger. Raskt etter vanning vil dette rette seg opp, men det bør ikke skje for ofte da det kan føre til bladfall. Vannmangel kan også føre til at røttene dør.

Små planter med små rotsystem i små potter må vannes ofte – så snart overflaten i jorda tørker ut. Plantetype, plantens alder, pottestørrelse, substratet, temperatur og fuktighet er med på å bestemme vannbehovet. Dess raskere sunne planter vokser, dess mer vann trenger de. Den beste tiden på døgnet å vanne plantene er om morgenen, for hvis man vanner om kvelden rekker ikke plantene å ta opp vann før temperaturen faller og det gjør at de er mer utsatt for sykdommer. De færreste planter foretrekker å bli vannet til faste tider, men bruker man en fuktighetsmåler vil denne ganske enkelt fortelle deg om jorda i rotsonen er tørr, fuktig eller våt. Hvis det er for mye vann i jorda blir det fort luftmangel rundt røttene. Oksygen forbrukes i respirasjonen hvor plantene frigjør energi bundet i karbohydrater til bruk i livsfunksjoner og vekst. Symptomer på overvanning er  slappe gule blader og noen ganger bladfall, ødelagte frukter og blomster som faller av, soppdannelse, og nedsatt plantevekst. Hvis plantene blir stående for lenge i vann kan det føre til rotråte. Røttene blir brune og bløte. Tiltak mot rotråte: La vekstmediet tørke, og så vanne sakte og jevnt til det er fuktig, men ikke bløtt.

 

Mangelsymptomer i mineralnæring:

Når man dyrker planter som krever mye vanning kan næringsstoffer lettere vaskes ut med mineralgjødsel enn med organisk gjødsel.

Ved kritisk lave konsentrasjoner av næringsstoffer viser plantene en av disse symptomene:

  1. Klorose – Gule/bleke blader pga nedsatt klorofyllproduksjon. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), jern (Fe), magnesium (Mg), svovel (S), mangan (Mn), sink (Zn) eller molybden (Mo).
  2. Nekrose – Dødt vev/døde celler (brunt). Årsak: Kan være mangel på kalsium (Ca), magnesium (Mg), kobber (Cu) eller kalium (K)
  3. Nedsatt celledeling. Celledeling er basis for vekst og dannelsen av nytt vev. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), svovel (S) eller molybden (Mo)
  4. Forsinket blomstring. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), svovel (S) eller molybden (Mo)

For detaljert oversikt over mangelsymptomer på hvert enkelt næringsstoff, mulige årsaker til mangelen og forslag til mottiltak,  se nedenfor under “symptomer på næringsstoffmangel eller overskudd”

Næringsstoffenes mobilitet i plantene:  Næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) , kalium (K), magnesium (Mg) og sink (Zn) er mobile og kan forflytte seg i planten fra gamle til nye celler når det oppstår mangel.  Ved mangel på mobile næringsstoffer sees symptomene først på plantens eldste blader. Mangel på semimobile næringsstoffer (som har en tendens til ikke å forflytte seg); mangan (Mn), kobber (Cu), svovel (S), og jern (Fe), sees først på plantens yngre blad. Immobile næringsstoffer; kalsium (Ca) og bor (B) kan ikke forflytte seg i planten når det først er tatt ibruk. Mangelsymptomer vil først sees i plantens vekstpunkter.

 

SYMPTOMER PÅ NÆRINGSSTOFF-MANGEL ELLER OVERSKUDD: 

 

Mangelsymptomer

For lite Nitrogen (N)

Synlige tegn: Spinkle gule planter eller gule blader som faller av. Noen ganger med rosa flekker. Plantene vokser saktere enn normalt. Mange plantetyper vil blomstre tidligere enn normalt, med mindre blomster og bladverk, og mindre frukter av dårligere kvalitet. Stilker blir lilla. Planten får en lysere farge.

Årsak: Feil dosering, eller bruk av gjødsel med for lite nitrogen kan føre til mangel. I substrater som inneholder mye ferskt organisk materiale kan nitrogenet bli bundet opp av mikroorganismer og utilgjengelig for planterøttene. Når nitrogenet etterhvert frigjøres kan det være for sent.

Tiltak: Øke dosen med næringen du bruker, helst tilføre næring som inneholder nitrogen i ammoniumsform, eller hønsegjødselpellets.

For mye nitrogen (N) 

Synlige tegn: Mørkegrønne til blågrønne planter. Modningsprosessen utsettes. Ofte kan planter med nitrogenoverskudd bli høye og spinkle. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker.

Årsak: Mest vanlig årsak er overbruk av gjødsel. Kan oppstå ved for høyt nivå av ammonium i jorda. Ammonium dannes ved nedbrytning av planterester og når belgfrukter binder nitrogen fra lufta.

Tiltak: Redusere gjødsling hvis bladene blir veldig grønne. Ved tegn på overdosering, bruk kun vann i noen dager. I alvorlige tilfeller: Flushing.  I hydroponi kan næringsløsningen byttes eller tynnes ut.

For lite Fosfor (P)

Synlige tegn: Plantene forblir små, med lilla/sorte nekrotiske bladdeler (dødt vev) som senere blir deformert og frynsete.  Tomatplanter, salat, mais og kålvekster får brunlig eller lilla nyanse på baksiden av bladverket. Bladnerver og bladstilk er brunlilla. Rødbrune røtter med liten forgreining. Tomatplanter får tynne stengler og få blomster som kommer sent.

Årsak: Kan være for lite fosforinnhold i næringen. Fosfor i gjødsel er lett opptakelig for plantene, men konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfor danner tungt løselige forbindelser med jern og aluminium ved nøytral og svakt sur jord (lav pH). I jord som er for sur eller rik på jern og sink hemmes absorbsjonen av fosfor. Ved høy pH (over 7) danner fosfor tungt løselige forbindelser med kalsium og magnesium, f.eks. ved sterk kalking. Tilgjengeligheten til fosfor er utsatt ved overdosering av disse næringsstoffene.

Tiltak: Sjekke pH. Tilføre fosforholdig næring (gjødsel med uorganisk fosfat er lettest for planten å absorbere). Mykorrhiza hjelper plantene med å ta opp fosfor. I jordtemperatur mellom 12ºC og 18 ºC vil en økning på 2 grader bety en fordobling av det plante-tilgjengelige fosforet.

For mye Fosfor (P)

Synlige tegn: Ved for mye tilsatt fosfor kan dette endre stabiliteten og opptaket av flere stoffer; kalsium, magnesium, kobber, jern, og sink. Som oftest sink. Ved fosforoverskudd kan plantene vise mangelsymptomer for disse næringsstoffene. Opphoping av fosfor i jord ute i bakken kan være uheldig fordi det komme på avveie og føre til algevekst i nærliggende vann.

Årsak: Plantenæring og husdyrgjødsel inneholder vanligvis fosfor som er tilgjengelig for plantene. Overgjødsling kan føre til opphoping av fosfor i jorda fordi plantene klarer bare å ta opp visse mengder.

Tiltak: Begrense næringsmengden. Flushe planten med rent vann ved alvorlige tilfeller.

For lite Kalium (K) 

Synlige tegn: I begynnelsen nedsatt vekst. Senere klorose (gule blader), visning av bladspisser og bladkanter. Små frukter, dårligere smak, mindre aroma. Nok mengder kalium er særlig viktig for tomat og potet. Gjennom fotosyntesen dannes sukker som er plantenes energikilde. Dersom det blir mangel på magnesium, mangan, jern eller kalium vil plantens vekst hemmes på grunn av sukkermangel. Det er ugunstig fordi det i større grad går utover rotveksten enn utover veksten av plantedeler over jorda.

Årsak: For lite vann forhindrer kaliumopptak. Lav pH; under 5.5 i jord,  under 4.5 og over 6.0 i hydroponi vil senke tilgjengeligheten av kalium for planten. I tillegg senkes tilgjengeligheten i kompakt jord og kaldt substrat. (Ideell substrattemperatur er 20-25ºC)

Tiltak: Øke fuktigheten i vekstrommet til 40-60% slik at fordampningen og vannopptaket øker. Tilføre kaliumholdig næring.

For mye Kalium (K) 

Synlige tegn: For mye kalium i jorda er med på å senke opptaket av nitrogen, magnesium og kalsium. Kaliumoverskudd fører til nedsatt vekst, og eldre blader blir gulgrønne og stripete. Andre symptomer er brannskader og for tidlig avmodning.

Årsak: Mest vanlig årsak er overgjødsling.

Tiltak: Kun bruke næring som inneholder kalium når det kreves, og ikke mer enn det som anbefales av produsenten.

For lite Magnesium (Mg)

Synlige tegn: Gulnede partier mellom bladnervene, noen ganger blir det rødbrune flekker og tidlig bladfall. Mest utsatte planter er tomater, spinat, bønner, reddik, potet, bringebær, roser og rhododendron.

Årsak: Mer vanlig i kaldt, vått, eller surt substrat (lav pH). Kan oppstå i lett eller sandrik jord, i næringsfattig jord, eller der det er lite liv i jorda. Overbruk av kaliumrik gjødsel, som for eksempel tomatnæring, kan føre til magnesiummangel fordi plantene velger å ta opp kalium istedet for magnesium. For høyt nivå av fosfor kan senke tilgjengeligheten av magnesium.

Tiltak: Hurtigvirkende tiltak er Epsom salt (magnesium sulfat) oppløst i vann som dusjes på plantene 2-3 ganger hver 14. dag. Bland Epsomsalt, 20 g til 1 L vann og tilsett et par dråper flytende vaskemiddel. Langtidsvirkende tiltak: tilføre enten kalsium-magnesium karbonat 100 g pr m² i jorda rundt rotsonen, eller Epsomsalt, 30 g pr m².  Obs! Kalsium-magnesium karbonat vil gjøre jorda mer basisk. Det bør derfor ikke brukes der jorda allerede er basisk, uten å justere ned pH i jorda, eller til planter som vil ha surere jord. Svovel i pulverform senker pH i jorda, og kan strøs og blandes i jorda på samme måte som kalk.

For mye Magnesium (Mg)

Synlige tegn: Det blir sjelden for mye magnesium eller direkte skader av det, men har man tilsatt for mye magnesium i næringen kan det senke tilgjengeligheten på kalsium, kalium og mangan. Planten vil vise mangelsymptomer på disse.

Årsak: Magnesium finnes naturlig i hagejord. Det er større mengder i middels og tung jord enn i lett, sandete, og sur jord.

Tiltak: Flushing med rent vann.

For lite Jern (Fe)

Synlige tegn: De unge bladene gulner mellom bladnervene. Nervene forblir stort sett grønne. I alvorlige tilfeller vises tegn på nekrose, og nedsatt vekst og blomstring.

Årsak: Jern er sjelden manglende i jorda, men kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved høy pH, eller ved høyt innhold av fosfor, sink, mangan eller molybden. De fleste planter kan ta opp jern i pH under 8, men lettest under pH 7. I torvjord kan planter lett få jernmangel i pH over 6.5 . Tungmetall-kontaminering kan føre til jernmangel.

Tiltak: Sjekke pH i vekstmediet og justere om nødvendig.  Opptaket av jern øker ved å blande i organisk materiale i jorda. Unngå å bruke gjødsel som inneholder fosfor,sink, mangan eller molybden hvis ikke et av disse stoffene mangler i jorda. Dersom vannet inneholder mye tungmetaller kan du fylle vann i et trau og la det stå å fordampe en dag eller to. Tungmetaller og klor vil fordampe.

For mye Jern (Fe)

Synlige tegn: Bronseaktige blader med nekrotiske flekker.

Årsak: Overdosering med kelatert jern eller bladspray med jernsulfat. For mye vann i jorden kan føre til overflødig jern.  Jern kan bli overflødig i veldig sur jord (lav pH), for eksempel tilsetting av svovelsulfat, husdyrgjødsel og organisk næring sammen med annen næring senker pH nivået.

Tiltak: Flushing ved overdosering. Sørge for god drenering. Måle pH og justere om nødvendig. Eventuelt teste jord/plantevev for jernoverskudd hvis pH justering ikke hjelper.

For lite Mangan (Mn)

Synlige tegn: Ligner på jernmangel. Bladene gulner mellom bladnervene. Nedsatt vekst og nedsatt rotvekst. Mindre blomstring og mindre avling.

Årsak: Sjelden, men mangan kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved for høy pH (over 7.5). For mye dolomittkalk (kalsium og magnesium) kan forhindre opptak av mangan.

Dårlig drenering eller lav temperatur i substratet kan gi redusert aborbsjon. For god nok transport av mangan trengs det molybden. Mangel på molybden kan være årsak. Høyt nivå av fosfor kan også føre til redusert tilgjengelighet av mangan.

Tiltak: Måle pH nivået og eventuelt justere å nærme nøytralt som mulig (pH 7). Mangan er lettest tilgjengelig i pH 5.0-7.0, men er jorda ellers god kan de fleste planter å ta opp nok mangan i pH 4.5 – 7.5. Hvis plantene er gjødslet forsiktig med nitrogen og kan tåle litt til, vil tilførsel av nitrogen øke opptaket av mangan. Eventuelt bruke en gjødselblanding som inneholder alle de nødvendige sporelementene – tilsette under vanning og spraye på bladene daglig på slutten av dagen, men husk å spraye bladene med vann etterpå så de ikke blir brent.

For mye Mangan (Mn) 

Synlige tegn: Gulbrune flekker på bladene.

Årsak: Ved for lav pH kan mangan bli overflødig.

Tiltak: høyne pH nivået, sørge for at jorda er luftig nok.

For lite Klor (Cl)

Synlige tegn: Svært uvanlig at jord er utsatt for klormangel. Fører til nedsatt vekst og visning av unge blader.

Årsak: Kan være for tett jord eller for lite organisk materiale i jorda.

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om vekstmediet er for tørt eller bløtt.

For mye Klor (Cl)

Synlige tegn: Nekrose (dødt vev/brune flekker) i bladkantene. Nedsatt vekst i blader og planter. I tillegg klorose (gule blader) hos noen plantetyper. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær.

Årsak: Kan forekomme naturlig i jord i nærheten av sjøvann, eller i nærheten av svømmebasseng hvor damp fra bassenget kan komme i kontakt med bladene.

Tiltak: Lukte på vannet om det lukter dårlig. Eventuelt ta en jordprøve. Vanne med rent vann og gjødsle kun med komplette næringsløsninger. Vann som får stå en dag eller to og fordampe vil inneholde mindre klor og tungmetaller enn vannet rett fra springen.

For lite Kalsium (Ca)

Synlige tegn: Sammenkrøllete blader med brune kanter. Dårlig rotsystem. Brune flekker på frukt. Klassiske eksempler på kalsiummangel er griffelråte i tomat, toppråte i agurk. Salatblader kan få brune bladkanter. Kalsiummangel er ikke så uvanlig for tomater, paprika og squash.

Mulige årsaker: For lite eller ujevn vanning, lav temperatur, sur jord (lav pH), veldig høy luftfuktighet,eller for mye kalium og/eller magnesium. Dyrker man i Cocosubstrat er Kalsium og i litt mindre grad Magnesium ikke frigjort så lett. Ved dyrking i Coco bør man derfor tilsette litt ekstra kalsium (Ca) og magnesium (Mg) de første to ukene og deretter i litt lavere doser hver gang man gjødsler. Se lenkene til kalsium og magnesiumtilskudd i vår nettbutikk, Gartnerbutikken.no; Advanced Nutrients Cal Mag Xtra,  Plant Magic Magne-Cal

Tiltak: Kontrollere vanningen, luftfuktigheten og pH i vekstmediet. Variasjon i luftfuktigheten gjennom døgnet kan også bedre opptaket av kalsium. Ved lav pH kan litt  dolomittkalk, ca 1/3 teskje til 1L vann pr plante gi godt resultat i løpet av et par dager.

For mye Kalsium (Ca)

Synlige tegn: Bladene får mattere grønnfarge. Planten vokser dårlig.

Årsak: Kalking kan føre til nedsatt tilgjengelighet av kalium og magnesium for planten.  I tillegg kan fosfor bindes opp og gjøres utilgjengelig for planten. Symptomer på magnesium-, kalium- eller fosformangel etter kalking kan tyde på for mye kalk.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Molybden (Mo)

Synlige tegn: Særlig utsatt er kålvekster som blomkål, brokkoli, kålrot, nepe, og reddik. Molybdenmangel ligner på nitrogenmangel med lysegrønt bladverk, men kan også føre til krøllete blader med brune kanter. Brokkoli -og blomkålblader blir små og ujevne med brune kanter. Stilk og bladnerve danner en pisk med bare noen små bladfliker på.

Årsak: Mindre tilgjengelig i høy pH. Men også i sur jord (lav pH) som samtidig har høyt innhold av jern og aluminium. I sur jord (men sjelden i organisk jord) oppstår molybdenmangel gjerne samtidig med svovelmangel og fosformangel.

Tiltak: Kontroller pH. Sjekk muligheten for nitrogenmangel, sjekke om næringen inneholder molybden og ev. tilsette molybden som mikronæringstilskudd.

For mye Molybden (Mo)

Synlige tegn: Veldig sjelden. Symptomene ligner på mangelsymptomene og kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig kobber.

Årsak: Lettere opptakelig i jord med høy pH.

Tiltak: Flushe planten med rent vann. Unngå å gjødsle med molybdenholdig næring. Ved høy pH (over 7) kan tilsetting av svovelsulfat senke opptaket av molybden.

For lite Bor (B)

Synlige tegn: Skuddspissen dør. Basis av unge blad i skuddspissen blir lys grønne. Dårlig frukt- og frøsetting, redusert celledeling, redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter, redusert strekning av stengelledd (internodier), nekrotiske bladflekker.

Årsak: For lav pH i vekstmediet (pH 2.0-5.0) kan gjøre bor utilgjengelig for plantene selv om det er nok bor i jorda. Bor er lettest tilgjengelig i pH området 5.0-7.0 i jord ( 5.0-6.0 i hydroponi)

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere nivået. Tilføre bor gjennom vanlig gjødsling – eventuelt som mikronæringstilskudd, men behovet til plantene er svært lite og det må ikke overdoseres. Husdyrgjødsel og kompost vil tilføre en del bor. Tang og tare er rikt på bor.

For mye Bor (B)

Synlige tegn: Uvanlig. Klorose (gule blader) i bladkantene som fortsetter mot bladnervene. Ved alvorlige tilfeller også svart nekrose mellom bladnervene.

Årsak: Bruk av gjødsel med høyt borinnhold. Veldig basisk jord (høy pH) kan gjøre bor altfor tilgjengelig og føre til flere mangelsykdommer, borrik jord (jord i områder som før har vært under sjøvann er ofte rik på bor).

Tiltak: Holde pH så nær nøytral som mulig. Flushe planten med rent vann.

For lite Sink (Zn)

Synlige tegn: Kan føre til mangel på plantehormonet Auxin. Det fører til kortere planter,  krøllete blader på tomatplanter. Dårlig utvikling av rot og skudd, og lyse bladnerver. Særlig utsatt er kål og blomkål (redusert vekst).

Årsak: Kan komme som følge av overdose med kalk og for høy pH (over 7) i vekstmediet. For høyt nivå av fosfor redusere tilgjengeligheten av sink.

Tiltak: Senke pH i vekstmediet. Tilsette sinkholdig næring. For eksempel bladgjødsle med sinksulfat eller tilføre sinkgjødsel i jorda.

For mye Sink (Zn)

Synlige tegn: visne blader.

Årsak: Sjelden, men kan oppstå i sur jord (lav pH) eller i jord med høyt magnesiuminnhold.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Svovel (S)

Synlige tegn: Svovelmangel er sjelden. De unge bladene gulner først, noen ganger etterfulgt av eldre blader. Svovelmangel er sterkt veksthemmende.

Årsak: Mer vanlig hos planter som vokser i kald, sandrik jord eller jord med lite organisk materiale. Sur jord kan gjøre svovel, fosfor og molybden hardt bundet og føre til mangel (sjelden i organisk jord).

Tiltak:  Planter tar opp svovel i form av sulfat, som er lett opptakelig. Ved tilsetting av sulfatgjødsel til jorden kan det føre til surere jord (lavere pH).

For mye Svovel (S)

Synlige tegn: Generelt små planter med nekrose (brune døde flekker) på blader.

Årsak: Sjelden utendørs. I pottejord kan det oppstå ved for høy pH eller ved for høyt innhold av kalsium.

Tiltak: Flushe planten med rent vann.

For lite Kobber (Cu)

Synlige tegn: Klorose i bladkanter og bladspisser (gulspiss-syke), hengende planter, redusert celledeling, redusert strekningsvekst, mindre siderøtter som er brunfargete. Mangel hos gulrøtter fører til dårlig vekst og lyse røtter.

Årsak: Mangel kan også oppstå i kalkholdige jordarter, hvor tilgjengeligheten er lav på grunn av kobberets uoppløselighet ved høy pH.  I enkelte organiske jordarter ( i motsetning til mineraljord) kan kobber være tett bundet til jordbestanddeler og dårlig tilgjengelig for planter. Kalking av jord med lavt innhold av kobber (næringsfattig myr-, sand-, og siltjord, særlig i ytre kyststrøk) kan føre til at planten viser mangelsymptomer. Høye nivåer av fosfor kan redusere tilgjengeligheten av kobber.

Tiltak: Tilsett komplett mikronæring, for ikke å risikere å tilsette for mye kobber. Er man forsiktig med dosen kan man bruke en kobbertilsetning som kobbersulfat eller kelatert kobber, men vær obs på at det er lite som skiller for lite og for mye. For å unngå brente blader bør kobbersulfat ikke tilsettes i temperatur over 24ºC.

For mye Kobber (Cu)

Synlige tegn: Sjelden, men belgfrukter kan være ekstra sensitive for kobber. Overdose av kobber kan føre til svidde tupper på røttene som hemmer veksten. Unge plantedeler blir grønnere enn normalt etterfulgt av mangelsymptom på jern, molybden eller sink, som blir mindre tilgjengelige ved høyt kobberinnhold.

Årsak: Overdose i næringen/vanning. Økt tilgjengelighet av kobber ved lav pH i vekstmediet.

Tiltak: pH-nivå i vekstmediet bør måles. Er den for lav bør den økes til 6,5 for å senke tilgjengeligheten av kobber.  Vannet i springen kan eventuelt testes for kobber og andre elementer.

For lite Nikkel (Ni)

Synlige tegn: Svært sjelden på planter i jord. De unge bladene får nekrose (døde brune flekker) og klorose (gule blader). Planter som har hatt nikkelmangel kan få frø med dårlig spireevne.

Årsak: Ved høy pH senkes tilgjengeligheten av nikkel.

Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om næringen inneholder nikkel. Eventuelt tilsette nikkel som mikronæringstilskudd. (ca 1-20 mg/kg jord)

For mye Nikkel (Ni)

Synlige tegn: Lite aktuelt. Synlige tegn kan være deformerte blomster, noen ganger nekrose/klorose på blader.  Nikkeloverskudd kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig jern.

Tiltak: Måle pH-nivå og justere om nødvendig.  Dersom nikkelnivået i jorda er for høyt vil tilførsel av mye organisk materiale i jorda kunne det bidra til å senke opptaket av nikkel til nivået i jorda har justert seg.

 

LES MER OM NÆRINGSSTOFFENES FUNKSJONER I VÅR BLOGG: Røttter og vekstmiljøet

 

 

 

Kildebruk:

På verdensveven: Nibio bok vol. 3 Nr 7 2017 ” Optimal gjødsling av planter”                             http://www.Agropub.no                                                                                                                                                        http://www.snl.no                                                                                                                                                                http://www.Yara.no                                                                                                              http://www.plantprobs.net/nutrientimbalances                                                                                                    “Gjødsel” av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist, Justine Lagache http://www.randesundhagesenter.no/tipsograd/vanning                                                                          Mangelsygdomme i landbruksafgrøder, Hydro Agri Danmark                                                        “Gardening Indoors with soil & hydroponics” av George F. Van Patten         www.asm.org/images/stories/documents/FeedTheWorld.pdf

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kompost

Plant in egg

Hjemmelaget kompostjord er utmerket som jordforbedrer og tilfører verdifull næring. Kompostjord bidrar til større avlinger og sunne, sterke planter.

Gjenbruket av organiske materialer holder viktige næringsstoffer i omløp etter samme prinsipp som i naturen. I komposten er det organismer som trenger god tilgang på luft som sørger for omdanningen. De viktigste organismene er ulike bakterier og sopp, i tillegg er det et stort mangfold av encellede dyr, nematoder, mikroleddyr, meitemark m.m.

En ferdig omdannet kompost er luftig og lukter godt. Får du vond lukt når du komposterer er det tegn på at komposten mangler oksygen eller at forholdet mellom nitrogen og karbon er feil.

 

  Dette trenger du til lukket kompostbinge for kjøkkenavfall:

  • En stor eller to små beholdere som rommer rundt 200 liter til 1-2 husholdninger. Har man 2 stykker kan den ene stå å ettermodne mens den andre fylles opp. Beholderen må være tett slik at fugler og gnagere ikke kommer til.  Den må ha god nok isolasjon til å holde varmen om vinteren, være godt ventilert og helst fluetett.
  • Kompoststrø av stilker og trevirke. Strø kan kjøpes eller lages av kvister og greiner i kompostkvern og tørkes. Inneholder mye karbon, mens matavfall inneholder mye nitrogen.
  • Røreutstyr. Kompostlufter, liten spade eller rørepinne.
  • Presenning, lokk eller kompostduk til å dekke over råkompost som skal ettermodne
  • Kompostspann på kjøkkenet til organisk avfall. Ha gjerne litt strø i bunnen eller et par lag med tørkepapir som tar opp litt fuktighet og hindrer at spannet blir grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser – de gjør det vanskelig å røre i komposten og nedbrytes langsomt.

Compost silos in the backyard. Two different sizes

Varmkompost i ulike størrelser

 

4 viktige ingredienser er oksygen, fuktighet, varme, og balanse mellom nitrogen og karbon.

1. Nok luft. For at avfallet skal brytes ned må det komme luft til.

2. Fuktighet.  70% fuktighet er passe.  Litt fuktig, ikke klissvåt. Tar du en neve kompost skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann.

3. Varme.  Hvis det ikke blir varmegang er det fordi det er for tørt eller for vått. Varmen fra nedbrytingsprosessen er tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe også om vinteren, dersom beholderen mates og vendes jevnlig, og vannes ved behov.  Etterhvert som beholderen fylles opp fra ca 15-20 %, vil temperaturen stige til 50-70 grader. Varmen gir rask og hygienisk nedbryting. Ved temperaturer over 55 grader vil ugressfrø og de fleste plantesykdommer bli uskadeliggjort.

4. Balanse mellom nitrogen og karbon.  Matavfall inneholder mye nitrogen, mens kompoststrø inneholder mye karbon. En huskeregel er 3 deler matavfall og 1 del kompoststrø. Omdanningen vil da gå raskt og lite nitrogen går tapt.

 

 

 

Fremgangsmåte:

Finn en plass å plassere beholderen. Komposten kan lekke litt overskuddsvæske og bør derfor ikke stå på asfalt, men på grus eller på en jordbakke som væsken trekker ned i.  Sol eller skygge spiller liten rolle, men det er en fordel å sette beholderen i ly for vinden, så du ikke trenger å løpe etter lokket.

  1. Lokket på beholderen skal ikke være helt tett, men kunne slippe ut litt varme for å unngå kondens. Luftehullene i bunnen av beholderen må ikke tettes.
  2. Legg ca 10-15 cm med kvist i bunnen for å skape luftrom og skape lufttilførsel nedenifra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.
  3. Tilsetter du 10-15% jord eller gammel kompost blir det lettere å oppnå passe fuktighet.
  4. Fyll på med 3/4 deler kjøkkenavfall til 1/4 del strø. Rør i massen når du har oppi kjøkkenavfallet. Store biter (større enn en plomme) bør deles opp for å hjelpe på nedbrytingen. Litt strø på toppen vil hindre kondens og lukt.  Strø er spesielt viktig når du komposterer kjøtt og fisk. Dette bør dekkes til med litt gammel kompost og strø.  Blir den for våt kan du tilsette mer strø og blande det inn. Hvis den er for tørr kan du blande i mer fuktig materiale eller vanne forsiktig med 1-2 l varmt vann eller sukkervann ( 2 l vann og 5 dl sukker).  Kokende vann dreper larver og egg.
  5. Når beholderen er full og må tømmes (1-3 ganger i året) legges matavfall som ikke er omdannet tilbake i beholderen, mens resten legges i en haug til ettermodning i et par måneder før den taes i bruk som gjødsel. Det tar ca 3 måneder fra avfallet legges i beholderen til det kan taes ut og legges til ettermodning.  Matavfall blir til råkompost på ca 1 måned under ideelle forhold, mens grovere hageavfall tar mye lenger tid. Man kan legge det som skal ettermodne i lukket kompostbinge, i hagekomposten, eller i en egen haug direkte på bakken med et grovt kvistlag i bunnen. Råkomposten bør tildekkes.

Bruksområde for varmkompost:

Ettermodnet kompost: Godt omdannet matavfall er næringsrikt med høyt nitrogeninnhold.  Den brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

Svært næringskrevende grønnsaksplanter som tåler nokså fersk kompost er tomater, gresskar, agurker, meloner, kål, løkvekster, bladselleri, persille, og salat:  4-8 kg kompost pr m²

Middels næringskrevende grønnsaker som ikke vil ha fersk kompost:

Gulrøtter, knollselleri, rødbeter, potet og reddik: 2-4 kg kompost pr m²

Lite næringskrevende vekster som bønner, erter, jordbær, urter, jordsskokker og mais:
2-2,5 kg kompost pr. m²

5-10 cm tykt lag kan legges i rosebedet om høsten.

Fin plante og såjord: 30% kompost til 70% ugjødslet torv iblandet litt sand.

 

Bruksområde for råkompost:

3-4 måneder gammel råkompost kan brukes direkte som gjødsel på forsommeren:

2 cm tykt lag råkompost kan legges under frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser.

Råkompost kan spas ned i jorden et par uker før du planter trær, busker, kål eller setter poteter.

Utenom forsommeren kan umoden kompost være uheldig da den kan inneholde rester av sopper som var aktive i nedbrytingen som kan være uheldig for plantene. Dersom det organiske materiale ikke er ferdig omdannet vil omdanningen fortsette i jorden og mikroorganismene som spiser planterestene vil da kunne komme til å konkurrere med plantene om næringen.

 

Åpen kompostbinge for hageavfall

 

Komposthaufen

Hagekompost/kaldkompost har også varmeutvikling, men fryser om vinteren.

 

Hagekompost har ofte grind eller binger, maks 1 m høye, for å samle komposten på et begrenset område. Mange har 3 binger, en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.

Plassering: Hagekomposten bør ikke utsettes for sterk sol og vind eller for takdrypping og overflatevann. Presenning, lokk, eller kompostduk vil holde på fuktigheten i tørre perioder og unngå at den drukner og vaskes ut i våte perioder. Denne vil også hindre invasjon av ugressfrø.

Fremgangsmåte:

Avfall legges lagvis med grovt (ikke tykkere enn en tommelfinger) og fint materiale, ferskt avfall, råkompost og litt jord. Bruk gjerne kompostkvern hvis du skal kompostere mye kvister og greiner. Forholdet mellom Karbon (C) og Nitrogen (N) i komposten er viktig. En god huskeregel er 3 deler mykt, grønt avfall, for eksempel gressklipp og planterester, som inneholder mye Nitrogen, til  1 del vedaktig avfall, for eksempel kvister, brune blader og greiner. Skal du kompostere matavfall, bør dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kan det komme gnagere og fugler til. Epleskrotter, rå grønnsaker, potetskrell og annet kjøkkenavfall som ikke er stekt eller kokt kan fint komposteres, men bør blandes med litt jord. Kjøtt og fiskerester er ikke egnet, fordi temperaturen er lav risikerer du klekking av spyfluer.

inside of a composting container

Pass på at strukturen er luftig hele tiden, ellers blir det forråtnelse og vond lukt istedet for kompostering. Det beste tiltaket for å sette fart i nedbrytingen er å vende på komposten jevnlig. Bruke et greip og vende hele komposten rundt. Jo oftere dette gjøres (gjerne 2-3 ganger i uken de første ukene), jo bedre varmeutvikling og nedbryting oppnår man og jo mindre næringstap blir det.

Bruksområde for hagekompost:

Godt omdannet hageavfall, er lettere næringsrikt og kan fint brukes til pottejord innendørs, til urter, blomster, m.m. evnt tilsatt flytende organisk gjødsel.

Godt omdannet hage- og matavfall brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

garden trowel and soil in tray

 

 

Kildebruk:

http://www.kompostportalen.no                                                                        http://www.naturvernforbundet.no                                                                            http://www.hageselskapet.no                                                                                                                    “Gjødsel” av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache                   www.bioforsk.no

 

 

 

1 2 4