Husplanter

Denne planten kalles Paraplytre eller Paraplyplante fordi bladene sitter som en paraplyskjerm. I hver skjerm sitter 6-14 ovale småblader, på en stilk som er ca 10-15 cm lang. Planten er lettstelt og nøysom. Vanligvis har den kraftig vekst, ca. 25 cm i årlig tilvekst med riktig stell. Schefflera kan ha én stamme, men som oftest har den flere sammenflettete stammer. Som stueplante kan du ha den i mange år. To arter er vanlige som stueplanter; Skogparaplytre (Schefflera arboricola) med små blader (se bildet) og Stråleparaplytre (Schefflera actinophylla) med store blader. Schefflera tåler godt å klippes ned, og passer veldig bra til innendørs bonsai.

Botanisk navn: Schefflera

Vennskapsplanten er en lettstelt, liten husplante i Pilea-slekten som tilhører Neslefamilien, Urticaceae. I Norge er denne familien liten (de mest kjente er humle og brennesle). Pilea-slekten vokser vilt i tropiske og tempererte strøk overalt i verden, unntatt Australia. Pilea involucrata, Vennskapsplanten (se bildet) er flerårig og dyrkes som stueplante, krukkeplante, som staude/bunndekker i små hager, og som terrariumsplante. Den blir vanligvis ca. 15 cm høy, men kan bli opptil 30 cm. Sortene har dekorativt, fløyelsaktig bladverk i ulike spennende farger. Navnet ´Vennskapsplante´ har den fått fordi den kan formeres raskt med stiklinger og gis til venner og familie.

Botanisk navn: Pilea involucrata

Hardfør, eviggrønn og kraftigvoksende klatreplante som kan dyrkes inne og ute. Dyrkes i krukker og kasser, som potteplante festet i ståltrådbøyle, eller hengende fra hylle, skap eller ampelpotte. Eføyen kan formklippes og vokse på ståltrådnettinger i ulike skulpturelle strukturer, eller klatrende på gjerde, murvegg eller fjell. Den kan også brukes som bunndekker på steder hvor andre planter har vanskelig for å vokse. Eføy finnes i mange varieteter med dekorative, blanke og flikete blader i forskjellige former og farger. Flere av sortene kan vokse utendørs hele året i områder med milde vintre. OBS! Klatreplanter med hefterøtter kan gjøre skader hvis de får vokse rett på mur eller trevegg.

Botanisk navn: Hedera Helix (kalles også ´Bergflette´ eller ´Bergeføy´, på grunn av egenskapen den har til å klatrende suge seg fast på fjell og harde flater ved hjelp av hefterøttene)

Vandrer er en gruppe veldig lettstelte hengeplanter, Tradescantia, tilhørende Dagblomsfamilien.

De fleste sortene dyrkes på grunn av de fine bladene, bortsett fra noen sorter, for eksempel Anersoniana-hybridene, som har store hvite, røde eller lilla blomster og dyrkes for blomstenes prydverdi. Anersonia-hybridene er hardføre nok til at de kan overvintre med vinterdekke i milde vintre. Tradescantia finnes i mange varianter med brokete blader (for eksempel Tradescantia albiflora, se bildet over). Husvandrer kan dyrkes som bunndekker i bed med andre planter, eller i bed som enkeltstående plante, som hengende potteplante i stue, vinterhage, baderom eller annet rom for eksempel fra en hylle, et skap eller en ampelpotte.

Annet navn på planten er «Vandrejøde» oversatt fra engelsk: «Wandering Jew», som sies å ha sitt opphav delvis fra en jødisk skomaker som, i kristen tradisjon, hånet Jesus på vei til hans (Jesu) korsfestelse og for det ble dømt til å vandre rundt jorden til Jesus kom tilbake. Også delvis på grunn av plantens tendens til å spre seg («vandre») gjennom en hage.

Botanisk navn: Tradescantia

Naturlig habitat: De fleste har sin opprinnelse i tropisk Amerika. Tradescantia Anersonia-hybridene stammer fra Nord-Amerika.

Denne begonia-planten er litt av en oppmerksomhetsvekker med grønne, englevingeformete blader som er mønstret med sølvfargete polka prikker på oversiden og med en dyp lilla underside. Prikkebegonia som inneplante blir ofte 20-30 cm høy (maks 1 m) og er lettstelt. Den egner seg også til terrarium. Slekten begonia dyrkes som prydplante over hele verden. I Norge dyrkes den mest på grunn av bladenes prydverdi. Begonia vokser vilt i tropiske og subtropiske strøk i verden (mellom 15. breddegrad nord og sør for ekvator). Begoniaceae, eller Skjevbladplantefamilien har over 1400 arter.

Botanisk navn: Begonia Maculata (andre kallenavn: Polka dot begonia, Ørret begonia)

Gullranke er en klatreplante med ganske kraftig vekst som tilhører Myrkonglefamilien, Araceae. Den utvikler klatrerøtter og kan vokse fra potte opp langs et espalier eller annen plantestøtte, eller den kan henge ned fra en ampel potte eller for eksempel en bokhylle. Plantene blomstrer sjeldent innendørs, men dyrkes mye som inneplante for sine dekorative hjerteformete blader som er skinnende, læraktige og hardføre. Epipremnum aureum får ulike fargete marmoriseringer når den får nok lys. Mønstrene kalles variegering, og skyldes varierende klorofyllinnhold. Eksempler på ulike Gullranker (Epipremnum aureum) er: ´Golden Queen´ (lysegrønne blader og gyldengul marmorisering), ´Marble queen´(litt store blader med hvit marmorisering, som krever mer lys enn de andre), ´Silver Queen´(blader som nesten er helt dekket med sølv til hvitt), ´Neon´(nesten selvlysende, limegrønne blader), og N´joy (mindre blader med kremhvit marmorisering).

Botanisk navn: Epipremnum aureum

Botanisk navn: Calathea. Tilhører Marantaceae-familien med ca. 37 arter. Tidligere var det 250 flere arter i denne familien som har blitt overført til Goeppertia-slekten, men omtales ofte fortsatt som Calathea.

Calathea dyrkes hovedsakelig som prydplante på grunn av sitt fargesterke bladverk med vakre mønstrede flekker på oversiden, og ofte en rødlig underside. Calathea finnes i mange forskjellige farger og med mange navn (Calathea …). Mange av artene har blader med fjærlignende tegninger i flotte fargekombinasjoner, for eksempel Calathea makoyana (se bildet over), som ofte kalles «påfuglplante» eller «katedralvinduer».

Les videre om du er interessert i stell av Calathea som husplante.

Botanisk navn: Hoya spp.

Opprinnelig habitat: Sør-øst Asia og Australia.

Plantefamilie: Gravmyrtfamilien

Den første, og fremdeles mest brukte porselensblomsten kalles Vanlig Porselensblomst / Voksblomst, Hoya Carnosa, med mange kultivarer (på bildet over).

De fleste plantene i slekten Hoya er epifyttiske slyngplanter. Det finnes mer enn 200 arter av Hoya, med stor variasjon i blomstenes og bladenes farge og form. Noe artene ofte har til felles er store læraktige, sukkulentblader med skinnende overflate og klaser med porselenslignende, velduftende blomster.

Porselensblomst som husplante selges ofte med stenglene festet rundt en ståltrådbøyle. Når den blir større kan man la den klatre oppetter et espalier eller annen plantestøtte, eller den kan dyrkes som hengeplante i en ampelpotte.

Her kan du lese om stell av Porselensblomst og du kan se bilder av andre voksblomster i Hoya-slekten.

Olivenfruktene brukes på mange ulike måter i matkulturer fra Middelhavet. Moden oliven inneholder ca 20 % olje, som kanskje er en av verdens beste fettkilder. Oljen kan bedre næringsopptak i tarmen, ha positive effekter mot hjerte og karsykdom og redusere aldring av hjernen. Den har en unik fettsyresammensetning og er rik på vitaminene E og K, og antioksidanter. Den første pressingen uten oppvarming gir den beste matoljen, jomfruoljen. Olivenolje brukes også til legemidler, skjønnhetspleie og såper. Treets avlange, grågrønne blader kan også ha en helsebringende effekt (immun styrkende) i medisinsk te.

Oliventrær som dyrkes i krukke og som bonsai tre i Norge kan flyttes utendørs om sommeren eller stå inne hele året.

Oliventrær har vært dyrket for sine frukter, olje og blader i ca 5000 år. Oliventreet blir på naturlige vokseplasser gjennomsnittlig 500 år gamle, men kan leve i opptil 1500 år eller mer. Den svært harde veden gir godt trevirke til møbler og redskaper. I parfymer har oliventre en rik, treaktig lukt.

Botanisk navn: Olea europaea

Opprinnelig habitat: Treet stammer fra Vest-Asia, men har vært dyrket i flere tusen år i landende rundt Middelhavet. Oliven dyrkes også i India, Kina, Japan, New Zealand, Sør-Afrika og California.