Stikkordarkiv: plantenes latinske navn

Plantenes latinske navn

Hvorfor har hver plante et botanisk latinsk navn i tillegg til et populærnavn? Les videre hvis du vil lære mer om hvordan plantene fikk sine botaniske navn.

Det enkleste universelle botaniske språket, er ennå latinsk. Derfor er det vanlig å skrive botanisk navn som inneholder artsslekt og en vitenskapelig artbeskrivelse på latinsk, mens når vi ellers snakker på vårt «morsmål» bruker vi ofte kun populærnavnet på plantene. For eksempel den gamle husplanten som vi kjenner godt med populærnavnet «Husfred» på norsk , har det botaniske navnet: Soleirolia soleirolii på latinsk. Soleirolia betyr «en-art» og soleirolii er adjektivet som beskriver planten vitenskapelig og ordet betyr «tårer», pga av de små bladene som ligner på tårer.

Hvis en plante for eksempel kan beskrives med en bestemt særegenhet , for eksempel at den kun blomstrer med melkehvite blomster kan artsbeskrivelsen / adjektivet være for eksempel melkehvitblomstrende : lactiflorus på latinsk, og ordet lactiflorus blir andre del av hele det botaniske plantenavnet. Den første til å lage en biologisk klassifisering av alle planteartene (etter artenes oppbygning) var Carl von Linné – på 1700-tallet, og bøkene hans ble første gang utgitt i 1770-årene. Linné klassifiserte dengang også dyreartene.

Det vitenskapelige plantenavnet inneholder altså både Artsnavn (Slektsnavn/subjektiv) og artsnavn (artssepitet som et adjektiv til arten). Artssepitet( skrives med liten forbokstav. I artsnavnets andre ledd står forkortelsen for navnet til personen (autornavnet) som første gang har beskrevet den aktuelle planten. For eksempel L. , forkortelse for Linné. Den latinske delen av plantenavnet skrives som regel i kursiv, men ikke autornavnet.

Nedenfor finner du over 100 vanlige botaniske (latinske) ord og uttrykk som beskriver planter. Latinsk først – oversatt til norsk.

Les videre