Poding

                  Kløft poding. Podekvist på fruktgrein

Poding er en vegetativ formering-metode der en knopp eller en podekvist med flere knopper og en grunnstamme fra en beslektet plante forenes til å vokse sammen og gro videre som en helhet. Det finnes mange slags podeteknikker. De mest kjente teknikkene er kopulasjon (av latin copulatio «binding, forbindelse»), som brukes mest på tynne greiner, og okulering (av latin; oculus, «øye, knopp») brukes mest på tykkere greiner.  Videre i denne bloggen kan du lese om flere aktuelle podeteknikker og fremgangsmåter.

For å lykkes med podingen må arbeidet utføres på riktig tidspunkt så den nye planten får mulighet til å vokse sammen og gro raskest mulig etter podingen. Du kan pode fra januar til slutten av mars før sevjen begynner å gå. Unngå poding når det regner. Okulering kan uføres fra midten av juli til midten av august.

Det er en forutsetning at grunnstammen og podekvisten er friske, og ikke tørre. God kontakt mellom kambium-lagene på podekvist og grunnstamme er veldig viktig. Kambium-laget eller sevjelaget er delingsvev som ligger mellom barken og veden, og som med dannelsen av nye celler besørger organets tykkelsesvekst (diameter). Berøringen mellom kambium-lagene danner broen mellom delene som podes.

Poding brukes til:

• formering av frukt og prydtrær, busker, klatreplanter og noen urteaktige planter
• utbytting av sorter på eldre trær
• produsere flere sorter på samme tre
• regulere form/størrelse på frukttrær
• oppformering av sorter som er utsatt for rot-patogener
• løse pollineringsproblemer
• løse gnagskadeproblemer på trær

Redskaper og hjelpemidler:

• Podekniv. Eller du kan bruke en skarp hobbykniv, men bladet bør være slik at kniven lager like kutt hver gang du skjærer i en kvist. Dette kan du teste på noen mindre verdifulle greiner før du begynner å pode.
• Steril skalpell, eller barberblad. Kan brukes istedet for podekniv på små urteaktige planter, som grønnsaksplanter.
• Plastfolie. Kan brettes og brukes til sammenbinding på urteaktige planter. Bør fjernes så fort som mulig etter at podingen har grodd sammen.
• Hammer. Ved kløft poding på store grunnstammer kan du bruke hammeren til å slå på podekniven for å lage kløften.
• Flathodet skrutrekker. Når du skal løsne bark eller åpne kløft på store grunnstammer for å gi plass til podekvistene.
• Gummistrikker/podetape/maletape/bast eller annet; til sammenbinding. Bør fjernes når podingene har grodd sammen.
• Podevoks. Forhindrer uttørking og virker antiseptisk (forhindrer vekst av bakterier)

Grunnstamme:

Grunnstammen sørger for rotfeste, vann- og næringsopptak og regulerer vekst og utvikling.  Du kan så den grunnstamme arten du ønsker fra frø ( det tar normalt 2 sesonger), eller den kan kjøpes som pluggplante hos Sagaplant.no. Du velger grunnstamme utifra dens egenskaper, som blant annet hvor fort treet vokser, hvor stort treet blir, tidlig bæring, sykdomsresistens, vinterherdighet og levetid.  Husk at grunnstammen og podekvisten som regel må være nært beslektet. Det vil si at bare pærer kan podes på pæretre og epler på epletre. Det finnes noen få unntak, som for eksempel tomater på poteter (planten kan da gi tomater over bakken og poteter under bakken).

Podekvist:

Podekvisten eller sorten utgjør kronen og mesteparten av stammen og bestemmer hva slags frukt vi får. Den må være så frisk og kraftig som mulig, skikkelig avmodnet, og fra siste års tilvekst. Podekvister kan man få fra venner og familie, eller de kan bestilles for eksempel hos sagaplant.no (minimum 12 stk per bestilling), eller man kan hente dem selv fra friske gode sorter på høsten, eller på en mildværsdag uten frost på senvinteren (februar/mars) mens de ennå er i vinterdvale, og oppbevares kjølig frem til podingen. Det er viktig at de ikke tørker ut, så de bør lagres enten godt innpakket med fuktig avis i plast i kjøleskap, eller i fuktig torv eller sagflis ved ca 0 º-1 ºC. På alle typer frukttrær kan man pode inn så mange (nært beslektede) sorter man vil.  For nostalgiske fruktdyrkere betyr det mye å få tilbake noe av den gode smaken fra gamle dager. Hos Norsk Genressurssenter (www.genressurser.no) kan man kjøpe gamle fruktsorter av epler, pærer, plommer og kirsebær som gjennom prosjektet «Plantearven» er sikret bevaring, formering og salg.

Urteaktige planter

Chili, tomat, agurk, melon, og squash er noen urteaktige planter som kan podes, fortrinnsvis om våren. De enkleste teknikkene å bruke er sidepoding, kopulasjon eller kløft poding.

 

PODETEKNIKKER

Her finner du noen eksempler på hvordan poding kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter og grønnsaksplanter.

Sidepoding 

Sidepoding grønnsaksplanter:

1. I grunnstammen (gjerne en ung plante) skjæres skrånende vertikalt kutt i siden.
2. I podekvisten (gjerne en ung plante) skjæres et skrånende kutt oppover i lignende vinkel.
3. Podekvisten settes på plass i grunnstammen og sammenbindes med tape, plastfolie eller med en liten klype.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

Kopulasjon

Kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter, og noen urteaktige planter. Utføres om vinteren og våren før knoppsprett og før sevjen begynner å gå i trærne. Som oftest med lik tykkelse på podekvist og grein eller grunnstamme, men det går også an å gjøre det med en podekvist som er tynnere enn greinen eller grunnstammen så lenge det blir god kontakt mellom kambium-lagene. Bruk en podekvist med 3-4 knopper.

1. Lag et skrått kutt på toppen podekvisten og et 2-3 cm vertikalt skråsnitt på den nederste enden.
2. Et lignende vertikalt skråsnitt lages på en grein eller grunnstamme.
3. Pass på at snittflatene passer best mulig sammen og at ytterkantene er nær hverandre. Skråsnittene bindes sammen med gummistrikk eller tape og strammes godt, så dekkes det over med podevoks. Podevoksen fra Nelson Garden trenger ikke varmes opp. ( På grønnsaksplanter trengs ikke podevoks. Sammenbindingen kan da gjøres med plastfolie og en tapebit, bare tape eller en liten klype.)

 

Kløftpoding 

Kan utføres på frukttrær, prydtrær om vinteren mens både grunnstamme og podekvist er i vinterdvale. Kan også utføres på urteaktige planter. Når man kløft poder grønnsaksplanter bør podekvisten og grunnstamme eller grein være ca like tykke. Bruk gjerne en ung plante som podekvist.

Kløftpoding på chiliplanter:

1. Blader og blomster på grunnstammen du skal pode på snittes av rundt et nodepunkt (knutepunkt der blader og greiner vokser ut fra stammen) og det kuttes en horisontal kløft i noden ca 1 – 1,5 cm dypt.

2. På podekvisten skjæres alle bladene av bortsett fra 2-3 blader som sitter øverst, de kan klippes i to.

3. Med en skarp kniv skjæres to vertikale skråsnitt i enden av podekvisten som danner en «V». Pass på at snittoverflatene er rene før den skyves ned i kløften på stammen.

4. En remse på ca 15-20 cm med sammenbrettet plastfolie (som man bruker til mat) surres litt stramt rundt podestedet slik at det blir lufttett, og festes med tape.

5. En ziplock plastpose plasseres over toppen slik at podestedet kommer omtrent midt inne i posen. Posen lukkes sammen i bunnen slik at så lite fuktighet som mulig slipper ut.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

 

T-snitt okulering

Utføres i juli til august måned, på grunnstamme av nært beslektet plante, eks. eple, pære, plomme og søtkirsebær og surkirsebær. 

1. Det lages et horisontalt snitt gjennom barken på grunnstammen/greinen det skal podes på, ca 10-12 cm over bakken, og slik at det dekker ca 1/3 av stamme-omkretsen.
2. Deretter skjæres ca 3 mm dypt og 3 cm langt snitt vertikalt nedover grunnstammen/greinen. Snittet skal danne en T.  Barkflikene løsnes med barkløfteren (spatelen) på podekniven.
3. En knopp skjæres av fra podekvisten med en liten bit av greina på slik at du får en liten flis («øye») med knopp og barksskjold, som du kan sette ned i T-snittet så snittflaten mellom flisen og grunnstammen/greina kommer i kontakt med hverandre. Pass på at det ikke følger med for mye ved på flisen. Den lille splinten på innsiden av flisen taes ut.
4.  Flisen festes med gummistrikk eller tape uten å snøre inn selve knoppen, og dekkes med podevoks.
5. Neste vår vil knoppen som ble satt inn bryte og vokse ut og danne den nye planten.  Etter at den har begynt å spire skjæres grunnstammen av 10-15 cm over knoppen.  Alle skudd som måtte komme fra grunnstammen andre steder bør fjernes så det nye skuddet skal få mest mulig vekstkraft.

 

Flispoding (Chip-budding) 

Kan utføres fra midtsommeren og utover sensommeren og derfor erstatte okuleringsmetoden. Teknikken kan brukes på frukt-, og prydtrær og særlig planter i rose-familien. Vanligvis med podekvist og grunnstamme med lik tykkelse, ca 2 cm i diameter.

1. Fra midtsommeren velger du kvist med knopper du ønsker å bruke fra ikke-blomstrende, avmodnete kvister fra siste års vekst.
2. På den ønskede grunnstammen fjernes alle skudd og blader fra de nederste 30 cm.
3. Et 30-40 graders skråsnitt lages i grunnstammen, 1-3 mm inn i stammen i den høyden det skal podes (for eksempel 15 cm over bakken). Ca 2 cm ovenfor lages et snitt på langs av stammen og ned til det første snittet. Nå kan denne flisen plukkes løs. Du kan bruke den til å måle med når du lager et tilsvarende snitt på kvisten.
4. På kvisten kuttes en bladstilk så det er igjen ca 2-3 mm og så lages et like langt og bredt kutt slik at du får en flis like stor som den du plukket fra grunnstammen.
5. Flisen fra kvisten settes på plass på grunnstammen (den lille splinten på innsiden taes ikke ut) og bindes fast med podetape, malertape, plastfolie eller lignende.                                                                                                                                                                      Podestedet vil gro sammen i løpet av ca 8 dager og så skjer det ikke mer før neste vår. Når våren kommer klippes grunnstammen av  1/2 cm over knoppen, som nå skal bli et nytt skudd og danne det nye treet.  Alle andre skudd på stammen fjernes slik at det nye skuddet får mest mulig vekstkraft. Etter hvert kan det nye skuddet bindes opp med en bambuspinne.

 

Barkpoding

Barkpoding brukes når grunnstammen er mye tykkere enn podekvisten. Utføres om våren, etter knoppsprett, når barken løsner lett fra veden i kambium-laget.

1. Bank forsiktig rundt barken på den faste greinen/grunnstammen så vil barken løsne lettere.
2. Greinen eller grunnstammen kappes tvers av og det lages et 3-4 cm langsgående snitt i barken, og barkkantene brettes forsiktig til side.
3. På podekvisten skal det være 3-5 knopper som vender oppover. Kvisten skjæres til med et vertikalt skråsnitt på enden som tres ned i sporet du laget på greinen eller grunnstammen. Det er viktig at det dannes god kontakt.
4. Podekvisten og grunnstammen bindes fast nokså stramt med gummistrikk eller tape og snittflatene dekkes med podevoks. Bindingen må snittes opp når tykkelsesveksten tar til.                                                                                                                                                                                                                                                                    På store greiner/grunnstammer kan man sette inn flere podekvister.

 

Bropoding 

Brukes for å redde trær som har fått skader over store deler av barken, for eksempel gnagskader fra mus eller hare. Flere podekvister (alt etter hvor stort såret er) podes inn for å danne bro mellom kambium-lagene under og over skadestedet. Broen lages av podekvister fra samme tre eller samme art.

1. Såret skjæres rent i øvre og nedre kant. To parallelle snitt skjæres i barken inn til veden på over og undersiden av såret.

2. Bank forsiktig i barken over og under såret slik at barken løsner lettere.

3. Alle skudd og knopper fjernes fra podekvistene. Lengden bør være noen cm lenger enn sårflaten. Kvistene kileformes i begge ender med skrånende kiler som vender samme vei slik at kvistene ikke vrir seg når de settes i.

4. Podekvisten settes inn i glipene i barken med rotendene nedover, kambium mot  kambium, og festes med sammenbinding eller med små stifter som bankes inn gjennom barken og podekvisten og inn i veden.

5. Når det nødvendige antallet podekvister er satt inn dekkes resten av skadestedet og podestedene med podevoks.