Monthly Archives: Nov 2018

Poding

Gardener holds branch of fruit tree in his hands with finished grafting. Closeup.

                  Kløft poding. Podekvist på fruktgrein

Poding er en vegetativ formeringsmetode der en knopp eller en podekvist med flere knopper og en grunnstamme fra en beslektet plante forenes til å vokse sammen og gro videre som en helhet. Det finnes mange slags podeteknikker. De mest kjente teknikkene er kopulasjon (av latin copulatio “binding, forbindelse”), som brukes mest på tynne greiner, og okulering (av latin oculus, “øye, knopp”) brukes mest på tykkere greiner.  Videre i denne bloggen kan du lese om flere aktuelle podeteknikker og fremgangsmåter.

For å lykkes med podingen må arbeidet utføres på riktig tidspunkt så den nye planten får mulighet til å vokse sammen og gro raskest mulig etter podingen. Det er en forutsetning at grunnstammen og podekvisten er friske, og ikke tørre. God kontakt mellom kambium lagene på podekvist og grunnstamme er veldig viktig. Kambiumlaget eller sevjelaget er delingsvev som ligger mellom barken og veden, og som med dannelsen av nye celler besørger organets tykkelsesvekst (diameter). Berøringen mellom kambiumlagene danner broen mellom delene som podes.

Poding brukes til:

  • formering av frukt og prydtrær, busker, klatreplanter og noen urteaktige planter
  • utbytting av sorter på eldre trær
  • produsere flere sorter på samme tre
  • regulere form/størrelse på frukttrær
  • oppformering av sorter som er utsatt for rot-patogener
  • løse pollineringsproblemer
  • løse gnagskadeproblemer på trær

 

Redskaper og hjelpemidler:

  • Podekniv. Eller du kan bruke en skarp hobbykniv, men bladet bør være slik at kniven lager like kutt hver gang du skjærer i en kvist. Dette kan du teste på noen mindre verdifulle greiner før du begynner å pode.
  • Steril skalpell, eller barberblad. Kan brukes istedet for podekniv på små urteaktige planter, som grønnsaksplanter.
  • Plastfolie. Kan brettes og brukes til sammenbinding på urteaktige planter. Bør fjernes så fort som mulig etter at podingen har grodd sammen.
  • Hammer. Ved kløft poding på store grunnstammer kan du bruke hammeren til å slå på podekniven for å lage kløften.
  • Flathodet skrutrekker. Når du skal løsne bark eller åpne kløft på store grunnstammer for å gi plass til podekvistene.
  • Gummistrikker/podetape/malertape/bast eller annet; til sammenbinding. Bør fjernes når podingene har grodd sammen.
  • Podevoks. Forhindrer uttørking og virker antiseptisk (forhindrer vekst av bakterier)

 

Grunnstamme:

Grunnstammen sørger for rotfeste, vann- og næringsopptak og regulerer vekst og utvikling.  Du kan så den grunnstamme arten du ønsker fra frø ( det tar normalt 2 sesonger), eller den kan kjøpes,  hos for eksempel Sagaplant.no. Du velger grunnstamme utifra dens egenskaper, som blant annet hvor fort treet vokser, hvor stort treet blir, tidlig bæring, sykdomsresistens, vinterherdighet og levetid.  Husk at grunnstammen og podekvisten som regel må være nært beslektet. Det vil si at bare pærer kan podes på pæretre og epler på epletre. Det finnes noen få unntak, som for eksempel tomater på poteter (planten kan da gi tomater over bakken og poteter under bakken).

Podekvist:

Podekvisten eller sorten utgjør kronen og mesteparten av stammen og bestemmer hva slags frukt vi får. Den må være så frisk og kraftig som mulig, skikkelig avmodnet, og fra siste års tilvekst. Podekvister kan man få fra venner og familie, eller de kan bestilles (for eksempel hos sagaplant.no), eller man kan hente dem selv fra friske, gode sorter på høsten, eller på en mildværsdag uten frost på senvinteren (februar/mars), mens de ennå er i vinterdvale, og oppbevares kjølig frem til podingen. Det er viktig at de ikke tørker ut, så de bør lagres enten godt innpakket med fuktig avis i plast i kjøleskap, eller i fuktig torv eller sagflis ved ca 0-1ºC. På alle typer frukttrær kan man pode inn så mange (nært beslektede) sorter man vil.  For nostalgiske fruktdyrkere betyr det mye å få tilbake noe av den gode smaken fra gamle dager. Hos Norsk Genressurssenter (www.genressurser.no) kan man kjøpe gamle fruktsorter av epler, pærer, plommer og kirsebær som gjennom prosjektet “Plantearven” er sikret bevaring, formering og salg.

Urteaktige planter

Chili, tomat, agurk, melon, og squash er noen urteaktige planter som kan podes, fortrinnsvis om våren. De enkleste teknikkene å bruke er sidepoding, kopulasjon eller kløft poding.

PODETEKNIKKER

Her finner du noen eksempler på hvordan poding kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter og grønnsaksplanter.

Sidepoding 

sidegrafting

Sidepoding grønnsaksplanter:

  1. I grunnstammen (gjerne en ung plante) skjæres skrånende vertikalt kutt i siden.
  2. I podekvisten (gjerne en ung plante) skjæres et skrånende kutt oppover i lignende vinkel.
  3. Podekvisten settes på plass i grunnstammen og sammenbindes med tape, plastfolie eller med en liten klype.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

Kopulasjon

kopulasjon

Kan utføres på frukttrær, prydtrær, busker, klatreplanter, og noen urteaktige planter. Utføres om vinteren og våren før knoppsprett og før sevjen begynner å gå i trærne. Som oftest med lik tykkelse på podekvist og grein eller grunnstamme, men det går også an å gjøre det med en podekvist som er tynnere enn greinen eller grunnstammen så lenge det blir god kontakt mellom kambiumlagene. Bruk en podekvist med 3-4 knopper.

  1. Lag et skrått kutt på toppen podekvisten og et 2-3 cm vertikalt skråsnitt på den nederste enden.
  2. Et lignende vertikalt skråsnitt lages på en grein eller grunnstamme.
  3. Pass på at snittflatene passer best mulig sammen og at ytterkantene er nær hverandre. Skråsnittene bindes sammen med gummistrikk eller tape og strammes godt, så dekkes det over med podevoks. Podevoksen fra Nelson Garden trenger ikke varmes opp. ( På grønnsaksplanter trengs ikke podevoks. Sammenbindingen kan da gjøres med plastfolie og en tapebit, bare tape eller en liten klype.)

Kløftpoding 

cleftgrafting

Kan utføres på frukttrær, prydtrær om vinteren mens både grunnstamme og podekvist er i vinterdvale. Kan også utføres på urteaktige planter. Når man kløft poder grønnsaksplanter bør podekvisten og grunnstamme eller grein være ca like tykke. Bruk gjerne en ung plante som podekvist.

Kløftpoding på chiliplanter:

1. Blader og blomster på grunnstammen du skal pode på snittes av rundt et nodepunkt (knutepunkt der blader og greiner vokser ut fra stammen) og det kuttes en horisontal kløft i noden ca 1 – 1,5 cm dypt.

2. På podekvisten skjæres alle bladene av bortsett fra 2-3 blader som sitter øverst, de kan klippes i to.

3. Med en skarp kniv skjæres to vertikale skråsnitt i enden av podekvisten som danner en “V”. Pass på at snittoverflatene er rene før den skyves ned i kløften på stammen.

4. En remse på ca 15-20 cm med sammenbrettet plastfolie (som man bruker til mat) surres litt stramt rundt podestedet slik at det blir lufttett, og festes med tape.

5. En ziplock plastpose plasseres over toppen slik at podestedet kommer omtrent midt inne i posen. Posen lukkes sammen i bunnen slik at så lite fuktighet som mulig slipper ut.

Vent ca en uke med å gi planten lys – og ikke gi den så mye lys i begynnelsen, men øk heller lysmengden etter noen dager.

T-snitt okulering

okulation_t-snit

Utføres i juli til august måned, på grunnstamme av nært beslektet plante, eks. eple, pære, plomme og søtkirsebær og surkirsebær. 

  1. Det lages et horisontalt snitt gjennom barken på grunnstammen/greinen det skal podes på, ca 10-12 cm over bakken, og slik at det dekker ca 1/3 av stamme-omkretsen.
  2. Deretter skjæres ca 3 mm dypt og 3 cm langt snitt vertikalt nedover grunnstammen/greinen. Snittet skal danne en T.  Barkflikene løsnes med barkløfteren (spatelen) på podekniven.
  3. En knopp skjæres av fra podekvisten med en liten bit av greina på slik at du får en liten flis (“øye”) med knopp og barksskjold, som du kan sette ned i T-snittet så snittflaten mellom flisen og grunnstammen/greina kommer i kontakt med hverandre. Pass på at det ikke følger med for mye ved på flisen. Den lille splinten på innsiden av flisen taes ut.
  4.  Flisen festes med gummistrikk eller tape uten å snøre inn selve knoppen, og dekkes med podevoks.
  5. Neste vår vil knoppen som ble satt inn bryte og vokse ut og danne den nye planten.  Etter at den har begynt å spire skjæres grunnstammen av 10-15 cm over knoppen.  Alle skudd som måtte komme fra grunnstammen andre steder bør fjernes så det nye skuddet skal få mest mulig vekstkraft.

Flispoding (Chip-budding) 

chip budding

Kan utføres fra midtsommeren og utover sensommeren og derfor erstatte okuleringsmetoden. Teknikken kan brukes på frukt-, og prydtrær og særlig planter i rose-familien. Vanligvis med podekvist og grunnstamme med lik tykkelse, ca 2 cm i diameter.

  1. Fra midtsommeren velger du kvist med knopper du ønsker å bruke fra ikke-blomstrende, avmodnete kvister fra siste års vekst.
  2. På den ønskede grunnstammen fjernes alle skudd og blader fra de nederste 30 cm.
  3. Et 30-40 graders skråsnitt lages i grunnstammen, 1-3 mm inn i stammen i den høyden det skal podes (for eksempel 15 cm over bakken). Ca 2 cm ovenfor lages et snitt på langs av stammen og ned til det første snittet. Nå kan denne flisen plukkes løs. Du kan bruke den til å måle med når du lager et tilsvarende snitt på kvisten.
  4. På kvisten kuttes en bladstilk så det er igjen ca 2-3 mm og så lages et like langt og bredt kutt slik at du får en flis like stor som den du plukket fra grunnstammen.
  5. Flisen fra kvisten settes på plass på grunnstammen (den lille splinten på innsiden taes ikke ut) og bindes fast med podetape, malertape, plastfolie eller lignende.                                                                                                                                                                      Podestedet vil gro sammen i løpet av ca 8 dager og så skjer det ikke mer før neste vår. Når våren kommer klippes grunnstammen av  1/2 cm over knoppen, som nå skal bli et nytt skudd og danne det nye treet.  Alle andre skudd på stammen fjernes slik at det nye skuddet får mest mulig vekstkraft. Etterhvert kan det nye skuddet bindes opp med en bambuspinne.

 

Barkpoding

barkpoding

Barkpoding brukes når grunnstammen er mye tykkere enn podekvisten. Utføres om våren, etter knoppsprett, når barken løsner lett fra veden i kambiumlaget.

  1. Bank forsiktig rundt barken på den faste greinen/grunnstammen så vil barken løsne lettere.
  2. Greinen eller grunnstammen kappes tvers av og det lages et 3-4 cm langsgående snitt i barken, og barkkantene brettes forsiktig til side.
  3. På podekvisten skal det være 3-5 knopper som vender oppover. Kvisten skjæres til med et vertikalt skråsnitt på enden som tres ned i sporet du laget på greinen eller grunnstammen. Det er viktig at det dannes god kontakt.
  4. Podekvisten og grunnstammen bindes fast nokså stramt med gummistrikk eller tape og snittflatene dekkes med podevoks. Bindingen må snittes opp når tykkelsesveksten tar til.                                                                                                                                                                                                                                                                    På store greiner/grunnstammer kan man sette inn flere podekvister.

Bropoding 

bropodning

Brukes for å redde trær som har fått skader over store deler av barken, for eksempel gnagskader fra mus eller hare. Flere podekvister (alt etter hvor stort såret er) podes inn for å danne bro mellom kambium lagene under og over skadestedet. Broen lages av podekvister fra samme tre eller samme art.

1. Såret skjæres rent i øvre og nedre kant. To parallelle snitt skjæres i barken inn til veden på over og undersiden av såret.

2. Bank forsiktig i barken over og under såret slik at barken løsner lettere.

3. Alle skudd og knopper fjernes fra podekvistene. Lengden bør være noen cm lenger enn sårflaten. Kvistene kileformes i begge ender med skrånende kiler som vender samme vei slik at kvistene ikke vrir seg når de settes i.

4. Podekvisten settes inn i glipene i barken med rotendene nedover, kambiumlag mot  kambiumlag, og festes med sammenbinding eller med små stifter som bankes inn gjennom barken og podekvisten og inn i veden.

5. Når det nødvendige antallet podekvister er satt inn dekkes resten av skadestedet og podestedene med podevoks.

 

 

Lysrefleksjon

Horizon

Riktig belysning for plantene dine gir vesentlig større og bedre avling.  HID (MH/HPS-) eller CFL-pære uten reflektor vil lyse opp i taket og mye energi er da bortkastet.  Med en reflektor optimaliseres lysmengden,  dyrkearealet under hver lampe øker med ca 75 % og avlingen blir ca 50 % større.

De fleste reflektorer har en mønstrete, hamret eller behandlet overflate som gjør at det reflekterte lyset spres i mange retninger (diffus lys-refleksjon) i tillegg til den retningsbestemte speilende refleksjonen. Dette gjør lys-spredningen jevnere og hindrer hotspots. Glatt og buet overflate gir bedre refleksjon enn glatt og flat overflate.

Hva er hotspots?

Når punkter på reflektoren eller lysreflekterende materiale får en skadelig refleksjonsvinkel som skaper en lyslomme med mer intenst lys enn de andre områdene. Blader på plantene kan bli brune eller visne når det blir for varmt, og avstanden mellom lys og plantene må da økes som igjen fører til at hele avlingen får lys med mindre intensitet.

closer thorough inspection/ gardener sees green shoots through a magnifying glass at sunset

Hvordan kan man unngå hotspots?

  • Velge reflektor med overflate av god kvalitet.
  • Bruke dyrketelt
  • Ved montering av lysreflekterende materiale på vegg må det festes helt flatt inntil overflaten uten groper eller bobler. Bruk reflekterende tape.

Våre anbefalinger – reflektortyper

  1. Luftkjølt reflektor: Cool tube. Reflektor som er bygget helt rundt pæren med en lufttett tunnel og med utvendige reflektorvinger. En kanalvifte trekker eller skyver luft gjennom tunnelen som kjøler ned pæren og føres videre ut av vekstrommet gjennom en ventilasjonskanal.  Ved å montere et kullfilter på begynnelsen av ventilasjonskanalen renses luften og du eliminerer lukt i og rundt dyrketeltet/vekstrommet (se vår blogg: Prima Klima Kullfilter). Fordelene med luftkjølt reflektor er at de kan plasseres nærmere plantene, som fører til bedre vekst og større avling, uten at plantene utsettes for høy varme eller  lav luftfuktighet. Med luftkjølt reflektor trenger man ikke ekstra aircondition i de varme månedene. Vi anbefaler Prima Klima Cool tube og Ventilution Cool tube.
  2. Dobbel luftkjølt reflektor: Cool tube med 2 sokler. For HPS/MH. Vi anbefaler: Ventilution Cool tube
  3. Rektangulær, justerbar luftkjølt reflektor. Har de samme fordelene som Cool tube, men kan også justere spredningen til smal, medium eller bred, symmetrisk eller assymmetrisk. Denne reflektortypen har glassplate i bunnen, som bør rengjøres minst en gang annen hver måned. Brukes sammen med tilluftsvifte eller avtrekksvifte. Vi anbefaler Lumatek Commodore ( HPS/MH lys).
  4. Åpen, ikke-justerbar reflektor. Ikke luftkjølt, men konstruert slik at den varme luften stiger oppover og kan føres ut av vekstrommet med en eller to vifter og ventilasjonsslange. Vi anbefaler Lumii og Elektrox reflektorer til små dyrkearealer. Passer til alle typer lyskilder med E40-sokkel.
  5. Åpen, justerbar reflektor. Kan tilpasse lys-spredningen til smal, medium, eller bred, uten å endre på høyden. Vi anbefaler Adjust-A-wing Defender (liten, medium, eller stor) og Adjust-A-Wing Enforcer (liten, medium, eller stor) Passer til HPS/MH.

Ved bruk av flere lamper bør du fordele dyrkearealet i seksjoner. Reflektorens form bør samsvare med hver seksjon. Husk å holde reflektoren ren for at den skal fungere optimalt. (Se også vår blogg: Dyrkelys)

Vertikale lyskilder uten reflektor

Det er også mulig å dyrke planter med vertikalt vekstlys uten reflektor.  Våre Crystal dyrketelt fra Secret Jardin er igloformet og laget for CFL lys. Plantene kan plasseres i en sirkel i teltet med en Lumii E40-lampeholder og CFL-pære  i midten.

I større dyrketelt eller gjør-det-selv vekstrom kan du ha vertikale vekstsystemer eller hyller og utnytte plassen godt. Lumii E40-lampeholderen kan da brukes med CFL eller HID (MH/HPS). Foretrekker du bruke LED-lys, kan LED-lysskinner henges vertikalt eller horisontalt.

Venso Ecosolutions E27-lampeholder med LED-pære, kan brukes til planter i vekst eller overvintring på liten plass, i eller utenfor vekstrom.

Våre anbefalinger – reflekterende materialer

De fleste dyrketelt har reflekterende Mylar i gulv, vegger og tak for å utnytte lyset best mulig. I “gjør-det-selv” vekstrom kan du montere reflekterende materiale og øke utnyttelsen av lyset med opptil 30 %.  Lysrefleksjon fra vegger og gulv gir energi også til de lavere delene av plantene slik at plantene får en balansert vekstutvikling.

Hvit, matt maling: har vanligvis opptil 75-85% refleksjonsevne. Som regel står  refleksjonsevnen beskrevet på malingboksen. Maling reflekterer lite varme og er fint å bruke i varme gjør-det-selv vekstrom. Maling er budsjett-vennlig og når den påføres riktig blir det ingen hotspots.

Mylar folie: Lages av polyesterfilm og har meget høy refleksjonsevne (92-97%). Fåes på ruller fra 1 m.  Vaskbar og lystett (hverken lys eller varme slipper igjennom). Mylar reflekterer varme og anbefales derfor til vekstrom der varme er en utfordring.

OBS! Alminnelig aluminiumsfolie anbefales IKKE. Den har kun 50 % refleksjonsevne, er meget skjør og skaper lett hotspots uansett hvor glatt og fint den sitter på veggen.

Svart/hvit Gartnerplast: har opptil ca 75-90% refleksjonsevne. Fibrene i gartnerplasten gir jevn lysspredning uten hotspots. Vannavstøtende, vaskbar og motstandsdyktig mot alger, sopp, og mugg. Enkel å montere på gulv, vegger og tak med reflekterende tape. Den svarte og hvite kombinasjonen gjør plasten lystett. Reflekterende plast kan øke temperaturen i vekstrommet fordi den reflekterer infrarød stråling.