Atmosfærisk luft er en samling gasser, partikler og dråper. Sammensetningen er omtrent slik:
Tørr atmosfære:
- Nitrogen (N) ca 78 %
- Oksygen (O) ca 21 %
- Argon (Ar) ca 1%
- Karbondioksid (CO²) ca 0,04% ( ca 410-420 ppm)
- Neon (Ne) ca 0,001818 %
- Helium (Han) ca 0,00524 %
- Metan (CH₄) ca 0,000179 %
- i tillegg til tørr atmosfære: Vanndamp (H2O) ca 1% i gjennomsnitt ( varierer mellom 0,001 % og 5 % med klima)
I lufta fins det også en vekslende andel gassformige og faste partikler, såkalte Aerosoler; bittesmå vanndråper, utslipp fra biler og industri, planterester (inkludert pollen, sopp, bakterier og virus), havsalt, kosmisk støv, ørkenstøv, sot og sulfat fra skogbranner, piper og vulkaner.
Nitrogen (N): Makronæringsstoff for planter, og viktig næringsstoff for alle levende organismer. Alle planter trenger nitrogen for å kunne lage blant annet arvestoff, proteiner, og klorofyll. Nitrogen i gjødsel stimulerer vekst og nydannelse av grønne blader.
N utgjør 2-5 % av plantenes tørre biomasse og ca 3 % av kroppsvekten hos mennesker.
Nitrogenfiksering: Selv om lufta inneholder nesten 80 prosent nitrogen (N2), kan ikke plantene gjøre seg nytte av det. Alle planter tar opp nitrogen gjennom røttene fra jord og vann og helst som nitrat (NO3–). Mikroorganismene i jorda spiller en viktig rolle ved at de binder nitrogen fra lufta som plantene kan gjøre seg nytte av. Nitrogen sirkulerer i et stort kretsløp som kalles «nitrogenets kretsløp» eller «nitrogen cycle».
Oksygen: Oksygen blir til ved fotosyntese. I lyset tar planter opp CO² og frigjør oksygen, og omvendt om natten, men i en mye mindre skala. Jordens alger og planter produserer årlig omtrent like mye oksygen som forbrukes av levende organismer. Algene i havet produserer 70-80% av den årlige produksjonen, og resten produseres av planter på land. Den totale mengden oksygen i atmosfæren, som er 4500 ganger større enn den årlige produksjonen, er dermed konstant.
Røtter trenger oksygen: Røttenes celleånding holdes igang når det er god gjennomlufting i jorden. Pakket jord gjør porene små og oksygentilgangen mindre. Oksygenmangel i jorden fører til at vekst og næringsopptak stopper. Det er vanligvis atmosfærisk luft som trenger ned i jorda og som etter hvert endrer litt av sin sammensetning på grunn av fuktighetsforhold og mikroorganismenes virksomhet. Innholdet av vanndamp, CO² og amoniakk er oftest større i jordluften enn i atmosfærisk luft, men forskjellen har liten betydning for røttenes funksjon. Først og fremst er det oksygeninnholdet i luften som er viktig.
CO²: Innholdet av CO² i lufta varierer blant annet med fotosyntesens intensitet dag/natt, sommer/vinter, avskoging, forbrenning av ved og fossile brensler kull, olje og gass. Alle grønne planter har CO² som produksjonsmiddel og trenger en jevn tilførsel av CO² for at fotosyntesen skal fungere og plantene kan vokse. Plantene tar opp CO² gjennom spalteåpningene (stomata) i bladene. CO² virker som et gjødsel og brukes som det i drivhus. 50 % av tørrstoffet i plantene er karbon fra CO². Les mer om CO² og plantevekst i vår blogg: CO²
Vanndamp: Luftfuktigheten har stor innflytelse på plantenes trivsel og velvære. Plantene «svetter» for ikke å bli for varme og for å holde optimal vekst vedlike. Ved tørr luft, liten relativ fuktighet, øker fordampingen gjennom spalteåpningene. Noen planter klarer ikke å nyttiggjøre seg raskt nok av vannet de tar opp. Det kan føre til at de visner og dør. Ved fuktig luft avtar fordampingen, spalteåpningene lukker seg og plantene mister både mindre vann og mindre varme.
Fordampingen kalles evapotranspirasjon.
Den relative luftfuktigheten (RF) er % vannmengde i luften relativt til den mengden vann som trengs for å mette luften ved den samme temperatur.
Ved normal fuktighet åpner spalteåpningene seg, men ved 100 % RF er luften så «mettet» av vanndamp at ingenting av vannet i plantene fordamper gjennom spalteåpningene selv om de står fullt åpne. Næringsstoffene som skal transporteres opp fra rota beveger seg ikke oppover. Plantene blir lange og hengslete.
Dess varmere luft dess mer vanndamp kan den holde på, så den relative luftfuktigheten (RF) synker når temperaturen øker, og når luften avkjøles vil den relative fuktigheten øke. For plantene er det gunstig med RF mellom 50 og 70%. Luftfuktigheten kan enkelt måles med et hygrometer.
Luftfuktigheten kan påvirkes med temperatur og ventilasjon, og med luftfukter og avfukter.
Les mer om luftfuktighet i vår blogg: Klimakontroll i dyrkerommet
Ventilasjon i vekstrommet er viktig for å skape jevn temperatur, luftfuktighet og CO²- tilførsel. For mye fuktighet i luften kan stoppe fordampingen hos plantene og det kan fremme mugg og soppvekst. Luftsirkulasjon rundt plantene gjør det lettere for plantene å slippe ut vanndamp, og bevegelsene i luften fjerner vanndampen rundt bladene som ellers kan bli liggende som et lag av kondens og gi et perfekt miljø for patogener.
Blogg.gartnerbutikken.no 