Monthly Archives: Dec 2017

Frøsamling, bytting og lagring

Samling og bytting av frø bidrar til økt mattrygghet, og bevaring av plantemangfold, sjeldne arter og frøenes genmateriale.

FRØSAMLING

Istedet for å kjøpe frø i butikken kan du samle og lagre egne frø fra de plantene som klarer seg best eller som har spesielle egenskaper du vil beholde.

FRØBYTTE

Frøbytting er en fin måte å utveksle frø-overskudd og kunnskap om hvilke metoder som fungerer best for spesifikke plantearter og arts-varianter i ditt lokalklima. Frøbytting blir stadig mer vanlig blant venner, slektninger, naboer og det arrangeres lokale frøbyttemøter, for eksempel  i kolonihager. Informasjon om markeder finner du på nettet, for ekspempel “frøbyttemarked” på Facebook.

Bokanbefaling:  Frøbytte – “Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø”.

Boka inneholder blant annet en planteliste over grønnsaker, urter og blomster med veiledning til hvordan man dyrker de ulike planteartene fra frø til frø, inkludert frø-innhøsting og oppbevaring.

 

20724_Fr_bytte_1

Økologiske frø

Er du opptatt av å dyrke økologisk kan du samle, bytte og lagre økologiske frø. Økologiske planter dyrkes uten bruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler og tilsetningsstoffer.

Frøfaste frø (Arvefrø)

Frø fra planter som er dyrket over flere generasjoner.  “Rene” arve-frø beholder spesielle egenskaper som for eksempel smak, form eller farge fra foreldrene. “Rene” frø betyr at de ikke har kryss-pollinert seg med andre innenfor sin art eller ville slektninger med fysiske misdannelser som resultat.

Hybridfrø

Det meste av grønnsaksfrøene som selges i butikk er F1 Hybrid-sorter og kan ikke brukes til å ta frø av.  Butikkkjøpte frø som skal brukes i generasjoner må være frøfaste frø (arvefrø).

GM Frø (Genetisk modifiserte frø)

Brukes innen forskning og jordbruk. Slike frø kan inneholde rester av toksisitet, og spredning av GM-planter i naturen kan være skadelig for økosystemet.

Innhøsting

Tidspunkt for høsting varierer fra plante til plante, men frøene er ikke klare til å høstes før de har modnet. Våte frø, som sitter inni en kjøttfull frukt, er klare for innhøsting når fruktene er lett overmodne. Agurk og gresskar bør ettermodnes et par uker før frøene taes ut. Tørre frø kan høstes når fruktene viser fargeforandring, blir hardere og løsner fra frøhodet.

Tresking

Frøene frigjøres fra frøkapsel, belger eller dekke.  Frøene må være tørre. Tresking kan gjøres ved å gni frøene/belgene mellom hendene eller putte dem i et nylonnett eller putetrekk og slå på dem, piske eller kjevle forsiktig over. Mindre frø kan klemmes mellom to treplater.

Rensking

For å skille frøene fra jordrester, rusk, tomme frø og blomsterstander kan du bruke en elektrisk vifte til å blåse dette av.  Såld eller sikt kan også brukes. Frøblåsermaskin anbefales for store mengder.

Sykdomseliminering

For hobbydyrkere er varmtvannsbehandling av frø en enkel måte å eliminere plantesykdommer på. Varmt vann , ca 50 °C , i 20-25 minuttter vil ha effekt mot mange sykdommer uten å redusere spireevnen. Dette bør gjøres etter rensing og før tørking.

Anbefalt temperatur og tid ved varmtvannsbehandling av frø fra utvalgte arter:

Temperatur og tid Art
47 °C i 30 min. Salat, selleri
50 °C i 15 min. Sennep, reddik
50 °C i 20 min. Gulrot, brokkoli, blomkål, nepe, kålrot
50 °C i 25 min. Tomat, spinat, hodekål, rosenkål, aubergine
51 °C i 30 min. Paprika, chili

 

 

Tørking 

Frøene kan tørkes i papirposer, nylonnett eller putetrekk som plasseres i et varmt rom, helst uten temperatursvingninger.

Tomat og Aubergine-frø kan fermenteres lett før tørking for å bedre spireevnen.  Fermentering skjer ellers naturlig når frukten faller til bakken og råtner.  Tomatfrø har en spirehindrende gelé rundt seg som forsvinner ved lett fermentering, en gjæring-prosess som tar 3 dager. Gjæringen bryter ned det spirehemmende belegget og muggen danner stoffer som stopper utviklingen av bakterier, sopp og virussykdommer. Resultatet er friske, rene frø som ikke kleber seg sammen når de skal tørkes.

Chili og paprika kan renses og tørkes likt som tomat-frø, men uten fermentering.

Chili, tomat og paprika kan innhøstes når fruktene er lett overmodne.

 

Fermentering og tørking av tomatfrø

Tomatkjøttet fra godt modne tomater legges i lufttette glass med vann i 3 dager på et varm sted (opptil 30º C).  Tunge spiredyktige frø faller til bunnen, mens tomme frø legger seg i overflaten og kan helles ut med vannet etter 3 dager. Hell på rent vann og rist med lokket på for å rense bort alt smuss, og så hell av vannet. Gjenta skyllingen til vannet er klart. Hell så frøene over i en te-sil og hold et tørkepapir under silen. Frøene kan tømmes over på et matpapir eller i en papirpose og legges til tørk i 1-3 dager avhengig av temperaturen og mengden frø. Kan godt plasseres i et varmt rom med jevn temperatur.

Tips! Frø som lagres i en åpen beholder vil etterhvert absorbere fuktighet fra luften, noe som over tid kan føre til spiring, aldring, og mulig forråtnelse. Et godt råd er derfor å tørke frøene videre etter lufttørkingen ved hjelp av et tørkemiddel som ris eller tørrmelk. Hvis du baker risen i 45 minutter og kjøler den ned vil den trekke ut fuktighet enda bedre. Du kan plassere frøene i en perforert pose oppå risen i en lufttett krukke. 3 deler ris til 1 del frø.  Tørrmelk i en tøy-lomme som legges sammen med frøene vil hjelpe til med å trekke ut fuktigheten.

Lagring av frø

Frøene holder seg spiredyktige i årevis om de plasseres mørkt, tørt, luftig og kjølig. For eksempel i en papirpose eller konvolutt. Det er lurt å merke den med for eksempel sortsnavn, frøavlår, og eventuelt spireprosent, som du kan teste ved å plukke ut for eksempel 25, 50 eller 100 av frøene og legge dem i et fuktet kjøkken-papir på badegulvet og se hvor mange som spirer.

Frølagring i sand: Noen frø, særlig kjøttfulle frø fra busker og trær har ikke så lang holdbarhet i frøpakker. I noen tilfeller blir slike frø så harde at de kan bruke 1-2 år på å spire. For å holde slike frø mer spirevillige kan de lagres i sand til de skal brukes.

Frølagring i fryser: Frø kan også lagres i fryser for lengre holdbarhet. Frøene må være helt tørre, og pakkes lufttett, for eksempel i en frysepose som du putter i et norgesglass. Når frøene skal tines må det gjøres sakte. Vent med å ta ut av posen til frøene har samme temperatur som rommet, for at det ikke skal dannes kondens på frøene.

 

Kildebruk:

http://www.Agropub.no                                                                                                                                                      “Frøbytte”- Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø, av Josie Jeffrey.                              “Gartnerens visdom” av Bernard Schofield

Beskjæring av chili og tomatplanter

Hvorfor beskjære?

  • Bygge opp tettere og bredere vekst
  • Stimulere skuddvekst
  • Regulere fruktmengden
  • Øke fruktstørrelsen
  • Fjerne syke og skadde greiner
  • Begrense veksthøyde i dyrkerom

 

Hvordan beskjære Chili

Woman working in garden

Tidlig i sesongen

For å få til en tettere og bredere vekst kan planten beskjæres allerede like etter planting. Du må la det være igjen minimum 3 bladpar. Bruk en steril kniv og skjær av stammen ca 0,5 cm over 3. bladpar i 45 graders vinkel for å unngå at vann blir hengende i sårflaten ved vanning.

Etterhvert som planten får flere nye skudd med blader, kan store blader skjæres av slik at hele planten får lys og vekstkraft.

Knip av de første blomstene

Knip av alle blomster, blomsterknopper, og eventuell begynnende frukt fra toppene frem til 3.- 4. uke. Minimum de første 5-7 blomstene må knipes av på storfruktete sorter for å oppnå god forgrening og masse frukter.

Rens planten  

Blader som er skadde, gulne eller som som henger så lavt at de kommer nær jorden fjernes straks gjennom hele sesongen.

Eventuelt

Når planten har blitt 30 cm høy kan alt nedenfor de 3 øverste bladparene skjæres bort.  Dette vil stimulere vegetativ vekst og motvirke generativ vekst (dannelse av blomsterknopper) i starten, men på sikt gir det mer blomster og økt avling.

Sent i sesongen (tidlig høst)

Ca 6 uker før frosten kommer kan alle blomstene skjæres vekk i tillegg til toppgreiner som ikke har blomster eller frukter, og greiner med frukter som ikke har sjans til å modnes før sesongens slutt. Dette vil akselerere modningen av gjenværende frukter.

Etter innhøsting (flerårige planter)

Hvis planten gis vann, næring, nok lys (minst 12 t pr dag og hvile/mørke resten av døgnet),og temperatur holdes mellom 17 og 27ºC kan du holde chilien gående i flere år. Etter innhøsting når planten har sluttet å danne nye knopper kan du skjære av alle skudd og bevare stamme, hovedgreiner og noen blader.  Planten vil få nye skudd, blader, blomster og frukter.

Overvintring/dvale

Før overvintring av planten kan den beskjæres kraftig, slik som roser, for å få en god start etter vinteren. Skjær planten ned til det er igjen ca 10-15 cm på stammene, men la noen blader være igjen. Forsøk å beholde Y-formene på stammene. Vær obs på nye knopper og skjær ovenfor disse.  Vann planten godt og la den stå i 24 timer til planten får tatt opp det meste av fuktigheten. Det anbefales å plassere planten i et sydlig/vestlig vindu og bruke timer på overvintringslys mellom kl 7 og 10 og mellom kl 15 og 20 slik at planten får 13 timer lys om dagen. Temperaturen må ikke få synke under 10º C.  Legg noen aviser, isopor eller annet isolerende materiale under pottten.  Gi den vann en gang hver 1.-3. uke, så den ikke tørker ut.

 

Hvordan beskjære Tomatplanter 

Worker processing the tomatoes bushes in the greenhouse

Når tomatplantene har vokst seg 30-60 cm høye kan sideskudd i bladhjørnene (“tyvene”) fjernes så snart du kan få tak på dem. Dette gjøres ikke på busktomater og ampeltomater. Bruk en steril kniv eller knip av med rene hender / hansker. Det beste tidspunktet er tidlig om morgenen på en tørr dag. Da vil sårflaten gro rent, med liten fare for sykdom.  Hvis du beskjærer plantene bør vanningen gjøres på nivå med substratet, ikke ovenifra, ellers kan det sprute jord på sårene som kan føre til sykdommer.

Beskjæring av tomater er ikke alltid en nødvendighet, men for mange tomatplanter vil lett beskjæring som å fjerne minimum de 4 nederste “tyvene” gi økt avling.

Tomatplanten bør få god luftsirkulasjon i de nederste 25 cm over jorda. Det anbefales derfor å skjære bort “tyvene” i denne høyden.  Blader som kan komme nær jorden bør fjernes. Planten vil da være mer motstandsdyktig mot skadeinsekter og sykdommer som sopp og mugg fra jorden. Perlitt forhindrer mugg, og kan strøs på jorden.  Perlitt flyter og vil legge seg som et beskyttende lokk på toppen av jorden.

Når plantene har blitt høye vil de nederste bladene få mindre lys og kan gulne. De gulne eller skadde bladene bør fjernes straks. Helst skal ikke mer enn maks 3 blader fjernes samtidig på en plante.

Forskjellige vekstformer for tomatsorter

Determinate 

Har kompakt, buskete form. Blir ca 20-80 cm i høyde og bredde.  Slutter å vokse i høyden når det er utviklet et bestemt antall klaser. Antallet varierer hos ulike sorter, men ofte slutter høydeveksten etter at 3 klaser er utviklet.  Fruktene modner nesten samtidig over en 2 ukers periode. Senere er det bare en liten eller ingen fruktproduksjon frem til frosten.

Behøver ikke beskjæres mer enn å knipe av “tyvene” opp til første blomsterklase. Enkelte blader kan fjernes for bedre luftsirkulasjon eller blader kan fjernes helt eller delvis hvis de skygger for en blomsterklase.

Indeterminate  

Indeterminate tomatplanter har lengre vekstperiode og produserer frukt i flere omganger frem til frosten kommer. Dyrker man de kun innendørs kan de leve i flere år.

Fruktdannelsen skjer langs stammen. De kan få uendelig mange klaser så lenge de får vokse. Indeterminate tomatplanter er vanlig i drivhus.

Kan bli veldig store og høye. Verdens høyeste tomatplante var 19,8 meter høy. (Guiness rekordbok).  I Disneyworld, Florida kunne man høste mer enn 32000 frukter på et år fra en tomatplante som fikk vokse som et tre.

“Tyvene” bør fjernes for at ikke planten skal bli for stor for potten og vanskelig å binde opp.  Plantene bør bindes opp eller støttes med stativ for bedre luftsirkulasjon og for at ikke blader og frukt skal komme i kontakt med jorden. Toppene kan beskjæres så den ikke vokser seg for høy for vekstrommet, og blader kan fjernes for å gi fruktene mer lys. Ved å fjerne tupper og unødvendige blader vil sukkeret som planten produserer i fotosyntesen og næringen som taes opp fra jorda gå til modning av frukter istedet for til stilker og blader. Modningen skjer da tidligere og fruktene blir mest sannsynlig større, men færre i antall.  Ca 8 uker før frost/rydding, kan toppene beskjæres for å bedre utviklingen av fruktene som er igjen.  Beskjæring bør avsluttes 30 dager før frost/rydding.

 

Semideterminate 

Busktomater eller flerstammete tomater. Har færre og lengre greiner enn determinate tomater. Slutter å vokse i  høyden når de har utviklet 5 klaser. Kan behandles på samme måte som indeterminate tomater. Avlingen blir størst om de får utvikle seg til busk. Plantene blir vanligvis ca 100 cm i høyde og bredde.