Samling og bytting av frø bidrar til økt mattrygghet, og bevaring av plantemangfold, sjeldne arter og frøenes genmateriale.
Kodene til potetenes store avlinger, eplenes gode smak, hvetekorns sykdomsrestistens, medisinplanters helbredende evner, ligger i plantenes gener og arveanlegg!
Istedet for å kjøpe frø i butikken kan du samle og lagre egne frø fra de plantene som klarer seg best eller som har spesielle egenskaper du vil beholde.
FRØBYTTE
Frøbytting er en fin måte å utveksle frø-overskudd og kunnskap om hvilke metoder som fungerer best for spesifikke plantearter og arts-varianter i ditt lokalklima. Frøbytting blir stadig mer vanlig blant venner, slektninger, naboer og det arrangeres lokale frøbyttemøter, for eksempel i kolonihager. Informasjon om markeder finner du på nettet, for ekspempel «frøbyttemarked» på Facebook.
Bokanbefaling: Frøbytte – «Hagebrukerens guide til samling og bytting av frø».
Boka inneholder blant annet en planteliste over grønnsaker, urter og blomster med veiledning til hvordan man dyrker de ulike planteartene fra frø til frø, inkludert frø-innhøsting og oppbevaring.
Økologiske frø
Er du opptatt av å dyrke økologisk kan du samle, bytte og lagre økologiske frø. Økologiske planter dyrkes uten bruk av kunstgjødsel, kjemiske plantevernmidler og tilsetningsstoffer.
Frøfaste frø (Arvefrø)
Frø fra planter som er dyrket over flere generasjoner. «Rene» arve-frø beholder spesielle egenskaper som for eksempel smak, form eller farge fra foreldrene. «Rene» frø betyr at de ikke har kryss-pollinert seg med andre innenfor sin art eller ville slektninger med fysiske misdannelser som resultat.
Hybridfrø
Det meste av grønnsaksfrøene som selges i butikk er F1 Hybrid-sorter og kan ikke brukes til å ta frø av. Butikkkjøpte frø som skal brukes i generasjoner må være frøfaste frø (arvefrø).
GM Frø (Genetisk modifiserte frø)
Brukes innen forskning og jordbruk. Slike frø kan inneholde rester av toksisitet, og spredning av GM-planter i naturen kan være skadelig for økosystemet.
Innhøsting
Tidspunkt for høsting varierer fra plante til plante, men frøene er ikke klare til å høstes før de har modnet. Våte frø, som sitter inni en kjøttfull frukt, er klare for innhøsting når fruktene er lett overmodne. Agurk og gresskar bør ettermodnes et par uker før frøene taes ut. Tørre frø kan høstes når fruktene viser fargeforandring, blir hardere og løsner fra frøhodet.
Tresking
Frøene frigjøres fra frøkapsel, belger eller dekke. Frøene må være tørre. Tresking kan gjøres ved å gni frøene/belgene mellom hendene eller putte dem i et nylonnett eller putetrekk og slå på dem, piske eller kjevle forsiktig over. Mindre frø kan klemmes mellom to treplater.
Rensking
For å skille frøene fra jordrester, rusk, tomme frø og blomsterstander kan du bruke en elektrisk vifte til å blåse dette av. Jordsold eller sikt kan også brukes. Frøblåsermaskin anbefales for store mengder.
Sykdomseliminering
For hobbydyrkere er varmtvannsbehandling av frø en enkel måte å eliminere plantesykdommer på. Bløtlegging i varmt vann (ca. 50 °C ) i 20-25 minuttter vil ha effekt mot mange sykdommer uten å redusere spireevnen. Dette bør gjøres etter rensing og før tørking.
Anbefalt temperatur og tid ved varmtvannsbehandling av frø fra utvalgte arter:
| Temperatur og tid | Art |
| 47 °C i 30 min. | Salat, selleri |
| 50 °C i 15 min. | Sennep, reddik |
| 50 °C i 20 min. | Gulrot, brokkoli, blomkål, nepe, kålrot |
| 50 °C i 25 min. | Tomat, spinat, hodekål, rosenkål, aubergine |
| 51 °C i 30 min. | Paprika, chili |
Tørking
Frøene kan tørkes i papirposer, nylonnett eller putetrekk som plasseres i et varmt rom, helst uten temperatursvingninger.
Tomat og Aubergine-frø kan fermenteres lett før tørking for å bedre spireevnen. Fermentering skjer ellers naturlig når frukten faller til bakken og råtner. Tomatfrø har en spirehindrende gelé rundt seg som forsvinner ved lett fermentering, en gjæring-prosess som tar 3 dager. Gjæringen bryter ned det spirehemmende belegget og muggen danner stoffer som stopper utviklingen av bakterier, sopp og virussykdommer. Resultatet er friske, rene frø som ikke kleber seg sammen når de skal tørkes.
Chili og paprika kan renses og tørkes likt som tomat-frø, men uten fermentering.
Chili, tomat og paprika kan innhøstes når fruktene er lett overmodne.
Fermentering og tørking av tomatfrø
Tomatkjøttet fra godt modne tomater legges i lufttette glass med vann i 3 dager på et varm sted (opptil 30 ºC). Tunge spiredyktige frø faller til bunnen, mens tomme frø legger seg i overflaten og kan helles ut med vannet etter 3 dager. Hell på rent vann og rist med lokket på for å rense bort alt smuss, og så hell av vannet. Gjenta skyllingen til vannet er klart. Hell så frøene over i en te-sil og hold et tørkepapir under silen. Frøene kan tømmes over på et matpapir eller i en papirpose og legges til tørk i 1-3 dager avhengig av temperaturen og mengden frø. Kan godt plasseres i et varmt rom med jevn temperatur.
Tips! Frø som lagres i en åpen beholder vil etter hvert absorbere fuktighet fra luften, noe som over tid kan føre til spiring, aldring, og mulig forråtnelse. Et godt råd er derfor å tørke frøene videre etter lufttørkingen ved hjelp av et tørkemiddel som ris eller tørrmelk. Hvis du baker risen i 45 minutter og kjøler den ned vil den trekke ut fuktighet enda bedre. Du kan plassere frøene i en perforert pose oppå risen i en lufttett krukke. 3 deler ris til 1 del frø. Tørrmelk i en tøy-lomme som legges sammen med frøene vil hjelpe til med å trekke ut fuktigheten.
Lagring av frø
Frøene holder seg spiredyktige i årevis om de plasseres mørkt, tørt, luftig og kjølig. For eksempel i en papirpose eller konvolutt. Det er lurt å merke den med for eksempel sortsnavn, frøavlår, og eventuelt spireprosent, som du kan teste ved å plukke ut for eksempel 25, 50 eller 100 av frøene og legge dem i et fuktet kjøkken-papir på badegulvet og se hvor mange som spirer.
Frølagring i sand: Noen frø, særlig kjøttfulle frø fra busker og trær har ikke så lang holdbarhet i frøpakker. I noen tilfeller blir slike frø så harde at de kan bruke 1-2 år på å spire. For å holde slike frø mer spirevillige kan de lagres i sand til de skal brukes.
Frølagring i fryser: Frø kan også lagres i fryser for lengre holdbarhet. Frøene må være helt tørre, og pakkes lufttett, for eksempel i en frysepose som du putter i et norgesglass. Når frøene skal tines må det gjøres sakte. Vent med å ta ut av posen til frøene har samme temperatur som rommet, for at det ikke skal dannes kondens på frøene.
Kildebruk:
Blogg.gartnerbutikken.no 