7 nyttevekster fra naturens spisskammer

Geitramsrot, løvetannsblad, marikåpe, meldestokk, molter, nesle, og tindved. Les mer om disse vekstene som du kan plukke og bruke til matlaging. Sunt og gratis!

Geitrams, Chamaenerion angustiflorum. Geitramsroten kan kokes og bladene kan spises som råkost. Skinnet på roten skrapes vekk først, og deretter kokes den i ca. 10-15 min og serveres med en klatt smør. Blad kan brukes til velsmakende urtete. Plukketid: April/mai, eller Oktober/november. Blad og stengel: Juni-juli. Vanlig over hele landet.

Løvetann, Taraxacum officinale. Løvetannsblader passer godt til salater/supper. Bladene kan spises som friseesalat eller råkost. Arter: Gummiløvetann, T. kok-saghhyz Rodin, Kinesisk løvetann, T. mongolicum. Løvetann lider sjelden av skadedyr eller sykdommer. Plukketid: Rot: mars/april eller oktober/november. Blad: April og utover. Blomst: Mai og utover.

Marikåpe, Alchemilla vulgaris. Planten er ca. 10-40 cm høy. Vokser på enger og i skogbryn. Den er vanlig over hele landet. Kan brukes til salat/råkost. For eksempel varm salat (perlesalat). Plukketid: Blader: mai-juni. Blomst: mai og utover.

Meldestokk, Chenopodium album. Blad kan brukes til salat/råkost eller forvelles i smør som spinat. Den er svært næringsrik og planten er beslektet med dyrket spinat. Stilk fra meldestokk kan du spise som asparges. Plukketid: juni og juli. Frø kan plukkes i august og videre utover. Høyde ca. 60-100 cm. Vanlig i åker og hage over hele landet.

Molte, Rubus chamaemorus. 10 til 30 cm høy plante. Store flikete blader med sagtannet kant. Hvite blomster i toppen av stengelen. Saftige bær som inneholder mye C-vitaminer. Vokser gjennom hele landet i torvmyrer med lite næring. Molter er fine å bruke til moltekrem, saft, syltetøy, hermetiske molter og likør og alkoholfrie drinker. Plukketid: Juli-august.

Nesle, Urtica. Rå brennesleblader som spises må være små og ferske! Best om våren. Nesle passer godt i pesto, supper og salater. Arter: Stornesle (brennesle) Urtica dioica og smånesle Urtica urens. Nesle lider sjelden av sykdommer eller skadedyr. Stornesle er vanlig over hele landet, men smånesle finnes mest i kjøkkenhager og gartnerier, begge artene i nitrogenrik jord. I landene rundt middelhavet vokser også arten romersk nesle Urtica pilulifera.

Tinnved, Hippophae rhamnoides. Busk eller lite tre opptil 2 m høyt. Tindvedbærene er små, mørkegule bær med svært høyt innhold av vitamin C. Navnet Tindved kommer av at veden ble brukt til å lage rivetinder. Vokser ofte ved havstrender og langs elver nordover fra Trondhjem til Troms. Hansker anbefales ved sanking. Bærene er fine til å lage saft, gele, syltetøy, juice, kompott og likør. Plukketid: september og utover.

Ønsker du mer informasjon om ville nyttevekster kan vi anbefale å sjekke nettsidene til soppforening eller nyttevekstforeninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: