Hvitløkplanten er en flerårig plante i løkfamilien, Amaryllidaceae, og nært beslektet med Sjalottløk, Kepaløk og Purre. Den dyrkes som ettårig, og brukes som grønnsak og krydder. Ulike sorter med forskjellig hardførhet gjør det mulig å dyrke hvitløk på friland i hele landet. I milde klimaer kan den dyrkes året rundt. Trolig kom hvitløken til Norge på 800 tallet, og ble i gammel tid dyrket her i landet bare som legeplante, men er egentlig en av verdens eldste og mest verdsatte kulturplanter. I Egypt har man funnet nesten 6000 år gamle gravplasser som blant annet inneholdt leirefigurer som symboliserer hvitløk. I faraoen Tutankamen´s grav (fra 1500 f.Kr.) fant man blant annet seks hele hvitløker som idag kan sees på museum i Kairo.
Hvitløk dyrkes både for smakens skyld, og for helsemessige effekters skyld. Ifølge forskningsundersøkelser skal hvitløken blant annet senke kolesterolet i blodet og virke blodfortynnende. Daglig inntak av hvitløk skal forebygge hjertesykdommer. Hvitløk har soppdrepende, anti-virus og anti-bakteriell effekt, og har vært brukt som erstatning for penicillin (antibiotica) og som lindring mot innsektsstikk.
Botanisk navn: Allium sativum
Opprinnelig habitat: De sør-sibirske stepper i Sentral-Asia, i et område som tidligere het Øst-Turkestan, som nå er en selvstyrt region i Nordvest-Kina som heter Xinjiang.
Setteløk: Til dyrking av hvitløk brukes sertifiserte setteløker (som er sunne og friske og gir avling med god størrelse på feddene). Hver setteløk deles forsiktig opp og feddene plantes uten å skrelles og før de rekker å tørke. Det er 2 hovedtyper av setteløk;
- Soft-neck: Er oftest den man kjøper i butikk. Stengelen er myk og kan flettes. De store feddene vokser i en krans rundt den indre løken som består av mindre fedd.
- Hard-neck: Store fedd vokser i en krans rundt den harde stengelen. På toppen av stengelen vokser toppløk i forskjellige antall, som på etasjeløk.
Plantetid: For størst avling må hvitløken settes om høsten (september-november). Det er også mulig å plante løk tidlig om våren ( den første vårmåneden), men det gir mindre løker uten vinterkulden. Hvis vintertemperaturen i ditt klima er under minus 15 grader bør vokseplassen dekkes til for å beskytte løkene.
Lyskrav/plassering: Bør plantes på en ugressfri og solrik plass på friland, i pallekarm eller i potte utendørs. Den takler dårlig å konkurrere med ugress, men er god naboplante med jordbær, bringebær, agurk, gulrot, bete, tomat og roser.
Den kan plantes i lange renner, ca 5-10 cm dypt (eller 2-3 ganger sin egen høyde), med spissen vendt opp og ca 10 cm mellom hvert fedd. Avstanden mellom radene bør være ca 15-20 cm. Rennene lukkes igjen med jord og vannes sparsomt.
Ifølge statistikk fra grønnsakshandelen kjøper nordmenn i gjennomsnitt ca. 8 hvitløker (eller 0,3 kg) per capita hvert år. Hvis du beregner 4 fedd fra setteløk til hvert familiemedlem vil du kanskje ha hvitløk til hele husholdningen så lenge som løkene kan lagres. Den er holdbar i ca. et halvt år i kjøleskap og 3-4 uker i romtemperatur.
I potte: Velg pottestørrelse etter hvor mange fedd du vil sette. Hvitløken har grunne røtter, men vil uansett like å ha minimum 15 cm dype potter og ca 10-12 cm avstand mellom feddene. Det er bedre å bruke flere potter enn å plante for trangt.
For eksempel kan du bruke:
3 L rund potte (ø 20 cm) til 3 fedd
5,5 L rund potte (ø 25 cm) potte til 5 fedd
9,5 L rund potte (ø30 cm) potte til 6-8 fedd
Innendørs kan hvitløk dyrkes i potte, men da kun for de grønne skuddene (hvitløkgress) som vokser opp av spissen på hvert fedd. Innendørs er det ingen nattekulde (hvile) som hvitløken trenger for å danne løker. De grønne skuddene kan klippes direkte over mat og salat. Når skuddene har sluttet å vokse kan feddene byttes ut.
Temperatur: Svale voksesteder gir intens smak og fast løk, mens varmere voksesteder gir mildere smak og mykere løk.
Jord: Godt drenert, næringsrik og lett (ikke for kompakt) plantejord. Vi i Gartnerbutikken kan anbefale plantejorden Biobizz All mix, som inneholder organisk gjødslel for de første 2-3 ukene. Du kan dyrke hvitløk i de fleste typer veldrenert jord, men moldholdig sandjord eller sandblandet leirjord er optimalt. pH 6,5-7.
Vanning: Bør vannes lett hver gang, og mer sparsom vanning de siste 2 ukene før høsting.
Gjødsling: Gjerne lett opptakelig, nitrogenrik gjødsel (eller den kan plantes på et voksested hvor det har vært forkultur med nitrogenbindende planter, som vi kaller grønngjødselplanter. (Trenger du grønngjødselsfrø? Se HER). Vi i Gartnerbutikken kan anbefale å gjødsle setteløkene med Nelson Garden Løkgjødsel.
Blomstring: Blomstrer bare i varmt klima.
Høsting: Tid for høsting er rundt slutten av juli/begynnelsen av august, når de mister grønnfargen og visner. Hvis løkene skal lagres bør de høstes litt tidligere. Kraftige røtter skjæres av og den øvre delen kuttes til passe lengde.
Tørking: Kan brukes fersk, men om løkene skal lagres bør de tørkes i ca. 2 uker på en tørr, solrik og luftig plass.
Sykdommer/skader: Hvitløk kan rammes av sykdommer på samme måte som Kepaløk. Kan utsettes for soppangrep (hvitråte) som gir gulnet bladverk altfor tidlig og skadete løker. Tiltak: De plantene som er angrepne fjernes raskt og kan brennes. Neste års hvitløk settes et annet sted til neste år. Du kan teste om det er sopp i en tidligere vokseplass med et fedd som settes i jorda. Hvis det klarer seg godt kan du plante flere fedd.
OBS! Hvitløk er giftig for hunder og katter, også i små mengder! Kilder: www.dyrekassen.no og www.hundehelse.no
Viltvoksende arter i Norge:
Vill-løker og Strandløker kan lett forveksles ved høsting, men har også lik smak og anvendelse.
#dyrkehvitløk
#Allium sativum
#setteløkavhvitløk
Blogg.gartnerbutikken.no 