Løkblomster

Løkblomster er samlebegrep for løk- og knollvekster som dyrkes som prydplanter. Tre betegnelser brukes om disse vekstene:

  • Løker

  • Knoller

  • Rhizomer (krypende jordstengel)

I denne bloggen kan du lese om løkblomster med ulike blomstringstider og vokseplasser, og hvordan de plantes og eventuelt deles.

1. Hva er løker?

Kompakt skudd som består av flere tykke og fargeløse bladbaser, eller løkskjell, festet lagvis utenpå hverandre på en kort flat stengel, også kalt en løk-kake. Fra løk-kaken kommer røttene hvor løkveksten tar opp vann og næring.  Noen eksempler er Tulipaner (Tulipa), Stjerneliljer (Ornithogalum), Keiserkrone (Fritillaria imperialis), Påskeliljer (Narcissus), Perleblomst (Muscari), Snøstjerne (Chionodoxa),

2. Hva er knoller?

Knoller er enten oppsvulmete røtter, som hos Georgine (Dahlia), eller korte, oppsvulmete stengler som hos Krokus (Crocus), Freesia (Freesia x hybrida), og Gladiol (Gladiolus). Røttene dannes fra undersiden av knollen. Andre eksempler er Gjøksyre (Oxalis), Iris (Iris), Tidløs (Colchicum) og Værhane (Crocosmia).

3. Hva er rhizomer/krypende jordstengler?

Rhizom er en jordstengel som kan krype bortover over bakken eller under jordoverflaten og som har flere noder (forgreningspunkter) hvor både blad og røtter kan dannes. Mange av rhizomene skal settes veldig grunt, kun dekket av et par cm med jord.  Noen eksempler er Hvitveis (Anemone nemorosa), Liljekonvall (Convallaria majalis), Engsoleie (Ranunculus acris), Maiblom (Maianthemum bifolium).

Alle de tre løkblomst-typene er effektive lagringsorganer for vann og næring, slik at de klarer seg under vanskelige klimatiske forhold som tørke og kulde. Mange løkblomster vil lagre næring til et nytt skudd og blomstre neste år, men det er ikke alltid så enkelt.  En innebygget mekanisme hindrer løkblomstene i å blomstre på nytt umiddelbart etter avblomstring.  Noen løker trenger først en lang kjøleperiode eller krysse en temperaturgrense, mens andre klarer seg med bare en kort hvileperiode uten lys. Andre løk som tulipaner (og sjalottløk) visner ned helt og danner nye løker ved siden av morløken. Villtulipaner, eller såkalte ´botaniske´ tulipaner kommer lettere igjen og er nyttigst for pollinerende insekter. 

 

Forskjellige blomstringstider

Vårblomstrende 

Vårblomstrende løkblomster kjøpes og settes om høsten når bakken er kjølig, innen 6-8 uker før frosten kommer, fra slutten av august til slutten av oktober eller innen telen har satt seg i bakken. Disse blomstrer allerede førstkommende vår. Blomstringen kan vare i 2 måneder.

Eksempler: Ruteliljer/Vipeegg (Fritillaria meleagris), Påskeliljer (Narcissus), Krokus (Crocus), Vårpryd (Puschkinia scilloides), Perleblomst (Muscari) og Tulipaner (Tulipa).

Ønsker du at løkene kommer igjen år etter år?  Ruteliljer setter frø etter avblomstring og vil komme opp her og der. Narsisser trenger lett fuktig jord for å klare seg.  Vårpryd og Krokus kan klare seg ved å bli liggende i bakken. Perleblomst kan taes opp og settes lyst slik at grønne plantedeler kan få utvikle seg. Den kan stå kjølig, ned til 1 ºC. Ikke klipp av bladene, for de har mye næring i seg som trekkes tilbake i løken. Tulipaner danner nye løker som hviler i jorden til kulde og fuktighet setter igang dannelse av røtter.

 

Sommerblomstrende 

Sommerblomstrende løkblomster kjøpes og legges i jorden om våren fra mars til mai, eller de kan kjøpes om høsten og legges til overvintring på et kjølig og frostfritt sted, som loft eller kjeller. Noen sommerblomstrende løkblomster kan med fordel fordrives inne fra marsmåned, før de plantes ut når det ikke lenger er fare for frost. Fordrivingen gjør at de blomstrer tidligere og får en lengre vekst og blomstringstid ute.

Eksempler: Freesia (Freesia x hybrida), Kala ´Picasso´(Zantedeschia),  Gladiol (Gladiolus), Georginer (Dahlia), Væpnerlilje (Habranthus robustus), Montbretia (Crocosmia), Sommerfuglgjøkesyre (Oxalis triangularis ssp. pap), Knollbegonia (Begonia) og Kanna (Canna).

Slik kan løkene fordrives inne: Fyll store potter eller kasser med et dreneringslag av lecakuler i bunnen. Fyll på med jord så løkene får ca 10-12 cm med blomsterjord under røttene.  Legg løker eller knoller slik at de ikke berører sidene eller hverandre. Over løk eller knoller skal det kun dekkes til med et par cm jord. Når spirene kommer frem vil de ha mye lys, men ikke for varmt. Ca 15º C er varmt nok, ellers blir de lange og slengete.

Utplanting: Se lenger ned på siden.

Overvintring: Ønsker du å ha de sommerblomstrende løkblomstene år etter år bør løker og knoller taes opp i god tid før første frostnatt og lagres inne på et kjølig sted (rundt 5 ºC til maks 10 ºC). Kutt planten ned til 5 cm over bakken, grav den opp og rist av jorden forsiktig. Oppbevares i kasser med litt svakt fuktig torv så de ikke tørker ut, eventuelt i kasser helt uten jord.

Eksempler: Gladiol (Gladiolus), Kala (Zantedeschia), Georginer (Dahlia), Knollbegonia (Begonia), Kanna (Canna) og Værhane (Crocosmia).

 

Høstblomstrende 

Settes i august og blomstrer samme høst. For eksempel: Høstkrokus (Crocus speciosus), Tidløs (Colchicum) og Alpefioler (Cyclamen). Se Slik planter du løkblomster, nederst på siden.

 

 

Juleblomstrende

Kjøpes på høsten, rundt oktober. Ferdig preparerte løker (som har fått en hvileperiode på høsten) kan plantes i potte og raskt komme i blomst. Løkene plantes i porøs jord, for eksempel såjord, med ca halve løkens høyde dekket av jord. Deretter vannes den og settes i ca 20 ºC eller kaldere. Den vokser raskere i varme enn om den står kaldt. Ned mot 0º C vokser den veldig lite.  Ønsker du å spare blomstringen til akkurat rundt jul kan den settes litt frem og tilbake.

Eksempler på Juleløker er Amaryllis (Hippeastrum), Juletulipan, Tasettnarsisser (Narcissus tazetta) og Hyasinter/Svibler (Hyasinthus).

 

Vokseplasser

I BLOMSTERBED: Kanskje der snøen går først om våren, eller blant stauder med kraftig bladverk som dekker over nedvisne rester.  Løsne jorden med et spadegreip så den blir løs og håndterlig. I nye bed kan det tilføres litt organisk materiale, kompost eller torvjord. Løkblomster vil ha godt drenert, lett og sandholdig, ikke sur jord.  De liker at det er solrikt og varmt. Legger du løkene i en løk-kurv er det lettere å ta dem opp igjen for flytting eller oppbevaring.

For eksempel: Triangelgjøksyre (Oxalis triangularis), Georgine (Dahlia), Brudeslør (Gypsophila paniculata), Knollbegonia (Begonia) , Montbretia (Crocosmia), Krokus (Crocus), Snøstjerne (Chionodoxa), Påskeliljer (Narcissus (flere typer)), Pinseliljer (Narcissus poeticus) ,  Anemoner (Anemone), Perleblomst (Muscaria), Blåstjerne (Scilla).

FORAN BUSKER OG TRÆR: Småvokste løkblomster passer godt foran trær og busker med sine vakre farger. Eksempler: Krokus (Crocus), Perleblomster (Muscari), Småsymrer/Anemoner (Anemone blanda).

I KRUKKER/KASSER/POTTER: Løkblomster som legges i frostfrie krukker om høsten bør legges ekstra tidlig slik at de kan rote seg før jorden bunnfryser.  Løker og knoller som skal drives i krukker kan legges ganske trangt, med ca 1/2 løkbredde mellom løkene. Krokus, perleblomst og andre småløker kan legges i to eller flere lag med litt jord mellom. Lag for lag med samme type løk eller lagvis med ulike løker, de største i bunnen og så noen mindre over osv., de minste øverst. Over det øverste laget bør det være jord tilsvarende 2 løkhøyder.  Vann hvis jorden er for tørr så løkene får fuktigheten de trenger for å danne røtter. Sett de frostrfrie krukkene under tak, men uten å direkte dekke til. Pass på at den ikke blir stående i vann eller takdrypp. Vent til våren, så kommer spirene.

Noen eksempler: Triangelgjøksyre (Oxalis triangularis), Georgine (Dahlia), Knollbegonia (Begonia), Væpnerlilje (Habranthus robustus), Kanna (Canna), Nerine (Nerine) og Inkalilje (Alstroemeria).

Overvintring: Gjøksyre (Oxalis), Kanna (Canna), Nerine (Nerine)og Inkaliljer (Alstroemeria) kan bli stående i pottene for overvintring så lenge de holdes på den tørre siden – ikke knusktørt og ikke vått. Oppbevares mørkt, tørt og kjølig mellom 5 º og 10 ºC.  De kan taes frem allerede i mars, enten til fordriving inne (se ´Sommerblomstrende´ og ´fordriving´) så de kan settes frem eller plantes ut når faren for frost er over, med litt ny jord og næring.

I PLEN: Du bør velge løkblomster som blomstrer tidlig og visner ned tidlig, om du skal plante i plenen. Det kan gå raskt fra vår til tidlig sommer og løkvekstene trenger å stå en stund med grønt bladverk for å samle nok næring før de klippes tilbake. Klippes de for tidlig vil det komme færre blomster fra år til år. Derfor la gresset vokse litt, eller klipp rundt løkene helt til bladene er visnet ned. Når småløk settes i plenen pleier mange løkdyrkere å grave løs en bit gresstorv, legge løkene, og så legge tilbake gresstorven over løkene. Noen eksempler på løker som passer til plen: Blåstjerne (Scilla), Snøstjerne (Chiondoxa), Krokus (Crocus), Våriris  (Iris reticulata).

TIL FORVILLING: Krokus (Crocus), Blåstjerner (Scilla), og Påskeliljer (Narcissus) er gode villvekst-planter. Ikke plant løkene i rekker, men plant dem «naturlig» spredt. Løker som vokser vilt får sideskudd og vokser i sirkler.  På mindre areal er det de lavtvoksende og mindre vekstene som ligner mest på et «naturlig» blomsterteppe.

I POTTER INNENDØRS: Ferdig preparerte løkblomster fra butikk eller hagesenter kan man sette i potter innendørs året rundt. (Se krukker/kasser/potter).

Løkene holdes på den tørre siden, ikke knusktørt og ikke vått. Trives best i mye lys uten for høy temperatur, ca. 15 º – 20 ºC. Trenger ikke å gjødsles.

Etter at de er avblomstret klippes blomstene bort så snart de begynner å visne, men plantene bør få stå lyst og ved ca. 12 º-18 ºC. Velg lavest temperatur når det er lite lys. Fortsett å vanne som tidligere, helt frem til bladene begynner å gulne. Da trenger de etterhvert mindre vann. Når plantene er visnet skal de stå tørt og svalt.

Løker som ikke er preparerte må først få en periode med lav temperatur for å utvikles ordentlig. Bruk porøs (luftig), godt drenert jord. Sørg for at det er dreneringshull i potten. Plant løkene og vann lett, men ikke for vått for da kan løkene råtne. Sett de mørkt i ca 5 ºC så de kan rote seg og trekke til seg fuktighet. La de stå i 4 til 8 uker. Etter denne perioden kan de settes mørkt og litt mindre kjølig, ca 10 º- 12 ºC for å forberede veksten. Når de har strukket seg 3 til 5 cm kan de stå varmt og lyst, som i vinduskarmen. Etter blomstring kan de plasseres kjølig, men lyst og med regelmessig gjødsling. Da vil løkene spare næring og kan plantes ute senere.

Eksempler: Ruteliljer (Fritillaria meleagris), Våriris (Iris reticulata), Krokus (Crocus), Symre (Anemone), Påskelilje (Narcissus)

 

Slik planter du løkblomster:

OBS! Velg løkblomster som er tilpasset klima og vokseplass. 

  1. Stikk-etiketter. Ta vare på etikettene sammen med løkene, ellers ser du ikke forskjell. Skriv løknavn og dato på etiketten og stikk den halvveis ned i jorden når du planter så du ikke glemmer hva du har plantet til våren.
  2. God drenering. Unngå å legge løkblomster på områder hvor vann lett kan samle seg opp. I potter og krukker bør du ha et dreneringslag av lecakuler i bunnen.
  3. Jord. Vanlig god hagejord, gjerne blandet med kompostjord. Grav plantehull som er vidt nok og med så flat bunn at rotflatene får god kontakt med jorden. Bruk en spade, planteskje eller et løkjern. Legg i løkene med spissen pekende oppover. Strø på et lite lag med jord rundt løkene og knollene, og vann litt, slik at jorden pakkes pakkes godt rundt dem. Fyll deretter hullet med jord. Er jorden veldig leirholdig kan det blandes i litt sand i bunnen av plantehullet. Litt benmel er også bra.
  4. Gjødsling. Det er lurt å gjødsle lett i jorden rundt plantene før vekstperioden, med løkgjødsel eller kompostjord. Om høsten vil løker og knoller gjerne ha et lag med kompostjord som beskytter og tilfører næring.
  5. Vanning. Vann forsiktig i plantehullet hvis det er knusktørt. Ikke vann på løken, for da kan den råtne. Om høsten er jorda vanligvis fuktig nok.  Om våren når de tidligste vårplantene er i full gang med veksten vil de ha litt vann.
  6. Dybde. De fleste løkblomster kan settes 3-4 ganger så dypt som løkens lengde. Hvis du er usikker på hva som er opp og ned på løken kan du legge den på siden så vil den finne veien opp. På pakkeanvisningene står det riktig settedybde.
  7. Planteavstand. Løkene gjør seg best når de settes flere sammen i en gruppe. 5-6 cm avstand mellom småløk og knoller, og 10 -15 cm avstand mellom større løker.

 

Slik deler du løkblomster:

Når løkvekstene har stått på samme plass i flere år og dannet mange sideløk kan du dele dem for at det ikke skal bli så trangt at blomstringen avtar eller at noen av løkene dør.

Del løkene når de har visnet ned og er i hvile. Grav opp hele løk-kolonien og løsne alle løker og sideløker fra hverandre. Legg dem ned igjen med god avstand og de du ikke får plass til kan legges på en annen vokseplass.

 

Kildebruk:                                                                                                                                                                                          Hageselskapets grunnbok :»Trivsel i hagen. Dyrking»                                                                                                                            Hageselskapets «Løker og knoller» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen                                                                          «Helt grønn?» av Mona Lande 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

<span>%d</span> bloggere like this: