Grønngjødsel

gjødsel

Grønngjødsling, eller dyrking av friske planter som senere blandes ned i jorda har mange fordeler. I grønnsakshagen vil næringen i jorda gradvis forsvinne ved utvasking og erosjon om vinteren. Grønngjødsling tilfører jorden humus og næringsstoffer og er et godt alternativ til bruk av kunstgjødsel, husdyrgjødsel eller kompost.

Andre fordeler med grønngjødsling:

  • Stimulerer jordens liv av mikroorganismer
  • Utkonkurrerer ugress
  • Tiltrekker bier, sommerfugler og andre nyttige insekter
  • Forbedrer jordstruktur
  • fanger opp og tar vare på næringsstoffer

Fangvekster

Grønngjødselvekster som dyrkes for å fange opp og ta vare på næringsstoffene i jorda som ellers ville forsvunnet ved utvasking, erosjon og avrenning kalles fangvekster. Når plantemassen senere brukes til gjødsel og brytes ned til humus frigjøres næringsstoffene og gjør dem tilgjengelige for de neste plantene, og samtidig skapes en luftigere jordstruktur. Fangvekstene dyrkes ofte etter en tidlig innhøsting så de får vokse godt og lenge utover sensommeren og høsten, og visne ned over vinteren. Om våren blandes de ned i jorden, minst 2-3 uker før såing eller utplanting av grønnsaker. Noen eksempler på fangvekster er bokhvete, sikori, raigress, solsikke, og timotei.  Bruk av flere typer fangvekster samtidig har mer jordforbedrende effekt fordi de har forskjellige rotnett og tar opp næring fra ulike dybder i jorda. Legesteinkløver, luserne, og lupiner har dype rotsystemer og vil gjøre jorden mer luftig i dybden samtidig som de fanger opp næring fra langt nede i jorden.

Nitrogenbinding

Noen grønngjødselvekster er selvforsynende av nitrogen. Disse er belgvekster, for eksempel vikke, kløver, og lupiner som får hjelp av rhiziumbakterier i rotknollene som binder nitrogen fra lufta i bytte mot karbon fra plantene. Plantemassen og røtter  blandes ned i jorda om høsten. Nitrogenfikserende vekster er god gjødsel før dyrking av purre, kålvekster og andre nitrogenkrevende grønnsaker.

 

Jordforbedrende vekster

Tagetes, honningurt, oljelin, ringblomst, havre og raigress er eksempler på grønngjødselvekster med hovedformål å skape luftigere og friskere jord, ved å redusere skadedyr, skadelige nematoder og sykdommer. Vekstene kan blandes inn i jorden om høsten eller tidlig om våren og tilfører humus og næringstoffer.

 

Ugresshemmende vekster

Vekster som dyrkes med hovedhensikt å hemme ugress dyrkes på plasser der det er bar jord, mellom rader av grønnsaker eller etter tidlig innhøsting. Noen eksempler er solsikke, bokhvete, oljelin, bønnevikke, honningurt, smallupin, og blodkløver. Lar man disse få blomstre vil de bli et vakkert skue og tiltrekke pollinerende insekter. Plantene kan få visne ned og blandes i jorda neste vår.

 

Jorddekke med plantemasse

Avslått grønngjødselvekst, eng eller gress kan legges som jorddekke mellom kulturplanter. Jordekket kan legges ca 5-8 cm tykt dersom det legges på i én omgang, eller 3 cm tykt dersom det legges på flere ganger gjennom vekstsesongen. Det er viktig å ha kontroll på ugress før jorddekket legges på.  For å produsere nok plantemasse til jorddekke i grønnsakhagen trengs det mellom 1,5 og 3 ganger større areal enn grønnsakarealet. Les mer om planter som jorddekke i NORSØK(Norsk senter for økologisk landbruk) Småskrift her.

 

 

Kilder:

Agropub.no

Hageboka, av Morten Bragdø

Økologisk.no

Haveselskabet.dk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: