Gjødsling kan være omfattende og det kan ta lang tid før man klarer å optimalisere gjødslingen for ulike plantetyper og substrater. Det kan lønne seg å ta notater underveis samtidig som man prøver seg frem med 2-3 planter eller mer. Erfaring blir en stor hjelp. Med stiklinger (genetisk videreføring) kan man spare tid og arbeid ved å videreføre en plantes spesielle egenskaper. (Les mer i Gartnerbutikkens blogg: Stiklinger – Vegetativ formering)
I denne bloggen kan du lese om hvorfor god pH er så viktig, om mikrober, om opphoping av mineralsalter i jord, om vanning, og om mangelsymptomer og overskuddssymptomer på hvert enkelt næringsstoff samt mulige årsaker og tiltak for å rette det opp.
Riktig pH-verdi i jord/substrat har betydning for:
- Plantenæringsstoffenes biotilgjengelighet, det vil si tilgjengelighet, absorbsjon og utnyttelse av næringsstoffene. Plantenes evne til å utnytte gjødselen påvirkes av pH. Næringsstoffene kan være til stede, men feil pH kan forhindre opptaket og bremse veksten, eller gjøre næringsstoffer overflødige og skade plantene. Spesielt tilgjengeligheten av fosfor, kalsium, magnesium og molybden blir dårligere i lav pH. For høy pH kan føre til mangel på mikronæringsstoffene sink, jern, mangan, bor, nikkel, og kobber, som blir for hardt bundet opp i høy pH så plantene ikke kan ta dem opp. Riktig pH-område for optimal biotilgjengelighet og dermed bedre avling varierer med jordtype og plantetype. Torvjord (myrjord): 5.2-5.8 Leire og sandjord: 5.2-6.5 Mineraljord: 6.0-7.0 Coco og hydroponi: 5.5-6.5
- PH-sensitive bakterier i organiske jordblandinger, som spiller en stor rolle for nedbrytning av organisk materiale til opptagelige næringsstoffer, hindres i lav pH (sterkt sur jord). Når organiske stoffer ikke brytes ned gjør dette at noen næringsstoffer, særlig nitrogen ikke blir frigjort.
- Utvasking av næringsstoffer. I lav pH vil færre næringsstoffer binde seg til jordpartikler og blir lettere vasket ut. Blant annet kalsium og magnesium.
- Biotilgjengeligheten av tungmetaller. Sterkt sure jordforhold (pH 4,0-5,0) kan ha høye konsentrasjoner av løselig aluminium, jern og mangan som forgifter plantene og reduserer rotvekst.
- Jordstruktur. Jorda kan få dårligere struktur i lav pH. Dolomittkalk øker pH verdien og kalsiumet bidrar til å trekke sammen leir- og humuspartikler slik at det skapes stabile og porøse aggregater, som øker jordas evne til å holde på vann og gir god lufting.
Ved symptomer på mangel eller overskudd av næring bør man starte med å sjekke pH-nivået i jorden eller avrenningsvannet.
Tiltak for å rette opp feil pH:
Den enkleste måten å justere pH nivået manuelt er å tilsette utblandet PH ned (pH-) eller PH opp (pH+). Vil man justere pH i en biologisk prosess, istedet for kjemisk, kan man strø med svovel (sulfat) i pulverform (på engelsk: Sulfur powder) for surere jord/lavere pH. Svovel reagerer med bakterier i substratet og produserer svovelsyre, som frigjør hydrogen ioner og dermed blir jorden/substratet surere. Sitronsyre eller hvit eddik senker også pH, men virker kun et par dager. For mer basisk jord/substrat (høyere pH) kan man strø og blande inn dolomitt kalk (pH 7), eller natron.
Nyhet! Revolusjonerende automatisk pH stabilisator for hydroponi:
Perfect pH fra Torus Hydro. Les mer om produktet i bloggposten; Torus Hydro PerfectpH.
Mikrober
Plantenes evne til å utnytte gjødsel til vekst er størst når det er rikelig lys, nok varme, nok vann og fruktbar jord. Ute i naturen vil det være svingninger i disse faktorene som kan skape stress for plantene. Mikroorganismer (mikrober) i jorda er da ekstremt fordelaktige. For eksempel mykorrhizasopp som fungerer som forlengelse av røttene og hjelper plantene med å fange næringssstoffer som fosfor, svovel, nitrogen, mikronæringsstoffer og vann. Forsøk som er gjort med Kassava planter (rotgrønnsak) som ble inokulert med arbuskulær mykorrhizasopp, gav 10-20 ganger større avling enn plantene uten mykorrhiza i «steril jord». (Kilde: http://www.asm.org)
Ulike bakteriegrupper og sopp (mykorrhiza og thricoderma) bidrar til blant annet:
- nedbrytning av organisk stoff til mineraler som kan taes opp som næringsstoffer. Særlig nitrogen, fosfor og svovel blir omgjort fra organiske molekylforbindelser som er minimalt biotilgjengelige for plantene til uorganiske forbindelser som er opptagelige for plantene.
- produksjon av antibiotika og toksiner som hindrer patogener og skadedyr.
- nøytraliserering av giften fra tungmetaller eller organiske kontaminanter.
- produksjon av hormoner og andre forbindelser som stimulerer vekst og immunsystem og reduserer stressnivået.
- jordforbedring
Ved å tilsette organisk materiale i form av kompost, husdyrgjødsel eller andre former for organisk avfall (se vår bloggpost Hjemmelaget gjødsel) vil det bedre jordstrukturen og forholdene for røtter og mikroorganismer, samtidig som det gir litt gjødsling på grunn av innholdet av plantenæringsstoffer. Skal du bruke kompostjord som du har laget selv, bør den pasteuriseres før du bruker den innendørs, slik at du uskadeliggjør uønskede organismer. Du kan pasteurisere komposten ved å varme den opp til 70º C i minst en halvtime. For eksempel i en dyp stekeplate i ovnen med steke-termometer.
For å bedre rotvekst kan vi anbefale Canna Rhizotonic, en 100 % naturlig rotstimulant for alle typer vekstmedier som kan brukes gjennom hele livssyklusen til plantene.
Organisk gjødsel eller mineralgjødsel
Organisk gjødsel gir mer smak, aroma og duft på avlingene, men krever litt mer tid og arbeid, større potter og plass, og bedre renslighet. Det er enklest å kontrollere gjødslingen med flytende næringsoppløsning enten du dyrker med organisk gjødsel eller mineralgjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Biobizz flytende gjødsel til organisk dyrking i jord og coco. Flytende næringsoppløsninger er nøye sammensatt av alle næringsstoffene, og gir plantene riktig næring på en presis og stabil måte. Mens organisk gjødsel bedrer levevilkårene for mikroorganismer og bygger jord, er mineralgjødsel kun næring til plantene. Mineralgjødsel gir raskere synlige resultater på planteveksten enn organisk gjødsel. Vi i Gartnerbutikken anbefaler tre disse tre produsentene for dyrking med flytende mineralgjødsel, i tillegg til Autopot Liquid Fertilizer; 1. Canna til dyrking i jord og coco, 2.GHE til dyrking i jord og til hydroponi, 3. Advanced Nutrients til dyrking i alle typer substrater også til hydroponi/aeroponi.
Opphoping av mineralsalter i jord:
I høy temperatur bør man gjødsle mindre enn i lavere temperatur, fordi plantene må vannes oftere og vanntranspirasjonen går raskere enn plantenes bruk av næringsstoffer, noe som kan føre til opphoping av næringsstoffer i jorda. For høye konsentrasjoner av løste mineraler i jordvannet bremser vannopptaket i røttene ved å skape et ytre vannsug som kan bli større enn det suget mange planter har. I I tillegg til reversert vannopptak kan plantene kan få mangelsykdommer når næring som er lagret i jorda danner næringsstofforbindelser og forhindrer opptak av enkelte næringsstoffer som kalium (K), kalsium (Ca) og magnesium (Mg), noe som kan medføre at plantene får brente rothår og bladkanter, nedsatt vekst, dårlig blomstring og fruktsetting samt frø med lav spiredyktighet. Du kan sjekke om det er for høy konsentrasjon av næringssalter i substratet ved å måle EC/PPM i avrennings-vannet. Symptomer på opphoping er forkrøplet vekst og visnende blader. Når man dyrker i små potter er det større sjanse for opphoping.
Flushing (skylling):
Hvis du gjødsler kraftig bør du flushe plantene ca en gang i måneden, for å vaske bort lagrede næringsstoffer i vekstmediet. (I naturen er det regnvannet som gjør denne jobben, men når fordampingen er større enn nedbøren oppstår saltproblemer i naturen også.) Skyll vekstmediet med 1-2 ganger volumet av potten med rent, temperert, pH nøytralt vann. Vi i Gartnerbutikken anbefaler Canna Flush hver måned , pluss en gang 1-2 uker før høsting og deretter bare vanne, ikke gjødsle. Canna Flush kan brukes til alle typer substrater og dreper ikke nyttegjørende bakterier og sopp. Flushingen bedrer videre næringsopptak og gir bedre smak på avlingen.
Flushing av leirekuler: Vanne med mild næringoppsløsning og øk vanningsfrekvensen. Leirekuler er enkle å flushe siden de ikke holder noe særlig på næringsoppløsningen, men hvis de har stått lenge i kraftig lys eller mye luftbevegelser kan næringsoppløsning størkne på leirekulenes overflate og kan være vanskelig skylle av. Prøv da å bløtlegge leirekulene i fortynnet Canna Flush, 40 ml/10 liter vann fra springen. La stå i 24 timer og skyll deretter med samme mengde vann fra springen. Gjenta om nødvendig.
Vanning:
Vannmangel bremser næringsopptaket kraftig og fører til sterkt nedsatt vekst. Ved vannmangel vil plantene lukke spalteåpningene for å spare på vannet. Dette begrenser opptaket av CO² fra lufta og bremser produksjonen av karbohydrater i bladene. Strekningen av ferdig dannede celler stopper også ved vannmangel. Symptom på vannmangel er blader som henger. Raskt etter vanning vil dette rette seg opp, men det bør ikke skje for ofte da det kan føre til bladfall. Vannmangel kan også føre til at røttene dør.
Små planter med små rotsystem i små potter må vannes ofte – så snart overflaten i jorda tørker ut. Plantetype, plantens alder, pottestørrelse, substratet, temperatur og fuktighet er med på å bestemme vannbehovet. Dess raskere sunne planter vokser, dess mer vann trenger de. Den beste tiden på døgnet å vanne plantene er om morgenen, for hvis man vanner om kvelden rekker ikke plantene å ta opp vann før temperaturen faller og det gjør at de er mer utsatt for sykdommer. De færreste planter foretrekker å bli vannet til faste tider, men bruker man en fuktighetsmåler vil denne ganske enkelt fortelle deg om jorda i rotsonen er tørr, fuktig eller våt. Hvis det er for mye vann i jorda blir det fort luftmangel rundt røttene. Oksygen forbrukes i respirasjonen hvor plantene frigjør energi bundet i karbohydrater til bruk i livsfunksjoner og vekst. Symptomer på overvanning er slappe gule blader og noen ganger bladfall, ødelagte frukter og blomster som faller av, soppdannelse, og nedsatt plantevekst. Hvis plantene blir stående for lenge i vann kan det føre til rotråte. Røttene blir brune og bløte. Tiltak mot rotråte: La vekstmediet tørke, og så vanne sakte og jevnt til det er fuktig, men ikke bløtt.
Mangelsymptomer i mineralnæring:
Når man dyrker planter som krever mye vanning kan næringsstoffer lettere vaskes ut med mineralgjødsel enn med organisk gjødsel.
Ved kritisk lave konsentrasjoner av næringsstoffer viser plantene en av disse symptomene:
- Klorose – Gule/bleke blader pga nedsatt klorofyllproduksjon. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), jern (Fe), magnesium (Mg), svovel (S), mangan (Mn), sink (Zn) eller molybden (Mo).
- Nekrose – Dødt vev/døde celler (brunt). Årsak: Kan være mangel på kalsium (Ca), magnesium (Mg), kobber (Cu) eller kalium (K)
- Nedsatt celledeling. Celledeling er basis for vekst og dannelsen av nytt vev. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), kalium (K), svovel (S) eller molybden (Mo)
- Forsinket blomstring. Årsak: Kan være mangel på nitrogen (N), svovel (S) eller molybden (Mo)
For detaljert oversikt over mangelsymptomer på hvert enkelt næringsstoff, mulige årsaker til mangelen og forslag til mottiltak, se nedenfor under «symptomer på næringsstoffmangel eller overskudd»
Næringsstoffenes mobilitet i plantene: Næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) , kalium (K), magnesium (Mg) og sink (Zn) er mobile og kan forflytte seg i planten fra gamle til nye celler når det oppstår mangel. Ved mangel på mobile næringsstoffer sees symptomene først på plantens eldste blader. Mangel på semimobile næringsstoffer (som har en tendens til ikke å forflytte seg); mangan (Mn), kobber (Cu), svovel (S), og jern (Fe), sees først på plantens yngre blad. Immobile næringsstoffer; kalsium (Ca) og bor (B) kan ikke forflytte seg i planten når det først er tatt ibruk. Mangelsymptomer vil først sees i plantens vekstpunkter.
SYMPTOMER PÅ NÆRINGSSTOFF-MANGEL ELLER OVERSKUDD:
For lite Nitrogen (N)
Synlige tegn: Spinkle gule planter eller gule blader som faller av. Noen ganger med rosa flekker. Plantene vokser saktere enn normalt. Mange plantetyper vil blomstre tidligere enn normalt, med mindre blomster og bladverk, og mindre frukter av dårligere kvalitet. Stilker blir lilla. Planten får en lysere farge.
Årsak: Feil dosering, eller bruk av gjødsel med for lite nitrogen kan føre til mangel. I substrater som inneholder mye ferskt organisk materiale kan nitrogenet bli bundet opp av mikroorganismer og utilgjengelig for planterøttene. Når nitrogenet etter hvert frigjøres kan det være for sent.
Tiltak: Øke dosen med næringen du bruker, helst tilføre næring som inneholder nitrogen i ammoniumsform, eller hønsegjødselpellets.
For mye nitrogen (N)
Synlige tegn: Mørkegrønne til blågrønne planter. Modningsprosessen utsettes. Ofte kan planter med nitrogenoverskudd bli høye og spinkle. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker.
Årsak: Mest vanlig årsak er overbruk av gjødsel. Kan oppstå ved for høyt nivå av ammonium i jorda. Ammonium dannes ved nedbrytning av planterester og når belgfrukter binder nitrogen fra lufta.
Tiltak: Redusere gjødsling hvis bladene blir veldig grønne. Ved tegn på overdosering, bruk kun vann i noen dager. I alvorlige tilfeller: Flushing. I hydroponi kan næringsoppløsningen byttes eller tynnes ut.
For lite Fosfor (P)
Synlige tegn: Plantene forblir små, med lilla/sorte nekrotiske bladdeler (dødt vev) som senere blir deformert og frynsete. Tomatplanter, salat, mais og kålvekster får brunlig eller lilla nyanse på baksiden av bladverket. Bladnerver og bladstilk er brunlilla. Rødbrune røtter med liten forgreining. Tomatplanter får tynne stengler og få blomster som kommer sent.
Årsak: Kan være for lite fosforinnhold i næringen. Fosfor i gjødsel er lett opptakelig for plantene, men konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfor danner tungt løselige forbindelser med jern og aluminium ved nøytral og svakt sur jord (lav pH). I jord som er for sur eller rik på jern og sink hemmes absorbsjonen av fosfor. Ved høy pH (over 7) danner fosfor tungt løselige forbindelser med kalsium og magnesium, f.eks. ved sterk kalking. Tilgjengeligheten til fosfor er utsatt ved overdosering av disse næringsstoffene.
Tiltak: Sjekke pH. Tilføre fosforholdig næring (gjødsel med uorganisk fosfat er lettest for planten å absorbere). Mykorrhiza hjelper plantene med å ta opp fosfor. I jordtemperatur mellom 12 º og 18 ºC vil en økning på 2 grader bety en fordobling av det plante-tilgjengelige fosforet.
For mye Fosfor (P)
Synlige tegn: Ved for mye tilsatt fosfor kan dette endre stabiliteten og opptaket av flere stoffer; kalsium, magnesium, kobber, jern, og sink. Som oftest sink. Ved fosforoverskudd kan plantene vise mangelsymptomer for disse næringsstoffene. Opphoping av fosfor i jord ute i bakken kan være uheldig fordi det komme på avveie og føre til algevekst i nærliggende vann.
Årsak: Plantenæring og husdyrgjødsel inneholder vanligvis fosfor som er tilgjengelig for plantene. Overgjødsling kan føre til opphoping av fosfor i jorda fordi plantene klarer bare å ta opp visse mengder.
Tiltak: Begrense næringsmengden. Flushe planten med rent vann ved alvorlige tilfeller.
For lite Kalium (K)
Synlige tegn: I begynnelsen nedsatt vekst. Senere klorose (gule blader), visning av bladspisser og bladkanter. Små frukter, dårligere smak, mindre aroma. Nok mengder kalium er særlig viktig for tomat og potet. Gjennom fotosyntesen dannes sukker som er plantenes energikilde. Dersom det blir mangel på magnesium, mangan, jern eller kalium vil plantens vekst hemmes på grunn av sukkermangel. Det er ugunstig fordi det i større grad går utover rotveksten enn utover veksten av plantedeler over jorda.
Årsak: For lite vann forhindrer kaliumopptak. Lav pH; under 5.5 i jord, under 4.5 og over 6.0 i hydroponi vil senke tilgjengeligheten av kalium for planten. I tillegg senkes tilgjengeligheten i kompakt jord og kaldt substrat. (Ideell substrattemperatur er 20 º-25 ºC)
Tiltak: Øke fuktigheten i vekstrommet til 40-60% slik at fordampningen og vannopptaket øker. Tilføre kaliumholdig næring.
For mye Kalium (K)
Synlige tegn: For mye kalium i jorda er med på å senke opptaket av nitrogen, magnesium og kalsium. Kaliumoverskudd fører til nedsatt vekst, og eldre blader blir gulgrønne og stripete. Andre symptomer er brannskader og for tidlig avmodning.
Årsak: Mest vanlig årsak er overgjødsling.
Tiltak: Kun bruke næring som inneholder kalium når det kreves, og ikke mer enn det som anbefales av produsenten.
For lite Magnesium (Mg)
Synlige tegn: Gulnede partier mellom bladnervene, noen ganger blir det rødbrune flekker og tidlig bladfall. Mest utsatte planter er tomater, spinat, bønner, reddik, potet, bringebær, roser og rhododendron.
Årsak: Mer vanlig i kaldt, vått, eller surt substrat (lav pH). Kan oppstå i lett eller sandrik jord, i næringsfattig jord, eller der det er lite liv i jorda. Overbruk av kaliumrik gjødsel, som for eksempel tomatnæring, kan føre til magnesiummangel fordi plantene velger å ta opp kalium istedet for magnesium. For høyt nivå av fosfor kan senke tilgjengeligheten av magnesium.
Tiltak: Hurtigvirkende tiltak er Epsom salt (magnesium sulfat) oppløst i vann som dusjes på plantene 2-3 ganger hver 14. dag. Bland Epsomsalt, 20 g til 1 L vann og tilsett et par dråper flytende vaskemiddel. Langtidsvirkende tiltak: tilføre enten kalsium-magnesium karbonat 100 g pr m² i jorda rundt rotsonen, eller Epsomsalt, 30 g pr m². Obs! Kalsium-magnesium karbonat vil gjøre jorda mer basisk. Det bør derfor ikke brukes der jorda allerede er basisk, uten å justere ned pH i jorda, eller til planter som vil ha surere jord. Svovel i pulverform senker pH i jorda, og kan strøs og blandes i jorda på samme måte som kalk.
For mye Magnesium (Mg)
Synlige tegn: Det blir sjelden for mye magnesium eller direkte skader av det, men har man tilsatt for mye magnesium i næringen kan det senke tilgjengeligheten på kalsium, kalium og mangan. Planten vil vise mangelsymptomer på disse.
Årsak: Magnesium finnes naturlig i hagejord. Det er større mengder i middels og tung jord enn i lett, sandete, og sur jord.
Tiltak: Flushing med rent vann.
For lite Jern (Fe)
Synlige tegn: De unge bladene gulner mellom bladnervene. Nervene forblir stort sett grønne. I alvorlige tilfeller vises tegn på nekrose, og nedsatt vekst og blomstring.
Årsak: Jern er sjelden manglende i jorda, men kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved høy pH, eller ved høyt innhold av fosfor, sink, mangan eller molybden. De fleste planter kan ta opp jern i pH under 8, men lettest under pH 7. I torvjord kan planter lett få jernmangel i pH over 6.5 . Tungmetall-kontaminering kan føre til jernmangel.
Tiltak: Sjekke pH i vekstmediet og justere om nødvendig. Opptaket av jern øker ved å blande i organisk materiale i jorda. Unngå å bruke gjødsel som inneholder fosfor,sink, mangan eller molybden hvis ikke et av disse stoffene mangler i jorda. Dersom vannet inneholder mye tungmetaller kan du fylle vann i et trau og la det stå å fordampe en dag eller to. Tungmetaller og klor vil fordampe.
For mye Jern (Fe)
Synlige tegn: Bronseaktige blader med nekrotiske flekker.
Årsak: Overdosering med kelatert jern eller bladspray med jernsulfat. For mye vann i jorden kan føre til overflødig jern. Jern kan bli overflødig i veldig sur jord (lav pH), for eksempel tilsetting av svovelsulfat, husdyrgjødsel og organisk næring sammen med annen næring senker pH nivået.
Tiltak: Flushing ved overdosering. Sørge for god drenering. Måle pH og justere om nødvendig. Eventuelt teste jord/plantevev for jernoverskudd hvis pH justering ikke hjelper.
For lite Mangan (Mn)
Synlige tegn: Ligner på jernmangel. Bladene gulner mellom bladnervene. Nedsatt vekst og nedsatt rotvekst. Mindre blomstring og mindre avling.
Årsak: Sjelden, men mangan kan bli hardt bundet og mindre tilgjengelig for planter ved for høy pH (over 7.5). For mye dolomittkalk (kalsium og magnesium) kan forhindre opptak av mangan.
Dårlig drenering eller lav temperatur i substratet kan gi redusert aborbsjon. For god nok transport av mangan trengs det molybden. Mangel på molybden kan være årsak. Høyt nivå av fosfor kan også føre til redusert tilgjengelighet av mangan.
Tiltak: Måle pH nivået og eventuelt justere å nærme nøytralt som mulig (pH 7). Mangan er lettest tilgjengelig i pH 5.0-7.0, men er jorda ellers god kan de fleste planter å ta opp nok mangan i pH 4.5 – 7.5. Hvis plantene er gjødslet forsiktig med nitrogen og kan tåle litt til, vil tilførsel av nitrogen øke opptaket av mangan. Eventuelt bruke en gjødselblanding som inneholder alle de nødvendige sporelementene – tilsette under vanning og spraye på bladene daglig på slutten av dagen, men husk å spraye bladene med vann etterpå så de ikke blir brent.
For mye Mangan (Mn)
Synlige tegn: Gulbrune flekker på bladene.
Årsak: Ved for lav pH kan mangan bli overflødig.
Tiltak: høyne pH nivået, sørge for at jorda er luftig nok.
For lite Klor (Cl)
Synlige tegn: Svært uvanlig at jord er utsatt for klormangel. Fører til nedsatt vekst og visning av unge blader.
Årsak: Kan være for tett jord eller for lite organisk materiale i jorda.
Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om vekstmediet er for tørt eller bløtt.
For mye Klor (Cl)
Synlige tegn: Nekrose (dødt vev/brune flekker) i bladkantene. Nedsatt vekst i blader og planter. I tillegg klorose (gule blader) hos noen plantetyper. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær.
Årsak: Kan forekomme naturlig i jord i nærheten av sjøvann, eller i nærheten av svømmebasseng hvor damp fra bassenget kan komme i kontakt med bladene.
Tiltak: Lukte på vannet om det lukter dårlig. Eventuelt ta en jordprøve. Vanne med rent vann og gjødsle kun med komplette næringsoppløsninger. Vann som får stå en dag eller to og fordampe vil inneholde mindre klor og tungmetaller enn vannet rett fra springen.
For lite Kalsium (Ca)
Synlige tegn: Sammenkrøllete blader med brune kanter. Dårlig rotsystem. Brune flekker på frukt. Klassiske eksempler på kalsiummangel er griffelråte i tomat, toppråte i agurk. Salatblader kan få brune bladkanter. Kalsiummangel er ikke så uvanlig for tomater, paprika og squash.
Mulige årsaker: For lite eller ujevn vanning, lav temperatur, sur jord (lav pH), veldig høy luftfuktighet,eller for mye kalium og/eller magnesium. Dyrker man i Cocosubstrat er Kalsium og i litt mindre grad Magnesium ikke frigjort så lett. Ved dyrking i Coco bør man derfor tilsette litt ekstra kalsium (Ca) og magnesium (Mg) de første to ukene og deretter i litt lavere doser hver gang man gjødsler. Se lenkene til kalsium og magnesiumtilskudd i vår nettbutikk, Gartnerbutikken.no; Advanced Nutrients Cal Mag Xtra, Plant Magic Magne-Cal, Biobizz CalMag, Canna CalMag
Tiltak: Kontrollere vanningen, luftfuktigheten og pH i vekstmediet. Variasjon i luftfuktigheten gjennom døgnet kan også bedre opptaket av kalsium. Ved lav pH kan litt dolomittkalk, ca 1/3 teskje til 1L vann pr plante gi godt resultat i løpet av et par dager.
For mye Kalsium (Ca)
Synlige tegn: Bladene får mattere grønnfarge. Planten vokser dårlig.
Årsak: Kalking kan føre til nedsatt tilgjengelighet av kalium og magnesium for planten. I tillegg kan fosfor bindes opp og gjøres utilgjengelig for planten. Symptomer på magnesium-, kalium- eller fosformangel etter kalking kan tyde på for mye kalk.
Tiltak: Flushe planten med rent vann.
For lite Molybden (Mo)
Synlige tegn: Særlig utsatt er kålvekster som blomkål, brokkoli, kålrot, nepe, og reddik. Molybdenmangel ligner på nitrogenmangel med lysegrønt bladverk, men kan også føre til krøllete blader med brune kanter. Brokkoli -og blomkålblader blir små og ujevne med brune kanter. Stilk og bladnerve danner en pisk med bare noen små bladfliker på.
Årsak: Mindre tilgjengelig i høy pH. Men også i sur jord (lav pH) som samtidig har høyt innhold av jern og aluminium. I sur jord (men sjelden i organisk jord) oppstår molybdenmangel gjerne samtidig med svovelmangel og fosformangel.
Tiltak: Kontroller pH. Sjekk muligheten for nitrogenmangel, sjekke om næringen inneholder molybden og ev. tilsette molybden som mikronæringstilskudd.
For mye Molybden (Mo)
Synlige tegn: Veldig sjelden. Symptomene ligner på mangelsymptomene og kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig kobber.
Årsak: Lettere opptakelig i jord med høy pH.
Tiltak: Flushe planten med rent vann. Unngå å gjødsle med molybdenholdig næring. Ved høy pH (over 7) kan tilsetting av svovelsulfat senke opptaket av molybden.
For lite Bor (B)
Synlige tegn: Skuddspissen dør. Basis av unge blad i skuddspissen blir lys grønne. Dårlig frukt- og frøsetting, redusert celledeling, redusert vekst av hovedrøtter og siderøtter, redusert strekning av stengelledd (internodier), nekrotiske bladflekker.
Årsak: For lav pH i vekstmediet (pH 2.0-5.0) kan gjøre bor utilgjengelig for plantene selv om det er nok bor i jorda. Bor er lettest tilgjengelig i pH området 5.0-7.0 i jord ( 5.0-6.0 i hydroponi)
Tiltak: Måle pH og eventuelt justere nivået. Tilføre bor gjennom vanlig gjødsling – eventuelt som mikronæringstilskudd, men behovet til plantene er svært lite og det må ikke overdoseres. Husdyrgjødsel og kompost vil tilføre en del bor. Tang og tare er rikt på bor.
For mye Bor (B)
Synlige tegn: Uvanlig. Klorose (gule blader) i bladkantene som fortsetter mot bladnervene. Ved alvorlige tilfeller også svart nekrose mellom bladnervene.
Årsak: Bruk av gjødsel med høyt borinnhold. Veldig basisk jord (høy pH) kan gjøre bor altfor tilgjengelig og føre til flere mangelsykdommer, borrik jord (jord i områder som før har vært under sjøvann er ofte rik på bor).
Tiltak: Holde pH så nær nøytral som mulig. Flushe planten med rent vann.
For lite Sink (Zn)
Synlige tegn: Kan føre til mangel på plantehormonet Auxin. Det fører til kortere planter, krøllete blader på tomatplanter. Dårlig utvikling av rot og skudd, og lyse bladnerver. Særlig utsatt er kål og blomkål (redusert vekst).
Årsak: Kan komme som følge av overdose med kalk og for høy pH (over 7) i vekstmediet. For høyt nivå av fosfor redusere tilgjengeligheten av sink.
Tiltak: Senke pH i vekstmediet. Tilsette sinkholdig næring. For eksempel bladgjødsle med sinksulfat eller tilføre sinkgjødsel i jorda.
For mye Sink (Zn)
Synlige tegn: visne blader.
Årsak: Sjelden, men kan oppstå i sur jord (lav pH) eller i jord med høyt magnesiuminnhold.
Tiltak: Flushe planten med rent vann.
For lite Svovel (S)
Synlige tegn: Svovelmangel er sjelden. De unge bladene gulner først, noen ganger etterfulgt av eldre blader. Svovelmangel er sterkt veksthemmende.
Årsak: Mer vanlig hos planter som vokser i kald, sandrik jord eller jord med lite organisk materiale. Sur jord kan gjøre svovel, fosfor og molybden hardt bundet og føre til mangel (sjelden i organisk jord).
Tiltak: Planter tar opp svovel i form av sulfat, som er lett opptakelig. Ved tilsetting av sulfatgjødsel til jorden kan det føre til surere jord (lavere pH).
For mye Svovel (S)
Synlige tegn: Generelt små planter med nekrose (brune døde flekker) på blader.
Årsak: Sjelden utendørs. I pottejord kan det oppstå ved for høy pH eller ved for høyt innhold av kalsium.
Tiltak: Flushe planten med rent vann.
For lite Kobber (Cu)
Synlige tegn: Klorose i bladkanter og bladspisser (gulspiss-syke), hengende planter, redusert celledeling, redusert strekningsvekst, mindre siderøtter som er brunfargete. Mangel hos gulrøtter fører til dårlig vekst og lyse røtter.
Årsak: Mangel kan også oppstå i kalkholdige jordarter, hvor tilgjengeligheten er lav på grunn av kobberets uoppløselighet ved høy pH. I enkelte organiske jordarter ( i motsetning til mineraljord) kan kobber være tett bundet til jordbestanddeler og dårlig tilgjengelig for planter. Kalking av jord med lavt innhold av kobber (næringsfattig myr-, sand-, og siltjord, særlig i ytre kyststrøk) kan føre til at planten viser mangelsymptomer. Høye nivåer av fosfor kan redusere tilgjengeligheten av kobber.
Tiltak: Tilsett komplett mikronæring, for ikke å risikere å tilsette for mye kobber. Er man forsiktig med dosen kan man bruke en kobbertilsetning som kobbersulfat eller kelatert kobber, men vær obs på at det er lite som skiller for lite og for mye. For å unngå brente blader bør kobbersulfat ikke tilsettes i temperatur over 24 ºC.
For mye Kobber (Cu)
Synlige tegn: Sjelden, men belgfrukter kan være ekstra sensitive for kobber. Overdose av kobber kan føre til svidde tupper på røttene som hemmer veksten. Unge plantedeler blir grønnere enn normalt etterfulgt av mangelsymptom på jern, molybden eller sink, som blir mindre tilgjengelige ved høyt kobberinnhold.
Årsak: Overdose i næringen/vanning. Økt tilgjengelighet av kobber ved lav pH i vekstmediet.
Tiltak: pH-nivå i vekstmediet bør måles. Er den for lav bør den økes til 6,5 for å senke tilgjengeligheten av kobber. Vannet i springen kan eventuelt testes for kobber og andre elementer.
For lite Nikkel (Ni)
Synlige tegn: Svært sjelden på planter i jord. De unge bladene får nekrose (døde brune flekker) og klorose (gule blader). Planter som har hatt nikkelmangel kan få frø med dårlig spireevne.
Årsak: Ved høy pH senkes tilgjengeligheten av nikkel.
Tiltak: Måle pH og eventuelt justere. Sjekke om næringen inneholder nikkel. Eventuelt tilsette nikkel som mikronæringstilskudd. (ca 1-20 mg/kg jord)
For mye Nikkel (Ni)
Synlige tegn: Lite aktuelt. Synlige tegn kan være deformerte blomster, noen ganger nekrose/klorose på blader. Nikkeloverskudd kan forhindre opptak av andre næringsstoffer, særlig jern.
Tiltak: Måle pH-nivå og justere om nødvendig. Dersom nikkelnivået i jorda er for høyt vil tilførsel av mye organisk materiale i jorda kunne det bidra til å senke opptaket av nikkel til nivået i jorda har justert seg.
Les mer om næringsstoffenes funksjoner i vår blogg: Røttter og vekstmiljøet
Kilder:
Blogg.gartnerbutikken.no 