Kompost

Plant in egg

Hjemmelaget kompostjord er utmerket som jordforbedrer og tilfører verdifull næring. Kompostjord bidrar til større avlinger og sunne, sterke planter.

Gjenbruket av organiske materialer holder viktige næringsstoffer i omløp etter samme prinsipp som i naturen. I komposten er det organismer som trenger god tilgang på luft som sørger for omdanningen. De viktigste organismene er ulike bakterier og sopp, i tillegg er det et stort mangfold av encellede dyr, nematoder, mikroleddyr, meitemark m.m.

En ferdig omdannet kompost er luftig og lukter godt. Får du vond lukt når du komposterer er det tegn på at komposten mangler oksygen eller at forholdet mellom nitrogen og karbon er feil.

 

  Dette trenger du til lukket kompostbinge for kjøkkenavfall:

  • En stor eller to små beholdere som rommer rundt 200 liter til 1-2 husholdninger. Har man 2 stykker kan den ene stå å ettermodne mens den andre fylles opp. Beholderen må være tett slik at fugler og gnagere ikke kommer til.  Den må ha god nok isolasjon til å holde varmen om vinteren, være godt ventilert og helst fluetett.
  • Kompoststrø av stilker og trevirke. Strø kan kjøpes eller lages av kvister og greiner i kompostkvern og tørkes. Inneholder mye karbon, mens matavfall inneholder mye nitrogen.
  • Røreutstyr. Kompostlufter, liten spade eller rørepinne.
  • Presenning, lokk eller kompostduk til å dekke over råkompost som skal ettermodne
  • Kompostspann på kjøkkenet til organisk avfall. Ha gjerne litt strø i bunnen eller et par lag med tørkepapir som tar opp litt fuktighet og hindrer at spannet blir grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser – de gjør det vanskelig å røre i komposten og nedbrytes langsomt.

Compost silos in the backyard. Two different sizes

Varmkompost i ulike størrelser

 

4 viktige ingredienser er oksygen, fuktighet, varme, og balanse mellom nitrogen og karbon.

1. Nok luft. For at avfallet skal brytes ned må det komme luft til.

2. Fuktighet.  70% fuktighet er passe.  Litt fuktig, ikke klissvåt. Tar du en neve kompost skal du bare såvidt klare å klemme ut litt vann.

3. Varme.  Hvis det ikke blir varmegang er det fordi det er for tørt eller for vått. Varmen fra nedbrytingsprosessen er tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe også om vinteren, dersom beholderen mates og vendes jevnlig, og vannes ved behov.  Etterhvert som beholderen fylles opp fra ca 15-20 %, vil temperaturen stige til 50-70 grader. Varmen gir rask og hygienisk nedbryting. Ved temperaturer over 55 grader vil ugressfrø og de fleste plantesykdommer bli uskadeliggjort.

4. Balanse mellom nitrogen og karbon.  Matavfall inneholder mye nitrogen, mens kompoststrø inneholder mye karbon. En huskeregel er 3 deler matavfall og 1 del kompoststrø. Omdanningen vil da gå raskt og lite nitrogen går tapt.

 

 

 

Fremgangsmåte:

Finn en plass å plassere beholderen. Komposten kan lekke litt overskuddsvæske og bør derfor ikke stå på asfalt, men på grus eller på en jordbakke som væsken trekker ned i.  Sol eller skygge spiller liten rolle, men det er en fordel å sette beholderen i ly for vinden, så du ikke trenger å løpe etter lokket.

  1. Lokket på beholderen skal ikke være helt tett, men kunne slippe ut litt varme for å unngå kondens. Luftehullene i bunnen av beholderen må ikke tettes.
  2. Legg ca 10-15 cm med kvist i bunnen for å skape luftrom og skape lufttilførsel nedenifra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.
  3. Tilsetter du 10-15% jord eller gammel kompost blir det lettere å oppnå passe fuktighet.
  4. Fyll på med 3/4 deler kjøkkenavfall til 1/4 del strø. Rør i massen når du har oppi kjøkkenavfallet. Store biter (større enn en plomme) bør deles opp for å hjelpe på nedbrytingen. Litt strø på toppen vil hindre kondens og lukt.  Strø er spesielt viktig når du komposterer kjøtt og fisk. Dette bør dekkes til med litt gammel kompost og strø.  Blir den for våt kan du tilsette mer strø og blande det inn. Hvis den er for tørr kan du blande i mer fuktig materiale eller vanne forsiktig med 1-2 l varmt vann eller sukkervann ( 2 l vann og 5 dl sukker).  Kokende vann dreper larver og egg.
  5. Når beholderen er full og må tømmes (1-3 ganger i året) legges matavfall som ikke er omdannet tilbake i beholderen, mens resten legges i en haug til ettermodning i et par måneder før den taes i bruk som gjødsel. Det tar ca 3 måneder fra avfallet legges i beholderen til det kan taes ut og legges til ettermodning.  Matavfall blir til råkompost på ca 1 måned under ideelle forhold, mens grovere hageavfall tar mye lenger tid. Man kan legge det som skal ettermodne i lukket kompostbinge, i hagekomposten, eller i en egen haug direkte på bakken med et grovt kvistlag i bunnen. Råkomposten bør tildekkes.

Bruksområde for varmkompost:

Ettermodnet kompost: Godt omdannet matavfall er næringsrikt med høyt nitrogeninnhold.  Den brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

Svært næringskrevende grønnsaksplanter som tåler nokså fersk kompost er tomater, gresskar, agurker, meloner, kål, løkvekster, bladselleri, persille, og salat:  4-8 kg kompost pr m²

Middels næringskrevende grønnsaker som ikke vil ha fersk kompost:

Gulrøtter, knollselleri, rødbeter, potet og reddik: 2-4 kg kompost pr m²

Lite næringskrevende vekster som bønner, erter, jordbær, urter, jordsskokker og mais:
2-2,5 kg kompost pr. m²

5-10 cm tykt lag kan legges i rosebedet om høsten.

Fin plante og såjord: 30% kompost til 70% ugjødslet torv iblandet litt sand.

 

Bruksområde for råkompost:

3-4 måneder gammel råkompost kan brukes direkte som gjødsel på forsommeren:

2 cm tykt lag råkompost kan legges under frukttrær, prydbusker, bærbusker og roser.

Råkompost kan spas ned i jorden et par uker før du planter trær, busker, kål eller setter poteter.

Utenom forsommeren kan umoden kompost være uheldig da den kan inneholde rester av sopper som var aktive i nedbrytingen som kan være uheldig for plantene. Dersom det organiske materiale ikke er ferdig omdannet vil omdanningen fortsette i jorden og mikroorganismene som spiser planterestene vil da kunne komme til å konkurrere med plantene om næringen.

 

Åpen kompostbinge for hageavfall

 

Komposthaufen

Hagekompost/kaldkompost har også varmeutvikling, men fryser om vinteren.

 

Hagekompost har ofte grind eller binger, maks 1 m høye, for å samle komposten på et begrenset område. Mange har 3 binger, en til nytt avfall, en til delvis omdannet materiale og en til ferdig kompost.

Plassering: Hagekomposten bør ikke utsettes for sterk sol og vind eller for takdrypping og overflatevann. Presenning, lokk, eller kompostduk vil holde på fuktigheten i tørre perioder og unngå at den drukner og vaskes ut i våte perioder. Denne vil også hindre invasjon av ugressfrø.

Fremgangsmåte:

Avfall legges lagvis med grovt (ikke tykkere enn en tommelfinger) og fint materiale, ferskt avfall, råkompost og litt jord. Bruk gjerne kompostkvern hvis du skal kompostere mye kvister og greiner. Forholdet mellom Karbon (C) og Nitrogen (N) i komposten er viktig. En god huskeregel er 3 deler mykt, grønt avfall, for eksempel gressklipp og planterester, som inneholder mye Nitrogen, til  1 del vedaktig avfall, for eksempel kvister, brune blader og greiner. Skal du kompostere matavfall, bør dette gjøres i en tett beholder, hvis ikke kan det komme gnagere og fugler til. Epleskrotter, rå grønnsaker, potetskrell og annet kjøkkenavfall som ikke er stekt eller kokt kan fint komposteres, men bør blandes med litt jord. Kjøtt og fiskerester er ikke egnet, fordi temperaturen er lav risikerer du klekking av spyfluer.

inside of a composting container

Pass på at strukturen er luftig hele tiden, ellers blir det forråtnelse og vond lukt istedet for kompostering. Det beste tiltaket for å sette fart i nedbrytingen er å vende på komposten jevnlig. Bruke et greip og vende hele komposten rundt. Jo oftere dette gjøres (gjerne 2-3 ganger i uken de første ukene), jo bedre varmeutvikling og nedbryting oppnår man og jo mindre næringstap blir det.

Bruksområde for hagekompost:

Godt omdannet hageavfall, er lettere næringsrikt og kan fint brukes til pottejord innendørs, til urter, blomster, m.m. evnt tilsatt flytende organisk gjødsel.

Godt omdannet hage- og matavfall brukes til bedring av jordstruktur og næringstilførsel ved å blandes i jord eller som toppdekke. Kan brukes utendørs til alle typer planter og grønnsaker.

garden trowel and soil in tray

 

 

Kildebruk:

http://www.kompostportalen.no                                                                        http://www.naturvernforbundet.no                                                                            http://www.hageselskapet.no                                                                                                                    «Gjødsel» av Tina Råman, Ewa-Marie Rundquist og Justine Lagache                   www.bioforsk.no

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: