Monthly Archives: Oct 2017

Naturlig plantevern

Young man hands spraying some fertilizer / manure to yellow cherry tomatoes, growing well

 

Her er noen “kjerringråd” og nytteorganismer som virker mot skadegjørere som kan forekomme i vekstrommet.

Importører og forhandlere av godkjente nytteorganismer er LOG AS,  Norgro AS, og VekstMiljø AS. For å handle hos LOG AS og Norgro AS må du være registrert bedriftskunde med organisasjonsnr innen hagebruknæringen. Vekstmiljø AS har nettbutikk for både bedrift og privatkunder; http://www.nyttedyr.no

Husk at renslighet i vekstrommet er meget viktig for at plantene kan holde seg sunne og friske, og begrenser utviklingvilkårene for soppsporer og skadedyr-egg.

Spinnmidd

For å unngå spinnmidd bør du passe på at plantene ikke får for mye nitrogen i gjødselen da dette fremmer utviklingen av midden, som elsker sukker og nitrogen.

Siden spinnmidd trenger varme og tørr luft for å formere seg, hjelper det å dusje undersiden av bladene med kaldt vann eller salmiakk-vann ( 1 kork salmiakk pr liter vann).

Her er en oppskrift på olje/såpe som kan ta knekken på spinnmidden:

1 L vann

1 kork Matolje

1 kork Rødsprit

1 kork Grønnsåpe

Planter som er angrepet bør renses raskt, ved å ta vekk skadete blader som umiddelbart kastes i søpla i forseglet pose, eller brennes. Planten bør deretter kun vannes ovenifra.

Bladglans har kvelende effekt på spinnmidd. Bladglans brukes vanligvis til grønne bladvekster for å gjøre bladene blanke og flotte. Den beskytter også mot smuss og støv. Noen planter tåler ikke å bli sprayet med dette, så prøv først på et blad og vent en ukes tid og se. Bladglans er ikke giftig, men anbefales ikke på spiselige deler.

 

bladglans_250ml_1484057519_1-600

 

 

Nyttedyr: Når spinnmidd har etablert seg kan man sette ut  rovmidder, og/eller rovteger, gjerne samtidig. Disse lever av spinnmidder og gjør ingen skade på plantene.

Eks. Spinn-rovmidder. Selges på flaske hos Vekstmiljø AS, http://www.nyttedyr.no

Flasken åpnes ved de angrepne plantene.

Gulløyelarve er et annet nyttedyr som angriper spinnmidd. Den kan og ete bladlus, trips og ull-lus. Gulløyelarver (Chrysoperla carnea) selges vanligvis i bølgepapp. Pappen åpnes ved de angrepne plantene, forseglingsnettet trekkes til side og man slår lett på pappen.

Gulløyelarvene kan ha dårlig egenspredning og bør spres jevnt ut og i flere omganger da de lett kan falle av høye planter og har en tendens til å søke ut av vekstrommet.

 

gulløyelarve

 

 

Mellus (kvitfly)

Kan bekjempes ved å henge opp limfeller og riste litt i plantene av og til. Store mellus kan støvsuges bort, eller man kan prøve med rovteger (Macrolophus Pygmaeus), eller mellus-snylteveps (Encarsia Formosa), helst etter dusjing med insektsåpe slik som denne:

1 L vann

2 ss grønnsåpe

1/2 kork rødsprit

Close up shot of a gardener spraying water

 

Grønne lus

Et middel som virker effektivt mot grønne lus er denne miksen (se oppskrift nedenfor) som er oppfunnet i programmet ” Grønn glede” på NRK . Ha blandingen på en dusjeflaske og dusj på. La det virke til neste dag, og gjenta.  Middelet kan også virke mot svarte lus, men da noe mindre sikkert.

10 l vann

2 dl grønnsåpe

3 dl rapsolje

1 ss bakepulver

2 dråper oppvaskmiddel (zalo)

Nyttedyr: Gulløyelarve, Bladlus-gallmygg eller snylteveps kan anbefales i kulturene tomat, agurk, paprika, chili, salat, kryddervekster, jordbær, prydplanter, og utplantingsplanter i vekstrom. (Bladlus-gallmygg og snylteveps kan settes ut samtidig)

 

Gråskimmel

Antagonistiske sopper som Trichoderma kan ta kontroll over gråskimmel. God luftsirkulasjon hjelper, og rask fjerning av råtne og angrepne plantedeler (kastes i søpla). Beskjæring av tett vekst på og rundt planten vil bedre luftsirkulasjonen. For å begrense skaden kan man dusje plantene en gang hver 7-10. dag under vekstfasen med en blanding som denne:  (den kan gi noe bismak på spiselige deler)

1 dl bakepulver

0,5 dl vegetabilsk olje

10 dl vann

 

Meldugg

Samme middel som brukes mot gråskimmel virker også mot meldugg. Eller man kan dusje plantene med skummet melk.

Det rådes også til å holde så konstant klima som mulig i vekstrommet.

 

Blomsterfluer

Det hjelper å stikke hvitløk i jorda.

Gift fra nikotin; enten aske fra sigaretter eller å stumpe sigaretter i jorda.

La planten tørke opp.

 

Hærmygg (soppmygg)

Tiltak mot hærmygg er god hygiene,  fjerning av planterester og annet organisk materiale, sørge for god luftsirkulasjon over toppen av jorden, og riktig vanning – ikke mer enn nødvendig. Rask opptørking av dyrkemediet reduserer angrep. Gule limfeller kan legges horisontalt over jorden, og man bør raskt fjerne mygg fra fellene så de ikke får lagt egg.

Rovmidder mot hærmygg fåes kjøpt i pakker a 2500 stk som holder til 10 m².

På Stueplanter (ikke spiselige) kan man bruke nyttenematoder (Steinernema feltiae) som blandes ut i vann og vannes på jorda i pottene.  Jorda må holdes fuktig og må ikke utsettes for ultrafiolett lys. Nematodene ødelegger mygglarvene som lever i det øverste jordlaget, og stopper neste generasjon av mygg.

Nyttenematoder selges på hagesentre og i enkelte blomsterbutikker.

Rovmidd og nematoder samtidig er effektivt. (Rovmidd selges i nettbutikk, Vekstmiljø AS: http://www.nyttedyr.no)

 

Trips

Nyttedyr: Tripsrovmidd, Tripsrovteger eller Gulløyelarve kan anbefales for kulturene agurk, paprika, chili,  kryddervekster, jordbær og prydplanter. Tripsrovmidd foretrekker klekkende egg og larver. Det kan gjerne brukes litt ekstra lys i perioden da de lett kan gå i dvale ved kort dag. Tripsrovtege angriper larver og voksne trips.

Tripsrovmidd (Handelsnavn: Tripsrovmidd/ THRIPEX/Amblyseius cucumeris):

Fåes kjøpt på pose og på flaske. Pose anbefales.

For de fleste av kulturer: 1 pose a 250 rovmidd pr. 5 m².

For agurk: 1 pose a 250 stk på hver 4. plante. Posene skiftes ut hver 4. uke.

thripex_sachet_-_copy_koppert_bv_1

 

 

 

Tripsrovtege.  Handelsnavn: Rovtege mot trips/ Orius laevigatus, Orius majusculus /Orius- system laevigatus, Orius-system majuculus,/ Ori-line m.

 

Orius system

 

 

 

Forebyggende bekjempelser:  0,5 rovteger pr. m²

Ved begynnende angrep:  1-2 rovteger pr m² hver uke til angrepet er under kontroll.

Fåes kjøpt i nettbutikk,  Vekstmiljø AS : http://www.nyttedyr.no

Gulløyelarver kan brukes mot trips (men mest effektivt er rovmidd og rovteger samtidig).

 

Ull-lus

Litt rødsprit på en bomullspinne eller tannbørste kan brukes til å børste vekk ull-lus. Men man bør være forsiktig med rødspriten, da plantene ikke tåler det godt.  Man kan pensle med matolje på eggene som blir igjen, eller dusje forsiktig med denne blandingen:

0,5 dl vann

1 dråpe oppvaskmiddel (zalo)

1 dråpe matolje

1 dråpe rødsprit/alkohol

1 dråpe vademecum

 

Nyttedyr: Gulløyelarver kan settes ut mot ull-lus.

 

 

 

 

 

CO2

Artboard 329

I fotosyntesen bruker plantene lysenergi til å konvertere CO2 og vann til sukker i grønne plantedeler. CO2 tar plantene opp fra lufta gjennom spalteåpninger i bladene.  Karbon (C) blir beholdt og lagret i plantens organisme, og oksygenet (O) slippes ut. Sukkerartene blir brukt til vekst gjennom respirasjonen. Karbonet i CO2 fra lufta er plantenes eneste kilde til karbon, og karbon utgjør 50 % av tørrstoffet til plantene.

CO2 nivået i lufta er normalt ca 380-390 ppm (parts per million).  I dette nivået vokser alle planter godt.

Plantene tar raskt opp den tilgjengelige CO2 i vekstrommet. Hvis ikke CO2 nivået holdes oppe, ved enten å ventilere med frisk luft eller ved ekstra tilsetning (se eksempler nedenfor), vil plantene gå tomme og fotosyntesen vil gå svært sakte.

Hva skjer når man øker CO2 nivået i vekstrommet?

For de aller fleste planter gjør en økning av CO2 nivå samtidig med at plantene får noe plantelys, at fotosyntesen effektiviseres og veksten øker radikalt. En økning med 300 ppm vil føre til ca 30% økt vekst i forhold til normalt nivå. Økt CO2 konsentrasjon gir også tidligere blomstring, redusert knoppfall, kraftigere stengler, flere blomster, økt blomsterstørrelse og økt avling.  Optimalt CO2 nivå i vekstrom er 1000-2000 ppm.

For at plantene skal ta opp mest mulig CO2 må spalteåpningene i bladene være åpne. Da må plantene få nok vann,  og det må skje på “dagtid” når plantene får lys.

(Les mer om forskjellige typer plantebelysning og forklaringer av begreper)

Eksempel på plantelys:          Secret Jardin Tneon 2 x 55 W CFL 

Armatur for CFL lysrør i tre forskjellige spektre, tilpasset til fasene; stiklinger, vekst og blomstring.  Klikk på lenken over for å se en demovideo.

 

Luftfuktigheten, temperaturen og CO2-opptaket

Det er ulike optimaltemperaturer for ulike kulturer, men ved for høy eller for lav temperatur lukker spalteåpningene seg.

Også ved lav luftfuktighet (under 40%) lukker spalteåpningene seg. Det anbefales å holde luftfuktigheten mellom 50- 70 %.

En Hygrostat måler luftfuktigheten og kan enkelt kobles til en luftfukter.

Mange bruker luftfukter, særlig på vinterstid for å kompensere mot den kjølige og tørre luften.

Med høyere CO2- nivå øker transpirasjonen. Mer fordamping fra bladene gir mer luftfuktighet i rommet.

 

Luftsirkulasjon og ventilering

Høy fuktighet kan føre til mugg og soppvekstdannelse. Sirkulasjonsvifter som blåser luft vekk fra plantenes underside og topper har positiv effekt på fordampingen fra bladene og sørger for at ikke kondens blir hengende på planten. Luftsirkulasjon gir også en jevnere temperatur i rommet.

Avtrekk og tilluftsvifter for ventilering må være skrudd av i tidsrommet når CO2 tilsettes.

CO2-tilsetninger finnes i mange varianter.  Her er noen av dem:

  1. Flytende CO2 gass fra beholder eller tank med reduksjonsventil
  2. Naturlig kompostbasert CO2 Booster med pumpe
  3. CO2-tabletter, som løses opp i egen vannbeholder for opptak gjennom bladene.
  4. I drivhus, der det brukes naturgass eller propan til oppvarming dannes CO2 naturlig og dette brukes til å berike vekstforholdene.

 

Hjelper det å snakke med plantene?

Har du tenkt på at pusten til oss mennesker inneholder en god del CO2? Kanskje er det nok at vi er tilstede og puster i vekstrommet?

 

 

Kilder:

http://www.jasons-indoor-guide-to-organic-and-hydroponics-gardening.com/plant-growth-and-humidity.html

http://www.just4growers.com/media/9835/final-make_that_link.pdf

http://www.ngfenergi.no/node/125

http://www.omafra.gov.on.ca/english/crops/facts/00-077.htm#!