Advanced Nutrients Doseringskjema

Advancednutrientslogo

 

DOSERINGSKALKULATOR:   

Velg type basenæring, reservoarstørrelse, måleenhet: liter, og dyrkernivå: hobby, profesjonell, ekspert, eller Grand Master. Når du har valgt disse vil du få næringsskjema også for tilsetningene.

https://www.advancednutrients.com/nutrient-calculator/

 

 

 

 

Om produsenten:

Advanced Nutrients er et kanadisk selskap (etablert i 1999) som produserer og distribuerer næring til jord, coco og hydroponiske system for hobby og profesjonelle innedyrkere over hele verden. I tillegg til gjødselprogrammer produserer Advanced Nutrients produkter som jordforbedrere, rotsone-tilsetninger, bladsprayer, kompost-te, inokulanter, knopp-boostere, forebyggende midler og flere høyeffektive tilsetninger som bygger sterkere planter som er beskyttet mot skadedyr og sykdommer.


 

BIOBIZZ Doseringsskjema

biobizzlogo

 

 

 

Skjema 1:  Jord (Biobizz All-mix)

Skjema 2: Jord (Biobizz Light-mix) eller coco (Biobizz coco-mix)

BIOBIZZNÆRINGSSKJEMAno.1

Om produsenten:

Biobizz er en nederlandsk gjødselprodusent, etablert i 1992,  som utelukkende lager  organisk gjødsel for alle typer planter. Biobizz er mest kjent for gjødsel til innedyrking i jord og coco, men de har også produktserier for både hydroponiske system og utendørs dyrking av planter.  Næringskvaliteten er høy og de har lang erfaring innenfor produksjon av organisk næring og mineraltilsetning.

 

LED Vekstlys Duo 20 W med stativ

LED Vekstlys Duo kan du bruke til forkultivering og fremdriving av av planter i potter/plantebrett eller som lystilskudd i den mørke årstiden til krydderurter, grønnsaksspirer eller potteplanter.

 

GrowlightDuo

LED Vekstlys Duo har fullspektrumlys, dvs hvitt LED-lys med blå og røde bølgelengder for planter og fotosyntese. Denne nye versjonen har høyere lysintensitet og mer av de røde bølgelengdene.

HVORFOR BLÅ OG RØDE BØLGELENGDER?

Planter absorberer lys og omdanner lysenergien til kjemisk energi. De blå og røde bølgelengdene er viktigst fordi det er dette lyset som det viktigste klorofyllpigmentet, klorofyll a, kan absorbere og bruke til å drive fotosyntesen. Plantene har et primært behov for de røde bølgelengdene som starter den fotosyntetiske prosessen, påvirker spiring og begynnelsen av blomstringen. De blå bølgelengdene trenger plantene fordi det styrer plantestørrelse, strekningsvekst, rød pigmentering, og i noen tilfeller smak.

 

Tekniske data, LED Vekstlys Duo 20 W:

  • Lengde: 60 cm
  • Fargetemperatur: 4000 K
  • Lysvinkel: 120º
  • Lysmengde: 1950 lm
  • Ved 20 cm høyde belyser den et areal på ca 70 x 50 cm
  • Gjennomsnittlig brukstid: Mer enn 30.000 timer
  • Stativ og oppheng medfølger. Du kan enkelt justere lysets høyde ettersom plantene vokser.

 

 

 

 

NYHET! Nelson Plantelys LED

37411_Nelson_garden_LED_Plantelys__Lyslist_startpa_1

Nelson Plantelys LED No.1 og No.2 er nye versjoner av Plantelys LED Lyslist Starter og Lyslist Connect.

Lyskinnene finnes nå i to lengder, 85 cm (23 W) og 60 cm (15 W).                 

Begge kan utvides med inntil 2 ekstra lysskinner for å belyse et større areal. 

Den eldre versjonen Plantelyslist Starter kan også utvides med Plantelys LED No. 2 og Plantelyslist Connect kan kobles med No. 1. Du trenger bare to små adaptere.

adapterkontakt

 

Plantelys LED er energibesparende lyslister til forkultivering eller som tilleggslys til andre lyskilder ved innendørs dyrking.

Anbefalt høyde over plantene er alltid 10 cm, helt fra starten. Lyslistene bør derfor heves i takt med at plantene vokser.

 

Tekniske data:

Nelson Plantelys LED 85 cm,  No. 1 og No. 2:

  • 23 W
  • Fargetemperatur 6400ºK (Kelvin)
  • Lysstyrke 2200 Lumen, PPFD ved 100 mm: 599 µmol/s/m²
  • Gjennomsnittlig brukstid: 35.000 timer
  • Ved 10 cm høyde belyses et areal på 105 x 30 cm.

 

Nelson Plantelys LED 60 cmNo.1 og No.2:

  • 15 W
  • Fargetemperatur 6400ºK (Kelvin)
  • Lysstyrke 1500 Lumen, PPFD ved 100mm: 399 µmol/s/m²
  • Gjennomsnittlig brukstid: 35.000 timer.
  • Ved 10 cm høyde belyses et areal på 75 x 30 cm

 

 

Secret Jardin TLED vekstlys Blå og Rød

Secret Jardin TLED er et kostnads- og energibesparende alternativ til andre typer vekstlys på små plasser. 

 

Secret-Jardin-TLED-26W-Bloom- (1)

 

 

Lysskinnene kan enkelt festes med hengekroker i tak, eller med plastklemmer direkte på stengene i dyrketelt, vertikalt eller horisontalt.

Følger med: 2 x hengekroker, 2 x 16 mm plastklemmer, og 2 x 19 mm plastklemmer.

63964_Secret_Jardin_Secret_Jardin_LED_Bl__2

Secret Jardin TLED er tilgjengelig i variasjonene “vekst” og “blomstring”, i to størrelser:

TLED Blå 42 W (vekst):  95 x 4 x 3 cm. 0,58 kg.                                                                            Led: 240 x 6500ºK, 3360 lm (lumen)

TLED Rød 42 W (blomstring): 95 x 4 x 3 cm.  0,58 kg                                                                      Led: 80 x Infrarød (730 nm), 80 x 2100ºK og 80 x 3000ºK,  3360 lm

TLED Blå 26 W (vekst): 54 x 4 x 3 cm. 0,36 kg                                                                           Led: 144 x 6500ºK , 2080 lm

TLED Rød 26 W (blomtring): 54 x 4 x 3 cm. 0,36 kg                                                                Led:  48 x Infrarød (730 nm), 48 x 2100ºK og 48 x 3000ºK , 2080 lm

 

HVA KAN DE BRUKES TIL? 

SJ TLED BLÅ har kaldhvit, blålig lysfarge tilsvarende dagslys, som fremmer vegetativ vekst (rot-, stengel- og bladvekst).

Tled Blå 26 W og 42 W:

  • forkultivering (spirer, stiklinger)
  • vekstlys for urter, mikrogrønt og grønne planter på liten plass.
  • hovedlys i vekstfasen for større planter.
  • tilleggslys til andre lyskilder i vekstfasen. TLED er enkel å montere slik at plantene får rikelig med lys på alle plantedeler.
  • overvintringslys/supplerende lys om vinteren for alle typer planter. Den plasseres da litt lenger fra plantene, og dekker da et større areal.

 

SJ TLED RØD har varmhvit (rødlig) lysfarge som fremmer generativ vekst (blomstring og fruktdannelse)

Tled Rød 26 W og 42 W:

  • Små (26 W) eller større (42 W) grønnsaker, frukt og blomstrende planter i blomstring- og fruktfasen.
  • tilleggslys til andre lyskilder i blomstring og fruktfasen. TLED er enkel å montere slik at plantene får rikelig med lys på alle plantedeler.

 

HVOR STORT AREALE DEKKER DE?

TLED 26 W: Når lampen plasseres 15 cm fra plantene dekker den et areal på ca 60 x 30 cm.

TLED 42 W: Når lampen plasseres 15 cm fra plantene dekker den et areal på ca 100 x 30 cm.

 

DYRKE URTER MED TLED?

Både 26 watt og 42 watt TLED Blå er kan brukes til vekstlys for urter.  De fleste krydderurter kommer fra sydlige strøk og vil ha mye lys,  ca. 12-16 timer per døgn, og temperatur på 18-24ºC.  Ved å bruke en timer går lysene av og på når du ønsker det. Lyskinnene kan godt plasseres 15 cm fra plantene. De avgir lite varme.

 

 

 

secretjardin

Såkalender for grønnsaker og urter

 

Gardener holds seed of pepper in his hand for sowing in containers. Closeup.

Vekstsesongen i Norge, fra første frostfrie natt om våren til første frostnatt om høsten, er ikke lenge nok for alle typer grønnsaker, urter og blomster til å blomstre og bli høsteklare hvis vi ikke forlenger sesongen med forkultivering innendørs.  Særlig vekster som ulike kål- og løktyper, selleri, mais, agurk, rødbete, mange sommerblomster og urter egner seg til innendørs oppal før de plantes ute.

I denne bloggen finner du én såkalender for innendørs forkultivering og utplanting av grønnsaker og urter, og én såkalender for direktesåing på friland. I tillegg kan du lese enkle veiledninger til forkultivering av tomater og urter.

NYHET! Høsten 2019 lanserer Nelson Garden et nytt vinterfrø-sortiment av grønnsaksfrø som man kan dyrke i drivhus og på friland hele året! Det nye sortimentet heter “Så året rundt” og består av nesten 60 ulike grønnsaker, blant annet kål-vekster, salater, rot-grønnsaker og forskjellige planteskudd. Det nye sortimentet vil bli tilgjengelig hos oss i Gartnerbutikken.no året rundt fra slutten av sommeren.

Se Nelson Gardens video om vinterfrøene her:  “Så året rundt – nytt frøsortiment

 

SÅKALENDER 1: FORKULTIVERING INNENDØRS OG UTPLANTING

Klikk på lenkene for å bestille frø, eller lese frøposens anvisning om såing og planting.

 

JANUAR

1.-30. januar

  • Chili  Utplanting fra ca 15. mai
  • Artiskokk Utplanting etter siste frost.

FEBRUAR

1.-15. februar

  • Chili Utplanting fra ca 15. mai
  • Aubergine Utplanting ca. 15 mai eller ved laveste nattetemperatur +10ºC (drivhus anbefales eller veldig varm plass ute)

15.-30. februar

  • Asparges  (pluggboks anbefales) Kan settes ut i drivhus fra april og plantes ut når den har vokst seg håndterlig (april-mai). Høstes om våren etter 3-4 år. Når du har fått den stor kan du ha den i 15-20 år.
  • Aubergine Utplanting ca. 15 mai eller ved laveste nattetemperatur +10ºC (drivhus anbefales eller veldig varm plass ute)
  • Paprika Utplanting (drivhus/drivbenk anbefales, eller veldig varm plass ute) fra 15.mai
  • Purre Utplanting april-mai

MARS:

1.-15. mars

  • Asparges  (Pluggboks anbefales). Kan settes ut i drivhus fra april ,og plantes ut når den har vokst seg håndterlig (april-mai). Kan høstes om våren etter 3-4 år. Når du har fått den stor kan du ha den i 15-20 år eller mer.
  • Aubergine Utplanting ca. 15 mai eller ved laveste nattetemperatur +10ºC (kalddrivhus anbefales)
  • Blomkål Utplanting ca 1. april – ca 15. juni
  • Brokkoli Utplanting ca 1.mai -ca 30. mai
  • Basilikum Utplanting ca 20. mai ved laveste nattetemperatur +15ºC
  • Bladpersille Utplanting fra ca. 1. mai – ca 15. juni
  • Gressløk Utplanting ca 1. mai til ca 15. august
  • Jordbærtomat Utplanting etter frost
  • Lavendel Utplanting etter frost
  • Månedsjordbær Utplanting etter frost
  • Oregano/Bergmynte Utplanting ca 1.mai – ca 15. juni
  • Rosmarin Utplanting ca 15. juni (drivhus/drivbenk anbefales)
  • Paprika Utplanting ca 15. mai (kalddrivhus anbefales, eller veldig varm plass ute)
  • Pak Choi kål Utplanting etter frost til august
  • Purre Utplanting april-mai
  • Sellerirot Utplanting ca 15. mai til ca 15. juni
  • Stilkselleri Utplanting etter frost
  • Salatløk Utplanting etter frost
  • Sjalottløk Utplanting etter frost
  • Sølvløk Utplanting i mai
  • Sitronmelisse Utplanting fra ca. 10. mai
  • Stevia Utplanting (Krukke anbefales) fra ca 10. mai
  • Timian Utplanting fra ca 10.mai – 1. juni
  • Tomat  Utplanting ca 15. mai – ca 30. juni

15.-31. mars

  • Asparges  (pluggbrett anbefales) Kan settes ut i drivhus fra april ,og plantes ut når den har vokst seg håndterlig (april-mai). Kan høstes om våren etter 3-4 år. Når du har fått den stor kan du ha den i 15-20 år.
  • Basilikum Utplanting fra ca. 20. mai ved laveste nattetemperatur +15ºC
  • Blomkål Utplanting fra ca 15. mai – ca 15. juni.
  • Jordbærtomat Utplanting etter frost
  • Kål, Hvit- Utplanting fra ca 15. mai- ca 1.juli
  • Kepaløk Utplanting etter siste frost
  • Lavendel Utplanting etter frost
  • Månedsjordbær Utplanting etter frost
  • Oregano/Bergmynte Utplanting mai-juni
  • Persille (Krus-) Utplanting ca 15. mai – ca 15. juni
  • Purre Utplanting april-mai
  • Pak Choi kål Utplanting etter frost til august
  • Rødkål Utplanting fra ca 15. april – ca 1.juli
  • Salat Utplanting april-august
  • Salatløk Utplanting etter frost
  • Sjalottløk Utplanting etter frost
  • Sølvløk Utplanting i mai
  • Stilkselleri Utplanting etter frost
  • Stevia Utplanting (Krukke anbefales) fra ca 10. mai
  • Tomat Utplanting fra ca 15. mai – ca 1. juli
  • Timian Utplanting fra ca 10.mai – 1. juni

 

APRIL

     1.- 15. april

  • Abergine Utplanting ca 15. mai ved laveste nattetemperatur +10ºC
  • Asparges  (Pluggboks anbefales) Kan settes ut i drivhus fra april ,og plantes ut når den har vokst seg håndterlig (april-mai). Kan høstes om våren etter 3-4 år. Når du har fått den stor kan du ha den i 15-20 år eller mer.
  • Basilikum Utplanting fra ca. 20. mai ved laveste nattetemperatur +15ºC
  • Oregano/Bergmynte Utplanting mai-juni
  • Brokkoli Utplanting ca 15. mai – ca 15. juni
  • Bønnevikke (forkultivering anbefales i Midt- og Nord-Norge) Utplanting mai-juni
  • Dill Utplanting ca 10. mai – ca 15. juni
  • Gressløk Utplanting ca 10. mai – ca 15. august
  • Grønnkål Utplanting ca 15. mai – ca. 1.juni
  • Kepaløk Utplanting etter siste frost
  • Koriander Utplanting etter frost, ca 10. mai – ca 15. juni
  • Knutekål Utplanting ca 15. mai – ca 1. juni
  • Kålrot Utplanting ca 15 mai- ca 1. juli
  • Lavendel Utplanting etter frost
  • Løpstikke Utplanting ca. 10.mai – ca 15. juni
  • Mais Utplanting etter frost
  • Melon Utplanting fra ca 1.juni
  • Merian Utplanting ca. 10. mai – ca 15. juni
  • Mynte Utplanting ca 10. mai – ca 15.juni (bør stå i krukke da den sprer seg lett)
  • Månedsjordbær Utplanting etter frost
  • Oregano /Bergmynte Utplanting ca. 1.mai – ca 15. juni
  • Portulakk , Hage– Utplanting etter frost
  • Pak Choi kål Utplanting etter frost til august
  • Rosenkål Utplanting fra ca 10. mai – ca 1. juli
  • Russisk Estragon Utplanting mai-juni
  • Salat Utplanting april-august
  • Salatløk Utplanting etter frost
  • Sjalottløk Utplanting etter frost
  • Sølvløk Utplanting i mai
  • Salvie Utplanting når faren for nattefrost er over
  • Sellerirot Utplanting fra ca 15. mai – ca 15. juni
  • Sitronmelisse Utplanting fra ca 10.mai, når faren for frost er over
  • Stangselleri Utplanting etter frost
  • Stevia Utplanting (krukke anbefales) fra ca 10. mai
  • Spisskål Utplanting fra ca 15. juni eller ved jordtemperatur på +5ºC
  • Squash Utplanting fra ca 15. mai – ca 15. juni
  • Tomat Utplanting fra ca 15. mai – ca 1. juli
  • Timian Utplanting ca 10.- 31. mai
  • Persille (Blad-)  Utplanting fra ca 10. mai
  • Persille (Krus-) Utplanting fra ca 10. mai
  • Purre Utplanting april-mai

 

 

     15. – 30. april

  • Agurk Utplanting ca 15. mai – ca 15. juni
  • Basilikum Utplanting fra ca 20. mai, ved laveste nattetemperatur +15ºC
  • Blomkål Utplanting ca 15.mai-15.juni
  • Brokkoli Utplanting ca 15. mai – ca. 15. juni
  • Brønnkarse Utplanting fra ca 10. mai
  • Dill Utplanting ca 10. mai – ca 15. juni
  • Gresskar Utplanting ca 15. mai – ca 15. juni
  • Gressløk Utplanting ca 10. mai – ca 15. august
  • Hodekål Utplanting ca. 15. mai
  • Grønnkål Utplanting ca midt mai – ca. 1.juni
  • Kepaløk Utplanting etter siste frost
  • Koriander Utplanting etter frost, ca 10. mai – ca 15. juni
  • Knutekål Utplanting ca 15. mai – ca 1.juli
  • Kålrot Utplanting ca 15. mai – ca 1. juni
  • Lavendel Utplanting etter frost
  • Løpstikke Utplanting ca. 10.mai – ca 15. juni
  • Månedsjordbær Utplanting etter frost
  • Oregano/Bergmynte Utplanting mai-juni
  • Portulakk , Hage– Utplanting etter frost
  • Pak Choi kål Utplanting etter frost til august
  • Rosenkål Utplanting ca 15. mai
  • Russisk Estragon Utplanting mai-juni
  • Salat Utplanting april-august
  • Salatløk Utplanting etter frost
  • Salvie Utplanting når faren for nattefrost er over
  • Sitronmelisse Utplanting fra ca 10. mai, når faren for frost er over
  • Sjalottløk Utplanting etter frost
  • Stevia Utplanting (krukke anbefales) fra ca 10. mai
  • Spisskål Utplanting fra ca 15. juni eller ved jordtemperatur på +5ºC
  • Sukkererter Utplanting ca 10. mai – ca 1. juni
  • Sølvløk Utplanting i mai
  • Timian Utplanting fra ca 10.mai – 1. juni

 

MAI

     1.-30. mai

  • Agurk Utplanting ca 15. mai – ca 15. juni
  • Blomkål Utplanting ca 15.mai-15.juni
  • Basilikum Utplanting fra ca 20. mai ved laveste nattetemperatur +15ºC
  • Oregano/Bergmynte Utplanting mai-juni
  • Brekkbønner Utplanting ca 20. mai- 1. juni
  • Brokkoli Utplanting ca 15. mai – ca. 15. juni
  • Fennikel Utplanting ca 1. juni
  • Gresskar Utplanting ca 20. mai
  • Koriander Utplanting etter frost, ca 10. mai – ca 15. juni
  • Kålrot Utplanting ca 15. mai – ca 1.juli
  • Knutekål Utplanting ca 15. mai – ca 1.juli
  • Løpstikke Utplanting ca. 10.mai – ca 15. juni
  • Månedsjordbær Utplanting etter frost
  • Russisk Estragon Utplanting mai-juni
  • Salat Utplanting april – august
  • Salvie Utplanting når faren for nattefrost er over
  • Sitronmelisse Utplanting fra ca 10.mai, når faren for frost er over
  • Spisskål Utplanting fra ca 15. juni eller ved jordtemperatur på +5ºC
  • Sukkererter Utplanting ca 10. mai – ca 1. juni
  • Squash Utplanting ca 20. mai – ca 1.juni

JUNI

    1.-30. juni

  • Kinakål Utplanting ca 1. juli- 1. august
  • Koriander Utplanting etter frost, ca 10. mai – ca 15. juni
  • Løpstikke Utplanting til ca 10. mai – 15. juni
  • Månedsjordbær Utplanting til slutten av juni
  • Spisskål Utplanting fra ca 15. juni eller ved jordtemperatur på +5ºC

Herding før utplanting er viktig!

Før utplantingen må småplantene tilvennes vind, sol, lavere temperatur og lavere luftfuktighet. De første dagene før utplanting (jo flere dager jo bedre, inntil en uke) bør småplantene bæres ut på dagen og inn igjen om kvelden, helst settes i skyggen den første tiden og med gradvis økt utetid.

 

SÅKALENDER 2: DIREKTESÅING UTENDØRS

Anbefalingene er basert på erfaringer med Østlandet som utgangspunkt.

水やり

 

MARS (I drivhus/drivbenk)

    15.-31. 

  • Ruccola Fra ca 20. mars (tåler flere kuldegrader)
  • Reddik  Fra ca 20 mars (tåler flere kuldegrader)

 

APRIL(direktesåing ute)

    1.-15. april

    15.-30. april

 

MAI (direktesåing ute)

     1.-15. mai

15-30. mai (direktesåing ute)

JUNI (direktesåing ute)

1. – 15. juni

15. -30. juni

JULI (direktesåing ute)

1.-15. juli

15.-30. juli

FORKULTIVERE TOMAT: 

1084 - plants de tomates (détourage incorporé)

  1. Så frøene 0,5-1 cm dypt i romtemperert såjord (veldrenert jord med svak gjødsling), for eksempel Plagron Lightmix eller Biobizz Lightmix. Begge disse er svakt gjødslet og inneholder også perlitt.
  2. Jorden skal være lett fuktig. Vann og trykke lett til før du sår. Vann gjerne fra skålen slik at ikke jorden i overflaten blir for fuktig. Bruk 20% flere frø enn du vil ha planter. 1-2 frø i hver potte eller plugg. Dryss lett jord over.
  3. Vi anbefaler å plassere småpottene eller pluggene i et minidrivhus oppå en varmematte . Lufttemperaturen bør være 22-26ºC under spiringen. Sørg for at frøene ikke tørker.
  4. Etter spiring må plantene ha lavere temperatur, ca. 18-20ºC, og gradvis mer lys, men ikke fullt sollys med en gang. Forkultiveringslys: Se Vekslys Duo med stativ eller Spire- og stiklingslys.
  5. Frøplantene prikles (deles) over i egne potter når plantene har fått 2-4 par med blader etter kimbladene (frøbladene), det vil si etter ca 2-3 uker. Grav opp planten med en gaffel og plasser den med så mye røtter som mulig og med jord helt opp til de nederste bladene. For å unngå å skade transportkanalene i plantene bør de  holdes i bladene, og ikke i stilken når de flyttes.  Maks 1 plante per potte. Etter at plantene er priklet bør de skjermes for sterkt sollys i et døgn. De kan ompottes for andre gang ca 3-4 uker etter prikling.
  6. Gjødsling: Hvis du bruker jord som er tilsatt litt næring trenger ikke spirene å gjødsles. Hvis ikke, kan du gjødsle med 1/4 styrke etter 2 uker. Deretter med gradvis økt styrke opp mot gjødselens anbefalte dose ettersom planten vokser seg til.
  7. Utplanting kan gjøres når faren for nattefrost er over,  på en solrik og varm vokseplass.

 

FORKULTIVERE URTER:

Fresh herbs in pots

Så frøene i lett fuktig og romtemperert jord, for eksempel Plagron Lightmix.  Du kan så  5-10 frø i én og samme potte, og senere prikle (dele) dem opp til enkeltplanter eller plante ut hele potteklumpen (ved laveste nattetemperatur +10ºC) . Urtenes krav til jord er i hovedsak forskjellig for to hovedtyper av urter. Middelhavsurter som timian, merian, oregano, og rosmarin vil ha mager og tørr jord, mens frodige urter med friske grønne blader som mynte, melisse, persille, gressløk, løpstikke, kjørveldill, koriander og estragon vil ha mer fuktig og næringsrik jord.  Les mer i vår blogg: Urteguide for den matglade! eller les anvisningen på frøposen.

Gjødsel: Krydderurter er ganske nøysomme når det gjelder vann og næring. Hvis de får for mye gjødsel utvikler de stor bladmasse, men smak og aroma avtar.                           Bruker du jord som er tilsatt litt næring som Plagron Lightmix, kan du enten blande i litt kompostjord etter en ukes tid, eller gi plantene flytende gjødsel (en gang i måneden).

Frøene skal sjelden dypt ned i jorden, men ca to til tre ganger frøets diameter. Deretter dekkes det til med bare litt jord. Frø som er “lysspirende” trenger lys for å spire og må ikke dekkes med jord.  Hvis frøene er “lysspirende” står dette på frøposen.

Den beste spiretemperaturen varierer for ulike krydderplanter fra ca 15 til 27 ºC, men for de fleste sorter er optimal spiretemperatur ca 22ºC. Hvis lufttemperaturen er lavere enn 22ºC er det lurt å bruke varmematte.

Urter trives i høy luftfuktighet. Vi anbefaler derfor å bruke minidrivhus som holder på fuktigheten, men det går også an å dekke til pottene med plastfolie.

Når frøene har spirt og fått sitt første bladpar etter frøbladene, bør de raskt få lys og lavere temperatur, 15-18ºC.  Forkultiveringslys: Se Vekstlys Duo med stativ eller Spire- og stiklingslys. Med forkultiveringslyset kan du samtidig dyrke andre planter i ca samme høyde, for eksempel salat, spinat og mikrogrønt (Se micro leaf ). Salat og spinat tåler litt kulde og snøfall, og kan plantes ut i april. Salat kan sås flere ganger utendørs i løpet av sesongen og spinaten kan høstes opptil fire ganger hvis den ikke klippes helt ned.

Husk herding før utplanting. Sett plantene ut om dagen, beskyttet for vind og i skyggen de første dagene. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fermentering

Fermented Vegetables on isolated backgroundFermentering betyr “gjæring” og er samlebetegnelsen for ulike typer konserveringsprosesser. De tre hovedtypene av fermentering er alkoholgjæring, melkesyregjæring og eddikgjæring.  I en gjæringsprosess blir det lagt tilrette levevilkår for visse mikroorganismer som sopp og bakterier ved hjelp av temperatur, lufttilgang, og  tilsetning av salt/sukker/syre.  Mikroorganismene forandrer molekylene i matvarene og hindrer fremvekst av sykdomsfremkallende og bedervende bakterier, slik at vi får et ønsket fermentert produkt med forbedret helseeffekt og smak, og lang holdbarhet.

  • Alkoholgjæring: Øl og vin lages ved help av gjærsopp som spiser sukker og produserer alkohol (etanol) og CO2. I surdeigfermentering er det gjærsopp og melkesyrebakterier som lager det endelige produktet. Alkohol produseres da også, men den fordamper.
  • Melkesyregjæring: Frukt, grønnsaker, ost, og yoghurt fermenteres ved hjelp av melkesyrebakterier som danner melkesyre, som setter igang fermenteringsprosessen.  Melkesyregjæring tar vanligvis i underkant av en måned. Noen oppskrifter er spiseklare på fire til syv dager, men smaken vil modnes over tid.  For eksempel den koreanske nasjonalretten Kimchi.  Se oppskrift nedenfor, eller her: Godt.no
  • Eddikgjæring: Sprit, øl, vin, cider og de fleste drikker som innholder noe alkohol kan omdannes til eddik, ved å skape et gunstig miljø for eddiksyrebakteriene.

Før kjøleskapet ble oppfunnet har fermentering vært den primære måten å oppbevare matvarer som grønnsaker, korn, kjøtt og melk på gjennom vinteren.

Helsebringende

Fermentert mat er full av enzymer og gode (probiotiske) bakterier som bidrar til sunnere bakterieflora i tarmen, sterkere immunforsvar og bedre fordøyelse. NB! Probiotika anbefales ikke for gravide, nyopererte eller mennesker med svekket immunsystem.

Under melkesyregjæring nøytraliseres fytinsyre som binder mineralene magnesium, kalsium, jern og sink, og gjør dem mer biologisk tilgjengelige for kroppen.  Salt gjør at salt-tålende melkesyrebakterier surner maten slik at ingen andre bakteriegrupper klarer å vokse. De “gode” bakteriene hjelper kroppen med å ta opp flere vitaminer fra maten.

Melkesyrebakteriene lever på stivelsen og maten får derfor lavere glykemisk indeks og påvirker blodsukkeret mindre. Annen tungt fordøyelig mat som spises sammen med fermentert mat vil fordøyes mer effektivt.

Holdbarhet:

Glass med fermenterte grønnsaker oppbevares i kjøleskap når det er klart til å spises. I kjøleskap har det gjerne holdbarhet og sprø konsistens i ett år eller mer, men er best på smak i de første fem månedene.  Fermentert frukt med lavt syreinnhold har noen ukers holdbarhet i kjøleskap, mens fermentert frukt med høyt syreinnhold, som sitroner, er holdbare i ett år.

Det hender at fermentert mat utsettes for mugg, og da må alt innholdet kastes, uansett hvor lite mugg som er synlig.

 

Slik kan du lage en melkesyregjæring/fermentering av grønnsaker:

Grønnsaker i biter eller hele legges på Norgesglass eller fermenteringskrukke i saltlake av kokt, romtemperert vann med  1,5 -5 % uraffinert salt, samt krydder og så settes glasset eller krukken i skyggen på kjøkkenbenken eller et annet sted med stabil temperatur.  Aldri mer enn 3/4 fullt, ellers kan det bli søl.

De aller fleste grønnsaker kan melkesyregjæres, enten alene eller blandet med flere forskjellige typer grønnsaker, urter og krydder. Både konvensjonelle og økologiske grønnsaker (uten skader på) kan brukes, men det anbefales å bruke økologiske, da grønnsaker som har vært sprøytet kan ha mindre mikrobeliv på eller i seg, som er viktig for fermenteringsprosessen.

Jo varmere det er, jo raskere går fermenteringen av grønnsakene. Dess kaldere, dess langsommere.

Jo mindre salt du bruker, jo raskere går fermenteringen av grønnsakene. Dess mer salt, dess langsommere.

Spesielt i begynnelsen kan det være mye karbondioksid i glasset og grønnsakene kan utvide seg og bli presset oppover i glasset. Glasset bør derfor aldri fylles mer enn 3/4 fullt. Hvis du ikke bruker spesielle fermenteringskrukker eller glass med gjærlås, vann-lås eller luftlås, som lar karbondioksid slippe ut og samtidig hindrer at oksygen kommer inn, er det risiko for overtrykk og dermed eksplosjon. For å unngå søl, bør glasset åpnes hver dag de første fem til sju dagene for å slippe ut karbondioksid. Deretter går fermenteringen saktere og glasset kan åpnes annenhver dag og til slutt trenger du ikke gjøre noe. Hvis du mister noen av laken på grunn av overtrykk og laken ikke dekker grønnsakene, må det etterfylles ekstra saltlake med 2 % salt (20 g pr liter kokt, og deretter romtemperert vann). Det er viktig at ikke grønnsakene stikker opp, for oksidering vil gjøre at de mugner, får bismak eller bløt konsistens.

Fermenterte grønnsaker har omtrent samme konsistens som dampete grønnsaker, med  mye smak.

Eksempler på grønnsaker og krydderurter som er gode å fermentere:

Kål, vårløk, løk, hvitløk, reddiker, chili, ingefær, gulrot, agurk, dill, rødbeter, timian, tomat (også grønne/umodne), rosmarin, paprika, estragon, koriander og mynte.

Hos Gartnerbutikken.no har vi stort utvalg av grønnsaksfrø og urtefrø! Se utvalget her.

 

Frukt:

All slags frukt kan fermenteres, men har mindre mikrobeliv på/i seg enn grønnsaker og trenger tilsetting av en såkalt “startkultur”, eller ekstra bakteriekilde, for eksempel myse (fersk melk renset for melkeproteiner), rejuvelac, kålsaft, krautsaft, eller fermentert te/kaffe (Kombucha). I alle slike kulturer dannes melkesyre som hemmer dannelsen av mikoorganismer og hindrer at maten råtner.

Fermentert drikke: (av te, kaffe, grønnsaker, melk eller korn)

 

Homemade Fermented Raw Kombucha Tea

                                                                       Fermentert Kombucha-te

 

Grønnsaksjuice, sitronlimonade, vannkefir med smakstilsetninger (urgammel brus), Viili (yoghurt), Kombucha (tedrikk), ingefærøl,  kvas (av brød/kavring og smakstilsetninger), og rejuvelac (av spirede korn) er drikker som smaker godt og kan være en god erstatning for alkohol eller brus. De bedrer fordøyelsen ved at de øker magesyreproduksjonen, og de tilfører “gode” bakterier til tarmen som styrker immunforsvaret og demper inflammasjon.  Lærer man seg først grunnprinsippene, kan man finne opp egne drikker med forskjellige typer frukt, bær, krydder, urter, røtter og smaktilsetninger.

Mange gode oppskrifter på fermenterte drikke- og matvarer finner du for eksempel her: Godt.no, og i boka “Fermentering” av Gry Hammer, eller “Kom igang med Fermentering” av Shane Peterson, Søren Ejlersen og Ditte Ingemann.

Fermenteringsutstyr og startkulturer kan kjøpes her:

  • Naturligliv.no
  • Selvberging.no
  • Hjemmeriet.dk
  • Yemoos.com

 

KIMCHI (kan brukes som tilbehør til det meste):

Det er anbefalt å bruke Norgesglass, minimum 7 dl,  som har gummistrikk mellom glass og lokk.

  • 600 g kål (eller kinakål)
  • 400 g gulrøtter
  • 0,5 dl salt
  • 6 fedd hvitløk
  • 2 cm frisk ingefær
  • 2 røde chili (eller chilipulver)
  • 1 ts sukker
  • 3 ss fiskesaus (eller vann)
  1. Kål og gulrøtter vaskes, skrelles og finsnittes. Bruk gjerne en mandolin, men ikke bruk rivjern – da blir kimchien litt grøtete.
  2. Ha grønnsakene i en stor bolle og kna inn saltet. Du vil oppdage at de slipper litt vann når de kommer i kontakt med salt.
  3. Når saltet er godt blanda inn heller du over kaldt vann så det dekker grønnsakene helt. Legg en tallerken (mindre enn bollen) på toppen og sett noe tungt oppå den igjen (for eksempel en mindre bolle med vann). Grønnsakene skal presses sammen, og alt skal være dekket av vann. La bollen stå slik i en til to timer.
  4. Hell av saltvannet, skyll grønnsakene godt og la dem renne av i et dørslag.
  5. Rens hvitløk, ingefær og chili hvis du du bruker den frisk. Er chilien svak kan du ta med noen av frøene. Det kan være vanskelig å bestemme chilimengden, men ikke vær redd for å bruke en del. Kimchien skal serveres sammen med andre ting. Kjør hvitløk, ingfær, chili, sukker og fiskesaus (eller vann) med en stavmikser eller i en liten blender til det blir en pasta.
  6. Bland pastaen med grønnsakene. Alt skal klemmes godt sammen. Stapp massen på glass med tett lokk. Til denne oppskriften trenger du glass som rommer minst 7 dl. La glasset stå mørkt i romtemperatur i mellom to og fem dager, alt etter hvor varmt det er der det står. Jo varmere, jo kortere tid. I denne fasen starter fermenteringen, eller melkesyregjæringen. Når det begynner å lukte og små bobler dukker opp i væsken inne i glasset kan det settes i kjøleskapet. Kimchien kan spises fra dette tidspunktet, men blir enda bedre hvis det får stå kaldt en ukes tid eller mer. Holdbarheten er lang. Kimchien lukter mer når den er fersk enn når den har fått stått en stund. Ikke vær redd for lukta – det er umulig å lage kimchi uten.                    (Oppskriften er hentet fra NRK Mat – oppskrifter og inspirasjon)

 

SPICY SURKÅL:

  • 1 stor hodekål
  • 5 chili
  • 10 store hvitløksfedd
  • 1-2 ss salt

Grovrasp eller skjær kålen i biter. Ha den i en stor bolle sammen med finhakket chili, hvitløk og salt. Kna kålen til vannet begynner å slippe og ha kålen over i glass og press kålen godt ned til den dekkes av væske. Sett på lokket og la den stå på kjøkkenbenken i 3-7 dager. Løft på lokket en gang om dagen.                                                                          (Oppskriften er hentet fra http://www.Stavangermatoghelse.no)

SALSA:

Du trenger sylteglass/Norgesglass som rommer 1 liter.

  • 4 normalt store tomater, kuttet i terninger
  • 2 løk, finhakket
  • 3 dl frisk koriander
  • 4 hvitløksfedd, finhakket
  • 4 stk chili uten frø
  • saften fra 1 stor sitron, eller to små sitroner
  • 1 paprika, finhakket
  • ½ til 1 dl myse eller væske fra noe som allerede er fermentert f.eks. kimchi eller hjemmelaget surkål. (Surkål fra butikken er ikke fermentert, men kokt)
  • 1 ts uraffinert salt (uten jod)
  1. Vask alle grønnsakene og la dem tørke. Tomatene dyppes i varmt vann i 5 sekunder for lett å kunne dra av skinnet. Skjær alle grønnsakene og urtene i passende biter. Du kan ta med frøene i chiliene for en sterkere salsa.
  2. Etterhvert som du kutter ingrediensene putter du dem i en bolle. Dryss over saltet og ha salsaen over i et glass. Når alle grønnsakene og urtene er på plass, tilsetter du sitronsaft, salt, myse og krydder. Bland godt med en sleiv. Dytt forsiktig alle ingrediensene nedi glasset, væsken skal dekke innholdet. Husk å sette av minst tre centimeter fra innholdet opp til lokket slik at glasset ikke sprekker på grunn av trykket som dannes under gjæringsprosessen.

Dekk glasset med lokk eller noe som slipper luft ut, men ikke inn. Løft på lokket en gang daglig for å lette på trykket som oppstår i glasset. Glasset skal helst stå mørkt i romtemperatur i 3-5 dager, deretter oppbevares kjølig.                                                      (Oppskriften er hentet fra boka “Fermentering” av Gry Hammer, side 59)

INGEFÆRØL

  • 220 g sukker
  • 220 ml vann
  • ca. 60 g ingefær
  • 1,8 l vann
  • ca. 60 g revet ingefær
  • 1,5 g gjær
  • saften av 2 sitroner

1.Lag sirup av vann, sukker og revet ingefær, og kjøl litt ned.                                                  2.Bland sirupen med resten av ingrediensene, og la stå på flaske i romtemperatur i ca to til fire dager. Sjekk jevnlig – med en gang den begynner å boble, må den settes kjølig. Fermenteres den for mye, kan ingefærølen begynne å smake gjær, og flasken kan eksplodere.