Bærbusker i hagen

Til mattis nytt format-80Bærbusker kan plantes i hele vekstsesongen. De er enkle å plante og krever lite stell, men de trenger mye vann særlig i perioden etter planting og i tørkeperioder. Planting om høsten fra august til oktober krever mindre vanning fordi det er vanligvis mer regn.  Dessuten er det mange hagebutikker som selger unna bærbusker på høsten til reduserte priser.

I denne bloggen kan du lese om dyrking av bærbusker i hagen.

Les videre

Såing og stell av plen

Gress

Hos Gartnerbutikken finner du ulike plenfrøblandinger fra Nelson Garden som er tilpasset de vanligste norske plener.  I denne bloggen gir vi noen tips hvordan du kan anlegge og stelle plenen.

VÅRE FRØBLANDINGER: 

  • HyttetomtPlenfrø Fritid er en lettstelt frøblanding med lave krav om klipping og gjødsling.  Tåler både skygge og sol. Et godt valg for hyttetomten. Passer også til steder der gresset ikke klippes, eller som helle- og kantgress.
  • Bruksplen: Plenfrø Ekslusiv gir en førsteklasses plen som er motstandsdyktig mot vinterkulde og sykdommer.  Saktevoksende plen som krever mindre klipping enn vanlig plen.
  • Slitesterk bruksplen: Plenfrø Villa Plus tåler mye aktivitet i alle værtyper. Populær plentype for deg som ønsker en slitesterk og flott plen.
  • Usådde områder: Plenfrø Hurtigspirende er rasktvoksende og gir en flott og robust plen på kort tid.
  • Skyggeområder: Plenfrø Skygge er perfekt der hvor andre plenfrø ikke vil spire, som i mørke og fuktige områder langs hekker og under trær eller hvor mose utkonkurrerer gresset.

Les videre

Grønngjødsel

gjødsel

Grønngjødsling, eller dyrking av friske planter som senere blandes ned i jorda har mange fordeler. I grønnsakshagen vil næringen i jorda gradvis forsvinne ved utvasking og erosjon om vinteren. Grønngjødsling tilfører jorden humus og næringsstoffer og er et godt alternativ til bruk av kunstgjødsel, husdyrgjødsel eller kompost.

Andre fordeler med grønngjødsling:

  • Stimulerer jordens liv av mikroorganismer
  • Utkonkurrerer ugress
  • Tiltrekker bier, sommerfugler og andre nyttige insekter
  • Forbedrer jordstruktur
  • fanger opp og tar vare på næringsstoffer

Les videre

Asiatiske grønnsaker og urter

Grønnsaker som brukes i asiatiske matretter er næringsrike og byr på mange spennende smaker.  De blir stadig mer populære her hjemme, for eksempel til wokretter og salater. Særlig bladgrønnsakene har høy kuldetoleranse og kan dyrkes utendørs i Norge frem til sent på høsten. Her er noen eksempler på noen gode grønnsaker og urter.

Les videre

Utfordringer med plast

plast-nummer-illustrasjon-teleman84-wikimedia-commons

Hva er plast?

Tradisjonell plast er oljebasert og består hovedsakelig av karbon og hydrogen, som er bundet sammen i lange kjeder. Slike langkjedete stoffer kalles polymerer. Både lengden på kjedene, hvordan de er vevd sammen, og hvilke andre stoffer som inngår (f.eks klor), bestemmer egenskapene til de ulike plasttypene.

Det er 2 hovedtyper av plast. Den ene er herdeplast, som lages av sammenhengende nettverk av polymererkjeder som gir den endelige formen som ikke kan smeltes ved oppvarming. Den andre og mest vanlige typen er termoplast, som er myk og kan formes og bøyes.  90 % av plasten vi bruker er termoplast. Når vi sorterer kan den brukes om igjen til å lage nye ting.

 

Fordeler med plast

Plast er lett og sterkt materiale som er nyttig til bygg og infrastruktur, til lette materialer som reduserer bruken av drivstoff i biler og fly, og til innpakning av matvarer som forlenger holdbarheten, hindrer kontaminering og reduserer matsvinn.

Biobasert plast har en unik fordel i forhold til tradisjonell plast. Den reduserer avhengighet av fossile råvarer til produksjon og reduserer dermed utslipp av drivhusgassen CO2.

 

Gjenvinnbar bioplast

Er former for plast lagd for det meste fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum. Slik plast kan gjenvinnes og smeltes om på samme måte som oljebasert plast. Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, sjampo- og drikkeflasker, begere og lokk.

 

Nedbrytbar bioplast

Dette er en fellesbetegnelse som dekker spekteret fra lett nedbrytbar – til i praksis ikke nedbrytbar plast.  Nedbrytbar plast som brytes ned i naturen vil trenge vesentlig lenger tid enn når det gjøres industrielt. Sertifisert nedbrytbar bioplast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen.

 

Ulemper med plast 

All plasten som havner i havet og naturen er et stadig voksende problem. Plast brytes sakte ned i naturen og når den slites og brytes ned oppløses den i små biter som etterhvert blir mikroplast og nanoplast. Slitasje på bildekk, vasking av syntetiske klær m.m.  fører i stor grad til forurensing av mikroplast i lufta og i havet. Mikroplast og nanoplast kan sette seg fast i gjeller, munn og mage på fisk og gjøre det vanskelig for den å puste og spise. Mikro- og nanoplast finner også veien inn i vår næringskjede. Foreløpig vet man ikke nok om hvilke skadevirkninger det kan ha på mennesker. 

Kjemikalier forekommer i mange plasttyper idag, men det er mulig for fabrikantene å fremstille plast uten giftige kjemikalier. For eksempel kan kan plasttypen PVC (se resirkuleringsgruppe 3) slippe fra seg ftalater (mykgjørere) som kan blande seg med støv og inneklima. PVC- folie avgir saltsyre når det brennes og bør erstattes med PE-folie, bobleplast eller andre typer armert plastfolie. 

«Andre typer» plast (se resirkuleringsgruppe 7) kan det også være lurt å unngå, siden det er uklart hvilke materialtyper de kommer fra.

 

Hva kan vi gjøre for å redusere plasten i havet og naturen?

  • Slutte å bruke engangs-plast, som sugerør og engangs-krus.
  • Kildesortere
  • Gjenvinne plast. For hver kilo plast som brukes om igjen spares 2 kilo olje når plasten smeltes om istedet for å produseres.
  • Bruke mer av miljøvennlige alternativer som handlenett i bomull eller papir istedet for plastposer.
  • Bytte til tannbørster i bambus eller resirkulert plast, drikkeflasker i glass eller metall.
  • Kjøpe ferske og uinnpakkede produkter istedet for det som er innpakket i plast.
  • Ikke skylle dagslinsene ned i do.
  • Kjøpe brukt istedet for nytt.
  • Bytte ut syntetiske klær med ull, bomull og lin. Vaske polyester og fleeceklær i vaskeposer. Posene samler opp mikroplast som du kan fjerne og kaste i restavfallet.
  • Bytte ut plastfolie til restemat med bivokspapir, bivokstekstiler, eller heller bruke godkjente plastskåler for mat (se etter kniv og gaffel symbol) med lokk eller en tallerken over.
  • Unngå kosmetikk med ingredienser som : Polyethylene / Polythene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene terephthalate (PET), Polymethyl methacrylate (PMMA) og Nylon.

 

 

 

Hvilken stueplante hvor?

potted indoor plants on sunny home windowsill

Ulike planter har forskjellig krav til lys. Og lyset i vinduskarmen er forskjellig i hver himmelretning.

I et sørvendt vindu er det mest lys. Planter får direkte lys også langt innenfor vinduet.

I et østvendt vindu forsvinner lyset raskt. Plantene bør settes nærmere vinduet.

Vestvendte vinduer får like mye lys som østvendte, men mer varme. Plantene kan godt beskyttes mot det sterkeste lyset med en tynn gardin eller en skjerm.

I nordvendt vindu er det minst lys og plantene liker best å stå i selve vinduskarmen.

(Kilde: The Sill)

HVILKE PLANTER TRIVES HVOR?

Her er noen forslag til foretrukne himmelretninger for noen stueplanter, etter tips fra Opplysningskontoret for blomster og planter, OBP.

Les videre

Ta vare på juleblomstene

JULESTJERNE – Euphorbia pulcherrima

Beautiful Poinsettia in pot on windowsill at home

 

Opprinnelig habitat: Mexico og Mellom-Amerika, hvor planten er en flerårig busk og kan bli opptil 4-5 meter høy.

STELL: 

Lys: Lyst, men ikke direkte sollys. Plasseres den lyst vil den bevare fargenes intensitet best. Den bør få minst 12 timer med mørke i døgnet og godt lys på dagtid.  Julestjerne er en typisk kortdagsplante, og gjenblomstring krever at planten har stått mørkt minst 12 timer hvert døgn over flere uker.

Temperatur: Ca. 18-20ºC . Liker ikke å stå i kjølig trekk eller over radiator.

Les videre

Risiko og tiltak i dyrkerom

Fareskilt-8

Vi anbefaler følgende tiltak for å ivareta sikkerheten i dyrkerommet:

  1. Hindre adgang for barn og kjæledyr uten oppsyn.
  2. Holde dyrkerommet rent for å unngå at lukt og muggsporer fra dyrkerommet blandes med inneluften.
  3. Ikke bruke plantevernmidler eller hobbypreparater som kan være giftige, særlig når det gjelder spiselige planter. Les om naturlige plantevernmidler i bloggen: Naturlig plantevern.
  4. Ikke plassere ballaster eller elektriske artikler på gulv hvor det er sjanse for vann-søl.  Ballasten bør helst plasseres utenfor dyrkerommet. Ballaster som skrues av eller ved et strømbrudd trenger 20-30 minutter til å avkjøle seg før re-tenning,
  5. Begrense eksponering av hud og øyne for UV-stråling.  Unngå å stirre direkte inn mot lyset, da det kan skade synet. Skru av lyset mens du arbeider eller bruk beskyttelse som hansker, klær og briller med UV-beskyttelse. Spesielt CMH og LED lamper har en større andel UV-stråling og man bør vise ekstra forsiktighet ved bruk av disse lystypene.
  6. Installér røykvarsler.
  7. Sørg for å ha et brannslukningsapparat i eller utenfor dyrkerommet.
  8. Ekstra eller utgåtte gjødselflasker og plantevernmidler skal leveres på miljøstasjon.
  9. CFL og HID pærer inneholder små mengder kvikksølv-damp som kan være skadelig å puste inn.  Dersom en pære skulle sprekke eller knuse bør rommet luftes. Gamle og knuste pærer skal leveres på miljøstasjon. 
  10.  Ved å bruke Timer kan du sikre at vekstlamper og vifter får minst én avkjølingsperiode i døgnet som vil forlenge produktenes levetid.

Stell av Monstera Deliciosa

flower a monstera in a pot in an interior against the background of a wallMonstera Deliciosa er en skikkelig jungelplante som har blitt en svært populær og lettstelt stueplante.  Dens naturlige habitat er i tropiske regnskoger sør i Mexico og Sentral-Amerika. Planten er en eviggrønn epifytt med små forankringsrøtter og lange luftrøtter som absorberer næringsstoffer og vann.  Bladene får sine karakteristiske huller og fliker etterhvert som de vokser og får godt med lys.  På sin naturlige vokseplass eller utendørs i varme strøk kan planten blomstre og produsere store, spiselige frukter. Blomstene ligner på hvite fredsliljeblomster og fruktene når de er fullmodne smaker som jakkfrukt og ananas. Monsteraplanten kan bli veldig stor, også som husplante. Den gjør seg godt alene eller sammen med andre bladplanter. 

Les videre

Pollinatorvennlige planter

bee or honeybee sitting on flower

Tap av habitater til urbanisering og jordbruk, klimaendringer og bruk av plantevern-midler truer jordas insekter, også pollineringsinsekter som humler, bier, sommerfugler etc.

Såing av pollinatorvennlige planter er et viktig tiltak for å redusere insektsdøden. For å skape best mulige forhold for pollinatorinsektene bør man også sørge for bred blomstringstid – som gir blomstring og nektarproduksjon i hele pollineringssesongen.

I denne bloggen finner du navn på pollinatorvennlige hageplanter og villplanter tilpasset østlandsområdet (hentet fra blomstermeny.no) , samt typiske sommerfuglplanter (BBC).                                                          .

Les videre