Meitemark – den gode jordarbeideren

Meitemark-8Det finnes mer enn 3000 arter av meitemark i verden. I Norge er det vanlig å finne 5 til 7 arter i dyrket jord, av ialt 27 registrerte arter.  Antall meitemark per kvadratmeter jord er generelt rundt 200 stk. Marken er et av de viktigste nyttedyrene i jorda. Den spiser planterester og jord, men lever også av bittesmå alger, sopp, dyr og bakterier som lever i jorda og i blader. Den sørger for at jorda blir god, næringsrik og luftig slik at blomster, grønnsaker, trær og planter vokser.

Markens omdannelse av jord og organisk materiale til gjødsel utnyttes både industrielt, og i private husholdninger.  I denne bloggen kan du lese om meitemarkens påvirkning på jordsmonn og plantevekst, og hvordan du kan lage din egen gjødsel av markkompostering, såkalt vermikompost.

Meitemarkens påvirkning på jordsmonn og plantevekst

Meitemarken spiser dødt organisk materiale som den tar med seg ned i jorda. Den graver ganger i jorda ved å spise. I fordøyelsessystemet blandes og omdannes organisk og mineralsk materiale som påvirkes av enzymer og mikroorganismene i tarmen slik at næringsstoffene blir mer tilgjengelige for plantene. Noe av jorda den spiser tar den med seg og bringer mineraler opp til overflaten der den danner små hauger med partikler. Ekskrementene til meitemarken er næringsrik mat for planterøtter og jordorganismer.  Meitemarken utsonderer også et nitrogenrikt slimprotein som avsettes i veggene på meitemarkgangene, og som er vekstfremmende for planter.  Meitemarkgangene hjelper  planterøtter til å finne veien nedover i jord som er pakket og hvor de finner næringsrike ekskrementer, vann og oksygen. Under en kvadratmeter jord kan det være mellom 150 og 900 meter med meitemarkganger.

Meitemarken bidrar til:

  • bedre tilførsel av oksygen i jorda.
  • bedre drenering, reduserer overflatevann og vannerosjon.
  • bedre jordstruktur.
  • Bedre vannholdigheten i jorda.
  • Nedbryting av organisk materiale. Marken kan årlig innarbeide 6 tonn dødt organisk materiale per hektar i åkerjord, eller 9 tonn løv per hektar i skog.
  • økt mikrobiologisk aktivitet.
  • bedre tilgjengelighet av plantenæringsstoffer for plantevekst og mikroorganismer. Den danner årlig 40 til 100 tonn avføring per hektar. Organisk og uorganisk materiale blandes i markekskrementene som den legger fra seg i gangene og på jordoverflaten. Ekskrementene inneholder i gjennomsnitt 5 ganger så mye nitrogen, 7 ganger så mye kalium og 11 ganger så mye fosfor som jorda omkring.
  • bedre rotvekst.
  • økt nedbrytingshastighet på bladpatogener og skadedyr i blader som den spiser og tar med seg ned i jorda, for eksempel epleskurv og bladminerere.

Noen av de vanlige artene er:

  • Skogsmeitemark (Lumbrucus rubellus). Blir 10-15 cm lang.
  • Stormeitemark (Lumbricus terrestris). Lever i moldjord i hager og løvskog. Kan bli 30 cm.
  • Grønnmeitemark (Allolobaphora chloritica). Lever i åker og eng. Blir ca 7 cm lang.
  • Kompostmeitemark ( Eisenia fetida). Lever (ofte i større mengder) i gjødsel og komposthauger. Blir 6 – 12 cm lang.
  • Mosemeitemark (Dendrobaena octaedra). Lever under mose og vissent løv. Blir 2-4 cm lang.

VERMIKOMPOSTERING

Meitemarkkompost lukter ikke, kan oppbevares ute eller innendørs, og gir utmerket kompostjord.  Marken spiser omtrent sin egen vekt om dagen av matrester eller hageavfall og skiter ut ca halvparten av dette igjen som luktfri gjødsel.

Slik lager du din egen markkompost:

Du trenger:

  • 2 beholdere som kan stå oppi hverandre. Den øverste behøver lokk. Du kan bruke oppbevaringsbokser, isbokser, bøtter eller annet. Det er gunstig å bruke beholdere som har kanter på toppen slik at det kommer litt luft imellom. Eventuelt kan du legge noe i mellom beholderne slik at det blir plass til overflødig væske (kompost-te).
  • Drill, eller hammer og spiker til å lage hull til lufting og drenering.
  • Papp og papir (gjerne avispapir). Marken liker godt eggekartonger og toalettrull-hylser.
  • Jord. Du kan bruke torvjord, kokos, eller annet jorddekkemateriale som gressavklipp, løv, barkflis, sagflis, halm eller lignende.
  • Mark. De mest brukte er Eisenia fetida og E. andrei.  Mark selges i sportsbutikker. Den spiser omtrent sin egen vekt om dagen.

Slik gjør du:

  1. Drill hull i bunnen av toppbeholderen til drenering.
  2. Drill hull rundt toppen av den øverste beholderen og i lokket. Hullene vil tilføre luft.
  3. Klipp opp papp og papir i små remser og bløtlegg det i minimum et kvarter.
  4. Klipp til en hel avis eller en pappbit slik at den passer som madrass i bunnen. Bløtlegg den i minst et kvarter. Dekk til bunnen av den øverste beholderen med denne.
  5. Legg så på remsene med papp og papir.
  6. Sprinkle over jord og bland den med remsene så det blir ca 50/50 blanding.
  7. Tøm marken i beholderen og legg i matrester (dess mindre biter dess raskere eter marken. Bruk gjerne en blender).
  8. Fukt en avis og legg som lokk over marken. Det vil holde på fuktigheten og gjøre det mørkt, slik marken vil ha det. Fuktighet er viktig i komposten. Det bør aldri være under 50 % vanninnhold.
  9. Sett på lokket. Husk at det skal være hull i lokket også. Optimal temperatur for komposteringen er ca 25ºC.

Høsting av kompostjord kan du gjøre ved å lyse ned i bingen med en lommelykt slik at marken trekker nedover og du enkelt kan ta opp jord.

Egnet avfall: frukt og grønt, avfall fra juicemaskin, kokt mat, kaffe, te, teposer (ta ut stiften), kaffegrut, knust eggeskall, servietter, papirtørkle, eggekartonger, toalettrull hylser, papir, fuktig papir/papp, hår, avfall fra støvsuger, kjemikaliefritt hageavfall (i små mengder da det gir varme)

Uegnet avfall: kjøtt, fett og olje, løk, hvitløk, sterkt krydret mat, sitrus/syrlig frukt, brød, pasta, hveteprodukter, glanset papir.

MYTE: En meitemark som deles i to vil ikke bli til 2 individer, men begge delene vil ligge og vri på seg en stund og kan derfor få en til å tro at de lever. I noen tilfeller kan forenden leve videre og regenerere en ny hale.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: