Hva er plast?
Tradisjonell plast er oljebasert og består hovedsakelig av karbon og hydrogen, som er bundet sammen i lange kjeder. Slike langkjedete stoffer kalles polymerer. Både lengden på kjedene, hvordan de er vevd sammen, og hvilke andre stoffer som inngår (f.eks klor), bestemmer egenskapene til de ulike plasttypene.
Det er 2 hovedtyper av plast. Den ene er herdeplast, som lages av sammenhengende nettverk av polymererkjeder som gir den endelige formen som ikke kan smeltes ved oppvarming. Den andre og mest vanlige typen er termoplast, som er myk og kan formes og bøyes. 90 % av plasten vi bruker er termoplast. Når vi sorterer kan den brukes om igjen til å lage nye ting.
Fordeler med plast
Plast er lett og sterkt materiale som er nyttig til bygg og infrastruktur, til lette materialer som reduserer bruken av drivstoff i biler og fly, og til innpakning av matvarer som forlenger holdbarheten, hindrer kontaminering og reduserer matsvinn.
Biobasert plast har en unik fordel i forhold til tradisjonell plast. Den reduserer avhengighet av fossile råvarer til produksjon og reduserer dermed utslipp av drivhusgassen CO2.
Gjenvinnbar bioplast
Er former for plast lagd for det meste fra fornybare kilder av biomasse. For eksempel fra vegetabilske oljer, stivelse eller bakterier, i stedet for plast lagd fra petroleum. Slik plast kan gjenvinnes og smeltes om på samme måte som oljebasert plast. Fornybare råvarer kan nå bli til plasttyper som LDPE, som for eksempel brukes i plastbæreposer og brødposer. De kan også bli til HDPE, PP og PET som er hardplast og blant annet brukes til rør, sjampo- og drikkeflasker, begere og lokk.
Nedbrytbar bioplast
Dette er en fellesbetegnelse som dekker spekteret fra lett nedbrytbar – til i praksis ikke nedbrytbar plast. Nedbrytbar plast som brytes ned i naturen vil trenge vesentlig lenger tid enn når det gjøres industrielt. Sertifisert nedbrytbar bioplast vil ved enden av sitt liv ikke gi mikroplast i naturen.
Ulemper med plast
All plasten som havner i havet og naturen er et stadig voksende problem. Plast brytes sakte ned i naturen og når den slites og brytes ned oppløses den i små biter som etter hvert blir mikroplast og nanoplast. Slitasje på bildekk, vasking av syntetiske klær m.m. fører i stor grad til forurensing av mikroplast i lufta og i havet. Mikroplast og nanoplast kan sette seg fast i gjeller, munn og mage på fisk og gjøre det vanskelig for den å puste og spise. Mikro- og nanoplast finner også veien inn i vår næringskjede. Foreløpig vet man ikke nok om hvilke skadevirkninger det kan ha på mennesker.
Kjemikalier forekommer i mange plasttyper idag, men det er mulig for fabrikantene å fremstille plast uten giftige kjemikalier. For eksempel kan kan plasttypen PVC (se resirkuleringsgruppe 3) slippe fra seg ftalater (mykgjørere) som kan blande seg med støv og inneklima. PVC- folie avgir saltsyre når det brennes og bør erstattes med PE-folie, bobleplast eller andre typer armert plastfolie.
«Andre typer» plast (se resirkuleringsgruppe 7) kan det også være lurt å unngå, siden det er uklart hvilke materialtyper de kommer fra.
Hva kan vi gjøre for å redusere plasten i havet og naturen?
- Slutte å bruke engangs-plast, som sugerør og engangs-krus.
- Kildesortere
- Gjenvinne plast. For hver kilo plast som brukes om igjen spares 2 kilo olje når plasten smeltes om istedet for å produseres.
- Bruke mer av miljøvennlige alternativer som handlenett i bomull eller papir istedet for plastposer.
- Bytte til tannbørster i bambus eller resirkulert plast, drikkeflasker i glass eller metall.
- Kjøpe ferske og uinnpakkede produkter istedet for det som er innpakket i plast.
- Ikke skylle dagslinsene ned i do.
- Kjøpe brukt istedet for nytt.
- Bytte ut syntetiske klær med ull, bomull og lin. Vaske polyester og fleeceklær i vaskeposer. Posene samler opp mikroplast som du kan fjerne og kaste i restavfallet.
- Bytte ut plastfolie til restemat med bivokspapir, bivokstekstiler, eller heller bruke godkjente plastskåler for mat (se etter kniv og gaffel symbol) med lokk eller en tallerken over.
- Unngå kosmetikk med ingredienser som : Polyethylene / Polythene (PE), Polypropylene (PP), Polyethylene terephthalate (PET), Polymethyl methacrylate (PMMA) og Nylon.