
Her kan du lese om fordeler og ulemper med forskjellige typer av dyrkelys, og om betydningen av begreper som ofte brukes i forbindelse med dyrkelys.
HID – High Intensity Discharge er en type belysning der ulike metaller og gasser i pæren blir aktivert med startpulser fra en tilknyttet høy-spenning ballast før lys blir produsert.
HID omfatter både Metal Halide; MH-pærer og High Pressure Sodium; HPS-pærer.
HID pærer har stort sett alltid E40 sokkel (40 mm i diameter), med unntak av 70 og 100 W pærer som bruker E27 sokkel (27 mm i diameter).
HID lamper Metal Halide og HPS er mye brukt til profesjonell plantedyrking og brukes av seriøse innedyrkere. Som oftest brukes reflektor til HID pærer slik at man får optimalisert lysmengden mot plantene.
Til hobbybruk kan man eventuelt bruke CFL eller LED.
LED lamper brukes gradvis mer om mer til profesjonell plantedyrking, men bruken av LED er fortsatt på et tidlig stadie.
Halogenlamper, tradisjonelle glødepærer og vanlige led-lamper egner seg ikke til dyrkelys.
MH-pærer, Metal Halide
Fordeler:
Metal Halide har god kvalitet og gir kraftig blått/ klart lys som planten bruker fra spire og stiklingsfase helt frem til blomstringsfasen.
Lyset er godt å arbeide under og man ser plantenes riktige farger.
Billigere alternativ enn andre dyrkelys for innedyrking.
Ulemper:
Krever kompatibel ballast for å virke.
Bør skiftes ut etter 1-1,5 år avhengig av daglig bruk.
Pæren inneholder kvikksølv og bør leveres på miljøstasjon etter bruk.
MH avgir en del varme, og vil i de fleste tilfeller kreve et ventilasjonssystem.
HPS-pærer, High Pressure Sodium (Høytrykksnatrium)
Fordeler:
HPS-pærer har god kvalitet og gir kraftig lys med en stor andel i fargene rødt og oransje som plantene bruker til blomstringsfasen. Dual spectrum pærene har også 20-30 % blålig lys som gjør at pærene kan brukes til både vegetativ og blomstringsfase.
HPS varer lenger enn Metal Halide pærer og må sjeldere skiftes ut ( ca 2 års levetid ved 18 timers bruk per døgn)
Rimelige i pris.
Ulempe:
HPS-pærer trenger ballast og kabler for å virke.
HPS avgir en del varme og krever derfor også et ventilasjonssystem i de fleste tilfeller.
Ballaster. Digitale og analoge. Benevnes også som elektroniske og magnetiske.
En ballast har som oppgave å sikre en startpuls til pære eller lysrør og å opprettholde korrekt og jevn strøm til lyskilden. Ballasten reduserer mengden strøm som brukes av lampen samtidig som den sikrer at lampen fortsatt får nok energi til å lyse opp.
Digital ballast
Fordeler:
har ofte en dimmer slik at man kan justere effekten enten ned, hvis det har vært veldig varmt i en lengre periode, eller man kan øke effekten etter langvarig bruk av samme pære. Etter ca 1000 timer vil lysmengden fra pæren reduseres med ca 10 %. Dette kan man kompensere for ved å skru effekten opp, som kalles å «booste» pæren.
Lavere strømforbruk.
Produserer mindre varme.
Høyere effektivitet. Øker pærens lumen.
Soft-start, som forlenger pærens levetid.
Kompatible for både MH og HPS.
Ulemper:
Dyrere i innkjøp enn analoge ballaster.
Analog ballast
Fordeler: Billigere enn digitale ballaster. Ofte kompatible for både MH og HPS.
Ulemper: Avgir mer varme enn digital ballast.
Fordeler:
Gir mulighet til å tilpasse spesifikt lys for ulike planters lysbehov, og for forskjellige stadier av plantens vekst.
Mer effektivt. Reduserer mengden av watt man bruker med 40-50 prosent sammenlignet med andre lyskilder for innendørs dyrking.
Lav varmeutvikling. Det blir enklere å kontrollere varme. Behovet for avkjølingssystemer er drastisk redusert, og armaturet kan henges nærmere plantene.
Man slipper å bruke reflektor.
Lang levetid. Selv om LED lamper er dyrere i innkjøp vil man få en besparelse både økonomisk og for miljøet pga den betydelig lengre levetiden. Normal levetid for innendørs LED dyrkelys er omtrent 50.000 timer.
Plassbesparende. LED dyrkelys er mye tynnere enn andre innendørs dyrkelys-valg. Med LED har man muligheten til å skape en vertikal hage, i hyller med flere etasjer.
Ulemper:
LED dyrkelys er dyrere i innkjøp enn andre lyskilder.
Uten LED-briller vil lyset påvirke hvordan plantene ser ut, og får dem til å se grå, svarte eller fiolettaktige ut. De ser annerledes ut i fargen fordi lyset er tilpasset plantens vekst og ikke det øyet kan se. Med andre ord lys som ellers ville gått til bare energi er ikke med.
Compact Fluorecent Light (har kallenavnet «sparepærer») finnes fra noen få watt og opptil 300 watt.
CFL pærer leverer lyset på en måte som gjør at man med fordel kan spre lyset ved å bruke flere pærer med lav watt fremfor en kraftig pære. Eksempel; 6 x 30 watt vil gi mer lys enn 1 x 200 watt.
CFL-lysrør fåes i fargespekterene fra 2700 K (kelvin) varmt hvitt lys for blomstring, 6500 K lik lyset på en overskyet dag for vekst, og 9500 K lik himmellys/klarblå himmel for stiklinger.
Fordeler:
100 % PAR-lys.
Lavere strømforbruk enn HPS og MH, og avgir mye mindre varme.
Ulempe:
CFL-lysrør og pærer gir en litt langsommere vekst i forhold til andre dyrkelys.
Forklaring av begreper
PAR-lys (Photosynthetic Active Radiation)
PAR-lys er det lyset plantene kan ta opp og bruke i fotosyntesen. Dette er lys med bølgelengde mellom 400 og 700 nanometer (nm). I tillegg til PAR-lyset skjer fotokjemiske reaksjoner hos planter i spekteret mellom 290 nm og 850 nm. Øyets følsomhet er i spekteret mellom 350 nm og 730 nm.
Plantene har to optimale mottaksområder; ett i den røde delen av spekteret og ett i den blå delen. For at planten skal få normal vekst og utvikling må lyset være balansert sammensatt.
I veksthus brukes kunstige lyskilder i tillegg til utelyset. I vinterhalvåret er det helt nødvendig med kunstig lys for at plantene skal vokse og utvikle seg til planter av god kvalitet. Blått lys er det rikelig av, også om vinteren, men det røde lyset blir det for lite av. Det er derfor nødvendig å bruke lyskilder som gir lys i den røde-oransje delen av spekteret.
Kelvin K
Måleverdi for fargetemperaturen i belysningen. Fargetemperatur forklarer nyansen mellom varmt og kaldt lys.
Kelvin er en skala lik Celsiusskalen for måling av temperatur, men med et annet nullpunkt.
Null Kelvin er det absolutte nullpunkt, som er når molekyler ikke lenger beveger seg.
Temperatur i Kelvin kalles også absolutt temperatur. K = ºC + 273,15.
Celcius har sitt nullpunkt der vann fryser til is.
For å ha en fast definisjon på lysets farge benyttes Kelvin. Når jern varmes til 2700 K (2427°C) vil jernet avgi lys som vi beskriver med 2700 K.
Lumen lm
Lysmengden, eller lysintensiteten, i et gitt område måles i Lumen.
Formelen er slik:
Lumen = Lux x m² (Lumen = Lux ganger kvadratmeter) eller Lux = Lumen/ m² ( Lux = Lumen delt på kvadratmeter). Hvis vi skal belyse 1 kvadratmeter er altså antall Lumen lik antall Lux.
Lumenverdien er ikke påvirket av overflaten av reflektoren eller formen av lyskjeglen, men er den lysstyrken som blir avgitt av lyskilden.
Lux er den totale lysstyrken (strålingsfluxtettheten) som et bestemt punkt blir belyst med, for eksempel den målte lysstyrken på et bord, mens lumen er den styrken som opprinnelig ble sendt ut av lampen.
PPFD, Photosynthetic Photon Flux Density/ Fotosyntetisk fotonflux tetthet
Elektromagnetisk stråling kan forstås som en strøm av partikler som kalles fotoner.
PPFD måler lyset som faktisk når planten. PPFD er antall fotosyntetisk aktive fotoner som treffer en gitt overflate per sekund. Dette måles i mikro mol (stoffmengde) per kvadratmeter i sekundet.
Formelen er slik: µmol m² S¹
De fleste planter må ha et minimum av 30-50 µmol m² S¹ PPFD for å leve.
DLI , Daily Light Integral
DLI, Daily light integral, måler den totale lysmengden som leveres til planten i løpet av en dag. Man kan si at DLI er plantens daglige dose av lys, eller det totale antall fotoner som når planten i løpet av en dagslengde. DLI måler antall fotoner i mol (stoffmengde) per kvadratmeter per dag.
Formelen er slik: mol/m²/d Eller: antall mol per kvadratmeter i løpet av en dag.
Fotoner
Lyspartikler som beveger seg med lysets hastighet. Fotoner har egenskaper som både partikler og bølger. Bølgelengden avhenger av fotonets energi; stor energi betyr kort bølgelengde.
Plantenes lysreaksjon: Lysenergi absorberes av klorofyllmolekyler og energien bindes som kjemisk energi, NADPH og ATP, ved spalting av vann.
Plantenes mørkereaksjon: Den bundne energien brukes til å binde karbon (C).
Infrarød stråling IR
Det latinske ordet infra betyr «under», og «rød» er den fargen innenfor spekteret av synlig lys som har den lengste bølgelengden. » Infrarød» refererer til den delen av den elektromagnetiske stråling som ligger under den røde delen av det synlige lysspekteret.
Det for oss usynlige infrarøde spekter har bølgelengder som spenner fra 780 nm til 1.000.000 nm (nanometer). På grunn av sin varmende og velgjørende effekt blir ofte infrarød stråling betegnet som «varmestråling».
Infrarød stråling overfører varme til huden uten berøring. I utgangspunktet transporterer den kun varme, og har ingen andre effekter.
Den infrarøde strålingen deles ofte i: 1) nært infrarødt med bølgelengder opp til ca. 3 μm (mikrometer), 2) mildere infrarødt og 3) fjernt infrarødt med bølgelengder over ca. 50 μm.
1 mikrometer (µm) = 1000 nanometer eller 0,001 mm.
Ultrafiolett stråling, UV-stråling
Lys med høyere frekvens enn fiolett, kalles ultrafiolett.
Ultrafiolett stråling er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys.
UV-stråling deles i tre strålingstyper avhengig av bølgelengden:
UVA-stråling (320-400 nm) ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV-stråling. Det er UVA som gir rask brunfarge når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA-bestråling. Størstedelen av UV-strålingen fra solen som når jorden er UVA. I Norge om sommeren utgjør UVA ca. 98 prosent av UV-strålingen.
UVB-stråling (280-320 nm) har høyere energi enn UVA. Det er UVB som først og fremst gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige med solingen. UVB gir mer varig bruning av huden og bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UV-stråling.
Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer 70-90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge om sommeren utgjør UVB ca. 2 prosent av UV-nivået.
UVC-stråling (100-290 nm) er den mest energirike delen av UV-området. Denne strålingen absorberes fullstendig av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet for desinfiseringsformål på sykehus og i næringsmiddelindustrien.
Kilder til UV-stråling er solen, laser, halogenlamper, kvikksølvlamper og blacklightlamper.
