Ordliste

A

Abscisinsyre: Et plantehormon som ofte er knyttet til stresssituasjoner hos planten. Hormonet fremkaller frøhvile og knopphvile, og fremmer derfor en dvaletilstand i planten ved ugunstige miljøforhold. Abscisinsyre er også involvert i åpning og lukking av spalteåpninger.

Alkalisk: Basisk. (Les: syre og base)

Aks: En forlenget ugreinet blomsterstand. Blomstene sitter direkte på på stengelen uten stilker.

Ampel: Hengende plantekar der planten kan la blomster og ranker henge utover og ned fra kanten.

Avlegger: En plantedel som danner røtter mens den fortsatt sitter på planten den skal deles fra. For eksempel kan en grein som er lang graves ned i jorda slik at det dannes røtter. Når den nye planten er godt etablert, kuttes den fra morplanten. Les mer om luftavleggere her: Cutting Globe

B

(HID-)Ballast : Stabiliserende enhet som regulerer watt og voltstyrke og starter en HID-lampe. HID-Ballasten består av en trafo og en kondensator. Den er nødvendig for bruk av HPS og Metal Halide pærer. Ceramic Metal Halide- pærer krever en egen CMH-ballast.

Begerblader: Den ytre kransen av en blomst. Begerbladene beskytter kronbladene på knoppstadiet, men er senere utslåtte og ofte grønne. Noen ganger er de farget og minner om kronblader.

Beskjæring: Å kutte tilbake noen plantedeler for å stimulere til mer kompakt vekst, harmonisk form, eller rikere blomstring. For mer lesning se: Beskjæring av epletrær i hagenBeskjæring av chili og tomatplanter, 

Bladgjødsel: Gjødselvann som sprayes på bladene og lett absorberes av dem.

Bladplante: En plante som blir dyrket for bladenes prydverdi. Noen bladplanter får også blomster som ofte er uanselige.

Bonsai: Kunsten å dyrke et tre, en busk eller hekkplante som en miniatyrutgave og gjenskape en naturlig realistisk form. For mer lesning se her: Dyrke bonsai

C

Cellulose: Et komplekst karbohydrat i planter som som sammen med andre bindemiddel mellom cellulosefibrene bidrar til å avstive planten. Cellulose utgjør hovedbestanddelen i en plantenes cellevegg og er den vanligste organiske forbindelsen i naturen.

CFL:  Kompakt lampe, også kjent som «sparepære». (Compact Fluorescent Lamp)              Forskjellen mellom de vanligste CFL typene T5, T8, og T12:  «T» i T5 står for rørformet (tubular shaped) og 5 tallet angir at den er 5 åttedeler av en tomme i diameter. De andre vanlige typene er de større; T8 (8 åttedeler av en tomme, eller 1 tomme i diameter) og T12 (12 åttedeler av en tomme, eller 1,5 tomme i diameter). For mer lesning se: «Guide til valg av vekstlampe» og «Dyrkelys«.

CMH: Ceramic Metal Halide, kalles også Ceramic Discharge Metal Halide, CDM.                  På norsk: Keramisk metall halogen. For mer lesning se: «Guide til valg av vekstlampe» og «Dyrkelys»

CO²: Karbondioksid. Farge-, lukt- og smaksfri gass i lufta, som er nødvendig for planteliv.  CO²-tilskudd kan brukes til innendørs dyrking for å øke CO² nivået i luften og gi større plantevekst. Les mer her: CO²

Cytokininer: En gruppe plantehormoner som blant annet har stimulerende virkning på celledelinger (cytokinese=celledeling)

D

Deling: En formeringsmetode der roten til en plante blir delt og delene plantet hver for seg.

Dagsnøytrale planter: Planter som blomstrer uavhengig av dagslengde, for eksempel tomater, roser og saintpaulia.

Drenering: Å tømme jorden for overflødig vann. God drenering; vannet passerer gjennom jorden og fremmer samtidig plantevekst. Dårlig drenering; Vann blir stående i jorden og drukner planterøttene.

Drivbenk: Firkantet karm som er dekket med løse, gjennomskinnelige ruter. Brukes for å forlenge vekstsesongen eller for å få plantene tidligere ferdig enn ved dyrking på friland.

E

EC: Elektrisk ledeevne (Electric Conductivity)EC, eller ledningstall (Lt) måler mengden oppløste næringssalter (ioner) i jord eller næringsoppløsning. Næringsalter som oppløses i væske blir til ioner. Jo større mengde ioner det er i jorda eller næringsoppløsningen, jo bedre blir væskens elektriske ledeevne.

Eviggrønn plante: Plante som beholder sine blader hele året, og hvor hvert blad holder i mer enn 12 måneder.

Evighetsblomster: Blomster som kan tørkes uten at de mister form eller farge.

Epifytter: Planter som lever på overflaten av andre planter uten å være parasitter.  De fleste epifyttene finnes i regnskogene, for eksempel orkideer.

Etylen: Plantehormon, som kalles for «aldringshormonet». Fremmer aldring av organer som blad og blomst. Det er viktig for fruktmodning og bladfelling, og det hemmer rot- og lengdevekst.

F

Fangvekster: Vekster som såes for å ta opp næringsstoffer og beskytte jorda mot erosjon og avrenning av næringsstoffer. Les mer her: Grønngjødsel

Fermentering: Betyr gjæring, og er en delvis forbrenningsprosess.  Fermentering brukes blant annet i produksjon av næringsmidler ved hjelp av gjær-, sopp- eller bakteriekulturer. Les mer her: Fermentering.

Forkultivere: Oppal av planter (innendørs) før de pottes om til en større potte eller utplantes på voksestedet.

Fotosyntese: Klorofyllet i grønne plantedeler, særlig bladene, omdanner vann og CO² til oksygen og karbohydrater ved hjelp av lysenergi. Fotosyntesen er den viktigste kjemiske prosessen i verden.

Fullspektrumlys: Lys med alle bølgelengdene fra infrarødt (I.R) til nært ultrafiolett (U.V.) som som plantene kan utnytte til fotosyntesen.

F1 Hybridfrø: Første filial generasjon/ første generasjon avkom, etter krysning av to nær beslektede varieteter.  F1-hybriden har nye og bedre egenskaper enn begge foreldrelinjene, et fenomen kalt hybridstyrke (heterose).

G

Gibberelliner: en gruppe plantehormoner som blant annet stimulerer strekningsveksten hos stengler.

Grunnstamme: Rot fra en sort som benyttes til å pode en annen sort på.

Grønngjødsel: Dyrking av friske planter som senere blandes ned i jorda. For mer lesning se her: Grønngjødsel.

H

Hardfør: Planter som tåler lave temperaturer, ofte under 0 ºC.

Herdingssone: Hardførhetssone eller et geografisk område der en kategori av planter kan vokse. Dette er klimasoner der planter med en gitt hardførhet kan klare seg over flere sesonger. I Norge er det definert 8 hardførhetssoner pluss en fjellsone. Sone 1 er den mildeste sonen. Ved salg av planter oppgis det en herdighetsklasse, H1–H8, for planten. En plante i herdighetsklasse H4 kan for eksempel plantes i sone 1, 2, 3 og 4.

HID-lampe: Høy-intensitets lamper (High-Intensity Discharge) som HPS, Metal Halide, og Ceramic Metal Halide.

HPS: Natrium høytrykksdamp lamper (High Pressure Sodium)                                                  Les mer her : Guide til valg av vekstlampe og Dyrkelys

Humus: Dødt organisk materiale i jord (delvis komposterte plante- og dyrerester). Humus har god evne til å lagre tilført næring og holder godt på vann. Humus er et godt sted for gunstig mikroliv i jorda.

Hybrid: En plante som er oppstått etter krysspolinering mellom to planter av hver sin art eller underart. Hybrider mellom to planter i hver sin planteslekt kan forekomme.

Hybridfrø: Hybridplantefrø (første generasjons avkom etter en krysning av to ulike innavlslinjer . Når man avler frø av en hybridplante føres egenskapene ikke videre til neste generasjon, og er dermed ikke brukbare som såfrø.

Hygrometer: luftfuktighetsmåler.

I

Ioner: Elementer løst i en løsning (vann) med en elektrisk ladning, i hovedsak laget av (gjødsel) salter.

Indol-3-eddiksyre: Kjemisk betegnelse for det naturlig forekommende plantehormonet auxin, som stimulerer plantevekst.

Insekt-eter: Om en plante som fanger små dyr, vesentlig insekter og kan delvis ernære seg fra dem ved å fordøye dyrets kroppsvev og utnytte nitrogen og andre næringsstoffer.

J

Jordvarme: Forskjellige planteslag krever ulike minimumstemperaturer rundt røttene for å trives optimalt. For eksempel agurk vil ha ca 23 ºC i jorda, og tomater noe lavere.

Jordstengel: Kalles også rhizom. Horisontale underjordiske stengler hos planter. Ofte tykke, med mye opplagsnæring. De overlever vinteren selv om plantedelene over jorda dør. Stengelen er leddelt og har knopper dekket av skjellblad ved leddknutene. Fra knoppene utvikles nye jordstengler og lysskudd. Når en jordstengel blir delt i biter kan hver av dem gi en ny plante.

K

Kaldbenk: Drivbenk som kun får varme ovenifra, fra solen. Kaldbenk brukes til å forlenge veksttiden, til fremdriving av planter om våren og til stiklinger og overvintring av stauder. Brukes også til planter som krever mer enn sommervarme enn det som er  normalt i vårt klima. For eksempel melon.

Kalk: som jordforbedringsmiddel tilføres kalk for å øke pH i jorda. De viktigste kalkingmidlene er kalkstein, dolomitt og skjellsand.

Kelvingrader: Kelvin temperatur brukes for å beskrive den visuelle fargen på lyset som en lampe avgir. Den visuelle temperaturen måler ikke varme eller kulde i lampen, men gir en indikasjon på mengden av blått eller rødt lys som plantene mottar fra lampen,

Kokosfiber: Den naturlige fiberen fra skallet til en kokosnøtt.

Klorofyll: grønt pigment i planter som er nødvendig for å kunne utføre fotosyntesen. Klorofyll finnes i kloroplastene i en celle, og sørger for at energien som absorberes fra lys blir overført til kjemisk energi som brukes ved assimilasjonen av karbondioksid i fotosyntesen.

Kompostjord: er både utmerket jordforbedringsmiddel og gjødsel.                                    Les mer her: Kompost.

Knopp: Det første stadiet (den sammentrykte delen) av et skudd, et blad eller en ikke utsprunget blomst. Endeknopper sitter på tuppen av en stengel. Sideknopper sitter like over et bladfeste på stengelen.

Kolbe: Et kjøttfullt aks med små sittende blomster.

Kortdagsplanter: Planter som trenger mindre enn 12 timers lys per døgn for å blomstre.

Kronblad: Spesialiserte blader, vanligvis farget, som sammen med andre kronblader danner blomsterkronen. Kronbladenes farger har til oppgave å tiltrekke insekter for bestøvningens skyld.

L

Langdagsplanter: Planter som trenger 12-16 timer lys per døgn for å blomstre. For eksempel Aster og knollbegonia.

LED: Light-Emitting Diode. LED-lamper og LED-pærer satt sammen av flere lysdioder og har lavere energiforbruk, mindre størrelse og lengre levetid enn andre pærer. Les mer her: Guide til valg av vekstlampe og Dyrkelys.

Leddknute: Den delen av en plantestengel der bladet er festet og et sideskudd vokser ut. De mellomliggende stengelstykkene kalles internodier.

Leire: Avsetning med mineralkorn som hovedbestanddel, hvor en vesentlig del av mineralkornene er mindre enn 0,002 mm.

Lumen: Måleenhet på den lysmengden per tidsenhet som stråler ut fra en lyskilde. En lumen tilsvarer lyset som kommer fra et stearinlys og faller på en kvadratfots areal som befinner seg en fot fra stearinlyset.

Lux: Skiller seg fra Lumen ved å være en en målenhet på den lysmengden fra en lyskilde som treffer en gitt overflate (areal). Eks. 100 lumen som fordeles på 1 m² gir 100 lux. Mens 100 lumen som fordeles på 10 m² gir 10 Lux.

Lysintensitet: Summen av eller styrken på lysenergi per enhet eller areal. Intensiteten avtar jo lenger avstanden blir fra lyskilden.

M

Makronæringsstoffer: kalles også mineralstoffer.  Næringsstoffer som plantene trenger mye av. Nitrogen, Fosfor og Kalium er hovednæringsstoffene. Plantene trenger også en del magnesium, kalsium, svovel, karbon, hydrogen og oksygen. For mer lesning se: Næringsstoffmangel eller overskudd

Mikronæringsstoffer: kalles også sporstoffer. Næringsstoffer som er nødvendig i små mengder for plantenes vekst, utvikling og reproduksjon. Sink, kobber, bor, jern, nikkel, klor, mangan og molybden. For mer lesning se: Næringsstoffmangel eller overskudd.

Mikrogrønt (Microgreens):  Små, næringsrike frøplanter av krydder- eller grønnsaksplanter, som bare har utviklet kimbladene eller det første bladsettet. Brukes som sunn og smaksrik dryss på maten og i salater. Dyrkes i jord, og blir best innendørs.

Mikromol per sekund (µmol/S¹): Mengden lysfotoner (lyspartikler) målt per sekund. En mikromol = en miliondels mol. Mol er måleenheten for stoffmengde, eller entiteter av atomer, molekyler, ioner, elektroner og andre partikler.

Mikroorganisme, mikrobe: er et encellet, levende vesen som er så lite at det bare kan sees i mikroskop. Mikroorganismene omfatter bakterier, virus, protozoer (encellede parasitter), mange sopparter og noen alger. Les mer her: Røtter og vekstmiljøet, og Næringsstoffmangel eller overskudd

MH: Metallhalogen lamper (Metal Halide). Les mer her : Guide til valg av vekstlampe , Dyrkelys

Mold: Dødt, organisk materiale (humus) i jorden. Mold er mørk og porøs. Omdannelsen fra organisk materiale til mold skjer i hovedsak mikrobiologisk, men også større dyr deltar i prosessen, blant annet meitemark.

Mykorrhiza: En gruppe symbiotisk sopp som samhandler med ulike biologiske arter.  Soppen bryter ned næringsstoffer og tilrettelegger opptaket av vann og næringsstoffer for planten, i bytte mot sukker som planten lagrer i røttene. Soppen øker røttenes oppsugingsevne med opptil 10 ganger, og den inneholder diverse giftstoffer som beskytter røttene mot andre typer sopp og bakterier.                                                              Les mer her: Næringsstoffmangel eller overskudd

N

NPK: Tresidig gjødsel som består av de tre hovedstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Sammensetningen følges gjerne med en tallkombinasjon som angir den prosentvise andelen av hovedstoffene.  Eks. NPK 21-4-10, består av 21 % nitrogen, 4% fosfor, 10 % kalium.

Nyttedyr: Dyr som bekjemper skadedyr. For mer lesning se her: Naturlig plantevern

O

Okulere: Sette inn knopper på en grunnstamme. Les mer her: Poding

P

PH-buffer: PH buffer har som oppgave å minimalisere endringer i pH-verdien i en næringsoppløsning.

PH-verdi:  PH-verdien angir om jorda eller løsningen er sur, nøytral eller basisk.  PH-skalaen går fra 0-14. PH 7 er nøytralt, lavere pH-verdi angir surt, mens høyere verdi enn 7 angir basisk.  For mer lesning se:  PH og EC, og Næringsstoffmangel eller overskudd.

Perlitt: Jordforbedringsmiddel av vulkansk glassbergart, et popcornlignende granulat som fremstilles ved en oppvarmingsprosess. Perlitt blandes i jorden og gjør den mer luftig og porøs.

Pinsering: Fjerning av uønskede sideskudd.

PK – gjødsel: Sammensatt gjødselblanding av fosfor og kalium.

Pode: Sette inn kvister av en sort på en grunnstamme.

Prikleplanter: Frøplanter som har blitt sådd tett sammen, og som deles opp for planting (prikling) i egne potter.

PPFDPhotosynthetic Photon Phlux Density: Fotosyntetisk fotonflukstetthet. Lysmengde innenfor bølgelengdene 400 nm – 700 nm som plantene kan bruke til fotosyntese. For mer lesning se her: Vekstlys.

Q

R

Remonterende: Gjenblomstrende samme sesong.

Reservoar:  Tank; som i hydroponiske systemer holder næringsoppløsningen som brukes.

Rotekte: Ikke podet på en annen sort.

Rotknoll: En oppsvulmet stengel, vanligvis underjordisk. Den er både lagrings- og formeringsorgan.

S

Sambu: Planter som har både hunnblomster og hannblomster på samme individ.

Staude: Fellesnavn for flerårige urteaktige planter. Staudene visner ned om høsten, men røttene overvintrer. Hos enkelte stauder overlever også de overjordiske delene (blad og skudd) kulde og tørke, disse staudene kalles eviggrønne stauder.

Stengel: Planteorgan som har til hovedoppgave å bære bladene i en gunstig stilling i forhold til lyset, og lede vann og næringsstoffer. Kan også være omdannet til et underjordisk organ; jordstengel, knoll eller løk, som blant annet er lagringsorganer.

Stikling: En bit av en plante som skjæres av for vegetativ formering. Fordelen er at den nye planten blir genetisk lik som sitt opphav.                                                                            Les mer her: Stiklinger, vegetativ formering.

Spalteåpninger: Porer for opptak og utslipp av oksygen og CO² og sitter som regel på undersiden av bladene.

Sphagnum: Torvmose. (Holder godt på vann)

Spore: Støvlignende formeringscelle som tilsvarer et frø. Finnes hos sopp, bregner og mosplanter.

Substrat: Jord, coco, rockwool, kompostjord eller annet underlag som vi sår eller planter i. Les mer her: Substrater

Sukkulent: En plante som kan lagre vann i blader og stengel og tåler derfor noe tørke. (Fra Latin Succus, som betyr saftig). De deles inn i: rotsukkulenter (e. asparges), stengelsukkulenter (e. kaktus) og bladsukkulenter (e. aloe vera).

Særbu: Plantearter som har hunnblomster på en plante og hannblomster på en annen.

Såmedium: Dyrkingsmedium  (jordblandinger, kompost, sand, rockwoolkuber etc.) som er tilpasset spiring av frø.

T

Toppdressing: Et alternativ til ompotting som går ut på å skifte ut det øverste laget med pottejord med frisk jord. Toppdressing er mest anvendelig når plantene har vokst seg for store til å pottes om til en større potte. De øverste centimeterne av jord skrapes forsiktig av uten å skade røttene, og ny frisk jord fylles på igjen. Det øverste laget kan også erstattes av gjødselmateriale.

Topping: Beskjæring av plantens toppskudd.

Torv: Delvis formoldet sphagnum (myrmose).

Treaktige stiklinger: vedstiklinger; stiklinger av modne greindeler på busker og trær.

Transpirasjon: Fordamping av vann gjennom bladene på planter og trær. Formålet bak transpirasjon er å trekke næringsstoffer fra røttene og opp i vekstskuddene. I tillegg er transpirasjon med på å kontrollere temperaturen i planten.

Trichoderma: Vanlig forekommende sopparter (89 relaterte arter) i jord, som beskytter planten mot skadelige sopper ved at den spiser andre sopp. Noen Trichoderma arter spiser fordelaktige sopper.

U

Urteaktige stiklinger: grønnstiklinger; taes av årets grønne skudd på stauder, busker og trær.

Utløper: En krypende stengel som ligger langs jordoverflaten (rett over eller rett under) og setter røtter som danner nye planter. Forskjellig fra jordstengel som ligger under jordoverflaten.

V

Varmbenk: Drivbenk som også har en form for oppvarming nedenfra (varmekabler, gjærende gjødsel, eller vannbåren varme) slik at veksttiden kan starte tidligere på våren og avsluttes senere på høsten.

Varieteter (varietas, var.) : Et individ eller en gruppe individer i en planteart som avviker fra arten ved å ha et naturlig avvik i én av egenskapene som for eksempel farge på blomster eller blader. Hos kulturplanter kalles et individ eller en gruppe individer med tilsvarende avvik for kultivar.

Vermikulitt:  Jordforbedringsmiddel av vulkansk leirmineral som fremstilles ved en oppvarmingsprosess. Vermikulitt er lysreflekterende og kan absorbere og avgi fuktighet. Brukes som jordekke for lysspirende frø eller blandes i jorden og holder den fuktig og varm.

W

Watt: forkortet W, er målenheten for effekt, det vil si overført energi per tidsenhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fulvinsyrer: En familie av organiske syrer, forbindelser og komponenter i humus. Fulvinsyre dannes i bittesmå mengder ved hjelp av mikroorganismer som lever i  humus som finnes i jord, sedimenter, og vann. Fulvinsyre som biostimulant har svært mange fordeler for plantens utvikling og immunsystem.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: